Jeg vet at ingen er perfekt! Jeg er ikke pen eller den vakreste, den mest sexy eller kvinnen med den perfekte kroppen, men jeg later ikke til å være noen jeg ikke er. Jeg er god til å være meg, ikke en kopi av noen jeg ikke er. Jeg har ikke alltid vært selvsikker. Jeg slet faktisk med lav selvtillit da jeg vokste opp, og ennå nå til tider…Men den ble ødelagt for mange mange år siden, på grunn av andres ord og handlinger, år før helsen min slo meg selv overende, men jeg gjør dagene mine de beste jeg kan. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg bare fortsatte å tenke at jeg er meg, du er deg og din mening er ikke nødvendig. Etter det begynte jeg å akseptere meg selv for den jeg var, den JEG ER, og jeg tenkte; den eller de som ikke kan/kommer til å akseptere meg for det, de var egentlig ikke ment å være i livet mitt på den måten! Så mange av oss får mange tanker som dukker opp i hodet når vi ikke ønsker eller trenger dem. Og ja, jeg er stolt av den kvinnen jeg er i dag, fordi jeg gikk gjennom en helvetes tid da jeg ble henne…
Det er tider hvor så mange av oss damer og ja menn også at når vi minst forventer det kommer følelsesmessige tanker over sinnet vårt, følelsene som vi vet ofte kommer fra dypet i oss, som den underbevisste følelsen gir oss mange til mange tanker . Bare fordi det har vært en eller flere ganger folk som har gitt oss den følelsen eller fått oss til å føle at vi ikke var verdige nok. Men DU er verdig, nok bare fordi DU er DU. Faktum er at mange fortsatt får den følelsen av å ikke være gode nok for partneren. Men når tankene kommer om at du ikke føler at du er sexy for henne/ham, når du begynner å savne følelsen av å føle deg begjært, at du er ønsket og det faktum at din kjære tør å vise deg i handlinger hva de mange ganger bare fortelle deg. Ikke minst de rundt deg at hun/han er stolt av deg. Stolt av mannen/kvinnen du er for han /henne. At her er min elskede, min partner , min støttespiller, min beste venn..
Vel, ikke alle liv er som en film. Men hvis alle er ærlige og begynner å tenke på slike små ting. Som for å vise både med handlinger, ord og bilder at dette er min helt/heltinne i min hverdag. Vel, jeg er ganske sikker på at det er mange rundt omkring som tenker og har tenkt dette. Som kanskje også trenger litt oppmerksomhet, nettopp i en stresset hverdag, jobben og tiden som ikke varer like lenger i døgnet. Kanskje de har en kamp i skolehverdagen, jobben eller bare i hverdagen med å holde seg selv i gang. For de fleste av oss vil det være en gave til deres sinn og sjel. Så mange av oss får mange tanker som dukker opp i hodet når vi ikke ønsker eller trenger dem. De spinner seg rundt om, noen ser ut som den store floken, andre som vakre spindelvev…
Siden bloggen ikke far noe følge knapp eller lik bloggen så hadde jeg satt stor pris på om du ville komme innom Facebook siden min og trykke Følg så Lik på siden🫶🏻 Da får du vite når jeg poster noe og jeg blir takknemlig å se bloggen stige litt opp på leselisten for morro. PÅ forhånd tusen takk for besøket og om du 👇🏼
Sommer ferier har ikke vært de siste årene som vi er vant til. Med reiser rundt om i verden. Nå er det mange som har planlagt sine sommerferier med utenlandsk turer reise , men om du tenker på en høsttur og USA frister litt så anbefaler jeg virkelig et besøk til ALCATRAZ selv om du ikke bryr deg om historie så er det virkelig verdt et besøk dit.
Velkommen på turen rundt om på Alcatraz.
Endelig hadde dagen kommet, dagen vi skulle til den berømte fengsel øya. Jeg vet det kan høres rart ut, men jeg har oppigjennom åra lest endel om historien og sett filmer fra Alcatraz. Jeg har lest flere som har vørt der, og hvordan de opplevde det. Det er dog annerledes når man står der selv. Jeg pleide si, tenk den som vandrer der i dag, hva må man ikke kjenne på selv om de værste satt der. Dette var før jeg selv skulle oppleve å få besøkt stedet. For å si det kort og greit, dette var en sterk opplevelse. Og se disse detaljer, kjenne på de følelser som kom, ja min kjære fanget bilder der jeg står og tårene renner , i det jeg tror ingen ser meg. Jeg skal ikke gå inn i alt jeg kjente på, men det var en sterk opplevelse. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle klare vandre over 15000 steg på en dag, men denne dagen klarte jeg det. En lang, nydelig og sterk dag var og ønske velkommen i imøte i det vi ankom pier 33 og 39. La meg vise dere Alcatraz, og litt av dens historie.
Bruken av Alcatraz Island som fengsel begynte i desember 1859 med ankomsten av den første permanente garnisonen. Elleve av disse soldatene ble innesperret i Sally Port kjelleren. Hæren anerkjente at det kalde vannet (53 F) og raske strømmer rundt Alcatraz gjorde det til et ideelt sted for et fengsel, og i 1861 ble posten utpekt som militærfengsel for Department of the Pacific – mesteparten av territoriet vest for Rocky Mountains. Fengselsbefolkningen vokste under borgerkrigen med tillegg av fanger fra andre hærposter, mannskapet på en konføderert privatmann og sivile anklaget for forræderi. Sally Portens kjeller var fylt, deretter et av kanonrommene, og en trehylle ble bygget like nord for Sally Port.
I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.
Velkommen til Øya.
Frem til 1963 var Alcatraz hjemmet til mordere, gangstere og utbryterkonger. Ikke én unnslapp den isolerte fengselsøya med livet i behold – det var i alle fall det som ble hevdet offisielt. Mellom 1934 og 1963 huset Alcatraz Federal Penitentiary USAs farligste fanger. Ved siden av dødsstraff var en billett til Alcatraz den strengeste straffen for herdede kriminelle. På 1930-tallet var kriminalitet ute av kontroll i USA. I 1932 var det for eksempel 631 bankraner. Gjengangere ville rane en bank, holde en teller som gissel, sprenge safe og gjøre sin getaway. I det landlige Midtvesten ranet Barker-Karpis gjengen flere titalls banker. De drepte alle som kom i veien. I Chicago ledet Al Capone en enorm kriminalitetsring. Ikke bare var disse kriminelle som ranet mennesker blinde, men de slapp unna med det. Gjengangere utviklet nye måter å unnslippe fengsler. Innsatte startet opptøyer og angrep vakter. Så de føderale myndighetene rundet opp de verste gangstere, bråkmakere og fluktkunstnere fra fengsler rundt om i USA. Alcatraz Island ville være deres nye hjem.
I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895.
Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.
De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John- og Clarence Anglin. Om natten 11. juni 1962 rømte de fra fengslet og er ikke sett siden. Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem, om de druknet eller klarte å komme seg over til fastlandet. Ingen lik er blitt funnet. For å komme seg ut, gravde de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen for å komme ut til en servicesjakt for kloakkrør og lufting. Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et luftrør til taket av fengslet hvorfra de firte seg ned, klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker. Flåten er aldri blitt funnet.
For ikke å vekke mistanke, og for å ha best mulig med tid, lagde de en falsk lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg for å hindre at hullet ut fra cellen ble avdekket. De lagde også et dukkehoder av toalettpapir, avispapir og sement fra hullet, som de la i sengen, slik at vaktene ikke skulle få noe mistanke før morgenen etter. Fengselet ble stengt den 21.mars i 1963 grunnet forfall og høye vedlikeholdskostnader. Siste meny oppslag henger fortsatt oppe i spisesalen hvorav man kan gå inn.
Bilder fra inni fegslet og lufte gården , samt litt runt.
De vennligste naboene noen kan spørre om..
Domfelte som satt i fengsel for ikke-voldelige krenkelser, gjorde mange jobber for familiene som bodde på øya, som å rense tøyet, plukke opp søppel og gjøre landskapet. Hver gang det var behov for en altmuligmann for å gjøre rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid, gjorde de straffedømte det også. Så ikke bare fikk foreldrene billig leie, men de fikk også nesten alle husarbeidene sine gjort gratis. Det var så normalt, barna tenkte ikke på noe. Mange av mødrene ble bestevenner, og de tok til og med tur til å lage middag for hverandre. Venner skulle gå over hverandres hus nesten hver natt i uken, noe som reduserte tiden kvinnene brukte på å lage mat.
For mange var ideen om å havne på denne øya et mareritt, og fengselet er visstnok hjemsøkt av sjelen til menneskene som var fanget bak stolper. Imidlertid er det få som har hørt historien om barna som vokste opp på øya og kalte Alcatraz “hjem”. Alcatraz hadde så mange som 300 straffedømte som bodde i fengselet til enhver tid. Forsyninger ble levert periodisk til øya for å hjelpe til med å støtte livene til de domfelte og de ansatte som bodde der.
Over 100 barn bodde på øya, og mange av dem vokste opp sammen fra de var spedbarn. Det ble til og med fødd babyer der, med fødselsattesten deres som sa “Alcatraz Island” som deres fødested. Alle visste hverandres navn, og barna hadde tett sammensveiset vennegjeng som føltes mer som familie. Alle barna måtte ta en båt til og utenfor øya for å gå på skole i byen San Francisco, så gruppene av barn som gikk på klasse frem og tilbake føltes sannsynligvis mer som søskenbarn eller søsken enn naboer mens de fortsatte sine turer hjem igjen.
Etter vandret rundt inne gikk turen ut, måtte ha luft. Vi vandret rundt til lufte gården og vi vandret der de ansatte og deres familier bodde. Der var det lukket så der fikk man ikke gå inn. Bilde dryss rundt øya tilbake til vi entrer båten tilbake til San Francisco.
Tilbake vandret vi på pier 39, kjente selv om bena var slitene så ville jeg aldri vært denne dagen og turen foruten. Jeg bare sugde til meg hvert sekund, og innrykk. Som en med cøliaki er det ikke like lett finne sted å spise som har GF mat, men bare fra på Hard Rock Cafe, dem har, og det værste er at du blir redd de har servert deg feil mat for det smaker så godt. Takk for du leste om turen, del gjerne eller legg igjen en like . siste bilde dryss fra denne dagen ❤️
Påsken er inne i sin site dag, mange har siste fridagen og andre er alt tilbake på jobb. Vi var så heldig og få noen dager med litt sol, men opphold selv om temperaturen er kjølig ennå. Men det regner ikke eller snør som vi hadde senest skjærtorsdag. Nå håper jeg vi har hatt det siste snøfallet slikt at den gleden med å se snøklokkene og krokusene spire til langs veien er en glede der små fuglene kvitrer så fint. Jeg må også si det at kveldene blir lysere og lysere utover, ja det gir meg en god gledelig følelse. Ligger vel i en fra barne åra i nord når det var like lyst om natten som dagen.
I dag holt jeg på rydde litt på badet og kom på jeg måtte begynne se hvem lur plass jeg hadde lagt passet mitt på som er gått ut på dato, og ikke vært oppe siden jeg flytta inn her. Så jeg begynte der jeg trodde det kunne ligge , altså der jeg pleide oppbevare det før. Men der låg det ikke, men der kom jeg over mange gamle papirer og jeg åpnet en konvolutt der det ramla ut mange små ark og notater. Jeg tok dem fram og begynte lese over dem. Ja det er faktisk 10 år siden vi fikk beskjed at det var snakk om tid med mamma. Hun hadde ligget på sykehuset i flere uker. Mamma hadde små celle lungekreft, den aggressive sorten. Det er 10 år siden jeg hadde flere samtaler til sykehuset der nord 3-4 ganger daglig. Mamma var ferdig med runden med både cellegift og stråling , og tok nok den positive beskjeden litt feil. Der det var informert at så langt så det ut som behandlingen virket positiv, trodde hun det ble sagt at hun var kreft fri.
Men det skulle vise seg ikke være slik. Etter flere uker på sykehuset da hun hadde en sterk infeksjon i kroppen, ble det til slutt ettersom hun ikke responderte på antibiotika kurene , og ja etter mas fra meg, så tok dem ny Mr . Det må dem ha ros for, for hvordan dem klarte få henne inni maskinen i utgangspunktet når hun ikke var oppegående . Der viste det seg at det ikke bare var en infeksjon, men blodpropp på begge lunger samt det var 5 nye lunge metastaser på hver lunge.. Legen sa det kunne gå alt fra 3-4 uker, men han trodde ikke det det ville gå 2 måneder. Det var bare få ordnet så jeg fikk reist nordover. Ja jeg var ikke der den tiden hun var igjennom behandlinger og etter hun kom hjem , men jeg var der via telefon. Jeg ringte rundt både hjemmesykepleie og leger for henne. Og jeg satt her betalte regninger over nettbanken for henne. Ja noen tenker nok jeg burde vært der fysisk, ja vet der er mange som har tenkt det, men det er ikke alltid slikt går når man bord på et annet sted i landet og er alene forsørger pluss sine egne utfordringer med helsen.. Men jeg dro nord, jeg dro for å sitte ved sengen og gi kjærlighet til henne. Jeg vet vi hadde mye usnakket som jeg nok skulle ønsket vi hadde kunne snakke om, men det ble alltid avvist. Jeg satt der med spillelisten jeg hadde laget med noen av henne favoritt danseband låter, mange minner vi hadde med mange av dem , etter det var swing dansing hun elsket. Hun klarte ikke signalisere at hun forsto jeg var der, annet den tåren som kom hver gang låten ; Kan man elske noen på avstand kom.. Jeg følte jeg fikk gitt henne kjærlighet, gi fred til å slippe taket da jeg var der, men nei. Jeg måtte reise hjem til min sønn. Jeg kom hjem den 25 april, og hun sovnet inn den 29. Selv om vi viste hva som kom til å skje så kommer det som et lite sjokk når man får den endelige beskjeden .
Jeg hadde ikke kunne gjort noe annerledes enn jeg gjorde det. Nei jeg har ingen dårlig samvittighet for jeg gjorde mitt bare på avstand for å hjelpe til. Det er rart hvor fort 10 år snart har gått. Og me det så tenker jeg at nå kaster jeg disse arkene. Det er ikke noe som lenger trenger ligge der , som en påminnelse om hvordan ting gikk fort nedover. Jeg vet at den 29 vil jeg se mot klokken igjen , som den gang da dem ringte med beskjeden som dem ikke kunne si de 20 minutta før da jeg ringte. Husk det er lov å minnes og dele tanker om den du har mistet. Jeg skal nå kaste disse papirene. Så ut med hundene på en liten tur før det blir å forberede middagen. Ønsker deg og der en riktig god uke.
Sitter her med morgen kaffen etter lufte tur med våre firbente små. Endelig en følelse av litt vår ute, det er litt solgløtt selv om det er veldig kjølig ennå. Var friskt ute på tur, deilig dog høre små fuglen synger. Vel hjemme og de krøller seg sammen på hver sin plass i sofaen og tar formiddagen med ro. Det samme gjør vi enn så lenge. Kjell har nattvakt uke så har noen timer fri nå etter overlevert vakten til de på dag, før så tilbake i ettermiddag. Må nok si han har vært litt “uheldig” med påsken de siste åra med og hatt skift når påsken er. Så her er det hjemme påske, og når han har fri i helgen skal vi kose oss, og det er sagt det skal bli oppholdsvær i helgen så da blir det tur ut på oss. Vi bruker heldigvis dra ut på de små turene våre når vi kan. Så etter snøfallet som kom for 2 helger siden var det ubeskrivelig godt med en tur til sjøkanten og kjenne solstrålene i ansiktet og lukten av tang og sjø.
Det er påske og selv om man ikke feirer den slik man engang gjorde i henhold til kristendommen , så er påsken som julehøytiden tiden for barn skal få leke , ha det kjekt med andre både familie og venner rundt om. Mange har hytter dem er på, men veldig mange er hjemme og lager til påsken med litt pynt som mange av oss i generasjoner har vært vant til har vært gjort. Selv syns jeg det er koselig sette frem disse kyllingene og hanen rundt om. Har til og med en Rocke Kylling😉. Han passer på den kule øl kassen som Kjell fikk i gave en jul. Det er så koselig og hjemme varmt når man tenner lysene rundt om og inntar modus for slappe av, ta vare på små hverdags øyeblikka som kanskje mange ikke tenker på der og da , men som er gaver i minneboken i hjerte. For min del er det noe så lite som ha lysene tent og litt mat klar når Kjell kommer hjem jobb. Bare det og kunne være.
Slik er vår hjemme påske ordnet til, før det i helgen blir god påske middager🤗
SÅ vil jeg dele en kronikk jeg har fått tillatelse til å dele, som jeg kom over. Nettopp for hvert ord som her er skrevet er det så mange rundt om som både har det, og nok tenker i samme bane. Tusen takk for at jeg får dele denne. Så håper du som titter innom tar deg tid å lese denne👇🏼
Klasseskille… familie
Nå har det seg sånn at vi mennesker er noen «rare» dyr. Alle er vi født med de samme
forutsetninger. Alle skal vi vokse opp og lære oss ting. Oppføre oss pent, gå på skole og ta utdanning..
Skaffe oss jobb for å møte livets utfordringer, som for de fleste av oss går ut på å tilegne seg mest
mulig penger. Kjøpe oss hus, hytte, båt og bil. Reise til eksotiske strøk, gjerne flere ganger i året.
Helst ha en jobb hvor man kan «arbeide» gjennom pc skjermen, uansett hvor man er i verden . Dette er realiteten for mange. Det er viktig å bli «målt» på suksess, på hvor mye man har og kan unne seg. Så har man de som har såkalte «lavtlønnsjobber. De som sliter for å ha råd til den «daglige» driften. Som blir veldig påvirket av all prisoppgang, renteøkning osv. De som ikke har råd til lange og hyppige ferier. De som kanskje ikke har råd til å kjøpe seg bolig eller hytte. De som ikke kan jobbe fra hvorsom helst i verden. De som MÅ være fysisk til stede på en gitt plass for å utføre sin jobb…
Denne forskjellen blir større og større i verden, og klasseskillet blir mer og mer synlig.
Man blir målt på hvor dyrt hus man har, hvor stor hytte man har, hvor mange og hvor dyre biler man har, hvor ofte og hvor langt man drar på ferie osv. Det er ikke sånn for alle. Mange av oss har ikke jobb. Det kan være av forskjellige årsaker. Man kan ha et handikap, man kan være kronisk syk, fysisk og psykisk, føle at man ikke passer inn i et statusjagende samfunn hvor det forventes!! Uansett hvordan man vrenger og vrir på det, dette jaget etter status, penger og makt
altoverskyggende. Ikke for de som er «øverst», men for alle fra «midten» og nedover. Og Gud forby den som har status som UFØR! Da har man tapt! Eller man kan være rett og slett lat. Ofte får man som fortjent, ofte er det små tilfeldigheter som avgjør hvor man havner på rangstigen.
Men det å bli målt på menneskelighet og hvordan man er som menneske er visst en saga blott!
Man kan oppleve å bli «utstøtt» av familie og venner, rett og slett bli ignorert. Og det paradoksale erat «in the end» stiller alle plutselig likt igjen! Ingen får med seg noe i graven, hverken penger, makt eller prestisje. Så sitter man kanskje igjen med en ting, nemlig ære og stolthet. Visshet om at selv om man har gått noen feil steg på veien, så kan man avslutte med å klappe seg selv på skulderen og si at man har vært et bra menneske og være stolt av det!
Moralen er; Slapp av litt i dette «jaget» etter suksess. Lev i nuet, nyt dagene med dine kjære mens du har dem. Vit at du har gjort ditt, og bidratt med at kansje andre kan få det litt letter og bedre. En ferie MÅ ikke koste mest mulig. Man må ikke ha den dyreste bilen i nabolaget.
Man MÅ ikke ha hytte på fjellet. Man kan finne roen og nyte tilværelsen ved et bål ute i skogen, på en strand eller i byen. Det viktigste er samvær med sine Nærmeste og kjære! Familien er viktigst!!
Og husk, ALLE driter vi på dass!
Hilsen Frustrert
Så jeg ønsker deg og dine en riktig glad og god påske. Lag minner, ta vare på minner ikke minst, og kanskje stoppe opp tenke på noen man skulle tatt litt kontakt med i denne høytiden også og ikke bare julen. Mange sitter med ensomt tanker rundt om i denne tiden også , og dog ikke bare i julehøytiden. Sender en stor påske klem til de som tar imot🫂. Ta vare på din kjære, dine nære men også de ikke så nære med andre ord TA VARE ♡🫶🏻
