Høst farger har meldt sin ankomst. Vi går mot tiden med kjølig klar luft og fargekart av nyanser i naturen. Hvor den forbereder seg på vinter og pakker seg inni dvale. 

Noen av oss mennesker skulle nok ønske vi kunne gjort det samme. Til tider kanskje kle oss i skarpe farver, danse rundt som trærne svaier i høst stormer og vinder, før så lukke oss inn i dvale. Der vi ikke lar noen forstyrre oss før vi atter er klar til å våkne og blomstre opp. 

Mange gjør nok det også. Trekker seg bort, gjemmer seg vekk og mot høsten kommer det før mange også depresjons tiden. 

Når solfylte dager med varme, glede og mye sosialt minsker. Er er det mange som syns høsten, selv dog den fineste tiden er starten på en tung tid. 

Vi går mot mørkere tider, vi går mot kortere dager ,kaldere og våtere pæperioder.

Naturen vitner også på der trærne lar løvet falle. Naturens eget språk på om at trærne er i ferd med å vise oss hvor godt det kan være om vi kan la ting gå…

Er kanskje en tid for det også nå…

I sommer gjorde vi som vi har gjort de siste årene. Leier oss hytte for å finne ro og gode i naturen rundt oss. Vi ønsker å legge vekk hverdagens tjas og mas å søker stillhet og tilstedeværelse. Vi har som oftes leid vis Statsskog og Inatur. I år satt vi også på Finn og såg på hytter litt her og der som private leier ut. Etter mange måneder med regn her på Sunnmøre så søkte vi til litt temperaturer og sommer kvelder. Jeg har jo som de fleste hørt mye om mystiske Finnskogen og det er jo klart jeg ville dit. Mange har sikkert fått med seg i de enkleste historietime om mysteriet Finnskogen i Norge: Da skogfinnene ble jaget fra Savolax i Finland på begynnelsen av 1600-tallet, satte de kursen sørvestover, og lette etter sin egen identitet. Finland er kjent for dype skoger og de tusen sjøer, og i et 3 mil bredt og 20 mil langt område mellom Glomma og Riksgrensen slo skogfinnene seg ned. Dem brakte med seg en skikk og bruk som var fremmed og mystisk, det er først de siste tiårene at mystikken har gjort merkevaren Finnskogen attraktiv og beboerne her stolte. Når vi har kjørt sørover har vi alltid sust E6 ned Gudbrandsdalen , men denne gang skulle vi ta det som en fin tur. Siden jeg aldri hadde kjørt fra Hjerkinn og ned Folldal, skulle jeg nå få den gleden og for et naturlandskap som vekslet med å vise seg fra vakker natur, farver sommer som høst. Bildedryss fra kjøreturen ned👇🏼

Vi ankom hytten vi hadde leid av et trivelig par via FINN. En hytte som for meg i det jeg gikk inn døren bare kjente en ro og varme komme over meg. En hytte med sjarm og gammel sjel i seg. Vi fikk pakket ut og satte oss ut, lot roen senke seg. Rundt hytten var det gjerde noe som våre små firbente også syns var helt fantastisk, da slapp dem ha på bånd. Dette er et rolig og fint hyttefelt. Selv om det er hytter rundt så ligger dem ikke oppå hverandre. Jo klart vi kunne leid hytte på Finnskogen turistsenter, men vi ønsket oss ikke til en campingplass. Rocky var klar tidlig om morra og ville ut. Kaste ball og hoppe , ja hoppe rundt i lyngen. Theo koste seg med nye lukter og solen. Og ja hva annet kan jeg si enn at jeg stor koste meg. Satt med kaffen tidlig ute , me det pledd over bena til solen begynte varme og hørte hakkespetten hakket og ønsket en ny dag velkommen. Kjente på denne roen jeg fikk inni meg der.

Vel hjemme igjen og pakket om til turen til Kleivstua i Snåsa. Så ble det til at vi satt såg på bildene og minnes tilbake. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenkt meg dit igjen og måtte svare som sant var at ja det kunne jeg virkelig. Den roen og det jeg følte ville jeg føle igjen. Og hundene kunne være frie ute. Ferien var over og vel hjemme startet Kjell sin 6 ukers turnus. Det er en turnus som krever sitt av en Bilberger. Man skulle tro at det ikke var så mange ulykker og utforkjøringer om sommeren, men det er det. Ikke bare vinter. Eller som her i øsende sprutende regn. Allerede snakka vi om hytten vi nå hadde gitt navnet FinnRo. For det var det vi gjorde. Vi snakket om en liten høsttur og hvor kunne jeg tenkt meg dra om vi kunne? Syden og varme, Kjærste by tur, men nei jeg ønsker meg tilbake til FinnRo😊. Og det var det det ble, en nydelig ny kjøre tur i naturens egen dramatiske farver fra himmel til treerne som hadde inntatt sine farver. Hvor moder natur gjør seg klar for vinteren, pakker seg inn og ned, før hun skal spire og vekst opp til våren igjen. En nydelig kjøretur i farver som bare var nydelige. Mose landskapet mellom treerne som jeg hadde sett sitt ønsket jeg stoppe med for å ta med litt mose hjem rett å slett for å kunne ordne små oppsatser til jul. Bildedryss fra en atter fin tur til Finnro.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Jeg vasker oss ut og forlater hytten. Jeg har alltid hatt en regel for meg selv. Forlat slik du selv ønsker finne det. Finnro er ei hytte jeg kan anbefale og dra til om du ønsker ro. Den er preget av gammel sjarm, men er både strøm og vann der. Jeg pakker ned minnene fra årets hytteturer. Takk for turene🤍

#finnro #hyttetur #aimmanderblogg #turerognatur #natur #anbefaling #aimmander #hverdagslivet

Jeg har jobbet med meg selv i alle år. På flere områder etter som helsen har gitt meg mange utfordringer. Å leve med ting du vet aldri vil bli bedre er en kamp i seg selv og godta. Jeg er ikke den som klager i min hverdag, men jeg kan gråte alene, når smertene er for sterke, eller når panikk angsten slår inn når man minst venter det til tider. Og nettopp denne angsten, den følgelse vennen er ikke en venn jeg unner noen. Jeg har hatt angst siden ungdomsåra, jeg har slitt med GAD og panikk angst. Alle vet at det er viktig å finne gode måter å komme seg ut av den negative spiralen av uro og angst på. Å slippe kronisk uro, stress og angst over småting og å kunne leve sitt liv som man selv vil, er noe alle fortjener. Jeg håper om du har det, at du har funnet en måte du klarer jobbe med det på. Dette må fortelles før jeg kan skrive vidre om hvorfor jeg jeg i dag er så stolt. For jeg klarte det…

Da jeg flyttet hit for 14 år siden, var jeg på en kjøre tur med mine foreldre (pappa+bonusmor) . De ville vise oss Zakariasdammen inne i Tafjord. Vi starta kjøre opp den smale veien, og min panikk steg i det vi kom nærmere og fjell veggen var det jeg såg i bilvinduet. Dette endte med at vi snudde så det ble ikke noe dam å se. Nå 14 år etter så ble det allikavel tur dit.. Min Kjære har i mange år snakket om han ville se denne damen. Og jeg har fryktet denne damen i alle år, men nå på fredag var dagen kommet. Fort bestemte vi oss for en kjøre tur etter Kjell kom hjem fra endt nattevakt uke. Været var strålende så det var bare bruke dagen. Tre store ting skulle jeg jobbe meg igjennom. Face 3 store panikk steder for meg. Jeg viste dette kom til å kreve mye styrke , puste med maven og prøve holde bena under kontroll. Jeg begynte jobbe hardt med meg selv da vi starta den fine kjøre kjøreturen før vi starta på veien opp mot damen. For jeg viste at den beste støttespilleren min kunne tenkt seg ut på der. Jeg satt i bilen psyket meg opp. For jeg vet han hadde glatt bare snudd der oppe etter sett den fra bilvinduet. Så jeg måtte bare prøve klare det, nettopp for jeg ønsket han skulle få se det fra damen og utover den massive naturen.

Jeg sto såg ned på denne demningen. Jeg skulle klare det. Kjell viste at jeg måtte prøve når jeg hadde bestemt meg face det tunge som kom. Men sant må sies, det går ikke ann og jobbe med slik panikk angst om du ikke har noen som er rolig, støttende og tålmodig. Jeg begynte gå ned. Bena begynte skjelve, pulsen økte, svetten begynte piple frem i panna. Et steg ad gangen sa jeg til meg selv, samtidlig som jeg skulle smile litt for dumme meg trodde at da såg han ikke hvor jeg slet.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

I DID IT; I MADE IT!!! I never gave up!!. Så kunne jeg puste ut, så kom tårene så kom uvelheten for når jeg da såg ut på demningen å viste der hadde jeg vært. Jeg hadde face en stor skrekk og redsel. Men som mange tenker redsel for hva. Med denne angsten er det uro og redsel rundt mye man aldri tenker på før den slår ut i deg over steder eller ting du skal gjøre. Vi satte oss i bilen, og jeg viste at jeg bare måtte prøve hente meg inn før neste sted. For de som har kjørt Trollstigen så er det sikkert en peace of cake.. For mange av oss er det en stor påkjenning, for redselen som bygger seg opp i oss. Og sant skal sies, for 4 år siden fikk han meg med å kjøre opp Trollstigen , men nå måtte vi kjøre ned🫣🥺 Jeg stoler og er 100% trygg å sitte på han, men jeg stoler ikke på andre billister man møter. For det er mye stygg kjøring der ute. Det var en nydelig kjøre tur. Vi klatret opp fjellet, og på ny kom klumpen i magen. For vi skulle prøve at jeg klarte på ut på en av rampene å ses nedover.. Jeg kjente hvordan alt knøt seg sammen. Det var endel folk der, så jeg måtte virkelig gå litt ut av meg selv, fokusere på at jeg må klare dette også. Vi gikk sammen ut. Og takke være den gode støtten så klarte jeg det.

Turen ned Trollstigen satt jeg vel mest forsteinet å såg ut vinduet mot veggen så jeg ikke såg høyden ned. For nå vare det bare få kontroll mest mulig på pusten, pulsen og dirringa av harehjerte som dundra avsted. Med gode ord og støtte, men en hånd og holde litt i så kom jeg ned. For nå venta dagens siste og den jeg hadde grua meg mest til. Den berømte Romsdalsgondolen. I det den kom så var det en som sa, han skulle klare få meg med opp i den. Jeg må innrømme det hadde jeg ikke trodd hverken han eller noen andre hadde kunne klart. Romsdalsgondolen er en gondolbane som går fra Åndalsnes sentrum til fjelltoppen Nesaksla i Rauma kommune. Banen er 1676 meter og den lengste i Norge. Elvene Rauma og Istra slynger seg ned gjennom de vakre dalførene med de kjente fjellene Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind, Kongen, Dronninga og Biskopen som naturlige kulisser. Du kan faktisk se helt inn til Trollstigen på en fin dag. Vi kom oss inn i gondolen, og sant må sies jeg hadde nok med å puste , så turen opp husker jeg ikke så mye av. Vel oppe og kom ut av gondolen måtte jeg bare sette meg ned, ellers hadde jeg nok møtt bakken. Men med litt pusting og tørke tåre, så var det bare holde hånden til han som var rolig og trygg. Han kunne godt blitt irritert for mine reaksjoner som jeg vet mange blir og har opplevd kunne bli. Nettopp dem skjønte ikke hvordan dette helvete med angsten er. Vi gikk opp rampen til vi sto og såg utover Romsdalen og Isfjorden. For en utsikt. Bare det å kunne stå se det selv enn bare på bilder følte jeg var en gevinst i seg selv for å presse seg så på en dag. Jeg tok inn synet, jeg tok inn tanken på at ; Fy F… Æ har gjort alt dette i dag!! Jeg har aldri vært ei som gir opp så lett, men jeg anbefaler ikke ta alle slike tre nydelige turer som det var tross med all panikk takene. Del dem opp. Jeg har gleden av å se på bildene nå, og vite tenk jeg var der. Meg liksom, hvem hadde vel trodd??

Såå… Vi kom hjem lørdags kvelden. Jeg fikk en sterk reaksjon i bilen på tur hjem. Tårer og skjelving. For tenk på hva jeg hadde opplevd, tenk på hva jeg hadde fått sett. Jeg tar aldri noe eller noen for gitt. Og mange tenker sikkert jaja en tur er ikke noe å bli så rørt og takknemlig for. Jo for meg er det det. FOR det er ikke tatt for gitt at selv om dette var en vakker dag og mange inntrykk så tror jeg nok det kan være slik innerst inne både irriterende og slitsomt for den andre når det er slik. Kjære Kjell. Tusen takk for alt det rare du får meg med på. Alt det som har vært fy, nei ,aldri om jeg skal.. Med din tålmodighet og min egen sta het, og jobbing med dette så har vi fått mange nye minner. Selv om det er tøft noen ganger så ville jeg aldri vært dem foruten. Så tusen takk❤️

#tankespinn #turer #utno #angst #gad #livetmedangst #tørreprøve # livet #hverdagslivet #romsdalsgondolen #zakariasdammen #trollstigen #støtte #hverdagslivet #tidensammen #nevergiveup #aimaander.blogg #aimmander.wordpress

Vi gjorde i år som i fjor, vi satt her og såg på nettsiden til inatur over hytter og steder vi kunne tenkt oss se mere av. Vi havnet opp i Trønderlag igjen. Vi såg etter et koselig sted med litt elleve løp. Vi bestemte oss for og dra til Snåsa, derfra havnet vi inni Lurudalen. Et sted uten mobildekning og totalt natur ro. Lurudalen er et dalføre i Snåsa og Grong kommuner i Trøndelag. Dalen og elva Luru renner fra Luruvatnet og fjellgården Gressåmoen i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark til Formofoss hvor Luru løper sammen med Sanddøla. Den nederste delen av dalen er Nordlandsbanens trasé mellom Snåsa og Grong. Det var grus vei frem til hytta. Stedet er nok et eldorado for de som driver med jakt.

Velkommen til Kleivstua 🙂. En gammel skogsstue som er restaurert og leies ut av Statskog. Vi kom og våre små firbente venner startet fort å utforske stedet. Her er du tilbake i tid. Her er det utedo, gass og vedfyring, og du må hente vann i Lurt elven. Akkurat det kunne være en risikosport faktisk. Selv falt jeg og slo kollbøtte da jeg skulle gå opp etter en liten tur med hundene rundt der. Her burde det nok lages an rampe eller noe der det ikke var med livet som innsats for og hente vann. Hytta hadde den beste oven jeg har vært med på og fyre i på mange mange år. Når jeg såg den tenkte jeg på mine besteforeldre som hadde nesten slike bakste ovner. Hytten har det man trenger av utstyr, om man bare finner det. Vi fant ikke bestikk, noe som viste seg være gjemt i en stuff i skuffen med kjøkken redskap. Ingen merking, og i hytteboken var det flere som ikke hadde funnet bestikket. Så jeg gjorde som alltid ettersom det var en stor fin kjele der, var det bare fylle opp og holde kjelen på lunk og heller fyre opp når vi måtte ha varmt vann fort. Og hvor deilig var det ikke med go kaffe kokt på kjelen igjen 😋

Dager uten total mobildekning. Langt inni dalen , der bjørnene vandrer rundt ikke langt unna. Dyreriket høres av forskjellige fugler. Det er nesten en slik tur mange burde ta. Ikke bare for og logge av det mobile livet noen dager, men en test for seg selv også. Det og kun være to sammen, men dog kose seg hele tiden. Ikke sure miner eller noe. Bare total avslapping, og nytelse av skogens ro. Det gir deg tid til refleksjoner over livet og det som er. Det gir deg tid til gode samtaler, lese bok eller leke seg med drone og kamera. Kjell tok noen fine drone bilder og jeg tok frem kameraet og lekte meg en morgen der jeg måtte ut og nyte været og roen. Med Rocky og Theo som koste seg og ja Rocky var på mange oppdagelse turer selv. Et fint sted når man har firbente, men vær obs mye skogflått der!! En slik tur både nok mange ha både før dem tar et sted som samboere og kanskje viktigere steg. Vi snakket blant annet om det en kveld med bålet. Mange gode samtaler hadde vi der, som et steg av avslutningen på dagen. Her kommer det bilde dryss av området rundt og den vakre naturen. Samt litt lek med kamera 👇🏼

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Jeg vil framsnakke Stig Granamo, som er Statskogs tilsyn fører til Kleivstua. Da vi fikk besøk nedom hytta av noen kjente i området. Jeg spurte om han var tilsynsfører, men nei. Ikke mange timer etter kom Stig nedom.Vi fikk mye fin info om området, vi gjennomgikk ting på hytta og vi fant bestikket haha. Tusen takk for du kom og for at du tok deg av søpla vi hadde. Vi feil beregnet litt da vi hadde glemt at det IKKE var KJØLESKAP der!! Dette er virkelig noe Stasskog burde få ordnet der. Med den avstanden til Snåsa så drar man ikke og banker opp mat for hver dag. Takk til Stig! Og tusen takk for oss. Så får vi se hvor og hvem hytte vi havner på neste gang😊

#Statskog #inatur #kleivstua-lurudalen #kleivstua_luru_snåsa #lurudalen #snåsa #sommerferie #hyttetur #refleksjoner #Natur #utno #aimmanderblogg #aimaanderwordpress

Ytterst på øya Godøy ligger det sjarmerende fiskersiamfunnet Alnes. Når man kommer ut av tunellen er det som om tiden står litt stille for meg. Det er som om jeg er  tilbake til de små fiskeværa i Finnmark som man vokste opp med. Et sted man først kan tro tiden har stått stille på, men når man ser seg rundt så vises livets og årenes tegn. I sin tid var Alens et av Sunnmøreś største fiskevær, og har et verneverdig kulturlandskap. Fra Alnes er det fritt utsyn ut i storhavet. Som kan oppleves både som fredfylt når solen går i havet og du kan kjenne på naturens krefter i stormene. 

På Alnes ligger også Alnes Fyr, en fredet Fyrstasjon. Det første fyret ble bygget i 1876, og drevet av lokalbefolkningen. Dagens fyrtårn er fra 1937, og er hele 22 meter høyt. Det fredete fyret er åpent for omvising,  og på Opplevelsessentret er det både  utsalg av kunst, husflid og deilige hjemmelagede kaker. Det er mulig for leie av lokale for selskaper, brylluper og utstillinger.  

Like ved Alnes Fyr er Sandvika, en sandstrand som er flittig brukt av badegjester på solrike sommerdager. Havet utenfor Sandvika, er også populært for surfere, sommer som vinter. Atlanterhavet trykker på og skaper bølger i den grunne bukta, noe som gir gode forhold for surfing. Sandvika på Alnes regnes som det beste stedet for surfing i regionen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Bildedryss fra fire årstider  og et overblikk over Alnes i nye vinkler? Håper du vil kose deg med bildene fra turer i vær og vind. Takk for du titta innom

#hverdagslivet #alnes #alnesfyr #alnesopplevelsesebter #aimaanderblogg #aimaanderwordpress  #livet #naturbilder #værogvind 

Etter ca 4 måneder med regn, vind, storm, mere regn, så kom kuldegrader, snø, snøstorm, orkan, regn osv.. Så var det med stor glede i både hjerte og sinn at man disse siste dager har vi kunne nyte det og være ute, men også bevege seg lettere og friere ute. Det har ikke vært mange dagene det har vært opphold siden november og føre for kunne vandre friere rundt om. Derfor har disse dager med oppholdsvær vært godt brukt ute. Trosset smerter og bare gått på. Og havnet på en vakker strandlinje.

Litt om øya vi bor på. Giske kommune er ein øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, rett vestom byen Ålesund. Kommunen består av dei to flate øyane Giske og Vigra, og to meir ulendte, Godøya og Valderøya. Skjonghelleren på Valderøya er eit verdifull fortidsminne med avleiringar som mellom anna viser korleis den magnetiske Nordpolen har endra seg. Ein har òg funne restar av fuglar og dyr som er om lag 30 000 år gamle. Ein har òg funne 10 000 år gamle spor etter menneske.

Øyane har òg fleire minne frå vikingtida. På Giske ligg ein av dei eldste herregardane i Noreg. Han var heimen til den mektige Giske-ætta eller Arnungane frå 900-talet til 1582. Giske kapell, kledd i kvit marmor, vitnar om rikdommen på øya på 1100-talet. Kanskje du har hørt om Giskespelet? Det handler om tids epoken rundt 1030, rett før og etter slaget på Stiklestad, der Heillieg-Olav fall. Vi møter mektige menn og kvinner frå Giske som i stor grad var involvert i det store slaget, og ser korleis deira tilhøve til kongen splittar den mektige Giske-familien. Friluftsteateret gir også eit godt bilete av korleis garden Giske kan ha sett ut for 1000 år sidan.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Jeg har flere ganger tenkt jeg lurer på hvordan jeg kommer meg ned mot sjøen mot Giske Il , da jeg har sett mange bilder som er tatt derfra mot moloen og åpningen der med solnedgang. Jeg har bodd her nå i to år, og plutselig testa jeg ut både nye veier , stier og ikke minst tvang bena med meg på turen. Nå måtte jeg bare ned til sjøen på den siden, og ja jeg ble fylt med slik glede og energi. Bobla vist nesten over på telefonen da jeg snakket med noen der samtid som jeg var ute på en ny oppdagelsesferd. Jeg valgte ikke den letteste veien, men jeg valgte den som ga oss en fin tur og hundene koste seg like mye. Denne siden starter ved det som bare ser ut som et jorde man kommer til på Giske og går mot LOVE-boktavene, Øygardshallen – Momentium Event og https://www.momentiumevent.no/event Ocean Sound https://www.oceansound.no

Kom å bli med på et blikk i bilder på denne turen.

Uten og repetere meg selv for mye, selv om det er en stund siden jeg både har skrevet det eller delt noe, så handle det mye om og ta vare på de små hverdagsgledan og øyeblikka. Når vi ser hva som skjer rundt oss i verden, når vi nå atter vil oppleve en ny fattigdoms grense i Norge pga økte strøm priser, drivstoff og mat som øker. Nei vi kan ikke stoppe leve, men vi kan lage oss mange fine øyeblikk og minner, bilda er også godt ta frem se tilbake på. Det er ikke alltid det som Det er ikke ble der som er like lette, men si til deg selv at du skal akkurat i dag lage dagen din som best du kan for deg selv. Jeg vet det høres så lett ut, nei det er ikke det, men det er så verdt det.

Min hverdgsglede starte i hjerte mitt med små ting i hverdagen som bringe frem smile, som en slik tur ned til sjøen. Takk for du titta innom. Del gjerne og legg igjen en liker. #aimaanderblogg #wordpressaimaander #tabkespinn #giske #giskekommune #hverdagsglede #livet #bilder #hverdagslivet #øygardshallen #oacensound

En hverdagsgleder for meg er blant annet dele en tur med Kjell når han har fri mellom skfitene sine. Så tusen takk for turene denne helgen.

Hvis du konsentrerer deg om å finne det som er bra i enhver situasjon, vil du oppdage at livet ditt plutselig vil bli fylt med takknemlighet, en følelse som nærer sjelen. Lykken kan ikke reises til, eies, tjenes, bæres eller konsumeres.Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet. Når hver dag kommer til oss uthvilt og på nytt, fornyes også min takknemlighet daglig. Salige er de som kan gi uten å huske og motta uten å glemme.