Hei og titt Tei 😊

Det har gått en stund siden jeg skrev her sist. Dager har gått i sin gang og jeg har vært i en litt grå sone. Det ga meg ingen lyst eller glede av og skrive, det vil si, kun skrive for meg selv har det vært.

Mannen jobber på i denne corona tiden , er der ute blant folk og fe, men så takknemlig jeg er for at han ikke er blitt syk elle fått med seg noe hjem. Jeg tenker ofte på dem gjør der ute, møter mange og det viser at mange har tatt sine forholdsregler.

Jeg har undret litt, når det skjer igjen og igjen. Liker dere hår i maten? Uansett hår, men så har det skjedd et par ganger at man finner disse vippene på og i matvarer. Vi fikk noen vipper i en laks vi kjøpte og skulle steke inni ovnen. Ærsj.. vi klagde og viste butikken bilde av det og fikk ny. Her om dagen skulle jeg koke “heksebrygg” altså ingefær shot, men vi kaller det brygg. Så tok med meg fennikel som jeg blant annet har i, og da vi kom hjem og jeg tok ut varene, så låg den der og lyste mot meg . En ensom vippe lå det der og lyste i mot meg. Jeg syns ikke noe om det, men hva får man gjort med det i dag? Det er vel de fleste som får satt på seg slike nå. Men appetittelig er det ikke..

Noen ganger går man lei det samme tilbehøret til enkelte mat retter. Noen av oss har alltid fått servert stekt laks med agurksalat, rømme og poteter. De senere år har man også satt sammen andre tilbehør og smaker som smaker nydelig til forskjellig mat.

Mango salat er nydelig til laks, honning melon også, ta det du har i skapet av rester, jordbær smaker også nydelig til. Jeg hadde kjøpt inn til helgens go salat, der vi gjerne har i litt av det vi ikke bruker til en vanlig hverdags salat. Siden jeg har cøliaki og må bruke glutenfri mat så hadde jeg en pakke med Coop sin gf pasta, og det må jeg si, den smakte godt. Ikke som mange andre som er litt harde eller limete smak på. Litt nederlandske jordbær hadde jeg igjen så det ble en liten dessert til senere😊 Ps har du prøvd jordbær på gräddost og knekkebrød? Friskt smak.

Fine farger og deilig smaker som er bandet sammen:

Isbergsalat

Stangselleri

Granateple

Søt paprika

Mango

Jordbær

Fetaost

Kokte opp pastaen , og stekte laksen i pannen så det ble en god skorpe på den. Når pastaen var kokt tok jeg og blandet i Tines smøreost med ramsløk og hvitløk. Yum før noen smaker. Noen gang bare må man leke med smaker of farver 😊

Takk for du titta innom💫

#mat #mangosalat #coopgfpasta #jordbær #matfarver #laks #gfmiddag #hverdagen Hverdagsglede #kokkelering #lagemat #food #mangosalad #gffood #livet #hverdagskjærlighet #aimaanderblogg

10tusen kroner kan ikke stoppe mine ord, selv om det var det du tilbydde for tort å svie…

Ja jeg har snakket med han, etter alle år…Herr X

Det er noen uker siden nå, uker med mange tanker og følelser som har svirra rundt meg. Jeg har tenkt på hvordan skrive dette, men blir ikke enig med meg selv. Så jeg hopper i det og skriver det bare , men på en snillere måte enn det jeg ser jeg har skrevt av tanker. Noen gang så hender det ting på mange rare måter. Er det da man skal tro det er en mening med i at ting skjer? Jeg satt der skjelven , gråtende, sint, stemmen som svikta men sa nettopp det jeg hadde på hjerte…

Den lille jenta med lille speil på veggen der— er ikke den hun engang var.. https://nouw.com/aimaander/lille-speil-pa-veggen-der-ser-du-35858791Hvordan starter man en samtale med et menneske du aldri vil se igjen eller tenkte du skulle snakke med? Men som du innerst inne har ønsket du kunne fortelle vedkommende hva han var med på og gjøre mot deg, hva som i årevis har ødelagt deler inni deg, troen på deg selv , angsten og redselen over ting man grunn ikke skal tenke på, ødelagt den biten at du ikke er bra nok…

Jeg tok ordet fort: Jeg fikk aldri snakket ut med mamma om disse årene, årene der en ung kvinne skal formes og ha glede i livet som ungdom og finne sin vei. Ikke der man skal få det servert at man ikke ser ut, aldri vil noen elske deg.. Takk for du laga mitt ungdomsliv til et sant helvete…

Jeg begynte med å si: Jeg håper ikke din datter har måtte oppleve det jeg gjorde med deg.. Den psykiske biten og volden.At hun ble tvunget til å spise mat slik at hun måtte kaste opp.. Nei du hadde ikke sett henne så mye i de årene, men fått mere kontakt i det siste.. Det er jeg glad for faktisk. For det er din datter. Vi har de mødre og fedre vi har i livet, og våre barn som er de største skatter.. Jeg håper du får et bedre forhold til hele nå. Og selv du har fått tenkt litt..

Jeg spurte deg om det noen gang hadde streifet tankene dine på hva du utsatte meg , men også mamma for.. Nei du hadde ikke tenkt så mye på det, men du begynte tenke der vi satt i telefon. Først nekta du selvsagt på situasjoner, men når jeg beskrev hva som hadde skjedd, hvordan og hvor dere hadde vært,, ble du stille og sa ja det stemmer jo. Du benektet mye, men jeg tok frem personer som også siste, steder, tider, til og med vaktene dine.. da nekta du ikke lengre.

Jeg fortalte deg den ene gangen dere var på Kåringen camping , hadde jeg bestemt meg for å ta livet mitt.. Helgen før hadde det atter vært en fight og du gikk igjennom døren.. Du tvang meg ut av døren barbent på vinteren, men ja jeg kom meg inn igjen..Du benektet det først. Jeg fikk være alene hjemme den helgen nettopp for det som hadde skjedd helgen før. Jeg var på et sted der jeg orket ikke mere., men det var en ting tenke planen ut den gang , men jeg fikk besøk av min barndomsvenninne og vi hadde det hyggelig.

Det er ikke lett skrive å ikke komme med de ord man egentlig vil bruke her..

Jeg får ta en ny vri……

Jeg spurte deg om du husker de siste ganger du klappa tel mæ ?. Æ falt ikke en tåre, jeg hadde et sten ansikt med en maske på.. Gjemte slagene, det var dumt gjort for de har kommet igjen i minner i årene som har gått..

Det skal du ha, du lyttet i allefall. Hvor mye du hørte på det jeg fortalte deg av det som har henta meg inn i mange år, av bilder og vonde minner , det vet jeg ikke. Men du husket situasjonene.. Da jeg prata ut litt med helsesøstre på skolen etter jeg hadde planlagt mitt første selvmord, ble jeg kaldt ned dagen etter.. Jeg fortalte deg at der satt politi, barnevern og en psykolog.. Alt jeg trengte si var hjelp..men det klarte jeg jo ikke. ( kan leses i innlegget “Herr X husker du”) Du ble stille kremtet.. Det var jo bra jeg ikke gjorde det sa du.. Jeg svarte; ja ka du trur hadde skjedd da? Jeg er ikke og har ikke vært ute etter noe hevn, men jeg måtte fortelle deg det tyngste..

Du sa ja om jeg innmeldte deg for volden kunne du like gjerne henge deg, for du hadde ikke råd betale noe sum som man kunne få, ja leg lo.. Ja hør på deg selv sa jeg bare..Hvorfor den veien, redd for hva som hadde kommet frem?? Å nei du…..

Jeg spurte deg; Har du i årene som hat gått noen gang tenkt på hva du gjorde, nei det hadde du ikke, men du hadde fått noe å tenke på nå.. Jeg kjenner jeg orker ikke skrive alt jeg hadde tenkt… Jeg har fortalt deg hva du gjorde mot meg, hva dine psykiske handlinger har ført til i årenes løp for meg. Jeg spurte deg om du følte skyld og anger.??

Jo du måtte vel si det.. Æ får no bare beklage da må æ no si,, det var det du sa.. Jeg tenkte bare ja det er mye en kan si,, Jeg svare med ; jeg kan aldri tilgi deg, aldri.. Du ødela så mye, men jeg skal jobbe videre, nå har jeg fortalt deg hva jeg syns og har følt. Jeg fortalte deg hvordan jeg opplevde det og hadde det. Jeg sa takk for alt du har gitt meg å ødelagt

Jeg takker for praten… Jeg skal klare med tiden lukke skuffen helt med deg, og jobbe vekk de bilder som henter meg inn. Man kan ikke kjøpe stillhet… Jeg har jobbet meg frem, jeg er en sterk og sta kvinne. Ja jeg var nok ikke og er nok ikke bra ei heller god nok for mange, men vet du : Æ E GOD NOK FØR MÆ SJØL!!!!!!!!!

#nouwblogg #tankespinn #ungdomsåra #livetmedgad #angst #vold #psykiskvold #hverdagslivet #tungedager #såreminner #aimaanderblogg

For noen måneder siden fikk jeg en venneforespørsel på facebook av ei som jeg i mange år prøvde finne igjen. Selv da jeg ennå bodde i Moss. Livet tar oss forskjellige steder og det gjorde det med oss også.

Jeg har ofte tenkt på henne og hvordan hun har det. Hvordan livet er. Jeg viste hun hadde en sønn. Våre veier skiltes da vi ikke bodde i samme by. Men noen mennesker glemmer man aldri . Derfor ble jeg glad da hun « fant» meg. Vi chattet litt og sa vi får ta oss en prat en dag.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg holte på her i huset så ringte tlf. Når jeg først kom fram til den så slutta den ringe, men jeg tenkte « Hun har sikkert ringt feil». Men det ringte igjen. Jeg svarte og det var utrolig. Vi tok opp praten som om vi aldri har hatt 22 år uten kontakt. Vi delte fra livet og vi mimret. Det var en gave i dagen min.

Tusen takk for praten🤍 Noe vi skal ta igjen når det passer snart. Takk for du tok kontakt og kom inn i livet mitt igjen. Jeg setter så pris på deg.

Ønsker en fin helg rundt om. #aimaanderblogg #blogger #blogging #memorylane #ektevennskap #vennerforlivet #truefriendship #takecare

Sitter her med kaffekoppen, musikk på øret , sett over bilder og mange mange tanker som svirrer rundt. Ja jeg valgte listen som heter « Mammas låter». Listen ble laget da jeg reiste til nord og satt på sykehuset hos henne i den siste livsfase. Låter jeg viste hun elsket, låter jeg viste både hund elsket og som hun mange steg har danset til. Hun var en go danser og som vi min bror og jeg i tidlig alder måtte lære oss. Dans har vært for meg en stor glede. Det mange danse trinn rundt på stue gulvet ble.

Det var ikke mye hun fikk til å signalisere hun skjønte jeg satt der, ved sengen. Leste litt fra aviser, prata om gamle minner, og holdte hånden. I 6 dager jeg var der, før jeg måtte reise hjem. I de dager satt jeg , tenkte og pleide si «mamma husker du denne,» gjerne gjenfortelle fra en dans eller noe jeg viste hun selv hadde minne fra. Da Vikingane kom med «Kan man älska nån på avstånd?» Da rant det alltid en tåre ned hennes øyne, og jeg viste selv uten ord, selv om hun ikke kunne fortelle meg eller vise meg på noen andre måter så viste æ hun gjenkjente noe kjært inni tonene og ordene. Jo jeg vet hun kunne ofte sitte lytte til den sangen, mange gang var det et drømmende blikk. Jeg tenker du tenkte nok ditt , og kanskje var det noen du hadde i tankene.

Jeg sitter her den ene låta etter den andre kommer , og jeg ser for meg mange stunder , for en ting er sikkert du koste deg når du danset. Så hvorfor kommer disse tanker så sterkt i dag? Jo det er nok for atter har en som man har hatt nært i sitt hjerte hvile fått. Selv om han var «fille onkel» , var han den som jeg så på som bare Onkel. En mann full av kjærlighet, hjelpsomhet , skøyeri ,omsorg og hjelpsomhet. Han og tanke var de man kunne gå til for støtte og ikke mist betro seg i ungdommen til. De var aldri dømmende, og ja selv om jeg oppskrifter har, er det aldri noen som kan ta ifra tante smaken av hennes boller med nyrørt jordbær. Noe så enkelt, men samtid så godt, og minner det har gitt. Han var nok alles barnś Postman Pat der han kom syklende rundt i vær og vind. En onkel klem etter skolen kunne gi deg styrke nok frem de neste timer. Og aldri har jeg møtt noen som var så glad i Donald blad.

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

Når man sitter slik kommer minner veltende opp, og mye kunne man skrevet. Men tankene mine begynte vandre da jeg forsto han hvile har fått. Det er da jeg tenker der er ingen igjen på mammas side, mor og far hadde sine 7barn, og ja på listen ligger «Sju av himmelens engler», den ble litt sterk nå i sted. 

Det er nå man innser en generasjon er vekke, vi er de neste. Vi skal lære våre barn og barnebarn om familiebånd . Steder, fortellinger og bilder og ta vare på det. 

Tanker jeg sender, og spesielt om noen i slekten leser. Aldri glem minner, ta dem frem, selv om de kan være litt såre minner.

Gla i dokker ❤️

Hun holdt hennes hånd

De varme øynene var lukket
Det vakre smilet var borte
For alltid
Hånden var slapp
Den var uten liv

Hvil hos Gud
hikster hun
Til vi møtes igjen. 

Så tungt å miste
Så vondt å ta farvel
Tårene renner
da hun går derifra.
For siste gang…

#hverdagslivet #livet #sorg #minner #avskjed #mor #tanker #tankespinn​​​​​​​​  #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

-e ho alltid fri? 

Men ingen vet

-ho va alltid lei sæ

-også når ho smilte

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre? 

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne 

Æ bedre enn non andre..

Tanker som kommer tanker som går, såre minner som er brent seg fast.

Hvem er jeg? Det er få som kjenner meg for den jeg er, det er de nærmeste og noen av nærmeste gamle venner. Jeg lever med mange utfordringer og plager i min hverdag, men jeg tar de utfordringene med strak arm føler jeg selv i alle fall. Da e det ikke godt når gamle spøkelser kommer frem, presser seg frem med bilder på netthinnen som er brent seg fast, ord du hører ennå av noen som satte dype spor i min kropp og sjel og jeg undrer til tider hvordan hadde livet vært uten å få det bekjentskapet? 

8. Mai var frigjøringsdagen, og jeg husker så godt tanken før 6 år siden. Nå får hun fred, Det var dagen vi fulgte «M» til hvile. Hvor mye har du ikke tatt med deg i graven? Du trodde nok ikke mange viste men mange gjorde det. Jeg vet du ikke hadde det like lett selv alltid.. år går, man lærer leve med ting…men dessverre ikke alltid man klarer tilgi selv om man går videre. Noen vil sikkert tenke at dette skulle jeg ikke skrivet, men jeg må. Jeg må for min del, slik at kanskje jeg kan klare å jobbe det mere vekk. Det er så synd at de er de vonde ting man husker best.. Så enten leser man ikke videre her fra.. om du skulle forstå, jeg bare må.. Jeg skriver tross alt på den snille måten,,,nå.. Jeg må også prøve få fred. Jeg gjør oppmerksom at det er et litt langt innlegg, og jeg har støtte fra han jeg før har beskyttet oh holdt det skult for.

Hei Herr X

Jeg tror nok du aldri tenker over hva du gjorde mot oss, både min mor og meg. Men gudene skal vite jeg får disse tanker og følelser på hvordan ting føltes den gang. Du skjønner selv om jeg var ung, veldig ung så husker jeg ennå den dag i dag, da du liksom bare «skulle bo på hybel» nede til du fant deg leilighet da du hadde gått fra din kone. Jeg husker jeg lo og til og med «mimmi» sa det blir en ekstra til bords😂. Hun skjønte dette også. Men det var vondt, for Pappa hadde jo måtte reise nord igjen da «M« ikke ville ha han der mere.. Jeg forsto du skulle bo med oss, men det var ingen go følelse. Det gikk ikke lange tiden før Mimmi endte sine dager og du viste ditt sanne jeg. Ja dere hadde hatt besøk og tatt dere byturer før hun døde, med dram og det som hørte med, men da hadde du vel såpass respekt for Mimmi at du holt igjen. Mimmi viste deg at hun ikke satte så stor pris på deg , det var pappa hun nemnte. Men alt endret seg da hun gikk bort.. Da starta det..

Hvordan hadde livet og ungdomsåra mine vært uten bekjentskapet med deg? Hadde jeg vært redd og nervøs når jeg la meg? Hadde jeg trengt være redd på skolen for bare tanken på når jeg skulle hjem? Hadde selvtilliten vært der? Hva om man ikke hadde hørt fra man var 13 år og man sto og skulle ha hårspray i håret og maskara på , at man ikke så ut? At det var ikke vits i at jeg skulle prøve se finere ut for det ble jeg aldri..Jeg trengte ikke gjøre meg noe fin for det ble jeg aldri..Det var jo ingen som kom til å ville ha meg.., elske meg, eller i alle fall ta i meg. Husker æ sa det ; « det e ingen andre enn du som tar i mæ når du dytte og hiv mæ rundt».Når man får høre negative ord i mange år om seg selv, så ser man slik på seg selv. Hva er jeg verdt? Det ødelegger mye inni en. Du snøfta og gikk og satte deg.. Lite viste jeg vel hva du mente med at ingen kom til å elske meg eller ville ha meg i den forstand da. Men jeg har hatt mennesker og har mennesker som elsker meg for den jeg er, og godtar meg..

Når helgene kom og du hadde vakt var de beste , for da var du ikke hjemme så mye, og ja bortsett fra de ganger du jobba natta. Da måtte det ikke være lyder i rom neste dag. Jeg var så stolt, denne ene jula da jeg fikk slik dobbel kassettspiller av pappa til jul. Jeg kunne sitte ta opp musikk og lage kasserer slik jeg ville. Men å sitte på rommet sitt som låg veg i veg med deres , og gjøre som de fleste andre ungdommer gikk jo ikke. Selv om man satt med øreklokker på, og stoppa kasseten før den var ferdig , før så snu den uten at klikke lydene skulle høres. For hørtes det så sto du der plutselig, rev opp døren ba meg hute mæ ut av huset. Hadde jeg låst døren banka du nok på tel æ måtte åpne, det var vel den eneste døra du ikke gikk igjennom.. For jo det henter man kan ikke gå igjennom låste dører, men jo DU KUNNE. DU sparka dem opp og inn, greit var tynne dører så når du skulle ha tak i oss sparka du dem like greit inn. Hvor mange dører måtte byttes i grunn? 

Når man viste dere skulle ut, var det nesten som man begynte planlegge hva man skulle gjøre om dere begynte krangle og du gjøre det du pleide. Hvem kunne jeg gå til? For ringe noen kunne jeg jo ikke . Det hadde du vist meg tidlig ved å Røkke ut telefon. Jeg hadde min barndomsvenninne som viste om det banka på vinduet om natten var det bare meg, eller de ganger faktisk leietakere pop hyblene nede hadde gitt meg nøkler slik at jeg kunne gå ned , låse meg inn, for de hadde hørt deres kamp ofte. Noen av disse gutta ga meg nøkkel eller sa når jeg møtte dem. Ute hvor de la nøkkel, vi ble enige, jeg kunne søke dit mot at jeg vaska bad og gangen nede. Helt greit for meg. Lurer på om du hadde husket den gang du skulle dra meg vekk, da jeg gikk i mellom deg og M , da du tok tak med tommelen inni kinne mitt og dro til og dytta meg så jeg skled ned trappa til kjelleren? Da dere ikke merka jeg kom opp for neste morgen? Jo da var den ene der, han viste seg faktisk også være i slekt lagt uti, men han slapp meg ikke opp igjen den natta. Eller husker du den gang jeg og M måtte komme oss ut av huset etter du atter hadde gått igjennom en låst dør, da du spytta oss i tryne der vi satt, sa hun kunne ta meg seg horungen og forsvinne?? Jo greit vi dro til et søskenbarn av meg.. Men denne helga skulle jeg deltatt på et drill stevne, men det gikk jo ikke. Jo jeg hadde med staven, men skjelven og redd i hele meg klarte jeg ingen ting..

Jeg kan ikke ramse opp alt fra årene med din vold og alt. Men noen ting må frem. Jeg vet du aldri tenkte at dette var noe jeg kom til å slite med i alle år. Bli innhenta av igjen og igjen . Du hadde en datter, hun var ikke ofte hos oss så lenge jeg bodde med dere.. Men jeg husker jeg tenkte må hun aldri få se denne siden av deg, men det gjorde hun vel ikke. Du har vel ikke bedt henne sitte i campingvongen med tallerken under haka når hun skulle spise brød så ikke smuler kom på gulvet? Tvang du henne noen gang spise opp all mat som var lagt ferdig opp på tallerken? Som M hadde til vane og gjøre? Spesielt de dager etter skolekjøkken? Noe jeg vet er at KALD KJØTTSUPPE MED STØRKNA FETT ikke smaker godt, timer etter dere var ferdig. JA jeg spiste opp, ja jeg måtte rett å spy. Noe som i en periode ble en ting, spise gå spy for jeg klarte ikke ha for mye mat i magen. Kald fisk smaker ikke godt heler, men jeg spiste det opp. Det var så ille i lang tid at M fikk telefon for folk trodde jeg var gravid bare for de fikk med seg at jeg kasta opp etter jeg hadde spist..

Du skjønner Herr X , du ødela så mye i meg, rundt meg. Du tok i fra meg det som jeg har passet så på med min sønn. TRYGGHET OG KJÆRLIGHET. Jeg var så glad de ganger jeg slapp være med dere på camping tur. Jeg hadde en kusine, som jeg følte meg tryggest med. Ei som jeg såg opp til og ofte tenkte jeg ønska hun var min store søster. Hun gikk jeg og plaget på ettermiddager og var glad de ganger jeg kunne være med henne enn dem på tur. Det betydde trygget for meg, og mye moro. Jeg turte ikke gå hjem fortelle dere da jeg hadde dette ute knust brilla mine egang, var redd for hva som kom da. Men hun fikk meg til å gjøre det. 

Mange forsto ikke hvorfor jeg nesten aldri var hjemme etter skoletid når mine plinker var gjort, som forberede middag og vaske hus når de andre lekte ute, eller var på idretter. Husker du da jeg måtte slutte med drilling for du syns kontigenten var for dyr?

Det verste var når jeg ga M valget mellom deg og meg,, hun kunne ikke velge, men vi flytta fra deg slik at jeg skulle få ro.. Det var året jeg skulle stå til konfirmasjon..

Jeg har ofte tenkt hvordan hadde jeg reagert så ansikt til ansikt med deg igjen.?. Vet du i alle år etter du solgte det huset , og jeg prøvde gå forbi det , ble jeg kvalm og jeg kjente redsel på kroppen. Jeg vet hvem som bor der i dag, men tenk på hva du har gjort. Jeg ble innvitert å komme se hvordan de hadde det, men klarte ikke. Jeg håper din datter aldri opplevde deg slik..

Herr X , du skjønner jeg har hatt disse minner hente meg inn år etter år, noen får Minde noen år mere. Jeg kan ennå se deg formen hvordan du satt titta på klokken og var urolig, men det var de tider du holdte på med andre kvinner.. Jeg åpnet meg opp etter en stor kamp hjemme da jeg gikk i 9 klasse, da hun som vet , tok meg med til helsesøster. Vet du dagen etter ble jeg tatt ut av matte time, for å komme ned. Der satt barneværnet, en fra politiet og en ungdomspsykolog. Bare jeg sa ordet «Hjelp» så ble jeg tatt vekk hjemmefra, og du ville bli tatt i samtale med politiet og jeg kunne anmelde deg for vold. Men tenk til jeg kunne ikke det, for stakkars M om jeg hadde det. Det var min tanke.. Jeg måtte plutselig beskytte henne i mine tanker..Men som jeg sa jeg flytter snart alikavell, jeg skal vekk på skole..

Dette blir langt, men slik er det. Når år med verkende sår har ødelagt så mye. Folk kan si men du må legge det bak deg, ja det har jeg gjort også, men det henter meg inn. Jeg er ingen prinsesse, men jeg er meg. Jeg har lært livet den harde vei. Jeg var voksen i hode lenge før kroppen min hang med.

Jeg bestemte meg aldri skal en mann få gjøre slikt meg meg eller mine barn om jeg noen gang får. Tenker på alle ganger dere formante meg om å ikke si noe, ikke fortelle noe. Selv dagbøker fra den gang måtte jeg brenne. For hvem 10 åring skriver detaljer hva som har skjedd om det ikke gjorde det. Du skjønner Herr X, jeg sa aldri mye, men til de som ble mine nærmeste måtte litt frem , nettopp for hvorfor jeg reager og hvorfor jeg var så var på ting. Du skjønner det ikke, men min måte si det på. Herr X, jeg håper du ikke har ødelagt andre….

Det er ikke mange som vet man ville ende sine dager, den gang. Mange dikt jeg skrev. Men jeg viste jeg hadde en Pappa som elsket meg, og som jeg ikke ville gjøre vondt ved å ta valget om å forlate.. Men sant kan sies i dag, da han vet dette, de tanker var der ofte. Før noen tenker hvor var han, jo han var i nord, men som barn flest får du beskjed om å tie av en av foreldra så gjør man det..

Herr X, noen vil forstå hvem du er. Jeg håper i grunn du kunne fått lest dette selv, men jeg har vært snill, jeg kunne brukt navn , steder, og fortalt mye annet. Jeg håper nå at skuffen med deg og de været minner kan lukkes. 

Jeg har gått videre og har levd med dette ,men jeg klarer ikke tilgi deg, beklager

Jeg ønsker ikke bli innhenta flere ganger av ditt syn i mine drømmer..

#aimaanderblogg #ungdomsåra #såreminner #dengang #livet #tankespinn #levdliv

Et dikt fra 1992..

Mine ord..

Ka skal æ gjøre?

Æ klare ikke å leve i dette

Æ klare ikke sitte med denne smerte

Æ klare ikke elske lenger

Klare ikke telgje og glemme

Vet æ treng tid

a burde æ si?

Ka burde æ gjøre?’

Hjerte mitt verke

En stor ,stor smerte

Kroppen min synke

-i et svakt hjerte

Ei glemme eller tilgi

Ei elske eller gi

stoltheten e krenka

i et bunt merke.

Elsket til død

av en annens smerte..

Gi mæ litt av mitt

ungdomsliv tilbake

La mæ få være som en av dem andre

ungdommene…..

Vi har atter vært vite til nett mobbing og mobbing rundt om av ikke bare unge men voksne mennesker. Både i media men også opplever vi nok noen rundt oss får disse små strikk som sikkert ikke er ment som mobbing men for den enkelte kan oppfattes slik. Jeg har ofte undret meg på , de som mobber i dag, disse små nett trolla fikk dem ikke vært hoved mobbere før og tar igjen nå, eller er de kanskje barn av mobbere.?. Ja jeg vet rar tanke, men jeg lurer faktisk. For jeg vil ikke tro at det er en som før har blitt mobbet som tar tilbake , kjenne på hva det gjør med en, men gjemmer seg bak et tastatur? Vel det har vært mange innlegg om mobbing , og her kommer et til. Men som overskriften sier, blir vel dette litt annerledes..

Med tillatelse av min barndoms venninnende får jeg gjenfortelle noe. Takk for vårt vennskapsbånd aldri har ryke tross i det det har måtte tålt.

Takk til dere som mobbet meg, dere vet ikke at det dere utsatte meg for, men dere ga meg styrke og ikke svakhet.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Vi flyttet fra Finnmark til Vesterålen da jeg var 8 år. Fra et lite fiske vær til et større sted. En bygd som nesten virka som en by den gang. Jeg startet i 3 klasse og var veldig spent på de nye jeg skulle starte omgåes med. Jeg kom fra en liten klasse der vi gikk flere trinn sammen ettersom vi var så få elever. Et sted hvor fjær steinan . Haugan og uteområda va lekeplassen var. Vi lekte ute små som de litt større. Som den lille guttejenta jeg var, så syns jeg det var mere gøy stå med en trebåt på pinne i fjæra enn med ei dukke i vogn.

Jeg kom til en klasse med over 20 elever, det var hele den skolen jeg hadde gått på. Jeg gjorde nok et litt rart inntrykk der jeg kom første skole dag med slike fin sko med litt hel på, ettersom min mor da ikke viste hvor esken med joggesko var i flyttingen. Jeg var ikke sjenert av meg, men det ble jeg fort.. For alt første dag fikk jeg slengt ordet «same» etter meg. Jeg sa klart i fra jeg er ingen same, selv om jeg prater Finnmarking, og hadde jeg vært det hadde æ stolt sagt det. Men det ble den nye hverdagen. Var kanskje ikke rart jeg savnet til nord til tider. Selv der i den lille bygda hvor mye rart var, så var det en annen trygghet å finne ute rundt om. Jeg hadde mine stunder bak i gammelvær .

Jeg var så heldig møte hun som ble min barndomsvenninne . Hun var på ferie og kom litt etter skolen startet. Jeg var nok frempå til henne, for jeg hadde dårlig samvittighet for jeg hadde sittet på plassen hennes. Vi ble kjent og vi fikk et sterkt vennskap..så lenge vi kunne vise oss sammen.

Disse åra på barneskolen før ungdomsskolen , var tunge. Jeg turte ikke lese høyt i klassen, da jeg har dysleksi og var redd de andre skulle le av meg. Jeg fikk ofte slengt etter meg små ting av guttene i klassen og de som var 2-3 år eldre. Jeg bøle dytta og holdt igjen, men turte aldri si noe hjemme. Ikke før en dame hadde sett dette og fortalt min mor dette. Og det kom frem i dagen. Første runde, da ble det tatt opp på skolen, og det roet seg for en tid..

Så kom ungdomsskole åra og de eldre startet. Jeg og min barndoms venninne måtte slutte gå sammen til skolen, gå sammen ute, vise oss sammen. Dette var det året mange lærte seg det nye året lesbe.. Dette fikk vi dessverre kastet etter oss av de som var 2-4 år eldre samt søsken av de som var yngre. En ting var de eldre , men når de fikk de yngre si det, så kan en undre. Hva var det de ville oppnå. Når du får stygge vonde kommentarer mot deg hverdag, så ser man ned på seg selv. Selvtilliten var og er borte.. Årene lærer deg du er som best du kan i din egen verson, selv om vi kan gjerne oss bak sminke og klær så er det ikke alltid man finner selvbildet sitt igjen uten bare se feil på seg selv, men man lærer akseptere ting. Det er alltid en liten pike i deg.. som usikkert titter frem i minnene..

Den lille jenta..

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

-e ho alltid fri? 

Men ingen vet

-ho e alltid lei sæ

-også når ho smile

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre?

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne 

Æ bedre enn non andre..

🌹

PÅ et lite sted går slikt inn på en. Når den eneste du er trygg med ikke lenger kan vær din nærmeste venn for andre lager det slik at man går med mage vonde og gruer seg for hver dag til ny skoledag. Hadde bare mange vist hva dem gjorde. Vi kunne ikke gå sammen til skolen eller snakke sammen så andre så det. Så vi måtte bli hemmelige venninner.

Fra å være sammen begynte vi skrive brev til hverandre, fortelle om hvordan vi hadde det. Skrev ut tanker til hverandre, det som vi ellers hadde snakket om. Vi møttes når det var mørkt hos hverandre alt for at ingen skulle se noe og kaste til oss. JO vi gråt ofte, men vi startet også bygge en styrke opp. Der disse jentene trodde de kunne gå smile over og ha ødelagt vårt vennskap, ble vi bare nærmere og sterkere sammen. Vi delete mye på både godt og vondt. Årene etter har vist oss dette. Selv om det kan gå måneder uten vi prater, så vet vi begge, den andre er der uansett når.❤️

Kjære Barndomsvenninna mi👭

Takk for alle minner . Takk for vi bevarte vårt vennskap der alle trodde vi var uvenner. Takk for alle hemmeligheter du inneholder, jeg vet , du vet de vil komme frem en dag , noen av de. Takk for du støttet meg da ingen andre var der. Du vet hva jeg mener, den gang jeg åpent meg for første gang..

Den gang jeg ikke holdt tilbake lenger det som en ellers hadde å håndtere i hverdagen.

Takk for du er du❤️

Jeg vet og jeg kjenner jeg skulle vært tilbake der. Jeg kjenner så mange innestengte følelser og tanker som skulle vært jobbet ut, men jeg vet da må jeg tilbake.. og etter min mor døde og min egen kreft tid så har det ikke vært tid. Jeg var for to år siden tilbake i Finnmark , og fikk jobbet bort innestengte mørke tanker og følelser. Jeg reiste derifra uten klump i magen, med viten om at det er greit komme tilbake.

Til Vesterålen vet jeg mye ligger gjemt i meg. Ting som ikke er like lett å håndtere selv om det henter deg inn etter alle år. Jeg bare vet jeg må en dag.. Jeg må tilbake få det ut av systemet , og ja jeg kjenner en savn på en måte etter gå på gravstedet..

Så takk kjære mobber, takk for alle dine stygge , vonde kommentarer og spydigheter gjorde mine dager tunge, takk for dere ikke viste dere ga meg en styrke. Jeg bygde opp en indre styrke, jeg trengte ikke vise dere min tårer. Jeg håper dere har lært deres barn at mobbing ikke er kult. Jeg håper dere slipper møter på skole for at deres barn er mobbere. Og jeg håper dere har det godt i livet deres. Jeg håper dere ikke er av de som er kjappest taste dritt ut ennå.

Takk for du leste..

🌹🌹🌹

#mobbing #mobber #såreminner#jegersterk #bestevennerforalltid#nouwblogger #hverdagslivet #iamme#blogger #aimaander.blogg #temaer #takkforduleste

Lille speil på veggen der,, ser du mæ som lita e

Ei lita jente på 10 år..Hun våket en natt med skrik og rop, med lyder hun ikke kjente til. Det var høye stemmer og det var som små dunk. Hun hørte en kjent stemme rope. Hun sto opp av sengen, måtte jo se hva dette var. Lyder hun ikke før hadde hørt. Hun kom mot kjøkkenet og der sto døren åpen mot det som den gang ble kalt vaske rommet. Det var også den plassen som ble brukt som inngang for familien.

Der såg hun en kamp mellom to voksne mennesker, der den ene skulle dytte ut den andre. Hvor ord hun den gang ikke helt forsto meningen av ble slengt. Hun sto der stivnet først, før hun gikk selvsagt bort , skulle redde sin mor og ta henne vekk fra situasjonen .Met et slag med flathånden over kinnet for at «Drittungen» blandet seg inn og hyl gikk til at den andre parten som kalles X stoppet opp litt. Hun tok sin mor med inn på gjesterommet. Lite viste denne jenta at dette var starten på at hun gikk inn i beskyttelse rollen, og flere år med redsel hver dag i seg.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Det heter seg at man ikke kan gå igjennom låste dører, men jo noen kan. Herr X klarte det også, vel og merke med at han sparket inn dører, som til gjeste rommet og dører måtte byttes. Så når nattens krangel med slag, klapp, spytting og slenging av ord som sårer langt inni sjelen, ble man beordret i seng.. Vel vitende i morgen skulle det ikke prates om..

Det starter i det små..

Hun sto der på badet med øyene hovne av gråt, og tenkte på eventyret med snøhvit og speilet.. Tenk om speilene kunne se hva som skjedde. Slik at hun kunne si: Lille speil på veggen der, kan du vise pappa hvordan det er. Eller lille speil på veggen der, ser du mæ som lita e, kan du gi meg styrke for i morgen å skjule nattens tegn..

#blogg #personlig #hverdagslivet #gamleminner #barndom #sårpåsjelen

Jeg har aldri vært en prinsesse og blir aldri en 😉. Jeg lever ikke som en prinsesse og har heller aldri gjort det. Har vel heller vært mere Askepott typen. Jeg husker biter fra barndommen og jo noe av det vi så frem til var karnevals tid. En tid der vi kunne leke prinsesser og det som måtte komme av kreative utkledning klær. Dette var tiden det var hjemmelaget og ordnet, før man kunne kjøpe alt av kostymer. Barn som voksne såg frem til disse tider. 

Så har det seg slik, noen av oss skulle vel til tider i livet ønske vi kunne fått være prinsesse også bare for en dag. Jeg har nok hatt tanken jeg også. Så langt er det uprøvd. Jeg har hverken hatt et liv der slikt har kunne tatt seg til, da tenker jeg så enkelt som så mange gjør. Spa og egen pleie dager. Det er vel snart 1,5 år siden jeg var hos frisøren, men det er ikke det jeg skal skrive om. Men når jeg ser dette bilde så kommer det så mange andre tanker. 

Ved havet hvor min sjel får ro og tanker strømmer inn og ut. Hvor hjerte kan gråte for de innestengte ord og følelser.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Tanker som har vært bak i kulissene i lenger tid. Spørsmålet henger i luften om man skal skrive det man føler vel uvitende om at noen vil kjenne og forstå hvem det blir skrevet om. Kanskje det er på tide å få det ut, slik at noen av de man kjenner kanskje kan forstå hvorfor ting er som de er og har vært. 

Jeg er inne i en periode hvor jeg sliter med fordtiden som henter meg inn. Jeg ser bilde foran meg, levende bilder av krangler, vold og sanser. Sanser som lukter som brått kommer i den del hvorav minner bringes frem. Hvorfor skal man tie om det som har ødelagt så mye for en..?? Hvorfor skal jeg holde kjeft om ting som har ødelagt min sjel, men ja jeg klarte holde meg. Jeg hadde troen på at det var en og annen som var glad i meg tross alt..

Jeg er ved et punkt i livet hvorav jeg føler jeg har ikke noe tape på det, selv om noen man ikke har så mye kontakt med, kanskje vil bli borte. Ja man skal ikke leve i fortiden, men for mange blir vi henta inn, for vi fikk aldri prata ut med personer det galt eller omhandlet som har ødelagt så mye, selv om vi har stått sterke i våre utfordringer. 

Jeg skulle ønske jeg ikke var så sensitiv og følsom alltid, men det er jo slik jeg dessverre er.. Jeg skulle ønske mitt hjerte var av sten så jeg ikke trengte føle så mye, eller ta på meg følelser..

Det er slik at når man fra tennåra får høre negative ord om en selv, så begynner man se ned på seg selv.. Ord som brenner seg fast. Ord som ; Er ikke vits i å stå der sminke dæ, må ikke tru non bryr sæ om koran du ser ut, før lokka skjønnhet e du ikke.. Du treng ikke gjøre dæ tel før non, før det e ikke noen som kommer tel å ville ha dæ ..

Så er det rart om jeg føler for skrive ut, selv om jeg aldri ville brukt navn.

Dette måtte bare skrives i dag. Takk til deg som leste. Måtte dere alle få en fin helg med varme, glede,øyeblikk av stunder som gir gode minner. Klem fra meg.🌹

#nouwblogger #blogg #tanker #personlig#hverdagslivet #Såreminner #livet #ærlighet #fortiden #aimaander.blogg

Jeg kom over et bilde, og de ordene brant seg nok fast. Det var som æ kunne sagt det selv. Jeg har mennesker som både elsker meg og er glad i meg for den jeg er.

Jeg er ingen prinsesse, men jeg har et varmt hjerte for de rundt meg. Nye som gamle på min vei..