Jeg kan vandre, jeg kan sto med så mange tanker, mange følelser og mange hvis om dersom atte spørsmål kommer frem når jeg minst venter det. Tanker som har vært en slitsom følelse venn. Det er derfor jeg nå etter tid har bestemt meg at nå skal jeg atter åpne opp og skrive ut. Ja det har jeg jo gjort noen ganger nå.. men nå må jeg igjen for min del. Jeg vil ikke føle som jeg gjør lenger, selv om de mørke tanker vil komme. De sniker seg frem når jeg minst venter dem. Men jeg skal jobbe med det også… Det og føle seg vel, føle seg litt fin, litt vakker , litt sexy og fornøyd med seg selv er nok ikke bare kvinner som går og tanker på og følelser har. Men noen gang må man da som jeg nå, jobbe med og gi seg selv aksept for hvordan man er..
I mange , mange år har jeg slitt med vekten, dette etter år med sykdom og som alle vet mange medisiner gir bivirkninger som økt vekt. Spesielt hormon medisin for oss i for tidlig overgangsalder. Jeg hadde en vekt økning på over 20 kg på litt over et år. Etter kreftbehandlingen var det mye man måtte starte med for at kroppen og ikke minst hormonene skal fungere litt til i kroppen. Både for min glede at man kjenner både lyst og man føler det, men også om omtanke for de rundt seg at man ikke skal bli fort irritabel og sur. Det at jeg slutta og røyke samtidig ga sitt også. Med lymfeødem så blir vekten mere og mere synlig der av jeg jeg fikk det fra magen og ned. Så lår og rumpe vises godt der jeg vandrer avsted😉 . Med en kropp som har vært lite mobil i mange år pga disse plagene og senskader så gjemte jeg meg vekk på mange måter. Jeg klarte nesten ikke gå en vanlig tur, ikke for at jeg ikke klarte men for i tankene mine var jeg redd hva andre tenkte da de så meg.. Men så de meg? Neppe på den måten, men det var et tanke monster som hviska det til meg…
Det er ikke lett alltid og skal tråkke over dørstokk mila, men med en liten firbent venn så må du. Jeg pleide skjule meg bak kameraet jeg tok med meg når jeg skulle gå turer. Men så gjorde vi et valg om å få Rocky inn i livet vårt, etter mye tankespinn. Men gleden jeg merket Theo ga meg når jeg var på besøk med dem, gjorde at valget ble nå skulle vi gå for det. Og ja vi har gått mange mange steg sammen. Disse to bortskjemte små, vet også å gi dobbel lykke og glede tilbake selv dager du har null overskudd så må du ut en tur. De fortjener det og de må ha det. Så det ble en glede med små turer. Sant skal sies. Jeg har en som alltid har vist med respekt tross i alle plagene jeg har. Han er tålmodig når vi er på turer, vi tar turer der vi vet det ikke blir for mye straff dagen etter for meg, men også der jeg utfordrer meg selv. Jeg vet jeg har nemt det før men alle trenger få noen gode ord. ❤️
Det er dager jeg vandrer mange små turer, men da når været er bra. Jeg presser meg ikke i regn og kuling rundt om, og ikke liker dem å gå i øsende regn, selv med frakk😊 . Jeg lager meg selv noen gang slike bilder, for å minne meg selv på at denne uken eller dagen klarte jeg så mange steg. Selv om etter en slik dag, er stegene mye mindre dagen etter. Min egen motivasjon. Den følelsen av og ikke føle seg fin, sexy eller bra nok er noen gang et vond sirkel i tankenes kraft. Jeg er rar nok til noen gang s minke meg litt for å se om jeg føler meg litt freshere den dagen selv når jeg er alene hjemme, men endre ofte med at jeg vasker det av. Så tar jeg på smilet og tenker i morra er sikkert en bedre dag. Jeg kan ta på meg klær som jeg har vært så heldig fått, føle meg skikkelig fresh og sexy, da klarer ikke den usikre, tank om åtte hva de tenker tanken komme frem. Da vrikker jeg gjerne på rompa litt extra når jeg går😉
Jeg kjenner nå som jeg lastet opp disse bildene, så ble jeg ubekvem med å dele dem.. Men jeg må for min del. Jeg har mange gang fått høre mye rart om låra mine. De er væskefylte lymfeødem lår. Noe som jeg aldri kan få endra på. Smerter og press vil alltid være i dem. Jeg fikk en ny bukse til bursdagen min. Denne gang hørt jeg på hun i butikken og gikk ned i størrelse. Nettopp for jeg i mange mange år, selv da jeg var normal slank kunne gjemme meg vekk i klær som var for store. Hvorfor? Man følte seg vel nok både tryggere og at det var mere behagelig skjule seg.. Men jeg må si nå som jeg merket denne buksen ikke bare va større , men større blitt og det såg ut som jeg gikk med bukse sig så tenkte jeg, det er nå jeg må prøve lukke denne skuffen også igjen. År med sin egen dårlige selvfølelse, emn prøve tillate seg føle seg bra, føle seg god nok, og fin nok? Jeg har alltid vært “redd” ubekvem med at lymfeødemet synes i bukser og om man går med bare legger i skjørt og kjoler. Men nå må jeg bare akseptere at det er der og det får jeg ikke gjort noe med..
Vi var ute på en kjøre tur som vi ofte ender opp med når Kjell først har litt fri. For og komme oss ut og rund litt, men også for å ha kvalitets tid sammen. Jeg husker så godt jeg følte meg fin, jeg følte meg sexy jeg følte men virkelig vel denne dagen. Nye farver og nye klær som jeg i gave hadde fått. Enn bare de mørke klærne man oftes ender opp med for da syns ikke alt like lett. Uansett kor mange steg jeg tar så minsker ikke de formene, men midjen som jeg alltid har hatt syns bedre.. Jeg tenkte tenk om jeg hadde klart minske noen kg. For min del, for helsen sin del, men selvfølgelig også for den kvinnelige delen. Føle seg BRA nok for sin nærmeste. Mange kvinner spesielt tør ikke oftes innrømme akkurat det. Det og fortsatt gjøre seg attraktiv føle seg selv attraktiv for sin mann. Mange menn glemmer også gjøre dette nettopp over den som er hjemme i hagen. Den hagen som må vannes og næres, enn den man kan la seg friste av på andre siden av gjære. Om det er en flørt i person, eller over nett så lager det små sår. For slikt kommer alltid frem, og noen tenker nok ikke at det vises ofte. I dagens sosiale media legger man igjen et tegn snarlig noen gang som vises flere steder.. Jeg vil føle meg BRA nok for meg selv.. God nok i den jeg er og ser ut…
Dette er hva jeg har prøvd skjule i mange år, hvordan det syns med vaglete lymeposer.. Men denne buksen henger ikke på😉 Den sitter pent på og jeg føler meg kjempe bra i dem. Joda vekten har endret seg..jeg har mistet litt.. Jeg har begynt en reise for meg selv.. Se om det vil virke , se om det lar seg gjennomføre til slutt. Jeg søkte om slanke operasjon et år etter kreftbehandlingen da jeg hadde lagt på meg endel.. Men fikk beskjed det ville jeg ikke få pga skadet arrvev rundt magen pga strålingene. Jeg var heller ikke stor nok , bmién min var ikke stor nok. Hverken for operasjon eller det som er kommet frem nå sprøyter og tabletter. Mange tror det er så lett og få slikt både innvilget men også at legen mener det kan være til hjelp. Eller er villig til at du får prøve. Det er dyrt men noen vil kunne få det på blå resept.
Hvordan jeg ser og har sett meg selv 👆🏼👆🏼
En av dagene den siste måned hvor jeg gikk rakrygget, følte meg fin følte meg skikkelig vel. Varme, sol, kjæreste tur, nye minner , ikke rart at alt virket inn. Det har vært en kamp inni meg, og ennå kommer den frem. Jeg er ikke den som spiser mest usunn mat, ei heller en overspiser. Vekten min og mine former kommer av andre helse årsaker. Jeg har dog valgt gå inn i et eget prosjekt. Så får ukene og månene vise om det lar seg gjennomføre. Både for min del, men også for han jeg bor med❤️. Det er ting som kan gå utover han eller at han blir påvirket av det av meg.. Men jeg har valgt dette som et forsøk for meg om å klare minske noen kg til. Har jeg trua? Det får tiden vise. Ingen skal kunne si at jeg aldri har prøvd og gjort det som kan hjelpe MEG selv best mulig eller at jeg selv vet jeg har prøvd alt..Så om noen av disse blir for sterke og for mye så vet jeg det er stopp.. Alle reagerer ulikt, men listen av hva jeg kan forvente med å plage meg selv litt med er lang: kvalme, magesmerter og oppkast, muskel- og leddsmerter, hodepine, angst og søvnløshet, forstyrrelser i blodverdiene, munntørrhet, diaré og kvalme, forstyrrelser i hjerterytmen, hetetokter, forsinket svimmelhet, konsentrasjonsvansker, depresjon, nedsatt appetitt og nervøsitet for å nevne noen. Kanskje har jeg startet en reise som ikke kan gjennomføres, kanskje er det en reise med tiden vil gi meg en gevinst.
Jeg er sterk, og jeg vet jeg har en verdi som er bra nok, selv om jeg ofte føler jeg ikke er bra nok. Kan ikke forklare alt, men er vel noe som sitter igjen fra alle årene da usikkerheten kom i ungdommen. Jeg vil takke de som støtter meg og som gir meg gode ord som går inn og ut, men som jeg holder igjen og henter frem når jeg trenger dem. Takk til de som måtte lese dette som har kommentert på, hvordan en med større lår en seg selv klarer tisse på do. Takk til deg/ dere som pleide si ; er du sikker på at han vil ha deg eller at han bare syns synd på deg.. Takk til alle som ga meg en usikkerhet på hvordan jeg såg ut fra da jeg var tynn med former over midje og hofte. Takk til de som har spurt kordan jeg kan slik eller slik med min vekt.. Vet dere.. Jeg håper aldri deres barn går rundt slik til dagens ungdommer. Det er ikke rart jenter vil endre på mye på seg selv i tidlig alder, og at vipper og negler er et must… Jeg er meg på godt og vondt. Jeg skal skinne de dager jeg klarer det, og jeg skal være min beste utgave de dager jeg er det. Reisen har startet så får jeg se hva den gir og hva jeg sitter igjen med stil slutt..
Takk for du leste. Lik gjerne… #aimanderblogg #hverdagslivet #mysimba #reise #selvfølese #duerbranok #dinegenkamp #styrke #takkforstøtten
