SØNDAG, 29. MARS, 2020, Reposter

Våknet opp til snø i dag, vi har ikke hatt snø i hele vinter, men nå kom det. Timer etter regner det, så jeg henter frem bilder. Bilder som både gjør meg rørt og jeg kjenner ennå på den takknemligheten ennå som jeg gjorde både der og etter vi kom hjem. I dag når dagen er grå, samme er energien i kroppen, så velger jeg minne tilbake. Til min tur til USA.

Jeg glemmer aldri den den følelsen når vi endelig kom frem. Om jeg lukker øya kan jeg ennå hente frem følelsen fra forskjellige steder. Jeg hadde i grunn tenkt lage en ny blogg rute med forslag om steder å besøke om man tenkte på en Usa ferie, men i disse dager tenker jeg det får vente. Vi vet ikke ennå hverken hvordan reise muligheter er eller hvordan det vil være mulig . Det får vi først se når litt av Corona avtar. Jeg vil dele noen bilder som betyr mye for meg, jeg trenger bare se på dem , og jeg er tilbake. Når dager kan være litt tunge med en selv er det godt å hente frem. Du vet det har gjort innrykk på deg , når du ser en film eller musikk video og du får følelsen om at der har du vært, du kan kjenne den følelsen av lukt og varme.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Du vet når du kommer inn på butikken og finner frukt og grønnsaker stablet fint opp. Fristende og praktiske bokser med ferdig kutta frukt til å ta med seg. Fristelser klare med meloner og f´druer i farver og smaker jeg ikke siste fantes.

Vi reiste ned på bursdagen til min kjære. Vi ble hentet på flyplassen av hans mor og mannen hjerte varm velkomst. Etter mange år var han endelig på besøk der igjen, jeg kunne se gleden dems og ikke minst rørte det meg dypt. Det er ikke lett når man har cøliaki og skal til et ukjent sted, jeg forventer ikke at det skal bli tatt hensyn til eller husket på. Men jeg trengte ikke tenke på noe av det her. Inger hadde ordnet og handlet både det ene og det andre gf. Det rørte meg dypt. Jeg sa det flere ganger til Kjell. Jeg måtte ofte snu meg unna når hjerte fylte øyene med takknemlighet. Jeg tar aldri noe for en selvfølge , at noen tenkte slikt på alle små ting , ja hva skal man si enn sannheten. Jeg var og er ennå dypt takknemlig for alt.

Vi kom på bursdagen til Kjell og vi feiret Murrays bursdag dager etter på. Tenk at jeg, ja meg liksom opplevde dette. Jeg vandret på stranden på half moon bay, jeg tråkket uti Stillehavet. Inger fikk fanget et bilde som for meg tar meg til bake til de tanker jeg sto der med, at tenk jeg er her. At jeg får oppleve dette.

Vi kjørte mange mange mil, så ja en del av meg og hjerte mitt ligger langs highway 1. Borti den sand formen, rundt neste sving ut mot havet, langs sand former, og det røde landskap. Men ja som tidligere i blogg innlegget bristet jeg da jeg satte mine ben på Grand canyon. Mil etter mil drømmen om Monument Valley , Bluff, Navajo, ja god ikke rart jeg satt der i bilen såg ut vinduet og tårer rant. Jeg deler noen bilder under. Og være på biltur med Kjell, mil etter mil, slette etter slette, vel det er en opplevelse. Det var en på Filoli som ikke trodde vi hadde kjørt så mange mil og var ennå venner, haha. Det var mange timer i. bilen, men det man sitter igjen med av innrykk og minner av hva man har sett, hadde jeg aldri sett om vi ikke kjørte. Og jeg er nok mere takknemlig for at han som har sett disse steder før og vært der, selv mange år etter på valgte ta meg med å dele dette med meg. Takk

Vil aldri glemme de følelser denne dagen, tusen takk

Kjære Inger og Murray.

Tusen takk for deres gjestfrihet, deres varme og omtanke. Takk for de minner dere var med å gi og ordne for oss. Tusen takk for alle de små sekunder i minutter som jeg har gjemt i hjerte mitt. Takk for alt du ordnet. Jeg hadde aldri forventet ei heller opplevd noe i dette jeg gjorde nå. Tusen takk

Takk for alle minner kjære fra denne turen og de minner vi sammen skapte. Takk til deg som titta innom . Ta vare på deg selv oh hverandre i disse stunder og dager

#usa2019 #minner #reise #usaferie2019 #myarmericandream #tankespinn #taknemelighet #nouwblogger #blogger #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Reposter

7 dagen langs veien var kommet. Vi våknet opp i Bishop til en nydelig dag, selv om ikke solen skinte så var det varmt og godt. Innom bensinstasjon og fylle opp litt drivstoff og få oss litt vann, før vi satte igang kjøringen .Denne dagen var det ikke mange timene som var på kjøreplanen. Vi var kommet til California igjen og nå var det sette turen til The Circle hjem til min kjæres mor.

I det vi kjører ut av Bishop åpner dette landskapet seg, mere frodig enn noe annet jeg hadde sett der vi har kjørt. Dette minnet om norsk natur. Kjører man i nord er ofte naturen vill og naken , og i starten så var dette det også. Men så kom det frodige landskapet frem. Skog , masse skog, fjell og små innsjøer. Jeg lo da jeg så fiske skilt, tenkte hvem fisker i 32 varmegrader? Men jo lenger opp vi kom, og landskapet endret seg forsto jeg jo fort at her må jo være drømme plassen for natur livet. Det var mange som var der, biler sto parkert rundt om for alle skulle til Yosemite National Park. Der var det lagt opp til ” hiking ” altså turstier, det var fiske vann og fjell de klatret i. Dette forsto jeg var det som måtte være drømme stedet for komme seg bort fra by livet. Det var de som både campet der og man kunne leie små hytter. Veien var svingete og det gikk høyere og høyere. Så ikke rar kameraet gikk varmt

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

La meg ta dere med på denne turen i bilde dryss.

Bildene: Landskapet fra vi starter fra Bishop

Tioga Pass er et fjellpass i Sierra Nevada-fjellene i California. State Route 120 går gjennom den og fungerer som det østlige inngangspunktet for Yosemite nasjonalpark, ved inngangs stasjonen Tioga Pass. Det er det høyeste motorveipasset i California og i Sierra Nevada.Her står han 3 031 m over havet, det var en sterk opplevelse stå titte ned. Suget i maven kom så jeg fant ut det var best sette meg inn i bilen igjen

Lembert Dome er en bergartsformasjon av granittkuppel i Yosemite nasjonalpark i den amerikanske delstaten California. Kuppelen svever 800 meter over Tuolumne Meadows og Tuolumne River og kan vandres fra Tioga Road i hjertet av Tuolumne Meadows, 8 miles vest for Tioga Pass inngang til Yosemite nasjonalpark

Når man besøker Yosemite, bør alle besøkende forvente at svarte bjørner vil prøve fantastiske handlinger for å skaffe menneskelig mat. Hvis det er igjen mat i en bil, vil bjørner knuse bilvinduene, bøye bilrammer og sprette åpne bobilskaller. For å komme inn i en bagasjerom, vil de komme inn i passasjerområdet og klo gjennom baksetet. Så vi gikk ikke rundt

Tioga Road (Highway 120) kjører i gjennom de tykke skogene fra Big Oak og Crane Flats, og stiger høyt inn i det robuste Sierra Nevada høye land. Skogbranner vises når man ser plutselig død i trærne. 

Om dere skulle kjøre denne ruten. Så ta dere tid og stoppe i Jamestown. Der er det et skritt tilbake i tid. Du vil se en blanding av bygninger fra forskjellige tidsepoker. Trebygninger som stammer fra avviklingen av Gold Rush. Steinbygninger med jernskodder fra omtrent samme tid designet for å motstå brannene som var vanlig på den tiden. Trebygninger i viktoriansk stil fra begynnelsen av 1900-tallet. Fra tidlig 1700 tallet er det preget av western stil. Gamle hus og barer er som hentet ut fra en western film. Vi stoppet ikke da jeg var kommet til at nå måtte vi bare kjøre ned å finne oss en Dennys og få i oss frokost/lunsj i ett. Blodsukkeret talte for seg selv.

Der fremme i Oakdale såg vi Dennys skilte nærme seg, hurra siste Denny måltidet ,med den beste omeletten ventet. Oakdale er en by i San Joaquin Valley og Stanislaus County, California. Det er en del av Modesto Metropolitan statistiske område. Oakdale går etter slagordet “Cowboy Capital of the World.”

Turen var ferdig, vi kom hjem til The Cirkle. Det er ikke til å unngå å si at at nesten 450 norske mil på 7 dager setter seg at du kjenner du er litt sliten. Men gud jeg ville aldri vært dette for uten. Mitt hjerte er fult av minner som jeg bare har drømt om. Vel hjemme og bilen parkert, gikk vi til bassenget og bare nøyt varmen og ja vi var trygge hjemme.

Jeg må bare si tusen takk kjærsten min for disse opplevelsene og minnene vi har skapt

Reisen er slutt, men flere innlegg kommer fra steder vi har besøkt og vært på.

Takk til deg som leser og gir en like, og takke or der som har vært med på turen

#nouwblogger #usa2019 #roadtrip #Yosemite #kjærstetur #hverdagslivet #livet #glede #lykke #takknemelig #førstegangiusa #minner #bilder #reise #roadtripusa #blogger #kjærlighet #hverdagskjærlighet #skattekammeriminner #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

ONSDAG, 25. SEPTEMBER, 2019, -Reposting

Dag 6 på veien fra Las Vegas – Death Valley – Bishop

Dagen ligger foran oss og ut på veien vi skal. Matpakken var smurt så vi starta på etappen fra Vegas til Bishop, vi skulle kjøre igjennom den berømte Death Valley. Når vi var kommet ut av byen oppdaget vi fort at her var det ikke mye å se enn ørken i starten. Fascinert av hvor forskjell det var rundt om satt jeg der og tok alt inn som jeg kunne. Den nye bilde vi hadd fått i utlån tok oss avsted. Som vi kjørte mil etter mil langs rette fine veier , ble det varmere og varmere i luften ute. I dag hadde vi ikke sp lang kjøre etappe i grunn, så det ville gå fint tenkte jeg.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

I fare for å repetere meg selv for mange gangner, så må jeg bar si, jeg skulle ønske alle fikk se dette. Death Valley, vel vi stoppet ikke annet enn fylle opp bensin og kjøpe vann. Ettersom jeg ennå hadde det i kroppen fra da dekket på mustangen laga dette styret fir oss, sa jeg bare når jeg såg veien vi skulle kjøre ; Gud no må bare den bilen ta oss trygt frem. Alt jeg så var endeløs ørken og en vei som bare strekete seg fremover å fremover.

Litt om Death Valley som er en nasjonalpark og en overveiende ufruktbar nasjonalpark som ligger i det tørre Great Basin, øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Sterkt utseende og hjemsøkende i navn, Death Valley er en veldig levende ørken som ligger mellom høye, snødekte fjell. Navnet gjør ikke rettferdighet mot livets liv i Death Valley – mysteriene i livet som opprettholdes i dette tørre og isolerte landskapet fanger oppmerksomheten til eventyrere.

Amerikas laveste, hotteste og tørreste nasjonalpark, eventyrlige besøkende gleder seg over Death Valley for sine mange ytterpunkter og mysterier, som seil-steinene.

Death Valley National Park, fra den magiske utbruddet av villblomster som blomstrer om våren til lokket av spøkelsesbyer, historiske gruvedrift, dyreliv og rå naturlig skjønnhet, tilbyr Death Valley National Park noe for enhver smak. Death Valley National Park, som ble kalt et nasjonalt monument i februar 1933, skylder mye av sin tidlige utvikling til Civilian Conservation Corps, eller CCC. Fra 1933 til 1942 forbedret tolv CCC-selskaper området ved å lage stier, bygninger og leirer. De introduserte også telefon- og vanntjeneste til noen områder av dalen. Mye av det de bygde eksisterer fremdeles og brukes i Death Valley nasjonalpark i dag. Ikke bare rik på skjønnhet og pionerhistorie, Death Valley var kjent som et velstående gruvemekka i mange tiår. Dalen ble utvunnet mye for gull, sølv, kobber, wolfram, bly, sink, antimon og boraks. Den siste gruvedriften, Billie Mine, som ligger langs Dante’s View-veien, opphørte i 2005.

Noen bilde dryss fra veien til Death Valley og videre derfra

Jeg satt bare tenkte ikke la bilen stoppe her!! Da hadde vi slitet ja. Vi får på fyll av vann og starter videre på veien som vi tror snart stopper litt men det er var en ny bakke topp og en ny slette med mil etter mil.

Det var 44 grader i Death Valley når vi kjørte der. Der sto det til og med skilt, slå av AC når man kjører enkelte plasser, for å unge overopphetningVi kom oss igjennom. Fikk kjøpe oss noe vann sør vi kjørte mot et sted .Independence,CA er et lite tettsted som i sin tid begynte som en amerikansk hærleir (to mil nord for den nåværende byen) opprettet av oberst George Evans 4. juli 1862. Oberst Evans etablerte leiren etter ønske fra lokale nybyggere som fryktet indiske fiendtligheter. Leiren ble snart stengt, men ble gjenopprettet som Fort uavhengighet da fiendtlighetene gjenoppsto i 1865. Fortet ble til slutt forlatt i 1877, og det er for øyeblikket et reservasjon for indianere. Vi kjørte videre til Bishop der vil hadde siste overnatting på denne fantastiske road -trippen.
Vel installert på Motel 8 som kartet sa skulle ligge i sentrum, noe det ikke gjorde. Fant vi en Dennys og tok middagen der. Men om du noen gang skal til Bishop, vent til dere er der, der ligger hotell og Motel langs hele hoved gaten, og det er slik gammel westernstil. Vi bodde litt for langt uten for til å orke vandre inn mot sentrum, men det hadde vært så koselig. Gamle puber og spise steder som de har vært fra gammelt av. Virkelig vært å besøke Bilde dryss

Kvelds himmelen lagde dramatikk i skyene for oss denne kvelden. For å si det slik en slik tur kjennes at man har vært med på. Men man bare suger til sg det man får som en gave i dagen å oppleve. Siden det ikke ble noen rusle tur å få westernføelslen koste vi oss allikavel på rommet

Takk for du titta innom.

#nouwblogger #blogger #usa2019 #roadtripusa #roadtrip #lasvegas #kjærstetur #takknemelig #glede #grateful #hverdagslivet #minner #føstegangiusa #kjærlighet #lykke #tanker #minnerihjerte #hverdagskjærlighet #opplevelser #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

TIRSDAG, 24. SEPTEMBER, 2019, Repost

Dag 5 var kommet, og vi startet morgen tidlig etter en dårlig natt med søvn og uro inni oss for hva ville skje denne dagen. Ville vi få hjelp med bilen nå som det var en ny start på dagen? Vi hadde sittet oppe til nesten 1 om natten i påvente at bilen skulle bli hentet for vi så skulle få ny leie bil, men vi begynte forstå at atter var det bare lovnad om nettopp det. De la til og med på telefon da vi ringte tilbake for å spørre hvor lenge de mente vi skulle vente. Hun vi snakket med koblet oss til AAA og der fikk vi vite han hadde sagt for mange timer siden de ikke kom til å kjøre ut på kvelden. Han ble sjokkert også.

Morgen startet med ny telefon runde og vi ble lovet hjelp innen en time, ettersom vi i løpe av kvelden før hadde fått vite at de ikke ringte tilbake på internasjonale nr, så sa vi bare det er ikke vits i å spørre etter nr vårt for dere ringer ikke tilbake. Jeg postet på Messenger siden til selskapet om saken, jeg tenkte her når de oss så ingen unnskylding kan komme. Var greit så lenge vei hadde wifi på motellet. Jeg vandret frem og tilbake på rommet, og såg plutselig en bergings bil ute, jeg ble glad, løp ut. Jeg spurte om han skulle hente Mustangen, men nei han skulle hente en svart Jeep. Jeg såg meg rundt joda der sto en svart Jeep, jeg spør om han vet om det e flere bergingsbiler som skal til adressen vi var på , men nei det viste han ikke. Han spør hvorfor så jeg forklarer alt. K kommer ut og jeg forklarer han er vist ikke kommet for oss, men at han skulle sjekke det. Vi snakker om i værste fall kjøre til Flagstaff med reservehjulet og nødlys ettersom det var nærmeste sted. I det han sjekker han dekk nr 2 bak etter en følelse han fikk. Han ble blek i ansiktet da han ser på meg å sier; Vi kan ikke kjøre noen meter med denne bilen, dette dekket er også blankt slipt.. Melvin ser dette dekket også og sier ; “Omg they’re sent you off in a killing machine”

Etter over en time kommer svaret: jo det var oss Melvin skulle hente, men han hadde reg nr til mustangen , men det sto det skulle være en svart jeep. Og atter hadde selskapet laga en røre av et rot. Han sier jeg står og prater med dem, så enden på den lange versjon her ble at Melvin tok bilen og oss med til Flagstaff , hvor det vente bytte av bil før vi kunne starte på dagens etappe.

Bilde dryss

Etter en time for å ordne med den nye bilen satte vi og fått i oss litt mat, kjørte vi rett mot Las Vegas. Det var vel den “kjedeligste” strekningen å kjøre, ikke så mye å se på, men sant skal sies dagen før satte sterkt i meg ennå, og jeg var nok mere nervøs i en ny bil fra dem, selv om denne hadde kommet rett fra verksted og faktisk hadde fått nye dekk. Vi har hatt kontakt med en hyggelig person i dette selskapet og det var hun vi møtte i Flagstaff. Etter en liten sving nedom Safeways i Henderson for å kjøpe inn litt mat og vann flasker igjen kjørte vi inn til Las Vegas. Og igjen 4-6 felts vei før man skulle ta av hit eller dit i rett kjøre bane.

Denne morgen hadde vi funnet oss en suite til under 1000 kr på LUXURY LAS VEGAS SUITES på The Signature at MGM Grand. Dette var rimeligere en det som var hente ut fra en film fra første motellet vi overnattet på i LA. Her var det også som på på film. Her parkerte de bilen for deg, og kom opp med den når du trengte den. Velkommen til Vegas, noen bilder

What happens in vegas stays in vegas..Såååå

Jeg har laget mat i Vegas. Vi bestemte oss for å lage oss noe mat på rommet før vi kom til Vegas, dette for å stresse ut i 42 varmegrader å finne en Resturant frista grunn ikke og det å søke opp steder med gf mat. Har laget mat flere steder så hvorfor ikke i luksus suiten. Vi koste oss med å spise inne der, før vi alikavel i natten vandret ut når gradestokken hadde krypet ned til 38 grader. Men ja jeg har kost meg i varmen og det har kjentes på kroppen, men dette var før varmt å vandre rundt i. Så jeg kan jo liksom skryte av at ; I’ve been cooking in Vegas

Bilde dryss fra hotellet og rundt om måtte vi ta, ja og noen tulle bilder

Ettersom vi ankom en dag senere enn planlagt ble det en natt her før vi skulle begynne på returen vår. Sant må sies jeg satt i Williams og sa vi skulle returnere til Menlo Park , at vi skulle drite i Vegas, men takk kjære for du ikke ga deg på det. Takk for du viste meg denne byen også selv om det ikke ble noe casino på oss.

Takk for du leste

#nouwblogger #blogger #usa2019 #roadtripusa #roadtrip #lasvegas #kjærstetur #takknemelig #glede #grateful #hverdagslivet #minner #føstegangiusa #kjærlighet #lykke #tanker #minnerihjerte #hverdagskjærlighet #opplevelser #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

SØNDAG, 22. SEPTEMBER, 2019, -Reposting

Vi ankom majestetiske Grand Canyon. Et sted jeg har sett mange mange tusen bilder fra. En drøm jeg tror mange bærer på om en dag få se selv. Vi parkerte bilen og begynte vandre ut mot utsikt stedet. Jeg hadde kameraet i ene hånden og holdt min kjære hardt i den andre. Kjente bena var som spagetti der vi gikk fremover, kjente hjerte slå fortere og fortere, og det nettopp for dette praktfulle som åpnet seg av en utsikt fremover. Ærefrykt for at jeg , nettopp jeg fikk se dette selv. Jeg skulle løfte kameraet å ta bilder, men måtte vente da jeg skalv så at de bildene hadde bare blitt blanke tror jeg. Jeg kjente en eksplosjon av takknemlighet som jeg så ofte har nemt i disse reise innlegga mine nå fra turen. Jeg vet jeg takket, og jeg vet jeg sto der såg utover etter jeg både hadde gjenvunnet balansen og skjelvinga hadde gitt seg mens tårer rant og hvisket inni meg Tusen takk kjæreste for hva vi sammen ser.

Jeg vandret i en lykkerus med mannen jeg elsker på et sted som var så kraftfullt for meg iallfall å besøke. Jeg kan lukke øynene og se tilbake. Jeg ser for meg ekornet som løp over stien, jeg ser den store kråken som tigget mat, jeg ser mennesker som suger til seg det samme som jeg ser. Jeg sa gud det er så mange jeg skulle ønske hadde kunne fått sett dette med egen øyne.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Bilde dryss

Vi stoppet på et vista point og skulle se fra en annen vinkel og noen bilder til. Like spektakulært var det å se, pluss litt mere lærdom om stedet. Måtte jo få noen bilder av oss i Mustangen som vi hadde leid for turen også tenkte vi.. For det viste seg der jeg hadde tenkt ta bilder av cowboyen i bilen ned mot kvelds lysa i Las Vegas , skulle skjebne vise oss det annerledes.

Lite visste vi at disse kunne vært de siste bildene vi tok på turen vår. Fra lykkerus til fortvilelse , vi hadde englevakt.. Vi kjørte ned fra Grand Canyon , Lynyrd Skynyrd spilte i bilen, vi var kommet på highway 64 da noe som hørtes ut som et børse skudd inntraff …

Det var ingen skudd.. Takke være vi ikke hadde stor fart på denne strekningen og sant skal sies, takke være K er den sjåføren som han er , klarte han rette opp bilen, og det ble bom stopp på veiskuldra. At vi var på en strekning i seg selv og ikke i en sving er jeg takknemlig for. Der midt uti ørken som bildene ovenfor viser i 39 varme grader, in middle of nowhere on highway 64 oppdaget vi dette..

Høyre bak dekk eksploderte.. Dekket var slitt ned til stålkanten. Vi fant et midlertidlig reservehjul som man kan kjøre opp til nesten 65 km/t i, baki som som vi måtte få på, så vi fikk bilen ut av fare sonen vi sto i der de andre bilene suste forbi oss i 120 km/t og mere til. Det var ikke lett når hjulvinnen ikke passet de hjulmuttere som var på bilen. Vi fikk bilen ut på en liten utkjørsel, og startet ringe selskapet vi leide bilen ifra. Det var et møte med en service jeg ikke unner noen å oppleve. Selskapet kommer jeg tilbake til, i et annet innlegg..

Jeg satt mere eller mindre på vent og delvis svarte på samme spørsmål om hva mitt nr var, om vi var trygge, hvor vi sto? Jeg mista nok litt fornuft når angsten og fortvilelsen slo inn for fult. Jeg ble lovet til slutt de skulle sende noen som skulle komme hjelpe oss med dekket. Vi ventet…å ventet. Det denne førstegangen sagt at innen en time , men ingen hjelp kom så vi hadde ingen annen valg enn ringe 911, og få hjelp av Highway Partrol Division, Jeffrey .

Vi fikk snarlig vite at det ville ikke komme noen å hjelpe oss, etter Jeffrey hadde snakket med selskapet jeg atter hadde ringt opp til. Jeg eksploderte og lite fornuft var det i mine nordnorske gloser som inntraff, men med panikk angst og redd for at noe skulle skjedd K vel slik var det bare. Med hjelpen for verktøy til å skifte dekket kjørt vi i knappe 60 km/t ned til Williams om route66. Han sa til K at når dere har kommet dere til Williams går dere ut å spiser en go middag tar dere en øl eller et glass vin, og slapper av. Ingen ting blir gjort før i morgen uansett nå.Så etter vi hadde tatt inn på Motel6 for kvelden, atter brukt timer på telefon til å prøve få dette selskapet forstå vi trengte deres hjelp gjorde vi det. Mat måtte vi ha, uansett. Vi besøkte Cruisen on Route 66, hvor det var dukket for amerikansk stemning med trubadur og bbq lukt. Takknemlig var jeg

Da vi venter på svar fra selskapet på en svarfrist de har fått, vil jeg ikke dele navn eller hvordan saken ble løst frø vi ser om de svarer oss.

Takke for du leste..

#nouwblogger #takknemlighet#takknemmlig #livet #hverdagslivet#usa2019 #kjærstetur #glede#roadtripusa #bilder #realstory #englevakt #tankeromlivet #aimaanderbloggwordpress #aimaanderblogg #wordpressaimaander

LØRDAG, 21. SEPTEMBER, 2019, reposting

Dag 3

Scottsdale-Bluff – En reise igjennom den ekte usa

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ny morgen og vi pakker i bilen for å legge ut på veien igjen. Sandstormen som vi møtte på veien til Scottsdale, hadde knekt trær og det låg strødd palme-bark. Jeg skal nok innrømme at det hadde jeg ikke venta å se. Så da vi kom ut om morgenen for å pakke bilen til ny kjøre runde, med matpakkene ferdigsmurt ble jeg overrasket over å se hvor store de var, barkene som lå der.

Vi kjører ut at den stille og rolige byen, selv om den begynner våkne til liv. Et landskap med ørken og kaktuser ligger fremfor oss som naturens egen maleri et stykk spå veien fremover. Scottsdals frodige ørkenlandskap tilbyr nesten uendelige muligheter for utendørs eventyr. Scottsdale ligger i Salt River Valley, ikke langt fra delstatshovedstaden Phoenix. Byen grenser til Phoenix og Paradise Valley mot vest. Sant må sides Scottsdale`s er en by som i det du ankommer så kjenner du en slik ro komme over deg. Du merker skuldrer senker seg , og det er en stille og rolig by. Vi kjørte ut av byen og ikke bare kom kaktuser frem men strøk og hus du såg kostet litt.

Etter jeg kom hjem og sjekker litt rundt de steder vi har kjørt forstår jeg mere. Ikke rart de palassa vi så , og store husa, funkis preg men dog ikke. Alt i farver som gikk i ett med naturen nesten. Terrakotta farget og grålig. Paradise Vally er en by i Maricopa Country, Az. Paradise Valley er en av Arizonas mer eksklusive steder å bo, med en gjennomsnittlig boligpris på 1,74UDSD millioner.

Bilde dryss

Som overskriften sier, jeg har hatt en reise igjennom det ekte Usa. Det Usa som ikke lenger alle prater så mye om. Det som ble hysjet ned og bort vist. Usa som jeg i ungdommen tenkte på Indianeres land. Men historien viser seg annerledes, uten om at jeg skal gå inn i detaljer nå. Det var en sterk opplevelse å kjøre igjennom Navajo reservatet. Jeg satt der med tårer i øynene, jeg begynte ta bilder ut av bil vinduet, men skal innrømme at jeg stoppet. Det var flere gang jeg tok opp kameraet for naturen rundt ville jeg fange, men klarte ikke når man såg det som skulle være hus og hjem for dem. Mye var bare skur. Vi kan snakke om fattigdom i Afrika og hvordan de bor i umenneskelige forhold, vet dere , det gjør dem i Usa også, ja Indianerne. Noen tok jeg , nettopp for å kunne vise andre på bloggen..

Navajo Nation er et delvis selvstyrt indianerreservat i USA, som med et areal på 71 000 km² er det største indianerreservatet i landet. Reservatet har områder i nordøstlige Arizona, sørøstlige Utah og nordvestlige New Mexico. Reservatet ble etablert i 1868, og ble utvidet en rekke ganger de neste 50 årene.

Bilde dryss langs veien langs Navajo reservatet , Chinle Navajos kaller Chinles Canyon de Chelly, “Tseyi”, bokstavelig talt oversatt som “inne i berget.” I en tilstand kjent for mange geologiske underverk, er den blant de mest slående og minst besøkte. Fram til stoppe stedet Bluff.

Vi ankom Bluff for natten. Kulturen til Navajo-folket er vevd inn i Bluffs eklektiske stil. Bluff ligger mellom dramatiske sandstein bløffer og San Juan-elven på Trail of the Ancient Scenic Byway i det sørøstlige Utah.

Bluff er et kunstnersamfunn med kvalitets overnatting, shopping og spisesteder. Vi hadde booket oss inn på Kokopelli-Inn. Et rolig og fint motell. Mange stopper her og bruker dager her fra til utflukter til mange av de steder rundt om. Kokopelli, er en artig figur også med sin historie som :

I San Idelfonso, en Pueblo-landsby, er Kokopelli antatt å være en vandrende minstrel med en sekk med sanger på ryggen som handler gamle sanger for nye. I følge Navajo-legenden er Kokopelli en høstens Gud og rikelig. Det antas at sekken hans var laget av skyer fulle av regnbuer eller frø.

Takk for du var med på denne turen og leste.

Noen bilder fra Kokopelli.

#nouwblogger #bilder #usa #usager#roadtrip #reise #opplevelse #navajo #indianere # #gelde #hverdagslivet #taknemmelig #usa2019 #utha #blogger #hjerteglede #kjærstetur #bildedryss #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

SØNDAG, 22. SEPTEMBER, 2019,~ Reposting

Vi våkent opp i Bluff til en varm og god morgen. Gradestokken var på vei opp mot 30 tallet da vi satte oss i bilen og startet på den strekningen jeg satt med sommerfugler i maven for å se. Steder jeg hadde lest om, drømt om siden jeg var en ung jente. Den gang mani ungdommen, drømte om tenk om man en dag fikk se det med egen øyne? Nå har jeg sett det, jeg har kjent det på kroppen og ja for meg var det sterkt. Denne dagen skulle vi egentlig kjøre til Las Vegas, men endringer skjer ( del 2), så dagens etappe ble

Bluff – Grand Canyon- Williams on Route 66.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi kjørte inn i Valley of the Gods som er et naturskjønt bakgrunnsområde sørøst i Utah, i nærheten av meksikansk hatt. Det er en skjult perle med natur som ligner på Monument Valley i nærheten. Valley of the Gods tilbyr isolerte butter, ruvende høydepunkter og vidåpne områder som ser ut til å fortsette for alltid. Valley of the Gods Road går mellom motorveiene 163 og 261. Veien går bort fra Hwy 163 omtrent 7,5 kilometer nord for meksikansk hatt. Den slynger seg nord og vest og kobler seg deretter til Hwy 261 omtrent 6,5 mil nordvest for punktet der Hwy 261 gafler fra Hwy 161. Veien anbefales for kjøretøy med høy klaring. Under tørt vær kjører mange veien i familiebiler – men vær oppmerksom på at det kan være grovt.

Bilder fra starten på turen denne dagen, samt Valley of God og The Mexican Hat

Vi kjørte mindre mot det kjente Monument Valley. For en opplevelse å se dette røde landskapet med egen øyne, og ikke minst føle det på kroppen.

Oljato–Monument Valley er et sted i San Juan County i den amerikanske delstaten Utah, like ved grensen mot Arizona. I Arizona ligger det et sted med samme navn. I 2010 hadde stedet 674 innbyggere. Oljato–Monument Valley ligger i Monument Valley i indianerreservatet Navajo Nation.

Monument Valley ligger i Navajo Nation-landet, og besøkende som utforsker området reiser vanligvis med en Navajo-guide. En tillatelse fra stammen er nødvendig før du kan vandre inn i bakgården. Valley of the Gods tilbyr lignende landskap uten stammebegrensningene; det ligger på BLM land og er åpen for fotturer, backpacking og camping. Det er ingen spesielle løyper eller campingplasser, men det er nok av backcountry hvor du kan vandre og utforske.

På grunn av sin isolerte natur, trenger mennesker som utforsker Valley of the Gods å være selvforsynt og ha nødforsyninger. Det er ingen fasiliteter, ingen bensinstasjoner, butikker eller tjenester. Det kan hende at du ikke ser andre reisende langs veien.

Monument Valley, Utah, et ikonisk symbol på det amerikanske vesten, er det hellige hjertet av Navajo Nation og den ideelle rammen for ditt neste eventyr i det varme, høye ørkenklimaet i det sørøstlige Utah. På noen måter er Monument Valley Navajo Tribal Park det definitive vesten. Forfedersbrennevin gir det robuste, forstyrrende landskapet som føles fremmed, men likevel tydelig kjent takket være Hollywoods lange kjærlighetsforhold til dette landet. Nyt fotturer, jeep-turer, ridning og stirrer i Monument Valley, noen på egen hånd, noen eskortert og fortalt av Navajo-guider.

Ethvert besøk i det sørøstlige Utah må omfatte et besøk i Monument Valley – men vær advart: dette avsidesliggende, inspirerende stedet krever en nærmere titt. Besøkende kan utforske den 17 mils naturskjønne kjøreturen i private kjøretøy eller bestille en halv dag eller heldags jeep-tur for å utforske områdets bakveier og hellige land med hjelp av en lokal guide. Dalen er vert for ruvende sandsteins fjellformasjoner som har blitt skulpturert over tid og stiger 400 til 1000 fot over dalbunnen. Kombinert med de omkringliggende mesas, buttes og ørkenmiljøet, er det virkelig et av verdens naturlige underverker.

Bilde dryss

Jeg kjemper med tårer på denne turen. Det er så sterkt jeg kan ikke sette rette ordet på det. Jeg satt så ut av bilvinduet og tenkte på hva om man kunne snu tiden tilbake , til da cowboyer og indianere levde frie og i sin tid her? Takknemmelig heten inni meg skulle jeg hatt rette ordet på, men den kan ikke beskrives. Men jeg tror dog den kunne ses på meg. Vi kjørte mot den mektige Grand Canyon, jeg kjente det i magen at nå skulle jeg , at jeg liksom skulle få se dette skuet med egen øyne.

Les vidre i del2

Takk for du tittet innom Lik gjerne

#nouwblogger #usatravel #usareise #usa2019 #førstegangiusa #hverdagslivet #hverdagsglede #lykke #takknemlighet #takknemlig #drømmer #roadtrip #roadtripusa #kjærstetur #kjærlighet #sterkt #ærefrykt #grandcanyon #valleyofgod #monumentvalley #themexicanhat #forevergratefull #aimaandeeblogg #aimaanderwordpress

FREDAG, 20. SEPTEMBER, 2019, reposted

On the road day 2

Los Angeles – Scottsdale ,Phoenix Az

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Vi våkner til en ny dag. Ny dag jeg under hva som venter og hva jeg får sett langs veien. Jeg kjente sommerfugler i magen for vi skulle inn til Hollywood Boulevard i Hollywood. Tenke seg til at jeg skulle vandre blant stjernene. Som sagt det var denne dagen vi merket alt at det å finne glutenfri (gf) alternativ langs veien var ikke så lett som det sto på nett før vi dro. Selv med appen som heter Find me GF, en nyttig og go app må jeg si , var det steder som ikke hadde. Men vi fant Dennys. Så min slager de ganger vi stoppet der ble 

Ham with Swiss & American cheeses. Served with hash browns and choice of bread. Gluten Free when you choose the Gluten Free English Muffin. ( bilde kommer legere ned)

Jeg lage oss heller matpakker for hver kjøre dag, nettopp for vi koser oss med å ha det med. Kunne stoppe hvor vi vil eller bare ta en skive i bilen når blodsukkeret må holdes igang.

Vi pakket sammen, og kjørte inn til Hollywood.

bilde dryss

Jeg kan bare si jeg er takknemlig for at jeg har fått oppleve dette. For en stemning, ja stress med mye folk, men som den lett rørte jeg er var dette nok til at tårer kom, ja noe det har gjort ofte på denne turen. Men Jeg har faktisk vært her, jeg dansa ikke me stjernene men vandret med dem. Politiet som jeg trodde skulle være gretten karer bare stor smilte

Takk Kjærsten min for denne opplevelsen

Vi bruker ikke mange timer her da vi vet at det venter timer langs veien til dagens ende mål. Så vi kommer oss avsted. Det å kjøre slik , gir deg et helt annet inntrykk av Usa. Du får ikke bare sett så mye mere, ,men kjent på og opplevd. Storbyene er i hver for seg en urolig opplevelse, men disse små landeveis Stende og plasser er mere syns jeg.

Vi kjørte avsted i 42 varmegrader langs Cactus city og Joshua tree.

Er mange måter å kjøre bobil og ha med seg bil på. Man ser mye langs veien der nede. Mange gang måtte vi se to ganger. Vi kjørte mot Phoenix som er den største byen og hovedstaden i delstaten Arizona. Den er også sete for Maricopa-fylket («county»). På Navajo-språket kalles byen «Hoozdo» («Dette stedet er varmt») . Og ja det var det.Vi var ikke under 40 varme

Her som så mange steder langs denne ruten var det og er det indianere som har merket seg. Den tidligste sivilisasjonen i området var Hohokam-indianerne som levde der så tidlig som 300 f.Kr. De bygget et system for vanning med om lag 127 km med kanaler og fikk dyrket området. Hvorfor sivilisasjonen forsvant rundt år 1450 er ikke helt kjent, det kan skyldes langvarig tørke eller at de var forfedrene til Pimaindianerne som nå lever sør i Arizona. Jeg har sett mye , som kjentes sterkt inni meg når man så hvordan indianerne var «stuet» ut på land områder, lever i så små hytte lignede hus at man vil ikke tro det. Det er ikke det man får innblikk av, hvordan de lever.

I det vi kjører mot Scottsdale som ligger i Salt River Valley, ikke langt fra delstatshovedstaden Phoenix. Byen grenser til Phoenix og Paradise Valley mot vest. En by som i de tru ankommer så kjenner du en slik ro komme over deg. Du merker skuldrer senker seg , og det er en stille og rolig by. Da fikk vi et møte med sandstorm og det lynte kraftig over himmelen. Gradestokken hadde sunket til 34 grader i det vi ankom hotellet i Scottsdale. Jeg hadde virkelig annbefat dette hotellet, rimelig, rent, og den praktiske løsningen at du kan lage mat selv på rommet.

Bilder til vi ankommer hotellet

Mustang hesten, må få bli med…

Takk for du tittet innom.

#nouwblogger #usatravel #bilder #hverdagslivet #kjærstetur #livet #førstegangiusa #Phoenix #scottsdale #roadtripusa #roadtrip #minner #glede #følelser #tanker #takknemlighet #aimaanderblogg #repostblogg #aimaanderwordpress

Har du alt begynt drømme om ferie for 2023? Kanskje vi da kan reise litt lettere rundt om? Her kommer noen forslag på noe som virkelig er verdt og få med seg. En uvirkelig drøm av en ferie av minner og steder man har fått sett. Velkommen til å bli med…

450 norske mil på 7 dager, det er noen runder med Norge på langs

Vi hadde bestemt oss for en road trip da vi var i Usa. Vi hadde laget oss en liste over steder vi skulle innom. Første etappe startet fra Menlo Park, til Los Angeles. En kjøre tur som tok oss litt over 13 timer, da det ble stopp etter stopp for å se dette vakre landskapet rundt oss. Men matpakke til oss begge ferdig smurt var det pakke bilen som skulle ta oss rundt på turen. Vi hadde en mistanke om det å finne steder der dem hadde glutenfri mat ikke ville være like lett, og siden jeg har cøliaki og blir veldig dårlig om jeg får i meg noe gluten , var det bare forberede seg. Deilig meloner som var så smakfulle var kuttet opp også, så vi var forberedt på første etappe.

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg

For turen hadde min kjære et ønske om å kjøre amerikansk bil. Det er da man ser gutte trekka i en voksen man, motor, bensin lukt og utseende var ikke dumt heller. Jeg som aldri hadde sittet i en slik sports bil var vel i starten litt nervøs før denne starten, men som alltid jeg trengte ikke bekymre meg da han er en utrolig dyktig sjåfør og ikke minst kjører pent selv om det var opp i 130 km t på mil etter mil. Det skal jo sies , veiene der nede , det har dem virkelig forstått. Det er ikke ofte man kjører i på tofelts der man møter motgående trafikk, nei da har dem lagt dem ved siden av, i egen vei bane. 

Noen bilder fra vi startet, de fleste er tatt ut av bilvindu

Det vi ikke viste da vi startet , var at det var en stor lang helg i Usa. Labor Day er en føderal fridag i Usa som inntreffer den første mandagen i september . Dagen har sin opprinnelse i en parade arrangert av fagforeningen Knights of Labor den 5 september i 1882 i New York city og har vært nasjonal fridag siden 1894 for å hedre den arbeidende kvinne og mann. Vi viste lite om dette , men fikk vite det av min kjæreste mor og hennes mann som vi var og besøkte. Det var fare for mye trafikk da mange reiser til kysten og fjell områdene da. Som vi gjør 1 mai, tar oss lang helg på hytter og steder om det faller mot en helg.

Vi var i grunn heldig, det var ikke stampende trafikk der vi kjørte. Vi valgte litt veier uten om highwayen, nettopp for å få sett litt mere. Jeg er evig takknemlig for det jeg har fått sett og opplevd.

Vi kjørte til Carmel by the sea, også kjent som Carmel, er en liten koselig by i Monterey Country i California. Byen ligger ved stillehavskysten ca. 531 km nord for Los Angeles og 193km sør for San Francisco . Vi stoppet kort her da det var tid for toalett besøk og kjøpe vann. Tempraturen hadde begynt stige og vi var nesten opp i 30 grader. Deilige var da og kunne kjøre med taket nede. Selv om ja man merker ikke hvor godt solen tar, men håret fikk farge litt i vinden

Noen bilder fra området

Vi stoppet litt utenfor byen ´, her ved San Jose Creek som ligger ved den kjente Monasytery Beach. Vi koste oss med maten og sjekket kart på videre rute og vei og kjøre. Vi kjørte langs den vakre kysten, selv om tåke veggen møtte oss flere sider var det nydelig syns jeg. Neste lille ( pit) stopp skulle bli Hearst Castle. Har dere hørt om historien? 

Vi kjørte langs highway 1 til Big Sur er et tynt befolket område ved sentralkysten i California, USA, hvor Santa Lucia-fjellene stiger brått opp fra Stillehavet. Det er bare en ting å si , jeg skulle ønske mange hadde sett denne siden av usa, langs veien. Bilde dryss frem til Hearts Castle. Bildene er tatt ut av vindu så ikke alle er like klare. Med country musikken på, vinden i håret og gleden inni oss kjørte vi langs Pacific Coast Highway som er en riksvei som går langs Stillehavskysten i California.

Hearts Castle var hjemmet til avisleseiren William Randolph Hearst og det praktfulle herskapshuset han hadde bygget ligger på kysten av Sentral-California midt mellom Los Angeles og San Francisco. Vi stoppet ved “The visitor center”, og tittet litt og strekke på bena før vi kjørte videre Barnebarnet Patty Hearst, historien jeg hadde hørt å lest om for noen år siden om, til mediemogulen William Randolph Hearst fra 1800-tallet ble kidnappet av Symbionese Liberation Army i 1974. Hun tilbrakte 19 måneder sammen med fangerne sine – og ble med dem i kriminelle handlinger kort etter kidnappingen – før hun ble tatt til fange av FBI.

Noen bilder fra området, på toppen ligger Hearts Castle.

Varmen ble merkbar så med litt solbrente panner etter taket hadde svært nede, tok vi det opp og startet på siste etappe til Los Angeles . Vi valgte ikke følge kyst linjen lenger da vi såg trafikken stappet seg opp, så med litt lenger kjøre tid kjørte vi Interstate Highway 5. Vi måtte fylle på litt bensin så vi tok en liten vei innom McKittrick, før vi kjørte mot Bakersfield Den er også den ellevte største byen i California og den 59. største byen i USA. Før vi kom ut på highwayen igjen mot dagens hvile sted, Los Angeles. Vi brukte booking. com for å finne overnattingssteder. Fant fort ut om man venta litt så endret prisene seg og vi fant rimelige steder. Man hadde sikkert fått det rimeligere om man oppsøkte steder, men denne helgen viste vi pga Labor Day at det var fult de fleste steder de neste to døgnene.

Etter en lang, men så utrolig fin og inntrykks full dag langs veien , var vi ankommet Motellet som det eneste av få som hadde rom igjen denne kvelden.100 dollar , og det kunne han nok ta ettersom romma forsvant fort såg vi. Enkelt og greit, vi skulle bar aha en seng før natten. Det var som man har sett på filmer igjennom mange år. Lugubert, men er man på road trip så er man på road tripp. Vi satt slappet av og planla neste dags kjøre rute. 

Takk for du titta innom

#bilder #nouwblogger #kjærstetur #ferie #førstegangiusa #roadtrip #hverdagsglede #livet #lever #goodtimes #california #highway1 #Menlopark #carmel #bigsure #takkenemmelig #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

MANDAG, 30. SEPTEMBER, 2019,

Noen av dere kjenner kanskje igjen denne bygningen fra den TV-serien fra 80-tallet, Dynasty. Dette herskapet ble omtalt i åpningsscenen, og det var hjemmet til Carrington-familien. Serien ble hovedsakelig filmet andre steder, men noen scener ble filmet inne i herskapshuset. Der har jeg nå vært. Også mange andre show og filmer er blitt filmet her som Heaven Can Wait med Warren Beatty, Dying Young med Julia Roberts, The Game med Michael Douglas, The Wedding Planner med Jennifer Lopez, George of the Jungle, Rent og mange andre.

Opprinnelig ble dette herskapshuset bygget mellom 1915 og 1917 for å være et hjem for Bourn-familien. William Bowers Bourn II tilbrakte mye tid i Europa og ble fascinert av arkitekturen der borte. Han hadde med seg ideene sine og brukte dem på dette herskapshuset. Navnet Filoli kommer fra mottoet til Herr Bourn, og fra de første bokstavene i “Kjemp for en sak, elsk din medmann, lev et godt liv”. Etter at William og kona gikk bort, ble herskapet solgt til Roth-familien, som fortsatte å dyrke hagene og la et basseng til det. I 1975 donerte fru Roth stedet til National Trust for Historic Preservation, og det ble åpnet for publikum. I dag tar personalet og rundt 1200 frivillige vare på dette vakre stedet.

Siden hverken Crystal eller Blake var hjemme for å ta i mot gjester , ønsker jeg dere likevell velkommen til denne prakt plassen, med visning av bilder og litt historie rundt. For meg som såg dette på tv var det gøy å se inne , for man kjenne igjen mye. Men det å gå her lære den virkelige historien gjorde også innrykk på meg. Man vil forstå at her var det rikdom nok, men var dem lykkeligere?

Så la meg ta der med på en liten tur inni huset , hvorav man kunne gå.

Når vi kom inn, så kunne jeg nesten se for meg der Alexis kom busende inn , haha. Friske blomster fra hagen ønsket deg velkommen

Filoli-huset står som Californias mest seirende eksempel på den georgiske vekkelsestradisjonen og er et av de fineste gjenværende landeiendommer på begynnelsen av det 20. århundre. Huset, som er kjent for sitt elegante interiør, er nå en tolkende museumsutstilling for en omfattende samling av det engelske og irske antikviteter fra 1600- og 1700-tallet. Konstruksjonen og konstruksjonen involverte en rekke arkitekter, designere, dekoratører, landskapsarkitekter, hagebrukere, kunstnere og entreprenører i hele sine forskjellige eierskap. Den generelle designen representerer en rekke stilistiske tradisjoner og innflytelser for å skape det staselige og nådige landstedet i Woodside, California.

En Tiffany & Co.-sølvtjeneste fra 1896 for 18,ble laget for Mr. og Mrs. Bourn, står nå i den åpne delen av sølvkassen. De 581 delene ble plassert i en skreddersydd valnøtt- og mahognykiste som kunne rulles ut til spisestuen når det var nødvendig. Til dette fulgte også service i gull som det står oppdekket med.

Vi startet vår hagetur fra Sunken Garden, som var området du følte roen senke seg i deg når du vandret rundt. Blomster blomstrer overalt, selv i dammen, og små drage fluer flyr rundt den. Vi gikk gjennom rosehagen. Det var bare utrolig vandre rundt i denne praktfulle hagen Jeg elsket absolutt denne hagen, og hvis du liker blomster, bør du besøke dette stedet helt sikkert. Etter min mening er hagen hovedattraksjonen her, og som et pluss vil du også besøke herskapshuset. Og for de av oss som engang så den ekte Dynasti serien så må man innom dammen og klokketårnet i bakgrunn.

Bildedryss starter ved Sunken Garden

Håper dere koste dere med på bilde turen rundt på praktfulle Filoli. Alexis lurte bak i kulissene via meg

Takk for du leste, og en ekstra takk om du legger igjen en

#nouwblogger #blogger #filoli #california #firsttimeinusa #holiday #usa2019 #ferie #dynastiet #dynasty #hverdagslivet #takknemlighet #kjærstetur #takk #nydeligsted #hjerteminne #livet #Godeminner #visitfiloli #historie #aimaanderbloggwordpress #aimaanderblogg #aimaanderwordpress