Tilbake blikk til sensommerens ferie som i år som de siste årene, ble til en hyttetur. Etter en ubeskrivelig nydelig tur til Benidorm og varme, så kom vi hjem pakket om og dro avsted. Vi ønsket oss den vekk til den roen som hytteturer gir oss og lade opp for Kjell skulle begynne i jobb igjen. Denne gangen skulle vi til Syndin som ligger i Ryfoss i Vang i Valdres. Noe vi antar er et fint hyttefelt over et stort område. Vi hadde tåken hengende langt ned så var ikke så lett se hele området rundt. Her gledet vi oss til å fiske litt, og ja jeg drømte meg nok vekk til lyden av fersk ørret som stekte på panna😉 Det var en regnfull dag fra vi startet hjemme fra til vi kom frem. Flere steder var det alt gått mange vei ras og steder var stengt for kjøring. For et landskap som dukket frem selv i tåke havet. Mystisk og trolsk stemning. Og det er da vi måtte le for på radioen strømmet nemlig :Je skulle dra på fisjing tæl Valdres🎶 Bilder langs veien👇🏼
Hotellet i nedre Heidal vart bygd rundt føre hundreårsskiftet. Hotellbygningen er sott opp av tømmerklovningar med utvendig og til dels innvendig panel. Klovningane vart saga av stort tømmer frå gamle hus. I dag er det Heidal Gjestgiveri AS.
Kirken er oppført i perioden 1937-41, og er en kopi av den gamle som brant i 1933. Heidal kirke er en laftet kirke av tre.
Over fjell og vidde ved inngangen til den mektige Jotunheimen, er det et kulturlandskap med stølsdrift og tradisjonsrike turistbedrifter i høgfjellet.
Langs veien mot Beitostølen og til Syndin, møtte vi på noen litt vrange typer. De skulle ikke flytte seg. Tydelig dem var vant til biler da dem bare kom vandrende mot oss
OverValsresflye får du følelsen av å sveve over vidda med flott utsikt mot fleire fjelltopper i Jotunheimen Nasjonalpark selv på en dag der det meste du ser er tåke og skydekke som henger ned. For selv det været vi hadde på turen så var det kraftfullt å kjøre over der. Store deler av vegen går over tregrensen med det høgaste punktet på 1389 meter over havet. Valsresflye er som et stort bildeder veien strekker seg i duvende former. Vegen er ein naturleg etappe i mange rundturer og eit alternativ for den som skal reise nordover.
Steinblokkene «Rock on Top of Another Rock «👆🏼 på Valsresflye er det mange ser på som etkunstverk.
Velkommen til Midtre Syndin hytte som er til leie ved vannet. En kjempe fin og koselig hytte. Hvorav det er skigard rundt hytten slik at har du hunder å kan dem gå løse og leke seg ute. Ja om det ikke er andre med hunder på hytten nedenfor som ligger innen samme skigard.Vi har små hunder og vi vet de hadde ikke kunne være løse om det var større hunder ute på samme område. Vi kom frem og tåken hang langt nedpå. Ikke såg vi fiskevannet, men kunne ane hvor det var. På hytteområdet var det laget til en bål plass noe som er et lite must syns jeg når man ønsker sitte ute myten roen av naturen. Vi fikk ikke brukt plassen da det regnet tett denne helgen. Kan se for meg også det kan virke litt stressende når man ikke er opplyst om slikt på forhånd. Det at hytten ligger på et tun med en annen hytte og at man må regne med omgås de. Det er hytte verten som har den nedre store hytten på tunet her. Hytte verten vi hadde kontakt med var en kjempe trivelige positiv dame. Vi har leid mange hytter rundt om , og vi koste oss her også inne i det regn været som var, men jeg hadde nok likt vite at det låg slik åpent sammen, nettopp da jeg vet selv om hundene våre er små så er dem også de største vakthundene haha. Bilde dryss fra området👇🏼
Uten for Syndin hytten 😊
Hytteeiernes hytte. Veien nedenfor er hvor du kommer til hytten. Grus vei
Slink syns det når du ankommer hytte området. Panoramabilde fra hytten som er til leie og hvordan de ligger👇🏼
Bli med inn en tur😊 En hytte der vi fant ro og koste oss inne. Det var knappe +4 grader så vi var ikke mye ute. Men med radio og go gammeldags kryssord ble helgen for over.
Det ble hytte taco fredagen vi kom frem. Tente opp i peisen og med masse lys rundt om. Senka skuldrene . Jeg liker vaske ut fra oss selv, og jeg forlater det som vi selv hadde ønsket finne det. Så når aske var tømt og når nye kubber sto klare for neste som kom, var det bare ta et over blikk før vi låste døren etter oss.
Oktober har vi akkurat startet på. Høsten har kommet de fleste plasser rundt i landet, tidligere i år for mange enn hva dem hår vært vant med. I år har Moder Natur hatt sin egen vær lek rundt i landet virker det som. Vi fikk smake tidlig på høst følelsen her på Sunnmøre, men nå på de siste morgen turer med hundene og kvelds turer så merker jeg denne kalde crispie luften mere. Årets første storm har vi fått smake på med han storm i kastene. Og ikke bare regnet som øser ned, men regnet som pisker ned som en dursj sprut. Trær som mister blader, blader som farges om og lager et nydelig farge spill ute i naturen. Så da følte jeg i år og virkelig ta høsten inn i hjemmet med små dekorasjoner og lys. Lyse opp mot mørket som kommer tidligere og tidligere om kveldene. Høsten er en fin tid med farvene men mange kjenner på en tynnere periode når det kommer mot denne årstiden. For- steget mot vinter mørket. Noen små detaljer bilder av høst hjemmet🍁🤍🍂👇🏼
Har så manage tanker og så mange ting jeg har lyst å skrive ut om. Blir så “eitranes” for..a på hvordan mange mennesker blir behandlet rundt om i systemer. Jeg har sett mange stå på sidelinjen jobbe og stå på så langt dem kan, men noen gang går det ikke lengere. Dette er ikke bare for perioder , men for fler er det at de alt har presset seg for hardt eller at dem ikke har blitt fanget opp i systemene rundt om fra kanskje en assistent, jobb konsulent, noen fra et team som en samtale person , psykisk helseteam ja rekken er lang. Mage har ikke noen som hverken klarer, kan eller er tilstede i ens liv for å hjelpe, støtte frem og bare være med dem litt. Alle som har slitt med depresjon, hard som lettere, de som har ikke bare gått på veggen , men falt ned kjelleren i full fart. Så er det ikke lett begynne jobbe seg frem og et steg ad gangen opp trappen og fremover. Noen prøver for lenge andre får dessverre ikke muligheten engang til å få muligheten hverken med støtte og veiledning ved skolegang og event arbeides livet. Det er viktig og tenke på at alle som går under både nav statistikken om “Naver” eller at noen ikke orker jobbe… nei det er ikke at de fleste ikke gidder eller er late! De fleste har ting som gjør at dem dem nettopp ikke klarer hverken finne jobben eller arbeids stedet som vil gi dem en sjanse før de har ingen som hverken står på eller prøver lære event en arbeids plass om hvorfor kanskje ho Trine treng litt ekstra veiledning i staten, eller at ho Hege treng å steppe tilbake i 10 min før å hente seg inn for så gjøre en formidabel jobb igjen. Det er ikke alle som VIL være endel av navs statistikk, hverken ung som godt voksne. Noen får livet snudd på hode så helsen faktisk tar ifra dem muligheten til å fungere, andre er født med mere utfordringer og funksjonsnedsettelser og andre får arbeidsskader som faktisk setter dem ut av et verdig liv i jobb. Ja for det er det ikke mange som tenker på? At mange som er uføre og ikke har mulighet og være i arbeidslivet føler at dem ikke har et verdig liv for dem ikke får vært i jobb, og ha følelsen av å både prestere i hverdagen men også føle man er verdifull. For ja det er veldig veldig mange som føler dem ikke er verdifulle for dem ikke klarer bidra i samfunnet som de ønsker men hører andre prater ned om. Ja dette har det jo vært mange debatter på, men har det vært så mange debatter andre vei?? At nettopp de som selv både med funksjons nedsettelser, funderinger og de som kanskje må ha et sted som kan tilrette legge litt og våger satse på akkurat dem. Er det arbeidssteder i forskjellige yrker som hadde ville eller gitt en sjanse til å gi noen en mulighet? Ja dette er noe som bryr og engasjert meg, Ikke bare for at jeg selv ikke fungerer i arbeidslivet, men jeg kjenner mange som jobber mot å bli brukt som brikker i et system som ikke følger opp det de selv skal gi av informasjon. Når nav ikke kontakter en som de vet de må ha dialog med med informasjoner eller sender ut viktige informasjoner ja da er det ikke lett for mange. Så satt jeg her å fikk sendt en lik om en ung mann som vil jobbe men her hadde nav bare gitt han uføre før de rett å slett forsøkte hjelpe han i den rette veien med snakke med arbeidsplasser og firmaer som kunne turt gi han en sjanse . Og ja det er et tema jeg kjenner godt til og vet mye om , men ja vi som nærmeste må oftes stå på det dobbelte. Jeg vet at ikke alle er så heldige at de har noen som kan hjelpe dem, eller klarer, så er det noen av oss fedre og møre som tar frem all vår styrke for å bistå våre “barn” i det vi må og kan..
🫶🏻 Støtt Kreftforeningen eller gi av din tid til noen som kan trenge ei hånd🫶🏻
Det er måneden som farges rosa 🎀 som vi har gått inn i. Men også kan de andre fargene på sløyfene kan og burde støttes selv nå i Oktober. For meg er det alltid noe som vekker en følelse i meg når jeg kommer til 8 oktober.. Selv om det nå var 9 år siden jeg fikk telefonen om at det var kreft så var det en dato, et år, en måned, en hendelse som satte spor. Spor som selv om det har gått velsigna bra selv med alle senskader så kan jeg ennå kjenne på livet. I år som for noen år siden så er det mye forskinger som det har blitt fokuset på: Som blant annet senskader etter kreftbehandling. Dette er noe av det som er mest underkommunisert av alt som dreier seg om kreft. Menn og åpenhet om kreft og senskader etter prostata kreft. Så støtt heller kreftforeninga me noen kr enn alle kjede meldingene med hjerter som blir delt spes denne måneden . Så vips 5 kr eller hva og om du kan avse til 2277. Kreftforeningen blir nok takknemlig uansett for støtten i jobben dem gjør rundt om fra kreftrammede til pårørende.. Og kan du som så mange rundt om i landet ikke støtte da de 5-10 kr er noe du ikke kan ta av for det går ut av budsjettet for neste dags brød og melk, for ja det sitter mange rundt om som dessverre har det slik, så gi en hånd til noen du kjenner eller vet om som kunne trengt ei hånd å holde i, støtte seg litt til. Kanskje du kan melde deg for kreftforeningen og hjelpe med handle og andre små ting for en som gjennomgår behandling eller sliter etter runder med behandling. Det er så lite av en tid som blir gitt, men så dyrebart og takknemlighetens gave av de eller den som mottar det.
Hei og velkommen til å bli med en ny tur til Finnskogen. Og til hytten Tirlltoppen. Før har jeg skrevet om Finn-Ro , hytten vi har vært på et par ganger som jeg døpte til det. Jeg har fra første gang jeg kom mot og til Finnskogen fått en slik indre ro. Gamle historier og minnesmerker vitner om hva den skogen bærer av historie og hva den har lukket inn.
Det er så kjekt og hyggelig når man kan ta frokosten ute langs veien som noen av oss vokste opp med. Vi gjorde som i fjor, regnet stoppet og vi kunne raste ved Slettafossen 😊 Kunne kjenne den følelsen av at nå var vi på vei. Noen dager med avkobling ventet. Noen bilder fra turen ned👇🏼
Finnskogen kalles for de dype skoger, og ja det kan man også lett få følelsen av når man sitter slik som vi satt her på Tirilltoppen. Vinden som suset fra trekronene vil gi deg en egen ro i kropp og sinn. Små fuglene som ønsker deg god morgen når du står opp og kommer deg ut, men ja savnet litt den der hakkespetten som banket på hver morgen på utenfor Finn-Ro. Men her får du virkelig friluftsliv, kose og hygge med trivselsgaranti. Vi kom over Tirilltoppen på airbnb. Rocky er alltid en morra fugl på hytteturer, da vekker han meg alt fra 5.30-7 for da skal han ut å snuse rundt og kose seg. Theo kommer labbende fort etter , men han er den som kan legge seg ned igjen på teppet å bare slappe av. Bli med videre via bildedryss👇🏼
Tirilltoppen, som ligger ved Skasen innsjø
Midt i de dype skoger og vannfylte daler ligger Finnskogen Turistsenter og Skasenden Camping strategisk til med Skasen innsjø. Fra denne hytten tar det deg 10-15 min å gå, alt etter hvor fort du går. Det var kjempefine stier og små veier som førte bort dit. For meg ble det også steder jeg lagde meg morra gå tur ruter med hundene 😊. Bare det og kunne gå ned til vannet, og den roen det gir. Men her hadde også dette hyttefeltet ordnet koselig til rundt der. Og det er lett se at dette stedet betyr mye for dem som har sine hytter der, og jeg forstår dem så inderlig godt. Vi koste oss ute med bål pannen når kvelden listet seg på. Noe vi alltid gjør, for den kosen og den roen i slike omgivelser, ja det er ren reinkarnasjon. Følg gjerne med på en liten tur langs stier og små veier, nede ved Skaden innsjø, og tilbake . 😊👇🏼
Dette er et sted og en hytte som anbefales om du ønsker deg vekk fra en travel hverdag, eller bare en liten tur. Både vi og hundene koste seg. Jeg har alltid hatt i meg fra dengang arbeid, og uansett hytter eller campinger ; Forlat som du ønsker og finne det selv. Vi tar også bilder når vi kommer til enn hytte om det ikke er gjort skikkelig rent når vi kom, nettopp som bevis så vi ikke blir belastet extra. Og siden jeg liker ordne rundt til oss, tenker jeg også kanskje de neste syns det er hyggelig når dem kommer. Så koste meg ute og henta litt lyng som ligger omkranset hytten.
Vi takker for oss pǻ Tirilltoppen. Kos dere som tar turen dit. Hytten finner du på airbnb. Værten svarer raskt og var hyggelig med info. Ta vare der ute på dere selv og deres. Morgen dagen er ikke alltid forgitt vi alle får. Ingen tid å miste i livet, men lag dere små hverdags øyeblikks minner. Takk for oss🫶🏻
Jeg vil repost noen hytteturer vi har vært på og steder. Lage en egen kategori på dem. Finnro har blitt pusset opp siden vi vår der sist. Vi ønsket oss tilbake nå , men hytten er booket hele sommeren. Og det kan jeg virkelig forstå. For roen der ja den er gull verdt. Ta en titt da vel👇🏼
Sommeren 2022 gjorde vi som vi har gjort de siste årene. Leier oss hytte for å finne ro og gode i naturen rundt oss. Vi ønsker å legge vekk hverdagens tjas og mas å søker stillhet og tilstedeværelse. Vi har som oftes leid vis Statsskog og Inatur. I år satt vi også på Finn og såg på hytter litt her og der som private leier ut. Etter mange måneder med regn her på Sunnmøre så søkte vi til litt temperaturer og sommer kvelder. Jeg har jo som de fleste hørt mye om mystiske Finnskogen og det er jo klart jeg ville dit. Mange har sikkert fått med seg i de enkleste historietime om mysteriet Finnskogen i Norge: Da skogfinnene ble jaget fra Savolax i Finland på begynnelsen av 1600-tallet, satte de kursen sørvestover, og lette etter sin egen identitet. Finland er kjent for dype skoger og de tusen sjøer, og i et 3 mil bredt og 20 mil langt område mellom Glomma og Riksgrensen slo skogfinnene seg ned. Dem brakte med seg en skikk og bruk som var fremmed og mystisk, det er først de siste tiårene at mystikken har gjort merkevaren Finnskogen attraktiv og beboerne her stolte. Når vi har kjørt sørover har vi alltid sust E6 ned Gudbrandsdalen , men denne gang skulle vi ta det som en fin tur. Siden jeg aldri hadde kjørt fra Hjerkinn og ned Folldal, skulle jeg nå få den gleden og for et naturlandskap som vekslet med å vise seg fra vakker natur, farver sommer som høst. Bildedryss fra kjøreturen ned👇🏼
Den berømte stor elgen👇🏼
Vi ankom hytten vi hadde leid av et trivelig par via FINN. En hytte som for meg i det jeg gikk inn døren bare kjente en ro og varme komme over meg. En hytte med sjarm og gammel sjel i seg. Vi fikk pakket ut og satte oss ut, lot roen senke seg. Rundt hytten var det gjerde noe som våre små firbente også syns var helt fantastisk, da slapp dem ha på bånd. Dette er et rolig og fint hyttefelt. Selv om det er hytter rundt så ligger dem ikke oppå hverandre. Jo klart vi kunne leid hytte på Finnskogen turistsenter, men vi ønsket oss ikke til en campingplass. Rocky var klar tidlig om morra og ville ut. Kaste ball og hoppe , ja hoppe rundt i lyngen. Theo koste seg med nye lukter og solen. Og ja hva annet kan jeg si enn at jeg stor koste meg. Satt med kaffen tidlig ute , me det pledd over bena til solen begynte varme og hørte hakkespetten hakket og ønsket en ny dag velkommen. Kjente på denne roen jeg fikk inni meg der.
Morgens ro med hakkepetten som jobber på👇🏼
Vel hjemme igjen og pakket om til turen til Kleivstua i Snåsa. Så ble det til at vi satt såg på bildene og minnes tilbake. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenkt meg dit igjen og måtte svare som sant var at ja det kunne jeg virkelig. Den roen og det jeg følte ville jeg føle igjen. Og hundene kunne være frie ute. Ferien var over og vel hjemme startet Kjell sin 6 ukers turnus. Det er en turnus som krever sitt av en Bilberger. Man skulle tro at det ikke var så mange ulykker og utforkjøringer om sommeren, men det er det. Ikke bare vinter. Eller som her i øsende sprutende regn. Allerede snakka vi om hytten vi nå hadde gitt navnet FinnRo. For det var det vi gjorde. Vi snakket om en liten høsttur og hvor kunne jeg tenkt meg dra om vi kunne? Syden og varme, Kjærste by tur, men nei jeg ønsker meg tilbake til FinnRo😊. Og det var det det ble, en nydelig ny kjøre tur i naturens egen dramatiske farver fra himmel til treerne som hadde inntatt sine farver. Hvor moder natur gjør seg klar for vinteren, pakker seg inn og ned, før hun skal spire og vekst opp til våren igjen. En nydelig kjøretur i farver som bare var nydelige. Mose landskapet mellom treerne som jeg hadde sett sitt ønsket jeg stoppe med for å ta med litt mose hjem rett å slett for å kunne ordne små oppsatser til jul. Bildedryss fra en atter fin tur til Finnro.
Romsdalen
Samme sted som ovenfor men i høst drakt
Fint gjerde rundt hele hytta
Jeg vasker oss ut og forlater hytten. Jeg har alltid hatt en regel for meg selv. Forlat slik du selv ønsker finne det. Finnro er ei hytte jeg kan anbefale og dra til om du ønsker ro. Den er preget av gammel sjarm, men er både strøm og vann der. Jeg pakker ned minnene fra årets hytteturer. Takk for turene🤍
Tid er egentlig den eneste virkelige kapitalen et menneske har, og det eneste vedkommende ikke har råd til å miste. Tiden sammen, kvalitetstiden som vi setter så pris på er jo nettopp bare kvantitetstid. Vi har i mange år snakket om , og hatt våre drøm om å klare samle barna våre og nå med kjærester og barnebarn til en felles hyttetur et sted. Bare få gleden av og ha dem alle runt oss samtidlig. Tanker ble til alt i år sa Kjell at nå skal vi prøve. Vi hadde sett en hytte vi hadde lyst leie i fjor, men siden han måtte jobbe ekstra så ble det ikke noe av. Vi tenkte at det hadde vært det perfekte stedet for oss alle. Både store og små.
Velkommen med oss til Bekkstuggu
Vi begynte sjekke med barna om når de hadde fri en helg som kunne passe for alle, med tanke på en som jobber til sjøs, turnus og andre arbeid tider. Vi klarte koke ned til en helg i juni der alle kunne. 6 måneder før vi skulle dra .Så prøvde vi finne denne hytte perlen igjen, men den var ikke ute med annonse lenger. Vi begynte se etter andre steder, men vi begge tenkte det skader ikke prøve ta kontakt med hytte eierne og høre om dem ikke leide ut lenger. Det har hent andre hytter vi har leid, men da har det vært eiere har brukt tiden der selv. Og som sagt så gjort. Vi sendte melding begge uten at vi viste den andre gjorde det. Det sier vel bare litt om hvor mye vi ønsket og kunne dra dit. Etter meldinger og samtale så var vi så heldig og skulle få leie hytten den helgen. Vi fortalte det var første gang vi klarte samle alle og kunne få dele kvantitets tiden med dem. Og her var det ikke problemer med våre firbente små kunne være med og kunne gå løse på plassen ved hytten. Så vi starta nedtelling på 104 dager før avreise. Via en app som viser nedtellinger til det som du legger inn.
Det tar om man treffer ferger uten og måtte vente så mellom 5-6 timer, spesielt når man har små hunder som skal luftes og snuse litt på turen også. Thorstein reise med oss oppover. Det er han som alltid har sagt ” Nei , takk” når vi har spurt om han vil være med på små turer selv bare i nærområdet vårt. Ting som plutselig blir planlagt er ikke det beste for han med AS. Så vi ankom hytten først. Det var en slik ro som falt over skuldrene i det jeg gikk ut av bilen. 20 varmegrader og ja klar deilig luft. Vi berte inn at som skulle inn av mat og bagger. Jeg har det alltid i meg før jeg kan sette meg ned og slappe av og senke skuldrene så må jeg få på plass mat, re opp sengen og gjøre meg kjent på kjøkken krokene. Etter som vi viste det kunne bli litt sent når alle var kommet og kommet seg på plass så hadde vi avtalt på forhånd at vi skulle ha taco fredag på langbordet. Iris, Steffen og Nova kom tidlig på kvelden. Lillemor hadde tettet til igjen med bronkitten så hadde ikke vært så lett kjøre bil når ei lita ble utålmodig under veis, og det skjønner alle. Vel fremme var det hyggelig at de likte plassen så langt de også. Her på hytten var det både reise seng og barnestol klar så det var heldigvis mindre dra med seg. For det er litt som skal med til ei lita ei og spes når man skal videre på en liten ferie. Så mens sove steder ble avtalt så redde vi opp senger og reise sengen. Dessverre så kunne ikke Thobias og Miriam komme. Det var veldig leit, men noen ganger hender det ting og det ikke passer når en dato er der. De var savnet, vi skulle virkelig hatt dem med oss❤️. Vi avsluttet en kjempe fin og koselig fredags kveld ute i grillhytta med lyden av knitringen fra bålet, prat, ro inni sjelen og for meg / oss en stor takknemlighet ❤️
Ingen kan si at ikke smilet var på plass tidlig en morgen😊
Disse flinke foreldrene hadde hatt en natt med lite søvn før vi dro på hytten, for lille mor hadde vært mye våken om natten da hun ikke var i form. Og klart skulle dem og slappe av på turen. Så jeg sa bare jeg tar ho når hun våkner. Vi hadde rommene oven for hverandre så hadde ikke kunne unngå høre henne når Rocky alt begynte tappe på sengen når han hørte henne hoste. Lørdags tidlig morgen, like før klokken var 5.30 var det ei lita som hostet så mye at det var bare åpne døren og løfte henne ut så mammaen og pappaen kunne få seg noen timer til. Vel vitende om at fra mandag måtte dem selv opp igjen om det var noe. Så vi sto opp, selv om hundene var ute på luftings så måtte vi vente litt. Vi satte oss i gyngestolen og såg på favorittene på telefonen for å se om hun ble fort trøtt eller ei. Men det plagde nok ja. Så det var ikke noe å tenke på å legge seg ned ennå. Vi kledde på oss for å gå ut når også bestefar kom. Da hadde vi øyne nok både på hunder og Lillemor. Ole Brum var med og satt holdt stolen som Bestefar skulle sitte i klar når en god kopp kaffe skulle nytes ute. De andre våknet opp og en god hytte frokost ventet før dagen skulle tas i bruk. Blid frokost gjeng da😉
Lørdagen ble en varm og nydelig dag. den varmeste vi hadde kjent så langt i året til vi dro. Isen hadde nettopp gått på vannet så det var mye vann der, noe som gjorde at ene bryggen var ikke å se. Vi hadde båt vi kunne disponere i leien, men denne lørdagen ble det ikke tenkt på engang. De unge planla en gå tur i noen tur løyper som var fint markert opp i en av de mest oversiktlige hytte permer / ark til info jeg har sett. Slik skulle det vært rundt om mange steder. De hadde gjort en god jobb der. Men de avgjorde at det var for varmt. De ble med oss. Nova hadde en liten pust i bakken. Det var koselig se Iris og Steffen på trampolinen sammen, men også med Nova. Latter og hjertevarme kjentes da. Thorstein låg ute på en benk bak oss, men med oss. Det e ofte at slike dager kan bli stressende på han og at han har behov trekke seg litt unna, og dette er min første gang på over 15 år at han ikke følte for det. Når hån følte for det la han seg på trampolinen og slappa av litt før han kom satt med oss igjen. Da måtte Rocky atter bort til den rare sirkelen å se hva som skjedde der. Han hadde valget, men følte ikke han trengte det og det fortalte meg alt om stemningen og følelsene rundt denne turen for også han. Vi var alle ute på omårdet rundt hytta. Rocky og Theo er slik at når dem er på hytteturer er det tidlig ut for å gå rundt lukte, og for Rocky som leker er det ekstra gøy når den menneskelige bestevennen er med å kaster ball eller frisbee som han må hente. Da er det så kjekt, en barne latter fryd høres når han kommer løpende tilbake til henne. Bestefar kom på en morsom ting. Han henta et akebrett og fylte på med luket vann. Så var det duket for plask i vannet leken. Å så gøy som det var. Måtte prøve trå oppi som mamma også gjorde. Og ja så måtte det prøves å sette seg ned. Haha ja den bleia ble full den. Etter mye lek og utforskelse var det på med tørre klær og sette seg godt i stolen sin og kose seg med go “gammeldags leskedrikk” bamsen, som bestefar hadde kjøpt med. Bilde dryss👇🏼
Vuff kaste ballen voff
Okei gjør deg klar.. ohhææææ
Bestefar ordet et supert “plaske fat”😊
ooohæææ oyyy så gøy mamma😊
Greit kjøle seg litt mere ned og hjelpe fylle bleia🙂
Godt med en pust i stolen med tørre klær på etter mye lek og morro🫶🏻
Man skulle tro en dag med bare ta det som det kommer, ingen som stresset bare slappet av og brukte dagen ute skulle gå så fort. Jo vi var tidlig oppe og dagen ga oss mange gode timer. Er nå glad de unge ikke kjedet seg, bort fra pc tid og det man er vant til. Jovi alle sjekket innom telefonene , men det var ingen som satt lende med dem. Det var kvantitet tid til det fulle ja. Vi hadde handlet inn til mixed grill kveld på lørdag. Slik er det når alle liker noe og jeg ikke kan spise alt, så lagde vi et grill fat med det alle like, noe til en hver. God sommersalat til grilling , grillet sopp, aubergine og potet salat. Det var gøy når nye ting ble smakt og falt i smak. Grill sjefen koste seg der han fikk grillet med kull. Den gode smaken satte seg. Vi trakk inn å spise og vi var nok slitne etter en lang dag ute så kvelden falt på og vips var det natt. Timene med prat om alt og ingen ting forsvant fort. Det er slike kvelder man bare vil sitte videre, men det ventet nok en tidlig morgen igjen, ned pakking og utvasking av hytten før vi skulle dra hjem neste dag.
Søndags morgen var lille vennen igjen tidlig våken da hosten vekket henne. Jeg hadde sagt til Iris og Steffen at jeg tar henne på morra. Det er slike små ting man har gleden av og få hjelpe til med. Har selv vørt der og man vet hvordan den følelsen kjennes i kroppen når barne ditt er dårlig. Og med første år i barnehage da kommer jo de meste. Vi listet oss ut på morra tur tidlig denne morgen da hun ikke hadde feber og var tettere. Vi gikk ned til vannet å seg de fine speilbildene og hun og hundene gikk sammen mot hytten igjen. Et øyeblikk i bilde der tre små venner er på tur og utforsker sammen. Bestefar kom og fikk kaffen og da begynte jeg forberede pakke ned senge tøy og de ting man kan ordne. Jeg liker forlate en hytte uansett hvor vi leier eller hvem av, slik jeg hadde ønsket finne den selv. Og det er min respekt tilde vi får leie av. Så våknet de unge til. Og vi alle tok vår del i og ta vare om vårt. Kjell sto for steking av egg og bacon, og forbedrete til siste frokost mens jeg vasket over soverom. Så satte vi oss ned, og det var så hyggelig høre de unge si at de både ble med på en slik tur igjen sammen, at de hadde kost seg det kunne kanskje bli til en tradisjon en gang i året? Det hadde vært en kjempe gave for oss. Før Tid e gratis, men e Samtidlig uvurdelig. Så håper vi at neste gang kan alle bli med❤️ Bilde dryss👇🏼
Tusen takk for turen alle sammen❤️ Tusen takk for låne av Bekkstuggu, det ble den følelsen som jeg trodde plassen kom til å gi, ro og harmoni. Takk for ikke bare kvalitets tiden men KVANTITETS tiden med dere.❤️Alle små øyeblikks minner er lagret i minne boksen.
Takk for du stakk innom å lese🫶🏻 Lik gjerne innlegget via Aimaanderblogg på Facebook. Takk for besøket, det satt jeg pris på🫶🏻
Tenk deg det du, at jeg, ja jeg har vandret blant stjernene⭐️ En reise og opplevelse jeg aldri hadde sett for men at jeg skulle oppleve. Kanskje har du også vandret blant stjerne. Velkommen til en liten tur på reisebrev2. Tusen takk for at du tok tiden og tittet innom, det sette3r jeg stor pris på🫶🏻
On the road day 2
Los Angeles – Scottsdale ,Phoenix Az
Vi våkner til en ny dag. Ny dag jeg under hva som venter og hva jeg får sett langs veien. Jeg kjente sommerfugler i magen for vi skulle inn til Hollywood Boulevard i Hollywood. Tenke seg til at jeg skulle vandre blant stjernene😉. Som sagt det var denne dagen vi merket alt at det å finne glutenfri (gf) alternativ langs veien var ikke så lett som det sto på nett før vi dro. Selv med appen som heter Find me GF, en nyttig og go app må jeg si , var det steder som ikke hadde. Men vi fant Dennys😍. Så min slager de ganger vi stoppet der ble
Ham with Swiss & American cheeses. Served with hash browns and choice of bread. Gluten Free when you choose the Gluten Free English Muffin. ( bilde kommer legere ned)
Jeg lage oss heller matpakker for hver kjøre dag, nettopp for vi koser oss med å ha det med. Kunne stoppe hvor vi vil eller bare ta en skive i bilen når blodsukkeret må holdes igang.
Vi pakket sammen, og kjørte inn til Hollywood.
bilde dryss👇🏼
Jeg kan bare si jeg er takknemlig for at jeg har fått oppleve dette. For en stemning, ja stress med mye folk, men som den lett rørte jeg er var dette nok til at tårer kom, ja noe det har gjort ofte på denne turen. Men Jeg har faktisk vært her, jeg dansa ikke me stjernene men vandret med dem. Politiet som jeg trodde skulle være gretten karer bare stor smilte😃
Takk Kjærsten min for denne opplevelsen❤️
Vi bruker ikke mange timer her da vi vet at det venter timer langs veien til dagens ende mål. Så vi kommer oss avsted. Det å kjøre slik , gir deg et helt annet inntrykk av Usa. Du får ikke bare sett så mye mere, ,men kjent på og opplevd. Storbyene er i hver for seg en urolig opplevelse, men disse små landeveis Stende og plasser er mere syns jeg.
Vi kjørte avsted i 42 varmegrader langs Cactus city og Joshua tree.
Er mange måter å kjøre bobil og ha med seg bil på. Man ser mye langs veien der nede. Mange gang måtte vi se to ganger. Vi kjørte mot Phoenix som er den største byen og hovedstaden i delstaten Arizona. Den er også sete for Maricopa-fylket («county»). På Navajo-språket kalles byen «Hoozdo» («Dette stedet er varmt») . Og ja det var det.Vi var ikke under 40 varme
Her som så mange steder langs denne ruten var det og er det indianere som har merket seg. Den tidligste sivilisasjonen i området var Hohokam-indianerne som levde der så tidlig som 300 f.Kr. De bygget et system for vanning med om lag 127 km med kanaler og fikk dyrket området. Hvorfor sivilisasjonen forsvant rundt år 1450 er ikke helt kjent, det kan skyldes langvarig tørke eller at de var forfedrene til Pimaindianerne som nå lever sør i Arizona. Jeg har sett mye , som kjentes sterkt inni meg når man så hvordan indianerne var «stuet» ut på land områder, lever i så små hytte lignede hus at man vil ikke tro det. Det er ikke det man får innblikk av, hvordan de lever.
I det vi kjører mot Scottsdale som ligger i Salt River Valley, ikke langt fra delstatshovedstaden Phoenix. Byen grenser til Phoenix og Paradise Valley mot vest. En by som i de tru ankommer så kjenner du en slik ro komme over deg. Du merker skuldrer senker seg , og det er en stille og rolig by. Da fikk vi et møte med sandstorm og det lynte kraftig over himmelen. Gradestokken hadde sunket til 34 grader i det vi ankom hotellet i Scottsdale. Jeg hadde virkelig annbefat dette hotellet, rimelig, rent, og den praktiske løsningen at du kan lage mat selv på rommet.
