Jeg vil først gjøre oppmerksom på at dette innlegget kan virke støtende og er personlig, men tenker dette er noe som mange har opplevd og sitter igjen med, men trenges belyses. Da jeg i 2019 skrev dette innlegget fikk jeg mange tilbakemeldinger av andre kvinner som selv slet veldig mye med dette, og følte de ikke fikk den oppfølgingen dem ønsket. Nå da vi var på hytteturen oppi Lierne låg det et Sykepleier magasin på utedoen , hvorav heftet var merket “Det glemte primærbehovet”. Og der leste jeg om flere menn og kvinner som hadde møtt sin utfordring i seksualitet livet etterpå. Kvinner som meg selv, som slet med å få det til, men jeg er glad jeg klarte det, når jeg der satt leste om de kvinner som ikke hadde klart det , og derav fått større senskader. Så jeg tenkte for å belyse litt igjen deler jeg mitt innlegg. Men er du sensitiv burde du nok ikke lese, men kanskje kan det være til hjelp for deg og din nærmeste om dere har måtte gå igjennom dette selv.

Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berøres av andre. Seksualiteten påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. Seksualitet er langt mer enn samleie og orgasme. Det vises at både norske kvinner og menn trekker frem at seksualitet også handler om intimitet og nærhet. Gjennom et godt seksualliv kan behovene for både lek, glede, atspredelse, kjærlighet, velvære og bekreftelse bli møtt.

Mange vet heldigvis ikke alle baklinjer med det å gjennomgå flere typer kreftbehandlinger. Mange tenker at når en er ferdig med behandlingen så kommer hverdagen og de som har hatt behandlingen er glade og smiler i vei. Nå snakker jeg ikke om alle typer , men mange med underlivskreft i flere typer som livmorhals, eggstokk eller livmorhalskreft. Selv menn med prostata. Det er hva som skjer etter på som ikke er så fremme i lyset. Vi leser mange steder hvordan forberede seg til behandlinger og hva kanskje forvente, selv om det ikke føles slik for hver enkelt. Vi får ikke mye info alltid om hva og hvilken utfordringer som kommer etter på, når giften fra cellegift jobber og alle stråledoser.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Bilde 1 er hentet fra nettet. Bilde 2 Etter første brakyterapi.

Når man er ferdig med første innvendig strålebehandling (brakyterapi). Aplikatoren plasseres i en strålekilde i eller nær kreftsvulsten . For de av oss som har hatt stor tumor betyr det at denne ble plassert direkte på tumoren, for å gi en høy dose til svulsten og samtidig lav stråledose til omkringliggende, friskt vev. Så med cellegift , stråling rundt bekken, det dem kaller skorstein så skulle disse stålingene dreie tumoren. Og ja det gjorde det. Ettersom jeg hadde spredning til lymfeknuter i bekken og bak, så ble min behandling:

*40 utvendige strålebehandlinger mot bekkenregionen, regionale lymfeknuter og lymfeknuter langs de store kar på bakre bukvegg. *4 innvendige behandlinger mot livmorhalsen.* Cellegift (Cisplatin) 

Greit nok , uintresangt. Så kom tiden etterpå. Mye endringer skjedde, jo jeg hadde fått beskjed og alt merket overgangsalderen komme. Litt tidlig sant, men slik er det når man kommer i en kjemisk overgangsalder pga strålingene. Så kommer galgenhumoren min inn. Må leses med stor dose egen humor. Jeg fikk beskjed på St.Olavs at det var bestilt hjelpemidler fra nav. Disse måtte jeg starte gjøre øvelser med. Jeg så rart på dem. Tenkte i min lille galgenhumor verden og lo for meg selv jaja; Hjelpe pinner fra nav. Men jeg lo ikke mye når jeg åpnet pakken..

Så kom beskjeden:

At det var VELDIG viktig jeg startet opp så snart som mulig når jeg kom hjem med hjelpemidlene, for pga sårene innvendig kunne jeg gro igjen. Og selvfølgelig tullet jeg det vekk der og da med galgenhumor. Men fakta beskjeden er : Bestråling mot nedre bekken region kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksual funksjonen. Man kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie og plager med urinveiene. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Det var ikke lett å skulle starte følge arket med beskrivelse på hvordan man skulle gjør dette. Og nei , det er ikke som mange vil tro med et blikk på bildene. Ja de kan minne om myke dildoer , og det er sikkert de som har prøvd dem for nytelse, men for meg var det et helvete. Jeg brukte tid, jeg gråt, jeg følte jeg forgrep meg på meg selv. Jeg skalv av smerter og ble kvalm. De første ukene hvorav man hadde store sår både utvendig og innvendig gjorde det ikke lettere. Jeg sa til legen på kontroller som var hver 3 måned at jeg klarer ikke gjennomføre det skikkelig.. Da fikk jeg klar beskjed det måtte jeg ellers måtte hun sende en fra hjemmesykepleien til å hjelpe på behandlingen.. Ikke på tale.. Så gjøre det kort: jeg fikk det gjort med tiden , men det ga meg en følelse av overgrep på meg selv. Jeg har siden da, slitet med mere følelser over meg selv. Hvordan føle seg som en kvinne igjen.? Klare kjenne på følelser og lyster? Jeg vet dette er det mange som ikke vil prate høyt om, men det er jo fakta. At det blir lymfeødem og vektøkning som kan endre mye og har det for min del, men også de senskader som mange ikke vet ei heller kan forstå hvordan det gjør at vi med det gruer oss, trekker oss unna sosiale sammenkomster og de små tinga som møte venner og familie. Vi trekker oss unna for vi ikke hverken orker unnskylde oss, eller måtte forklare alltid hvorfor vi både har smerter i underliv som kniver som river som gjør at mage smerter også kommer. Tarmer som ikke lenger fordøyer alt av mat pga skade og innsnevringer. Jeg vet det er så mange som ikke tør og klarer forklare hva dette gjør i ettertid av senskader. Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon. Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden. Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng. Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje. Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose

Så kjære deg som også har slitet deg igjennom dette; om du skulle ønske noen å prate med om det, dele dine tanker så er det bare ta kontakt. Du trenger ikke sitte alene med det. Vi kan gi hverandre en støttende hånd rundt om i landet.

Jeg vet jeg har livet mitt og det er jeg glad for, men ærlig ja jeg hatt perioder og stunder jeg skulle ønske jeg hadde en annen vei. I dag selv om jeg har klart lære meg leve med endringer og vet hva jeg må passe opp så kommer det på smertefulle dager den mørke fortvilende tanken om hvorfor skal livet være slik?

Takk for du titta innom, setter pris på et tegn at du har lest

Ha en fin dag rundt om

#livetetterkreft #livet #tanker #hverdagslivet #senskader #helse #seksualitet #nærhet #like # #tankespinn #såbartmenslikerdet #følesler #livmorhalskreft #tankespinn #aimaanderblogg #lifeaftercancer #aimaanderwordpress #aimaander

TORSDAG, 30. MAI, 2019, Repost

Jeg har i lenger tid tenkt jeg ville skrive noen ord til deg Pappsen. Når andre innlegg åpnet og ærlig het kommet ut, må jeg også skrive dette. Gamle bilder har vekket frem gode minner og du er nå god når du stiller opp på snap , dikter og emojis som du bruker. Åpner med et bilde av deg som ung mann men alt da med mere erfaring enn mange andre.

Jeg vet du går å bærer på mye inni deg Pappa. Og du har mye i deg som nettopp gjør at du alltid har vært den mannen du er. Du oser av omsorg, varme, hjelpsomhet og litt stahet , hmm lurer på hvor jeg har arvet den fra?. Deres generasjon er av en helt annen enn de som kommer etter. Jeg pleier si, at jeg er glad på mange måter at jeg har lært så mye i livet, av de gamle tradisjoner og hvordan gjøre gode husmor triks på. Jeg ble lært opp og ført videre mye av deres måte gjør ting på i hjemmet.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Du var på starten av ditt 16 årige liv da du mistet din kjære far, min farfar. Det er i dag det man kaller traume, og få en slik beskjed på skolen. Det kan ikke tenkes hvordan det måtte vært og få høre på skoletrappa at din far hadde mistet livet i en arbeidsulykke på kaia. Det og måtte fortelle mor Saima at dette hadde skjedd der hun gikk svanger med Onkel Svein , ja pappa jeg forstår ikke hva det måtte kreve av deg. Det jeg vet er at du brått ble mannen i huset. Du rodde fiske for å hjelpe mor, du var hus far i hjemmet der du hjalp til både på kjøkken og ellers huset. Det var vel den tiden det var greit at menn starta og delta i slike hjelp i hjemmet. Du bakte brød, og vasket hus, du passa dine søsken , så det var vel ikke rart Onkel S begynte kalle deg pappa. Din styrke og din omsorg for andre pappa fikk du tidlig. Selv om du kunne gitt katta og gjort det du ønsket med skole og mere, var det ikke noe spørsmål i deg om hva du skulle. Du valgte hjelpe til hjemme enn ta veien ut.

Det er vel ingen hemmelighet at pappa jente har jeg alltid vært. Vi går i livet og man lærer mye langs veien, noen ting bare vet man at må endres på. Det er godt med gamle bilder av de som finnes der man kan hente frem minner. Jeg har glemt mye av de gode minner i livet, de er nok fortrengt langt bak, så når jeg starter huske, må jeg både spørre De som var med eller om det hendte. Det er ikke like lett, men noe jeg husker er at tiden på ferie hos deg, var de gode stunder. Men Pappa jeg husker vagt da du pleide ligge på gulvet for å strekke ut ryggen din, da du har skeiv rygg og bekken. Tenker at hun som her leker på deg tok det som en selvfølge at du var kjempen hun kunne leke med. Stakker du fikk vist ikke mye fred fra mæ. Huske det har blitt meg fortalt at når du dro på sjøen starta skrike operaen hjemme hos mamma. Måtte vist ut å trille meg på natten, og mere til, men når du kom hjem og tok meg opp, og laga som en båt lyd så holdt æ kjeft rett å slett.

Jeg husker du tok meg tidlig med på tur ut i naturen. Både på ski og skulle lære være stille med fiskevannet. Skulle sitte stille se om duppen gikk under vann, for da venta det stekt ørret på panna. Jeg husker det var ski renn og jeg har noen diplomer fra den gang. Jeg husker du alltid tok deg tid leke og ordne båten på pinnen når æ tel fjæra gikk for å leke med båter. Stolt var jeg når vi var i båten Liv. Jeg husker vi bakka ut og inn igjen for du skulle sjekke noe. Jeg husker engang du hadde baket brød, bror og noen kompiser satt og spilte millionær, og jeg spiste å spiste kun for å slippe gå å legge meg. Det kommer små minner ferm med tiden , og det er gode minner jeg kan huske og le av. Kanskje er tiden her for at nettopp nå skal de komme frem.

Jeg husker lyspunktene var påskeferie og sommerferie når jeg kunne dra på ferie til deg. Mange gang satt du deg i bilen kjørte de over 90 mila, for og hente meg. Så fikk vi oss en fin kjøre tur, hvor jeg lærte skilt, og vi merka oss landskapet rundt. Sommeren starta liksom ikke før vi hadde laga bål i fjæra på sankthans. Dette ene året husker jeg så godt. Det var en gammel råtten tre robåt vi skulle bikke på bålet, men først måtte vi ta oss en tørr ro tur

Tusen takk pappa for alle disse minner. Sommerferier handler ikke om bare turer hit og dit. Synden og lekeland, ikke dengang i allefall. I denne tiden var det ro inni meg, ingen redsel og ingen ting og gå på nåler for. Det var mange ganger jeg hadde lyst fortelle deg hva som hendte hjemme, men var redd hva som hadde skjedd. Ofte tenkte jeg om du hadde blitt igjen på plassen hadde jeg bodd hos deg. Takk for kvalitets tiden du ga meg, og turer vi hadde og kjekke turer det ble da du fikk deg kjærste. Da dere som er hånden og hansken fant ut dere skulle gå samme vei, i kjærligheten.

Jeg husker når du og mor skulle komme til konfimasjoen min , det var vel den eneste gangen jeg ble hørt da jeg sa at Herr X ikke var velkommen, for at dere skulle komme. Atter satte du deg i bilen pappa og kjørte avsted. Du kjørte noen mil for at jeg skulle kunne komme til deg.

Noen bilde dryss, gamle som nyere. Din humor og tulle side som lage mye latter. Ikke ratt alle barn vil du skallete med dem.

Så kjære Pappa.

Tusen takk for all støtte, hjelp og omsorg du har gitt både meg og de jeg har hatt rundt meg i årene. Takk for du alltid var der, selv om jeg aldri fikk deg den gang fortalt hva som hendt ei hjemmet og hva som gjorde at ting var som det var. Takk for du og mor Evelyn va våre største støtte spillere da livet som alt hadde nok fikk en brå endring. Takk for dere stilte opp med Thorstein og bodde hjemme hos oss de 10 ukene. Takk pappa for alle de små ting som du sier og gir meg. Takk for jeg ikke lenger trenger bære på masker, for prøve skjule hvorrdan man har det. Takk for du alltid var der, selv om der var tider vi ikke prata like my ei tenåra. Takk for dere forsto og stilte opp, både lærte om Asperger syndrome og ikke minst for du ble med på cøliaki- skolen.

Størst av alt vil jeg takke deg pappa, for det du har lært meg i livet. Jeg vil også si, for jeg vet det gjør deg vondt du ikke viste noe den gang. Det var da pappa, du var der da jeg trengte deg som mest. Du satt der da første gifta gikk inn i årene, da første stråler som endret livet traff meg. Tusen takk. Beklager jeg har en kropp som ikke alltid fungere som den skal og gjør at jeg må avlyse invitasjoner, jeg vet du passer opp alt med tanke på gluten og laktose. Takk for alle de små yting dere gjør når vi kommer.

Takk Pappa for du er du

#pappa #nouwblogger #nouwblogg#hverdagslivet #livet #tanker #framsnakke#takk #fedre #aimaanderblogg

Mor Saima, Thorstein, Pappa og meg i 1998

Jeg sitter her som jeg sp mange ganger sitter. Med pc klar til å skrive ned mine tanker, mine glade tanker, de såre tanker, de sinte og frustrerende tanker , de sårbare tanker. Tankespinneri enkelt og greit. Med musikken på og bilder man har sett igjennom, kommer det snikende frem igjen.. Den følelsen av at man står i skyggen av seg selv. Jeg som prøver å skjule alle smerter.Jeg er sliten, jeg er så trøtt, og plutselig sklir øya igjen, kroppen trenger sin egen shout down, sin egen time out. Før jeg atter strekker meg opp og går i gang med hverdagens små gjøre mål. Så kommer det snikende senskadene som lager mye av de intense rivende stikkende smerter, i hendene, føttene, lår , bekken og ja i underlivet. Som om tynne nålespissen vrier seg rundt bare man har gått en tur og skal sette seg ned..

Det er nok mange som ikke har hatt kreft selv, tror at selve sykdommen er det verste. Og at de som har blitt erklært friske skal “bare” være takknemlige. Lett å si grunn, men det er vi også. Men få vet prisen etterpå..
For meg så opplevde jeg kreftdiagnosen som det hender så mange av oss, mange i familien så jeg skal kjempe det jeg kan. Under behandlingen er du så i tåke land om alt du skal selv om tanker kommer. Men tiden etterpå har vært den tyngste for meg, de måneder som går før man får vite om behandlingen har hatt den effekten de sa og håpet på.
Ingen kreft typer er like, det er forskjellige cellegifter og stråledoser og hvordan dem stråler er ikke like heller. Etter behandlingen så får så mange av oss det de ikke forbereder deg på, nettopp senskadene. Jeg er meget heldig, for jeg er i livet og kan ta vare på meg selv. Men jeg sliter iblant. Mange ganger har jeg tunge dager, er høffeligheta selv der jeg nikker sakte og vips så er øya igjen. Det er alt fra 2 min men ikke så lenge lenger. Bare kroppen får den lille timeout så klarer jeg stable meg vidre, nettopp for jeg aldri har gitt inn på fatiquen, men prøvd jobbe mot den. Like smart har det nok ikke vært, for nettopp da blir man så sliten også at tårer og emosjonelle følelser sitter skrevt utpå en. Jeg jobber hardt for å få livet til å gå rundt. Fatiguen var ille i begynnelsen. Så sliten, trøtt, utmattet at jeg følte til tider at jeg var redd for at det aldri kom til å bli bedre.

Angst, for det er så mye usikkerhet. Sorg….for jeg har mistet så mange som tapte kampen mot det kreft. Gode mennesker. Kjærlige mennesker. I disse dager har jeg fått melding av en venn som skal i gang med sin kamp. Hun skal sloss i brystkreftens tegn. Men som jeg sa til hun; Jeg får ikke vårt der fysisk og støtte deg, men jeg er her i denne nett verden. Vi har snakket om nettopp dette. Alle endringer som hun vil få. Og det vekker frem disse tanker.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg føler jeg står i skygge av meg selv. Eller den jeg var før. Før jeg klarte og akseptere slik er og blir livet nå. Det er ikke lett å akseptere , men du har ikke annet valg om du vil ha gode dager. Og det er kun DU som kan lage dagen din som best mulig, selv om den er tung. Selv om du aldri føler deg bra nok så er du nettopp det. Du er bra nok i og være nettopp deg selv.
Jeg er evig takknemlig likevel.
Et paradoks kanskje for noen, men jeg elsker livet…

#aimaanderblogg #hverdagslivet #livetetterkreft #ensomhet #ensom #sliten #drained #mylife #tankespinn #tungedager

Høsten er her, den har melt sin ankomst både med været og denne klare kjølige høstlufta, for og ikke glemme de nydelige farver og kontraster som kommer frem i naturen. I år som de siste årene har min partner in crime jobbet hele sommeren, så ferien hans kom sent , men godt i år. Vi som de fleste har benyttet landet og camping plasser og hytter i naturen for små og store opplevelser. En ferie jeg gladelig gjør igjen. Vekk fra hverdagens stress og nett verden. Koble av nettet og koble på tiden med dine du har rundt deg.. Det er noe som vi burde pålegge oss selv. Jeg tror det hadde gjør godt for mange. Vi har vært flinke i år og besøkt steder og byer vi ikke har besøkt på mange år, men den gang hver for oss. I år har vi både besøkt by som vi kjenner til og by som ingen av oss hadde besøkt før. Jeg må atter bare takke deg for disse minnene!

Vi har i årene snakket om en tur til Trondhjem, men når det har kommet til en reise har vi heller vendt nesa en tur sør. I år tok vi turen. En liten kjærste tur til Trondhjem. Vi var heldig med været den dagen vi vandret rundt og ja vi vandret rundt. Hvem hadde vel trudd over 18000 steg på en dag. Men det var en nydelig dag. Vi hadde bestemt oss for gå til Nidarosdomen og Rockheim i første omgang og så fikk vi se hvem stopp det ble på veien opp og ned og rundt om . Vi sto opp og fikk delta på den beste hotell frokosten jeg har sett i mitt liv. Ikke så rart med tanke på at de var kåret til den beste 13 året på rad. Men for alle med Cøliaki og laktoseintoleranse er dette drømme stedet å spise frokost på.

Så sto jeg der igjen.. Framfor den enorme Nidarosdomen. Der jeg har stått spå mange ganger før. Både sendt en bønn , men også mest tanker til mine nærmeste. Da jeg var der i 12 uker i 2014 var kirken stengt for besøk. Det var kun om man var med hurtigruten eller store grupper som fikk komme inn. Dagen jeg hadde startet min første stråling og cellegift gikk jeg og pappa ned til kirken. Av en eller annen grunn la jeg hånden på denne stenen der jeg står i den grå jakka og sa” Cancer fucked with the wrong Diva, I Will be back ready for living again”. Vi gjorde en avtale jeg og min far om at hver dag jeg klarte skulle jeg gå ned til denne steinen. Og ja det var sterkt og være til bake, men også så godt. For nå var det nye minner og skape. Bilde dryss.

For meg ble det sterkt og komme inn i kirken og ta inn over seg alle detaljer og tanker ikke minst. Jeg måtte si det, jeg var glad nå for at kirken ikke var åpen da jeg kunne vandre ned dit, for det ville vært for sterkt den gangen. Skjelven i kroppen av innrykk og gamle følelser som løsnet innvendig vandret vi vidre. Vi besøkte Rockheim Hall of Fame som er et æresgalleri over personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse. Når man bor med en trommis og Rocker så er det kjekt å besøke slike steder. Bildedryss

Etter en lang og fin dag, med slitene byen var det tid for å slappe av med den fin utsikt over Nidelven. En dag med mange inntrykk og en ny boks med minner. Det er virkelig og anbefale slike små turer og dra til byer dere kanskje ikke har besøkt mest. Jeg vil tilbake for det er ennå steder jeg vil besøke og se i Trondhjem.

I Kirken måtte jeg tenne et lys. Jeg tente det med takknemlighet over hvordan behandlingen gikk, for at jeg har livet , for de minner vi sammen skaper , og med varme tanke og en bønn om at mine kjente og kjære, nære som de mindre nære rundt om i landet har det så bra som dem kan ha det i sine situasjoner Jeg tenker på dere og er glad i dere

Takk for du tittet innom , ønsker deg en fin uke vidre

#blogger #aimmanderblogg #tankespinn #reise #bilder #hverdagslivet #takknemlighet #minner #glede #såreminner #livet #ikkegiopp #tenneretlys

Når dagens lys har dempet seg , da banker kvelden på hos meg. Før var det penner og ark man hentet frem for å skrive ned tanker og små ord man formet i dikt. Nå er det oftes via telefonen på notater eller via Mac og andre skrive steder. Noen dager mere tankefull enn andre, noen dager hvor tanker har vandret frem og tilbake. Over tid ting som man har lagt seg merke til og undres over. Det kan være alt fra nyhetene og treng man leser rundt om på nettsteder. Det er ofte ting som berører oss og det er temaer som vi har så lyst si så mye om, men mange velger ikke skrive noe selv om de i grunn virkelig ønsker.
Jeg kan forstå det. Der er mange temaer som ikke er like lett åpne døren opp mot, og der er de som virkelig både klarer og står i dem. Jeg beundrer mange som klarer by like mye på seg selv hele tiden. Som selv får et hav av kritikk og stygg hets rundt om fortsetter å stå på. Til dere er jeg med mange flere takknemlige selv om dere ikke alltid får høre akkurat det. Jeg følger noen bloggere og det er ofte jeg blir virkelig lei meg når jeg leser det dere får kommentert, men slik er det blitt. Vi vet at så lenge vi deler av oss selv der ute så kommer det alltid til og være noen som har lyst stikke til.

De kommer når man minst venter det. Tanker som har ligget der og under overflaten. De som har kommet og gått i så mange år. De man skyver vekk og ikke vil kjenne på, men så dukker demopp. De lurer rundt oss. Noen er veldig flinke skyve dem vekk. 
Vi lever i en hverdag der kropp, utseende, vekt om det er er opp eller ned har stort fokus og ikke minst denne evige “leve sunt” kommentarer man leser rundt om. Det er ikke alltid alt er like lett å lese hvordan noen både unge som gamle kommer med de styggeste kommentarer på grupper, nettsteder og forumer rundt om. Mange tror vist at om noen er formfulle og overvektige så er det for at de ikke vil sitt eget beste. At de trøstespiser og overspiser, men tenker dere noen gang på at de kan være syke? At de kanskje nettopp er formfulle for de overlever livet? At der du sitter og kaster stygge blikk mot noen som har seg en lunsj ute så sitter den personene jobber med i det hele klare være ute? For de grunn bare vil trekke seg vekk fra alt og alle? Lurer i grunn på om de samme sitter tenker at de selv som er så tynne at mange andre sitter tenker det selv om dem. At de velger både den ene og den andre side av operasjoner og fettsuging for å ikke glemme anal skylling… Bare for og holde likes oppe og klikk innom blogger?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg leste et innlegg av en ung jente her om dagen som atter satte sterke følelser i sving hos meg. Jeg kjente på hvert ord hun skrev, og hennes fortvilelse. Med de nye regler og kutt som Erna og Co holder på med, ja nå skal ikke dette innlegge bli politisk, men noe må jeg ta frem..

Denne jenta som var 23 år, hadde nettopp blitt ferdig så sin første behandling av underlivskreft, med operasjoner av lymfeknuter også. Stråling mot mageområdet ( skorsteins ståling). Hun kommer best under denne nye regelen om dekke av hjelpe midler som bandasje til lymfeødem behandling, og kompresjons utstyr. For det mange tror at selv om en kreft behandling viser positive tegn de første mnd etter så er det mye som skjer med kroppen både fysisk og for å ikke glemme psykisk. Jeg unner hverken henne eller de andre som kommer med og måtte tenke på hvordan de skal få det til å dekkes når den livslange behandlinga starter, for det er det det er. Man kan overleve kreft i dag ja, men det er få der ute som vet hvilket helvete som kommer etterpå. Når endinger kommer i sitt tempo inn. Mange med lymfeødem får store endinger i kroppen. Synlige store endringer. Siste du at det kan bli slik at du ser en person som har en fot større enn den andre? Eller det ser ut som noen er gravide nesten for ødemet ligger som en pose og ring rundt magen? Men stopper du opp noen gang opp og tenker for en vakker kvinne som våger være seg selv? Eller hvor stek han mannen er som går rakrygget men halter for han har det som kalles senskader?

Tenkes det noen gang på at mange av de som overlever kreftbehandlingen, ikke bare får livet tilbake på en måte som de verdsetter mere enn mange andre. De finner de små gleder i dagen selv hvor tung den kan være? Så kommer mange nye endringer, livslange endringer de skal lære leve med og ikke minst akseptere. For så skal unge mennesker og ja de mere voksne, sloss, met et system ja nav med å få hjelp de trenger for ha en verdig hverdag og kunne fungere i? For så få denne økonomiske bekymringen over materiale de trenger og medisiner, for tro meg det er ikke alle som kommer til å klare ha den behandlingen de trenger nettopp for satser på egenandeler og utstyr koster mere enn hva kommuner og satser i trygder tilsier du skal bruke på slikt i henhold ditt livsopphold beregning. Selv for de som klarer jobbe merkes det godt på dens økonomi. Men tenk om Erna og Co hadde tenkt annerledes, hjelpt og kutta disse egenandelene og ikke tatt i fra det som for mange er en hjelp i å klare hverdagen, enn at ja mange vil merke det psykiske kjøret.. Nei da tar Erna heller og heter inn Is dømte til flere millioner.. Ikke rart de må kutte nødvendig støtte til mange av oss her i landet som har flere senskader vi må leve med i livet..

Kjære jenter, kvinner og ja menn.

La oss bære våre former slik det er, med støtte strømper og bukser. Slapp av i pulsatoren når det trengs. Husk mange av de som kaster blikk på deg ikke har anelse og hadde ikke klart leve med de smerter og plagene dette gir deg. Om du gikk orm 20 eller 50 kg med endringer av hormon og ødeleggelse av vev, så håper jeg du kan hente frem lyset inni deg. Bli din egen lille stjerne som lyser. Kvinner ikke gjem dere vekk i store klær, men heller dog kle dere og vrikk på rompa også.. men ikke gjem dere vekk..

Jo jeg var den som gjemte meg vekk, stua meg inn og unna det meste. Jeg orket ikke måtte forklare hvorfor og hvordan ting var. Jeg kunne dog sminke meg og ordne meg opp hjemme for min del, for jeg trengte kjenne meg som en kvinne, jeg trengte ta var på den siden av meg.. Så kjære dere som blir hetset og får stygge kommentarer for dere er dere selv, og skinner. Takk for dere tar vare på kvinnen i dere. Det er ikke alltid like lett, men ikke mist deg selv for en som tror det er sunt spise glutenfri mat eller ikke får i seg nok proteiner, men tror leve på pulver og tilskudd piller gir dem et sunne kosthold. 

Jeg snur rett å slett bare ryggen til de som måler meg opp og ned, jeg hever hode, jeg har kjempet meg dit jeg er så jeg skal fortsette å skinne

Les /Repost fra ://nouw.com/aimaander/nar-dagens-lys-demper-seg-36859840

#nouwblogger #hverdagslivet #tankespinn #storekvinner #bigandbeautifull #tankespinn #hverdagskjærlighet #tropådegselv #ikkegiopp #lymfeødem #livetetterkreft #levende #mittliv #minhverdag