Velg å være glad,
Våg å ha det bra,
Velg å ikke la ting gjøre deg sint.
Valg og feil svinger og veier tas,
som dagen går og solen svinner.
Folk er elsket og noen hjerter er knust,
som dagen går og ord blir sagt.
Smil og rynker vises på ansikter.
Lykke og tristhet kan føles av alle,
når dagen går og natten faller på.
Tårer av glede og tårer av smerte faller rundt oss,
som dagen går til alle er i seng.

Jeg vet at noen mennesker ikke har det bra,
Og jeg vet at noen mennesker bare vet hvordan de skal hate
Og jeg skulle ønske at alle mennesker kunne være friske,
Sunn og sterk,
Når ting går galt som de noen ganger vil i livet
Når veien du trasker virker som en bratt oppoverbakke
Når midlene er lave og gjelden er høy
Og du vil smile, men du må sukke;
Når omsorg presser deg litt ned
Hvil hvis du må, men ikke gi opp.
Aldri gi opp

Og du kan aldri fortelle hvor nær du er.
Det kan være nært når det virker langt.
Så hold deg til kampene dine når du blir hardest rammet
Det er når ting går galt at du ikke trenger å slutte.
Hvis tryllestaver kunne viftes, og verden ville bli kurert,
Jeg ville viftet med den store tryllestaven…
Men jeg skal gjøre det jeg kan hver dag jeg er her,
dele min omsorg og varme
Og prøv å huske «det gode» fra år til år

#livetensomhetogglede #livetmedutfordringer

#aimmanderblogg #aimmanderwordpress #tankespinneri #formangetankerforliteord

Knuten er sterk,

Snorene er stramme.

Det vil ikke løsne, Grepet er hardt,

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Forkledd i hver tåre.

Jeg ønsker å overvinne

Denne tomheten av frykt. 

Jeg hadde skjønt det

At det å være

mer levende

Var at jeg måtte

være mindre

redd

så

Jeg gjorde det…

jeg jobbet med  min frykt

og det gjør jeg ennå

-og jeg har har vunnet

Mye i  mitt liv nettopp for jeg aldri ga opp..

Hvis du konsentrerer deg om å finne det som er bra i enhver situasjon,

vil du oppdage at livet ditt plutselig vil bli fylt med takknemlighet

en følelse som nærer sjelen. 

Lykken kan ikke reises til, eies, tjenes eller bæres

Lykke er den opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, 

ærlighet, nåde og takknemlighet.

Når hver dag kommer til oss uthvilt og på nytt, 

fornyes også min takknemlighet daglig.

Takknemlighet til de jeg har rundt meg og LIVET

Lag dere så bra dager dere kan rundt om🤍

#aimmanderblogg #aimmander #tankespinn #angst #livetmedangst #lagdeggodedager #hverdagslivet

Jeg har jobbet med meg selv i alle år. På flere områder etter som helsen har gitt meg mange utfordringer. Å leve med ting du vet aldri vil bli bedre er en kamp i seg selv og godta. Jeg er ikke den som klager i min hverdag, men jeg kan gråte alene, når smertene er for sterke, eller når panikk angsten slår inn når man minst venter det til tider. Og nettopp denne angsten, den følgelse vennen er ikke en venn jeg unner noen. Jeg har hatt angst siden ungdomsåra, jeg har slitt med GAD og panikk angst. Alle vet at det er viktig å finne gode måter å komme seg ut av den negative spiralen av uro og angst på. Å slippe kronisk uro, stress og angst over småting og å kunne leve sitt liv som man selv vil, er noe alle fortjener. Jeg håper om du har det, at du har funnet en måte du klarer jobbe med det på. Dette må fortelles før jeg kan skrive vidre om hvorfor jeg jeg i dag er så stolt. For jeg klarte det…

Da jeg flyttet hit for 14 år siden, var jeg på en kjøre tur med mine foreldre (pappa+bonusmor) . De ville vise oss Zakariasdammen inne i Tafjord. Vi starta kjøre opp den smale veien, og min panikk steg i det vi kom nærmere og fjell veggen var det jeg såg i bilvinduet. Dette endte med at vi snudde så det ble ikke noe dam å se. Nå 14 år etter så ble det allikavel tur dit.. Min Kjære har i mange år snakket om han ville se denne damen. Og jeg har fryktet denne damen i alle år, men nå på fredag var dagen kommet. Fort bestemte vi oss for en kjøre tur etter Kjell kom hjem fra endt nattevakt uke. Været var strålende så det var bare bruke dagen. Tre store ting skulle jeg jobbe meg igjennom. Face 3 store panikk steder for meg. Jeg viste dette kom til å kreve mye styrke , puste med maven og prøve holde bena under kontroll. Jeg begynte jobbe hardt med meg selv da vi starta den fine kjøre kjøreturen før vi starta på veien opp mot damen. For jeg viste at den beste støttespilleren min kunne tenkt seg ut på der. Jeg satt i bilen psyket meg opp. For jeg vet han hadde glatt bare snudd der oppe etter sett den fra bilvinduet. Så jeg måtte bare prøve klare det, nettopp for jeg ønsket han skulle få se det fra damen og utover den massive naturen.

Jeg sto såg ned på denne demningen. Jeg skulle klare det. Kjell viste at jeg måtte prøve når jeg hadde bestemt meg face det tunge som kom. Men sant må sies, det går ikke ann og jobbe med slik panikk angst om du ikke har noen som er rolig, støttende og tålmodig. Jeg begynte gå ned. Bena begynte skjelve, pulsen økte, svetten begynte piple frem i panna. Et steg ad gangen sa jeg til meg selv, samtidlig som jeg skulle smile litt for dumme meg trodde at da såg han ikke hvor jeg slet.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I DID IT; I MADE IT!!! I never gave up!!. Så kunne jeg puste ut, så kom tårene så kom uvelheten for når jeg da såg ut på demningen å viste der hadde jeg vært. Jeg hadde face en stor skrekk og redsel. Men som mange tenker redsel for hva. Med denne angsten er det uro og redsel rundt mye man aldri tenker på før den slår ut i deg over steder eller ting du skal gjøre. Vi satte oss i bilen, og jeg viste at jeg bare måtte prøve hente meg inn før neste sted. For de som har kjørt Trollstigen så er det sikkert en peace of cake.. For mange av oss er det en stor påkjenning, for redselen som bygger seg opp i oss. Og sant skal sies, for 4 år siden fikk han meg med å kjøre opp Trollstigen , men nå måtte vi kjøre ned🫣🥺 Jeg stoler og er 100% trygg å sitte på han, men jeg stoler ikke på andre billister man møter. For det er mye stygg kjøring der ute. Det var en nydelig kjøre tur. Vi klatret opp fjellet, og på ny kom klumpen i magen. For vi skulle prøve at jeg klarte på ut på en av rampene å ses nedover.. Jeg kjente hvordan alt knøt seg sammen. Det var endel folk der, så jeg måtte virkelig gå litt ut av meg selv, fokusere på at jeg må klare dette også. Vi gikk sammen ut. Og takke være den gode støtten så klarte jeg det.

Turen ned Trollstigen satt jeg vel mest forsteinet å såg ut vinduet mot veggen så jeg ikke såg høyden ned. For nå vare det bare få kontroll mest mulig på pusten, pulsen og dirringa av harehjerte som dundra avsted. Med gode ord og støtte, men en hånd og holde litt i så kom jeg ned. For nå venta dagens siste og den jeg hadde grua meg mest til. Den berømte Romsdalsgondolen. I det den kom så var det en som sa, han skulle klare få meg med opp i den. Jeg må innrømme det hadde jeg ikke trodd hverken han eller noen andre hadde kunne klart. Romsdalsgondolen er en gondolbane som går fra Åndalsnes sentrum til fjelltoppen Nesaksla i Rauma kommune. Banen er 1676 meter og den lengste i Norge. Elvene Rauma og Istra slynger seg ned gjennom de vakre dalførene med de kjente fjellene Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind, Kongen, Dronninga og Biskopen som naturlige kulisser. Du kan faktisk se helt inn til Trollstigen på en fin dag. Vi kom oss inn i gondolen, og sant må sies jeg hadde nok med å puste , så turen opp husker jeg ikke så mye av. Vel oppe og kom ut av gondolen måtte jeg bare sette meg ned, ellers hadde jeg nok møtt bakken. Men med litt pusting og tørke tåre, så var det bare holde hånden til han som var rolig og trygg. Han kunne godt blitt irritert for mine reaksjoner som jeg vet mange blir og har opplevd kunne bli. Nettopp dem skjønte ikke hvordan dette helvete med angsten er. Vi gikk opp rampen til vi sto og såg utover Romsdalen og Isfjorden. For en utsikt. Bare det å kunne stå se det selv enn bare på bilder følte jeg var en gevinst i seg selv for å presse seg så på en dag. Jeg tok inn synet, jeg tok inn tanken på at ; Fy F… Æ har gjort alt dette i dag!! Jeg har aldri vært ei som gir opp så lett, men jeg anbefaler ikke ta alle slike tre nydelige turer som det var tross med all panikk takene. Del dem opp. Jeg har gleden av å se på bildene nå, og vite tenk jeg var der. Meg liksom, hvem hadde vel trodd??

Såå… Vi kom hjem lørdags kvelden. Jeg fikk en sterk reaksjon i bilen på tur hjem. Tårer og skjelving. For tenk på hva jeg hadde opplevd, tenk på hva jeg hadde fått sett. Jeg tar aldri noe eller noen for gitt. Og mange tenker sikkert jaja en tur er ikke noe å bli så rørt og takknemlig for. Jo for meg er det det. FOR det er ikke tatt for gitt at selv om dette var en vakker dag og mange inntrykk så tror jeg nok det kan være slik innerst inne både irriterende og slitsomt for den andre når det er slik. Kjære Kjell. Tusen takk for alt det rare du får meg med på. Alt det som har vært fy, nei ,aldri om jeg skal.. Med din tålmodighet og min egen sta het, og jobbing med dette så har vi fått mange nye minner. Selv om det er tøft noen ganger så ville jeg aldri vært dem foruten. Så tusen takk❤️

#tankespinn #turer #utno #angst #gad #livetmedangst #tørreprøve # livet #hverdagslivet #romsdalsgondolen #zakariasdammen #trollstigen #støtte #hverdagslivet #tidensammen #nevergiveup #aimaander.blogg #aimmander.wordpress

Jeg kan vandre, jeg kan sto med så mange tanker, mange følelser og mange hvis om dersom atte spørsmål kommer frem når jeg minst venter det. Tanker som har vært en slitsom følelse venn. Det er derfor jeg nå etter tid har bestemt meg at nå skal jeg atter åpne opp og skrive ut. Ja det har jeg jo gjort noen ganger nå.. men nå må jeg igjen for min del. Jeg vil ikke føle som jeg gjør lenger, selv om de mørke tanker vil komme. De sniker seg frem når jeg minst venter dem. Men jeg skal jobbe med det også… Det og føle seg vel, føle seg litt fin, litt vakker , litt sexy og fornøyd med seg selv er nok ikke bare kvinner som går og tanker på og følelser har. Men noen gang må man da som jeg nå, jobbe med og gi seg selv aksept for hvordan man er..

I mange , mange år har jeg slitt med vekten, dette etter år med sykdom og som alle vet mange medisiner gir bivirkninger som økt vekt. Spesielt hormon medisin for oss i for tidlig overgangsalder. Jeg hadde en vekt økning på over 20 kg på litt over et år. Etter kreftbehandlingen var det mye man måtte starte med for at kroppen og ikke minst hormonene skal fungere litt til i kroppen. Både for min glede at man kjenner både lyst og man føler det, men også om omtanke for de rundt seg at man ikke skal bli fort irritabel og sur. Det at jeg slutta og røyke samtidig ga sitt også. Med lymfeødem så blir vekten mere og mere synlig der av jeg jeg fikk det fra magen og ned. Så lår og rumpe vises godt der jeg vandrer avsted😉 . Med en kropp som har vært lite mobil i mange år pga disse plagene og senskader så gjemte jeg meg vekk på mange måter. Jeg klarte nesten ikke gå en vanlig tur, ikke for at jeg ikke klarte men for i tankene mine var jeg redd hva andre tenkte da de så meg.. Men så de meg? Neppe på den måten, men det var et tanke monster som hviska det til meg…

Det er ikke lett alltid og skal tråkke over dørstokk mila, men med en liten firbent venn så må du. Jeg pleide skjule meg bak kameraet jeg tok med meg når jeg skulle gå turer. Men så gjorde vi et valg om å få Rocky inn i livet vårt, etter mye tankespinn. Men gleden jeg merket Theo ga meg når jeg var på besøk med dem, gjorde at valget ble nå skulle vi gå for det. Og ja vi har gått mange mange steg sammen. Disse to bortskjemte små, vet også å gi dobbel lykke og glede tilbake selv dager du har null overskudd så må du ut en tur. De fortjener det og de må ha det. Så det ble en glede med små turer. Sant skal sies. Jeg har en som alltid har vist med respekt tross i alle plagene jeg har. Han er tålmodig når vi er på turer, vi tar turer der vi vet det ikke blir for mye straff dagen etter for meg, men også der jeg utfordrer meg selv. Jeg vet jeg har nemt det før men alle trenger få noen gode ord. ❤️

Det er dager jeg vandrer mange små turer, men da når været er bra. Jeg presser meg ikke i regn og kuling rundt om, og ikke liker dem å gå i øsende regn, selv med frakk😊 . Jeg lager meg selv noen gang slike bilder, for å minne meg selv på at denne uken eller dagen klarte jeg så mange steg. Selv om etter en slik dag, er stegene mye mindre dagen etter. Min egen motivasjon. Den følelsen av og ikke føle seg fin, sexy eller bra nok er noen gang et vond sirkel i tankenes kraft. Jeg er rar nok til noen gang s minke meg litt for å se om jeg føler meg litt freshere den dagen selv når jeg er alene hjemme, men endre ofte med at jeg vasker det av. Så tar jeg på smilet og tenker i morra er sikkert en bedre dag. Jeg kan ta på meg klær som jeg har vært så heldig fått, føle meg skikkelig fresh og sexy, da klarer ikke den usikre, tank om åtte hva de tenker tanken komme frem. Da vrikker jeg gjerne på rompa litt extra når jeg går😉

Jeg kjenner nå som jeg lastet opp disse bildene, så ble jeg ubekvem med å dele dem.. Men jeg må for min del. Jeg har mange gang fått høre mye rart om låra mine. De er væskefylte lymfeødem lår. Noe som jeg aldri kan få endra på. Smerter og press vil alltid være i dem. Jeg fikk en ny bukse til bursdagen min. Denne gang hørt jeg på hun i butikken og gikk ned i størrelse. Nettopp for jeg i mange mange år, selv da jeg var normal slank kunne gjemme meg vekk i klær som var for store. Hvorfor? Man følte seg vel nok både tryggere og at det var mere behagelig skjule seg.. Men jeg må si nå som jeg merket denne buksen ikke bare va større , men større blitt og det såg ut som jeg gikk med bukse sig så tenkte jeg, det er nå jeg må prøve lukke denne skuffen også igjen. År med sin egen dårlige selvfølelse, emn prøve tillate seg føle seg bra, føle seg god nok, og fin nok? Jeg har alltid vært “redd” ubekvem med at lymfeødemet synes i bukser og om man går med bare legger i skjørt og kjoler. Men nå må jeg bare akseptere at det er der og det får jeg ikke gjort noe med..

Vi var ute på en kjøre tur som vi ofte ender opp med når Kjell først har litt fri. For og komme oss ut og rund litt, men også for å ha kvalitets tid sammen. Jeg husker så godt jeg følte meg fin, jeg følte meg sexy jeg følte men virkelig vel denne dagen. Nye farver og nye klær som jeg i gave hadde fått. Enn bare de mørke klærne man oftes ender opp med for da syns ikke alt like lett. Uansett kor mange steg jeg tar så minsker ikke de formene, men midjen som jeg alltid har hatt syns bedre.. Jeg tenkte tenk om jeg hadde klart minske noen kg. For min del, for helsen sin del, men selvfølgelig også for den kvinnelige delen. Føle seg BRA nok for sin nærmeste. Mange kvinner spesielt tør ikke oftes innrømme akkurat det. Det og fortsatt gjøre seg attraktiv føle seg selv attraktiv for sin mann. Mange menn glemmer også gjøre dette nettopp over den som er hjemme i hagen. Den hagen som må vannes og næres, enn den man kan la seg friste av på andre siden av gjære. Om det er en flørt i person, eller over nett så lager det små sår. For slikt kommer alltid frem, og noen tenker nok ikke at det vises ofte. I dagens sosiale media legger man igjen et tegn snarlig noen gang som vises flere steder.. Jeg vil føle meg BRA nok for meg selv.. God nok i den jeg er og ser ut…

Dette er hva jeg har prøvd skjule i mange år, hvordan det syns med vaglete lymeposer.. Men denne buksen henger ikke på😉 Den sitter pent på og jeg føler meg kjempe bra i dem. Joda vekten har endret seg..jeg har mistet litt.. Jeg har begynt en reise for meg selv.. Se om det vil virke , se om det lar seg gjennomføre til slutt. Jeg søkte om slanke operasjon et år etter kreftbehandlingen da jeg hadde lagt på meg endel.. Men fikk beskjed det ville jeg ikke få pga skadet arrvev rundt magen pga strålingene. Jeg var heller ikke stor nok , bmién min var ikke stor nok. Hverken for operasjon eller det som er kommet frem nå sprøyter og tabletter. Mange tror det er så lett og få slikt både innvilget men også at legen mener det kan være til hjelp. Eller er villig til at du får prøve. Det er dyrt men noen vil kunne få det på blå resept.

Hvordan jeg ser og har sett meg selv 👆🏼👆🏼

En av dagene den siste måned hvor jeg gikk rakrygget, følte meg fin følte meg skikkelig vel. Varme, sol, kjæreste tur, nye minner , ikke rart at alt virket inn. Det har vært en kamp inni meg, og ennå kommer den frem. Jeg er ikke den som spiser mest usunn mat, ei heller en overspiser. Vekten min og mine former kommer av andre helse årsaker. Jeg har dog valgt gå inn i et eget prosjekt. Så får ukene og månene vise om det lar seg gjennomføre. Både for min del, men også for han jeg bor med❤️. Det er ting som kan gå utover han eller at han blir påvirket av det av meg.. Men jeg har valgt dette som et forsøk for meg om å klare minske noen kg til. Har jeg trua? Det får tiden vise. Ingen skal kunne si at jeg aldri har prøvd og gjort det som kan hjelpe MEG selv best mulig eller at jeg selv vet jeg har prøvd alt..Så om noen av disse blir for sterke og for mye så vet jeg det er stopp.. Alle reagerer ulikt, men listen av hva jeg kan forvente med å plage meg selv litt med er lang: kvalme, magesmerter og oppkast, muskel- og leddsmerter, hodepine, angst og søvnløshet, forstyrrelser i blodverdiene, munntørrhet, diaré og kvalme, forstyrrelser i hjerterytmen, hetetokter, forsinket svimmelhet, konsentrasjonsvansker, depresjon, nedsatt appetitt og nervøsitet for å nevne noen. Kanskje har jeg startet en reise som ikke kan gjennomføres, kanskje er det en reise med tiden vil gi meg en gevinst.

Jeg er sterk, og jeg vet jeg har en verdi som er bra nok, selv om jeg ofte føler jeg ikke er bra nok. Kan ikke forklare alt, men er vel noe som sitter igjen fra alle årene da usikkerheten kom i ungdommen. Jeg vil takke de som støtter meg og som gir meg gode ord som går inn og ut, men som jeg holder igjen og henter frem når jeg trenger dem. Takk til de som måtte lese dette som har kommentert på, hvordan en med større lår en seg selv klarer tisse på do. Takk til deg/ dere som pleide si ; er du sikker på at han vil ha deg eller at han bare syns synd på deg.. Takk til alle som ga meg en usikkerhet på hvordan jeg såg ut fra da jeg var tynn med former over midje og hofte. Takk til de som har spurt kordan jeg kan slik eller slik med min vekt.. Vet dere.. Jeg håper aldri deres barn går rundt slik til dagens ungdommer. Det er ikke rart jenter vil endre på mye på seg selv i tidlig alder, og at vipper og negler er et must… Jeg er meg på godt og vondt. Jeg skal skinne de dager jeg klarer det, og jeg skal være min beste utgave de dager jeg er det. Reisen har startet så får jeg se hva den gir og hva jeg sitter igjen med stil slutt..

Takk for du leste. Lik gjerne… #aimanderblogg #hverdagslivet #mysimba #reise #selvfølese #duerbranok #dinegenkamp #styrke #takkforstøtten

10tusen kroner kan ikke stoppe mine ord, selv om det var det du tilbydde for tort å svie…

Ja jeg har snakket med han, etter alle år…Herr X

Det er noen uker siden nå, uker med mange tanker og følelser som har svirra rundt meg. Jeg har tenkt på hvordan skrive dette, men blir ikke enig med meg selv. Så jeg hopper i det og skriver det bare , men på en snillere måte enn det jeg ser jeg har skrevt av tanker. Noen gang så hender det ting på mange rare måter. Er det da man skal tro det er en mening med i at ting skjer? Jeg satt der skjelven , gråtende, sint, stemmen som svikta men sa nettopp det jeg hadde på hjerte…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Den lille jenta med lille speil på veggen der— er ikke den hun engang var.. https://nouw.com/aimaander/lille-speil-pa-veggen-der-ser-du-35858791Hvordan starter man en samtale med et menneske du aldri vil se igjen eller tenkte du skulle snakke med? Men som du innerst inne har ønsket du kunne fortelle vedkommende hva han var med på og gjøre mot deg, hva som i årevis har ødelagt deler inni deg, troen på deg selv , angsten og redselen over ting man grunn ikke skal tenke på, ødelagt den biten at du ikke er bra nok…

Jeg tok ordet fort: Jeg fikk aldri snakket ut med mamma om disse årene, årene der en ung kvinne skal formes og ha glede i livet som ungdom og finne sin vei. Ikke der man skal få det servert at man ikke ser ut, aldri vil noen elske deg.. Takk for du laga mitt ungdomsliv til et sant helvete…

Jeg begynte med å si: Jeg håper ikke din datter har måtte oppleve det jeg gjorde med deg.. Den psykiske biten og volden.At hun ble tvunget til å spise mat slik at hun måtte kaste opp.. Nei du hadde ikke sett henne så mye i de årene, men fått mere kontakt i det siste.. Det er jeg glad for faktisk. For det er din datter. Vi har de mødre og fedre vi har i livet, og våre barn som er de største skatter.. Jeg håper du får et bedre forhold til hele nå. Og selv du har fått tenkt litt..

Jeg spurte deg om det noen gang hadde streifet tankene dine på hva du utsatte meg , men også mamma for.. Nei du hadde ikke tenkt så mye på det, men du begynte tenke der vi satt i telefon. Først nekta du selvsagt på situasjoner, men når jeg beskrev hva som hadde skjedd, hvordan og hvor dere hadde vært,, ble du stille og sa ja det stemmer jo. Du benektet mye, men jeg tok frem personer som også siste, steder, tider, til og med vaktene dine.. da nekta du ikke lengre.

Jeg fortalte deg den ene gangen dere var på Kåringen camping , hadde jeg bestemt meg for å ta livet mitt.. Helgen før hadde det atter vært en fight og du gikk igjennom døren.. Du tvang meg ut av døren barbent på vinteren, men ja jeg kom meg inn igjen..Du benektet det først. Jeg fikk være alene hjemme den helgen nettopp for det som hadde skjedd helgen før. Jeg var på et sted der jeg orket ikke mere., men det var en ting tenke planen ut den gang , men jeg fikk besøk av min barndomsvenninne og vi hadde det hyggelig.

Det er ikke lett skrive å ikke komme med de ord man egentlig vil bruke her..

Jeg får ta en ny vri……

Jeg spurte deg om du husker de siste ganger du klappa tel mæ ?. Æ falt ikke en tåre, jeg hadde et sten ansikt med en maske på.. Gjemte slagene, det var dumt gjort for de har kommet igjen i minner i årene som har gått..

Det skal du ha, du lyttet i allefall. Hvor mye du hørte på det jeg fortalte deg av det som har henta meg inn i mange år, av bilder og vonde minner , det vet jeg ikke. Men du husket situasjonene.. Da jeg prata ut litt med helsesøstre på skolen etter jeg hadde planlagt mitt første selvmord, ble jeg kaldt ned dagen etter.. Jeg fortalte deg at der satt politi, barnevern og en psykolog.. Alt jeg trengte si var hjelp..men det klarte jeg jo ikke. ( kan leses i innlegget “Herr X husker du”) Du ble stille kremtet.. Det var jo bra jeg ikke gjorde det sa du.. Jeg svarte; ja ka du trur hadde skjedd da? Jeg er ikke og har ikke vært ute etter noe hevn, men jeg måtte fortelle deg det tyngste..

Du sa ja om jeg innmeldte deg for volden kunne du like gjerne henge deg, for du hadde ikke råd betale noe sum som man kunne få, ja leg lo.. Ja hør på deg selv sa jeg bare..Hvorfor den veien, redd for hva som hadde kommet frem?? Å nei du…..

Jeg spurte deg; Har du i årene som hat gått noen gang tenkt på hva du gjorde, nei det hadde du ikke, men du hadde fått noe å tenke på nå.. Jeg kjenner jeg orker ikke skrive alt jeg hadde tenkt… Jeg har fortalt deg hva du gjorde mot meg, hva dine psykiske handlinger har ført til i årenes løp for meg. Jeg spurte deg om du følte skyld og anger.??

Jo du måtte vel si det.. Æ får no bare beklage da må æ no si,, det var det du sa.. Jeg tenkte bare ja det er mye en kan si,, Jeg svare med ; jeg kan aldri tilgi deg, aldri.. Du ødela så mye, men jeg skal jobbe videre, nå har jeg fortalt deg hva jeg syns og har følt. Jeg fortalte deg hvordan jeg opplevde det og hadde det. Jeg sa takk for alt du har gitt meg å ødelagt

Jeg takker for praten… Jeg skal klare med tiden lukke skuffen helt med deg, og jobbe vekk de bilder som henter meg inn. Man kan ikke kjøpe stillhet… Jeg har jobbet meg frem, jeg er en sterk og sta kvinne. Ja jeg var nok ikke og er nok ikke bra ei heller god nok for mange, men vet du : Æ E GOD NOK FØR MÆ SJØL!!!!!!!!!

#nouwblogg #tankespinn #ungdomsåra #livetmedgad #angst #vold #psykiskvold #hverdagslivet #tungedager #såreminner #aimaanderblogg

Jeg har aldri vært en prinsesse og blir aldri en 😉. Jeg lever ikke som en prinsesse og har heller aldri gjort det. Har vel heller vært mere Askepott typen. Jeg husker biter fra barndommen og jo noe av det vi så frem til var karnevals tid. En tid der vi kunne leke prinsesser og det som måtte komme av kreative utkledning klær. Dette var tiden det var hjemmelaget og ordnet, før man kunne kjøpe alt av kostymer. Barn som voksne såg frem til disse tider. 

Så har det seg slik, noen av oss skulle vel til tider i livet ønske vi kunne fått være prinsesse også bare for en dag. Jeg har nok hatt tanken jeg også. Så langt er det uprøvd. Jeg har hverken hatt et liv der slikt har kunne tatt seg til, da tenker jeg så enkelt som så mange gjør. Spa og egen pleie dager. Det er vel snart 1,5 år siden jeg var hos frisøren, men det er ikke det jeg skal skrive om. Men når jeg ser dette bilde så kommer det så mange andre tanker. 

Ved havet hvor min sjel får ro og tanker strømmer inn og ut. Hvor hjerte kan gråte for de innestengte ord og følelser.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Tanker som har vært bak i kulissene i lenger tid. Spørsmålet henger i luften om man skal skrive det man føler vel uvitende om at noen vil kjenne og forstå hvem det blir skrevet om. Kanskje det er på tide å få det ut, slik at noen av de man kjenner kanskje kan forstå hvorfor ting er som de er og har vært. 

Jeg er inne i en periode hvor jeg sliter med fordtiden som henter meg inn. Jeg ser bilde foran meg, levende bilder av krangler, vold og sanser. Sanser som lukter som brått kommer i den del hvorav minner bringes frem. Hvorfor skal man tie om det som har ødelagt så mye for en..?? Hvorfor skal jeg holde kjeft om ting som har ødelagt min sjel, men ja jeg klarte holde meg. Jeg hadde troen på at det var en og annen som var glad i meg tross alt..

Jeg er ved et punkt i livet hvorav jeg føler jeg har ikke noe tape på det, selv om noen man ikke har så mye kontakt med, kanskje vil bli borte. Ja man skal ikke leve i fortiden, men for mange blir vi henta inn, for vi fikk aldri prata ut med personer det galt eller omhandlet som har ødelagt så mye, selv om vi har stått sterke i våre utfordringer. 

Jeg skulle ønske jeg ikke var så sensitiv og følsom alltid, men det er jo slik jeg dessverre er.. Jeg skulle ønske mitt hjerte var av sten så jeg ikke trengte føle så mye, eller ta på meg følelser..

Det er slik at når man fra tennåra får høre negative ord om en selv, så begynner man se ned på seg selv.. Ord som brenner seg fast. Ord som ; Er ikke vits i å stå der sminke dæ, må ikke tru non bryr sæ om koran du ser ut, før lokka skjønnhet e du ikke.. Du treng ikke gjøre dæ tel før non, før det e ikke noen som kommer tel å ville ha dæ ..

Så er det rart om jeg føler for skrive ut, selv om jeg aldri ville brukt navn.

Dette måtte bare skrives i dag. Takk til deg som leste. Måtte dere alle få en fin helg med varme, glede,øyeblikk av stunder som gir gode minner. Klem fra meg.🌹

#nouwblogger #blogg #tanker #personlig#hverdagslivet #Såreminner #livet #ærlighet #fortiden #aimaander.blogg

Jeg kom over et bilde, og de ordene brant seg nok fast. Det var som æ kunne sagt det selv. Jeg har mennesker som både elsker meg og er glad i meg for den jeg er.

Jeg er ingen prinsesse, men jeg har et varmt hjerte for de rundt meg. Nye som gamle på min vei..

Jeg sitter her som jeg sp mange ganger sitter. Med pc klar til å skrive ned mine tanker, mine glade tanker, de såre tanker, de sinte og frustrerende tanker , de sårbare tanker. Tankespinneri enkelt og greit. Med musikken på og bilder man har sett igjennom, kommer det snikende frem igjen.. Den følelsen av at man står i skyggen av seg selv. Jeg som prøver å skjule alle smerter.Jeg er sliten, jeg er så trøtt, og plutselig sklir øya igjen, kroppen trenger sin egen shout down, sin egen time out. Før jeg atter strekker meg opp og går i gang med hverdagens små gjøre mål. Så kommer det snikende senskadene som lager mye av de intense rivende stikkende smerter, i hendene, føttene, lår , bekken og ja i underlivet. Som om tynne nålespissen vrier seg rundt bare man har gått en tur og skal sette seg ned..

Det er nok mange som ikke har hatt kreft selv, tror at selve sykdommen er det verste. Og at de som har blitt erklært friske skal “bare” være takknemlige. Lett å si grunn, men det er vi også. Men få vet prisen etterpå..
For meg så opplevde jeg kreftdiagnosen som det hender så mange av oss, mange i familien så jeg skal kjempe det jeg kan. Under behandlingen er du så i tåke land om alt du skal selv om tanker kommer. Men tiden etterpå har vært den tyngste for meg, de måneder som går før man får vite om behandlingen har hatt den effekten de sa og håpet på.
Ingen kreft typer er like, det er forskjellige cellegifter og stråledoser og hvordan dem stråler er ikke like heller. Etter behandlingen så får så mange av oss det de ikke forbereder deg på, nettopp senskadene. Jeg er meget heldig, for jeg er i livet og kan ta vare på meg selv. Men jeg sliter iblant. Mange ganger har jeg tunge dager, er høffeligheta selv der jeg nikker sakte og vips så er øya igjen. Det er alt fra 2 min men ikke så lenge lenger. Bare kroppen får den lille timeout så klarer jeg stable meg vidre, nettopp for jeg aldri har gitt inn på fatiquen, men prøvd jobbe mot den. Like smart har det nok ikke vært, for nettopp da blir man så sliten også at tårer og emosjonelle følelser sitter skrevt utpå en. Jeg jobber hardt for å få livet til å gå rundt. Fatiguen var ille i begynnelsen. Så sliten, trøtt, utmattet at jeg følte til tider at jeg var redd for at det aldri kom til å bli bedre.

Angst, for det er så mye usikkerhet. Sorg….for jeg har mistet så mange som tapte kampen mot det kreft. Gode mennesker. Kjærlige mennesker. I disse dager har jeg fått melding av en venn som skal i gang med sin kamp. Hun skal sloss i brystkreftens tegn. Men som jeg sa til hun; Jeg får ikke vårt der fysisk og støtte deg, men jeg er her i denne nett verden. Vi har snakket om nettopp dette. Alle endringer som hun vil få. Og det vekker frem disse tanker.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg føler jeg står i skygge av meg selv. Eller den jeg var før. Før jeg klarte og akseptere slik er og blir livet nå. Det er ikke lett å akseptere , men du har ikke annet valg om du vil ha gode dager. Og det er kun DU som kan lage dagen din som best mulig, selv om den er tung. Selv om du aldri føler deg bra nok så er du nettopp det. Du er bra nok i og være nettopp deg selv.
Jeg er evig takknemlig likevel.
Et paradoks kanskje for noen, men jeg elsker livet…

#aimaanderblogg #hverdagslivet #livetetterkreft #ensomhet #ensom #sliten #drained #mylife #tankespinn #tungedager

Verdensdagen for psykisk helse som er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Jeg er en av de mange som vet hva det vil si å leve med psykisk helse. Det har vært tabu og skam i mange år å si det, men i 2016 fortalte jeg da mine nærmeste hvordan jeg egentlig hadde det. Det har vært tunge år fra tidlig ungdomsår, men jeg har funnet veier som har hjulpet og fungert for meg. Angst og disse tankene som kommer når man ikke ønsker dem.. At man ikke er eller ser bra nok ut, At man ikke får i de bra dager kunne hatt noe å gjøre. Jo jeg aktiviserer meg selv med både husarbeid, turer med hundene og bloggingen. Det er ikke alltid kroppen min er min venn men dog hode pleier være på sin rette plass men nok om det. ..

Jeg gjorde en endring for meg selv. En time med egenpleie. Jeg klippet over 20 cm på lengden og pannelugg🙈🤷🏻‍♀️. Sist jeg klippet lugg med langt hår var i 1999. Selv om det er uvant så angrer jeg ikke. Noen gang bare må man og dette var min gang på evigheter. Vi har alle våre dager og ting i levd liv som gjør at man kanskje reagerer og får frem gamle reaksjoner og ikke minst et tanke kjør.

Jeg har kjempet min vei. Jeg fortsetter å kjempe min vei. Jeg har dager jeg ennå er i så mørke bakker at jeg sier nå vil jeg ikke mere. Orker ikke kjenne mere smerte, orker ikke vandre rundt med vann lår og en mage som ser gravid ut pga lymfeødem og magesekk brokk, og nei de operer ikke.. Få vet jeg har søkt om slanke operasjon , men fikk blankt nei. Brukte år med ernæringsfysiolog men min vekt oppgang var ikke pga kostholdet mitt, men endringene som har kommet pga helsen. Medisinsk og ikke minst lymfeødem. Jeg fikk nei, før det siste de noen gang kommer til å gjøre er å kutte meg i mage regionen pga ødelagt stårle skadet arr vev. For det kan komme komplikasjoner som at det ikke vil gro, men som de sa ; Det er ikke sikkert du våkner opp…..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg lever og det er jeg atter takknemlig for. Til tider vandrer jeg rundt som en diva og tenker jeg er fortsatt meg selv på innsiden. Og jeg bærer min egen vekt, både de på skuldrene og de på kroppen..

Hver enkelt av oss har en psykisk helse, og denne vi være bevisste på å ivareta. Noen psykislidelser er arvelige, mens mange psykiske problemer skyldes spesielle hendelser eller påvirkninger i hverdagen fra miljø – andre igjen kan skyldes en kombinasjon av disse.

Å ikke ivareta sin psykiske helse kan gi vansker med å finne en trygg forankring i livet. Verdensdagen har som mål å bevisstgjøre viktigheten av å styrke den psykiske helsen så man er bedre rustet til å møte livets utfordringer..

Takk for du titta innom, en fin helg ønsker jeg dere. #blogger #aimaanderblogg #hverdagslivet #angst #GAD #psykiskhelse