Jeg har jobbet med meg selv i alle år. På flere områder etter som helsen har gitt meg mange utfordringer. Å leve med ting du vet aldri vil bli bedre er en kamp i seg selv og godta. Jeg er ikke den som klager i min hverdag, men jeg kan gråte alene, når smertene er for sterke, eller når panikk angsten slår inn når man minst venter det til tider. Og nettopp denne angsten, den følgelse vennen er ikke en venn jeg unner noen. Jeg har hatt angst siden ungdomsåra, jeg har slitt med GAD og panikk angst. Alle vet at det er viktig å finne gode måter å komme seg ut av den negative spiralen av uro og angst på. Å slippe kronisk uro, stress og angst over småting og å kunne leve sitt liv som man selv vil, er noe alle fortjener. Jeg håper om du har det, at du har funnet en måte du klarer jobbe med det på. Dette må fortelles før jeg kan skrive vidre om hvorfor jeg jeg i dag er så stolt. For jeg klarte det…
Da jeg flyttet hit for 14 år siden, var jeg på en kjøre tur med mine foreldre (pappa+bonusmor) . De ville vise oss Zakariasdammen inne i Tafjord. Vi starta kjøre opp den smale veien, og min panikk steg i det vi kom nærmere og fjell veggen var det jeg såg i bilvinduet. Dette endte med at vi snudde så det ble ikke noe dam å se. Nå 14 år etter så ble det allikavel tur dit.. Min Kjære har i mange år snakket om han ville se denne damen. Og jeg har fryktet denne damen i alle år, men nå på fredag var dagen kommet. Fort bestemte vi oss for en kjøre tur etter Kjell kom hjem fra endt nattevakt uke. Været var strålende så det var bare bruke dagen. Tre store ting skulle jeg jobbe meg igjennom. Face 3 store panikk steder for meg. Jeg viste dette kom til å kreve mye styrke , puste med maven og prøve holde bena under kontroll. Jeg begynte jobbe hardt med meg selv da vi starta den fine kjøre kjøreturen før vi starta på veien opp mot damen. For jeg viste at den beste støttespilleren min kunne tenkt seg ut på der. Jeg satt i bilen psyket meg opp. For jeg vet han hadde glatt bare snudd der oppe etter sett den fra bilvinduet. Så jeg måtte bare prøve klare det, nettopp for jeg ønsket han skulle få se det fra damen og utover den massive naturen.
Jeg sto såg ned på denne demningen. Jeg skulle klare det. Kjell viste at jeg måtte prøve når jeg hadde bestemt meg face det tunge som kom. Men sant må sies, det går ikke ann og jobbe med slik panikk angst om du ikke har noen som er rolig, støttende og tålmodig. Jeg begynte gå ned. Bena begynte skjelve, pulsen økte, svetten begynte piple frem i panna. Et steg ad gangen sa jeg til meg selv, samtidlig som jeg skulle smile litt for dumme meg trodde at da såg han ikke hvor jeg slet.
Et steg pust, et steg smil med grimase, et steg tilHoldeHolde seg fast for bena skjelvet såI DID IT; I MADE IT!! 14 år tok det bare..
I DID IT; I MADE IT!!! I never gave up!!. Så kunne jeg puste ut, så kom tårene så kom uvelheten for når jeg da såg ut på demningen å viste der hadde jeg vært. Jeg hadde face en stor skrekk og redsel. Men som mange tenker redsel for hva. Med denne angsten er det uro og redsel rundt mye man aldri tenker på før den slår ut i deg over steder eller ting du skal gjøre. Vi satte oss i bilen, og jeg viste at jeg bare måtte prøve hente meg inn før neste sted. For de som har kjørt Trollstigen så er det sikkert en peace of cake.. For mange av oss er det en stor påkjenning, for redselen som bygger seg opp i oss. Og sant skal sies, for 4 år siden fikk han meg med å kjøre opp Trollstigen , men nå måtte vi kjøre ned🫣🥺 Jeg stoler og er 100% trygg å sitte på han, men jeg stoler ikke på andre billister man møter. For det er mye stygg kjøring der ute. Det var en nydelig kjøre tur. Vi klatret opp fjellet, og på ny kom klumpen i magen. For vi skulle prøve at jeg klarte på ut på en av rampene å ses nedover.. Jeg kjente hvordan alt knøt seg sammen. Det var endel folk der, så jeg måtte virkelig gå litt ut av meg selv, fokusere på at jeg må klare dette også. Vi gikk sammen ut. Og takke være den gode støtten så klarte jeg det.
Nydelige Moder NaturKommer du ? 😎Jada… et steg, pust, et steg, pust se seg rundt å fokusere på noe annetden beste støttespillerMe.. Can you belive it? I can’t, but I was there…
Turen ned Trollstigen satt jeg vel mest forsteinet å såg ut vinduet mot veggen så jeg ikke såg høyden ned. For nå vare det bare få kontroll mest mulig på pusten, pulsen og dirringa av harehjerte som dundra avsted. Med gode ord og støtte, men en hånd og holde litt i så kom jeg ned. For nå venta dagens siste og den jeg hadde grua meg mest til. Den berømte Romsdalsgondolen. I det den kom så var det en som sa, han skulle klare få meg med opp i den. Jeg må innrømme det hadde jeg ikke trodd hverken han eller noen andre hadde kunne klart. Romsdalsgondolen er en gondolbane som går fra Åndalsnes sentrum til fjelltoppen Nesaksla i Rauma kommune. Banen er 1676 meter og den lengste i Norge. Elvene Rauma og Istra slynger seg ned gjennom de vakre dalførene med de kjente fjellene Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind, Kongen, Dronninga og Biskopen som naturlige kulisser. Du kan faktisk se helt inn til Trollstigen på en fin dag. Vi kom oss inn i gondolen, og sant må sies jeg hadde nok med å puste , så turen opp husker jeg ikke så mye av. Vel oppe og kom ut av gondolen måtte jeg bare sette meg ned, ellers hadde jeg nok møtt bakken. Men med litt pusting og tørke tåre, så var det bare holde hånden til han som var rolig og trygg. Han kunne godt blitt irritert for mine reaksjoner som jeg vet mange blir og har opplevd kunne bli. Nettopp dem skjønte ikke hvordan dette helvete med angsten er. Vi gikk opp rampen til vi sto og såg utover Romsdalen og Isfjorden. For en utsikt. Bare det å kunne stå se det selv enn bare på bilder følte jeg var en gevinst i seg selv for å presse seg så på en dag. Jeg tok inn synet, jeg tok inn tanken på at ; Fy F… Æ har gjort alt dette i dag!! Jeg har aldri vært ei som gir opp så lett, men jeg anbefaler ikke ta alle slike tre nydelige turer som det var tross med all panikk takene. Del dem opp. Jeg har gleden av å se på bildene nå, og vite tenk jeg var der. Meg liksom, hvem hadde vel trodd??
Da var det bare face detteAngstens ansikt…Måtte ta en brå hvil så jeg ikke møtte bakken etter turen oppMen se på denne utsikten😍Rocky syns også dette var vakkert“Mannen “min😍Tankene vandrer, takknemelighet❤️ Dere gir meg styrke
Såå… Vi kom hjem lørdags kvelden. Jeg fikk en sterk reaksjon i bilen på tur hjem. Tårer og skjelving. For tenk på hva jeg hadde opplevd, tenk på hva jeg hadde fått sett. Jeg tar aldri noe eller noen for gitt. Og mange tenker sikkert jaja en tur er ikke noe å bli så rørt og takknemlig for. Jo for meg er det det. FOR det er ikke tatt for gitt at selv om dette var en vakker dag og mange inntrykk så tror jeg nok det kan være slik innerst inne både irriterende og slitsomt for den andre når det er slik. Kjære Kjell. Tusen takk for alt det rare du får meg med på. Alt det som har vært fy, nei ,aldri om jeg skal.. Med din tålmodighet og min egen sta het, og jobbing med dette så har vi fått mange nye minner. Selv om det er tøft noen ganger så ville jeg aldri vært dem foruten. Så tusen takk❤️
I dag har jeg sittet her og sett på bilder og ryddet via wordpress siden min. Der er mange innstillinger og systemer som må følges opp. Jeg har ikke skrivet så mye den siste tiden, men er litt opp og ned. Og nå blir det vel ikke så mye etter 20 dager. I likhet med alle andre pris hopp vi opplever så fikk jeg i dag beskjed om at mitt abonnement på WordPress utløper om 20 dager. For jeg har hatt det ja, slik at jeg kunne hatt de innstillinger jeg har samt at siden min og de jeg er innom med bloggen er sikre sider og eget domene.
Men her som med alt annet har prisen økt. Og nei selv om det står månedlig pris blir man trekt for 1 år adgangen. Så for og fornye er det 2508 kr , det er 209 i mnd. Og det er en utgift jeg ikke ha rom til nå. Det sies at siden vil vises , men at jeg ikke kan blogge derfra. Alt koster. Det hetes du kan blogge gratis på WordPress og ja med noen funksjoner kan man det , men for å bygge inn puggings som liker innlegget så de som leser ikke må logge inn på WordPress for å like, eller må man ha WordPress konto.
Takk til dere som har vært innom og lest, og de som følger både bloggen og siden min på Facebook. All støtte er satt pris på. Takk til dere som leser og som legger igjen en👍🏼.
Jeg kan vandre, jeg kan sto med så mange tanker, mange følelser og mange hvis om dersom atte spørsmål kommer frem når jeg minst venter det. Tanker som har vært en slitsom følelse venn. Det er derfor jeg nå etter tid har bestemt meg at nå skal jeg atter åpne opp og skrive ut. Ja det har jeg jo gjort noen ganger nå.. men nå må jeg igjen for min del. Jeg vil ikke føle som jeg gjør lenger, selv om de mørke tanker vil komme. De sniker seg frem når jeg minst venter dem. Men jeg skal jobbe med det også… Det og føle seg vel, føle seg litt fin, litt vakker , litt sexy og fornøyd med seg selv er nok ikke bare kvinner som går og tanker på og følelser har. Men noen gang må man da som jeg nå, jobbe med og gi seg selv aksept for hvordan man er..
I mange , mange år har jeg slitt med vekten, dette etter år med sykdom og som alle vet mange medisiner gir bivirkninger som økt vekt. Spesielt hormon medisin for oss i for tidlig overgangsalder. Jeg hadde en vekt økning på over 20 kg på litt over et år. Etter kreftbehandlingen var det mye man måtte starte med for at kroppen og ikke minst hormonene skal fungere litt til i kroppen. Både for min glede at man kjenner både lyst og man føler det, men også om omtanke for de rundt seg at man ikke skal bli fort irritabel og sur. Det at jeg slutta og røyke samtidig ga sitt også. Med lymfeødem så blir vekten mere og mere synlig der av jeg jeg fikk det fra magen og ned. Så lår og rumpe vises godt der jeg vandrer avsted😉 . Med en kropp som har vært lite mobil i mange år pga disse plagene og senskader så gjemte jeg meg vekk på mange måter. Jeg klarte nesten ikke gå en vanlig tur, ikke for at jeg ikke klarte men for i tankene mine var jeg redd hva andre tenkte da de så meg.. Men så de meg? Neppe på den måten, men det var et tanke monster som hviska det til meg…
Theo og Rocky❤️
Det er ikke lett alltid og skal tråkke over dørstokk mila, men med en liten firbent venn så må du. Jeg pleide skjule meg bak kameraet jeg tok med meg når jeg skulle gå turer. Men så gjorde vi et valg om å få Rocky inn i livet vårt, etter mye tankespinn. Men gleden jeg merket Theo ga meg når jeg var på besøk med dem, gjorde at valget ble nå skulle vi gå for det. Og ja vi har gått mange mange steg sammen. Disse to bortskjemte små, vet også å gi dobbel lykke og glede tilbake selv dager du har null overskudd så må du ut en tur. De fortjener det og de må ha det. Så det ble en glede med små turer. Sant skal sies. Jeg har en som alltid har vist med respekt tross i alle plagene jeg har. Han er tålmodig når vi er på turer, vi tar turer der vi vet det ikke blir for mye straff dagen etter for meg, men også der jeg utfordrer meg selv. Jeg vet jeg har nemt det før men alle trenger få noen gode ord. ❤️
Det er dager jeg vandrer mange små turer, men da når været er bra. Jeg presser meg ikke i regn og kuling rundt om, og ikke liker dem å gå i øsende regn, selv med frakk😊 . Jeg lager meg selv noen gang slike bilder, for å minne meg selv på at denne uken eller dagen klarte jeg så mange steg. Selv om etter en slik dag, er stegene mye mindre dagen etter. Min egen motivasjon. Den følelsen av og ikke føle seg fin, sexy eller bra nok er noen gang et vond sirkel i tankenes kraft. Jeg er rar nok til noen gang s minke meg litt for å se om jeg føler meg litt freshere den dagen selv når jeg er alene hjemme, men endre ofte med at jeg vasker det av. Så tar jeg på smilet og tenker i morra er sikkert en bedre dag. Jeg kan ta på meg klær som jeg har vært så heldig fått, føle meg skikkelig fresh og sexy, da klarer ikke den usikre, tank om åtte hva de tenker tanken komme frem. Da vrikker jeg gjerne på rompa litt extra når jeg går😉
Jo da er ute på turer , men Registerer ikke stikk ut turer..litt for stor ?en liten sekk..
Jeg kjenner nå som jeg lastet opp disse bildene, så ble jeg ubekvem med å dele dem.. Men jeg må for min del. Jeg har mange gang fått høre mye rart om låra mine. De er væskefylte lymfeødem lår. Noe som jeg aldri kan få endra på. Smerter og press vil alltid være i dem. Jeg fikk en ny bukse til bursdagen min. Denne gang hørt jeg på hun i butikken og gikk ned i størrelse. Nettopp for jeg i mange mange år, selv da jeg var normal slank kunne gjemme meg vekk i klær som var for store. Hvorfor? Man følte seg vel nok både tryggere og at det var mere behagelig skjule seg.. Men jeg må si nå som jeg merket denne buksen ikke bare va større , men større blitt og det såg ut som jeg gikk med bukse sig så tenkte jeg, det er nå jeg må prøve lukke denne skuffen også igjen. År med sin egen dårlige selvfølelse, emn prøve tillate seg føle seg bra, føle seg god nok, og fin nok? Jeg har alltid vært “redd” ubekvem med at lymfeødemet synes i bukser og om man går med bare legger i skjørt og kjoler. Men nå må jeg bare akseptere at det er der og det får jeg ikke gjort noe med..
Vi var ute på en kjøre tur som vi ofte ender opp med når Kjell først har litt fri. For og komme oss ut og rund litt, men også for å ha kvalitets tid sammen. Jeg husker så godt jeg følte meg fin, jeg følte meg sexy jeg følte men virkelig vel denne dagen. Nye farver og nye klær som jeg i gave hadde fått. Enn bare de mørke klærne man oftes ender opp med for da syns ikke alt like lett. Uansett kor mange steg jeg tar så minsker ikke de formene, men midjen som jeg alltid har hatt syns bedre.. Jeg tenkte tenk om jeg hadde klart minske noen kg. For min del, for helsen sin del, men selvfølgelig også for den kvinnelige delen. Føle seg BRA nok for sin nærmeste. Mange kvinner spesielt tør ikke oftes innrømme akkurat det. Det og fortsatt gjøre seg attraktiv føle seg selv attraktiv for sin mann. Mange menn glemmer også gjøre dette nettopp over den som er hjemme i hagen. Den hagen som må vannes og næres, enn den man kan la seg friste av på andre siden av gjære. Om det er en flørt i person, eller over nett så lager det små sår. For slikt kommer alltid frem, og noen tenker nok ikke at det vises ofte. I dagens sosiale media legger man igjen et tegn snarlig noen gang som vises flere steder.. Jeg vil føle meg BRA nok for meg selv.. God nok i den jeg er og ser ut…
Dette er hva jeg har prøvd skjule i mange år, hvordan det syns med vaglete lymeposer.. Men denne buksen henger ikke på😉 Den sitter pent på og jeg føler meg kjempe bra i dem. Joda vekten har endret seg..jeg har mistet litt.. Jeg har begynt en reise for meg selv.. Se om det vil virke , se om det lar seg gjennomføre til slutt. Jeg søkte om slanke operasjon et år etter kreftbehandlingen da jeg hadde lagt på meg endel.. Men fikk beskjed det ville jeg ikke få pga skadet arrvev rundt magen pga strålingene. Jeg var heller ikke stor nok , bmién min var ikke stor nok. Hverken for operasjon eller det som er kommet frem nå sprøyter og tabletter. Mange tror det er så lett og få slikt både innvilget men også at legen mener det kan være til hjelp. Eller er villig til at du får prøve. Det er dyrt men noen vil kunne få det på blå resept.
Hvordan jeg ser og har sett meg selv 👆🏼👆🏼
En av dagene den siste måned hvor jeg gikk rakrygget, følte meg fin følte meg skikkelig vel. Varme, sol, kjæreste tur, nye minner , ikke rart at alt virket inn. Det har vært en kamp inni meg, og ennå kommer den frem. Jeg er ikke den som spiser mest usunn mat, ei heller en overspiser. Vekten min og mine former kommer av andre helse årsaker. Jeg har dog valgt gå inn i et eget prosjekt. Så får ukene og månene vise om det lar seg gjennomføre. Både for min del, men også for han jeg bor med❤️. Det er ting som kan gå utover han eller at han blir påvirket av det av meg.. Men jeg har valgt dette som et forsøk for meg om å klare minske noen kg til. Har jeg trua? Det får tiden vise. Ingen skal kunne si at jeg aldri har prøvd og gjort det som kan hjelpe MEG selv best mulig eller at jeg selv vet jeg har prøvd alt..Så om noen av disse blir for sterke og for mye så vet jeg det er stopp.. Alle reagerer ulikt, men listen av hva jeg kan forvente med å plage meg selv litt med er lang: kvalme, magesmerter og oppkast, muskel- og leddsmerter, hodepine, angst og søvnløshet, forstyrrelser i blodverdiene, munntørrhet, diaré og kvalme, forstyrrelser i hjerterytmen, hetetokter, forsinket svimmelhet, konsentrasjonsvansker, depresjon, nedsatt appetitt og nervøsitet for å nevne noen. Kanskje har jeg startet en reise som ikke kan gjennomføres, kanskje er det en reise med tiden vil gi meg en gevinst.
Jeg er sterk, og jeg vet jeg har en verdi som er bra nok, selv om jeg ofte føler jeg ikke er bra nok. Kan ikke forklare alt, men er vel noe som sitter igjen fra alle årene da usikkerheten kom i ungdommen. Jeg vil takke de som støtter meg og som gir meg gode ord som går inn og ut, men som jeg holder igjen og henter frem når jeg trenger dem. Takk til de som måtte lese dette som har kommentert på, hvordan en med større lår en seg selv klarer tisse på do. Takk til deg/ dere som pleide si ; er du sikker på at han vil ha deg eller at han bare syns synd på deg.. Takk til alle som ga meg en usikkerhet på hvordan jeg såg ut fra da jeg var tynn med former over midje og hofte. Takk til de som har spurt kordan jeg kan slik eller slik med min vekt.. Vet dere.. Jeg håper aldri deres barn går rundt slik til dagens ungdommer. Det er ikke rart jenter vil endre på mye på seg selv i tidlig alder, og at vipper og negler er et must… Jeg er meg på godt og vondt. Jeg skal skinne de dager jeg klarer det, og jeg skal være min beste utgave de dager jeg er det. Reisen har startet så får jeg se hva den gir og hva jeg sitter igjen med stil slutt..
Takk for du leste. Lik gjerne… #aimanderblogg #hverdagslivet #mysimba #reise #selvfølese #duerbranok #dinegenkamp #styrke #takkforstøtten
Sant må sies, om det er noen som har holdt telling på hvor mange regnværsdager og stormer vi har hatt siden oktober i fjord, så er det nok flerdobbelt med akkurat det enn oppholdsvær og litt temperaturer. 4 dager sommer kan telles, da vi låg mellom 18-22 grader. Når man da har en som jobber også ute i all slags vær så gjør det noe med humøret til slutt. Og nå som sunnmøringer selv klager så har vi innflytta også lov 😉. Så vi bestemte oss for dra på en liten road tripp sør, en liten kjæreste tur. Noe man bare må ta seg tid til og gjøre, for nettopp ta vare på hverandre i ellers travle og til tide krevende dager. Vi kjørte fra Ålesund med 11 grader og piss regn, men i bilen satt vi med kaffen og matpakken, noe som er kosen for oss på slike turer. Musikken kom fra mange hold, men regnet stoppet ikke. Selv da vi ankom Hurdalsjøen Hotell, låg det tunge regnskyer over plassen og bare 11 grader. Jeg må innrømme at alle de årene jeg bodde i Moss så har jeg aldri før opplevd en slik kald sommer kveld. Men som det har blitt så mange ganger sagt siden nyåret, dette jojo været som ikke engang meterologene har sett før.
Utsikten fra et favorittrom 😉
Vi våknet opp dagen etter til vinden som raslet i trene, solen som hadde startet presse seg frem mellom skyer. Det var “bare” 14 grader, men vi viste dt kom til å stige utover dagen. Vi spiste en god frokost på hotellet. Et av de stendene som også har egen gf stasjon. Dette har jeg nok nemt før også :). Vi hadde ofte snakka om og ta en Oslo dag en gang det passet slik når vi dro nedover, i over flere år har det bare blitt med snakken. Men denne dagen ventet det besøk til Bygdøy , for å se Fram. Hvem viste at det ble flere små stoppe steder før dagen var omme når vi var der. Selv etter alle årene der nede var jeg aldri oppi Holmenkollen , ei heller sett Kongsseteren med egne øyne. Men nå kan jeg huke av med de også. En nydelig dag med vær og inntrykk ble det. Deilig var det og kunne vandre rundt uten regnjakke og bare nyte været 🥰. Bildedryss👇🏼
Oslofjorden.FramombordDetalje bildekollen
Selv om de fleste vet at glutenfri mat er dyrt i norge, så er jo utvalgene på de forskjellige butikker og kjeder varierer. Så er det og dra til Sverige en drøm for oss med cøliaki, ikke bare pga utvalget men PRISEN!! Vi dro til Hypermat i Charlottenberg. For de har et av Nordens største utvalg på glutenfri og laktosefri mat. Du vet det er ille når du blir rørt over utvalget, og du endelig får prøvd frokost mulig blandinger og pastaer som du bare har hørt om. Det ble nesten for mye så neste gang vet jeg hva jeg ikke må glemme som bare gikk meg hus forbi denne gangen.
Ytterst på øya Godøy ligger det sjarmerende fiskersiamfunnet Alnes. Når man kommer ut av tunellen er det som om tiden står litt stille for meg. Det er som om jeg er tilbake til de små fiskeværa i Finnmark som man vokste opp med. Et sted man først kan tro tiden har stått stille på, men når man ser seg rundt så vises livets og årenes tegn. I sin tid var Alens et av Sunnmøreś største fiskevær, og har et verneverdig kulturlandskap. Fra Alnes er det fritt utsyn ut i storhavet. Som kan oppleves både som fredfylt når solen går i havet og du kan kjenne på naturens krefter i stormene.
Velkommen til Alnes
DronepilotenKTAlnes fyr og Opplevelsessenter
På Alnes ligger også Alnes Fyr, en fredet Fyrstasjon. Det første fyret ble bygget i 1876, og drevet av lokalbefolkningen. Dagens fyrtårn er fra 1937, og er hele 22 meter høyt. Det fredete fyret er åpent for omvising, og på Opplevelsessentret er det både utsalg av kunst, husflid og deilige hjemmelagede kaker. Det er mulig for leie av lokale for selskaper, brylluper og utstillinger.
Like ved Alnes Fyr er Sandvika, en sandstrand som er flittig brukt av badegjester på solrike sommerdager. Havet utenfor Sandvika, er også populært for surfere, sommer som vinter. Atlanterhavet trykker på og skaper bølger i den grunne bukta, noe som gir gode forhold for surfing. Sandvika på Alnes regnes som det beste stedet for surfing i regionen.
Bildedryss fra fire årstider og et overblikk over Alnes i nye vinkler? Håper du vil kose deg med bildene fra turer i vær og vind. Takk for du titta innom
Etter ca 4 måneder med regn, vind, storm, mere regn, så kom kuldegrader, snø, snøstorm, orkan, regn osv.. Så var det med stor glede i både hjerte og sinn at man disse siste dager har vi kunne nyte det og være ute, men også bevege seg lettere og friere ute. Det har ikke vært mange dagene det har vært opphold siden november og føre for kunne vandre friere rundt om. Derfor har disse dager med oppholdsvær vært godt brukt ute. Trosset smerter og bare gått på. Og havnet på en vakker strandlinje.
Litt om øya vi bor på. Giske kommune er ein øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, rett vestom byen Ålesund. Kommunen består av dei to flate øyane Giske og Vigra, og to meir ulendte, Godøya og Valderøya. Skjonghelleren på Valderøya er eit verdifull fortidsminne med avleiringar som mellom anna viser korleis den magnetiske Nordpolen har endra seg. Ein har òg funne restar av fuglar og dyr som er om lag 30 000 år gamle. Ein har òg funne 10 000 år gamle spor etter menneske.
Øyane har òg fleire minne frå vikingtida. På Giske ligg ein av dei eldste herregardane i Noreg. Han var heimen til den mektige Giske-ætta eller Arnungane frå 900-talet til 1582. Giske kapell, kledd i kvit marmor, vitnar om rikdommen på øya på 1100-talet. Kanskje du har hørt om Giskespelet? Det handler om tids epoken rundt 1030, rett før og etter slaget på Stiklestad, der Heillieg-Olav fall. Vi møter mektige menn og kvinner frå Giske som i stor grad var involvert i det store slaget, og ser korleis deira tilhøve til kongen splittar den mektige Giske-familien. Friluftsteateret gir også eit godt bilete av korleis garden Giske kan ha sett ut for 1000 år sidan.
Velkommen over til Giske øyenDronebilde av bruen ved GiskeTunnelen til Godøya for videre tur til AlnesGiske Il, og den populære Giskestranden
Jeg har flere ganger tenkt jeg lurer på hvordan jeg kommer meg ned mot sjøen mot Giske Il , da jeg har sett mange bilder som er tatt derfra mot moloen og åpningen der med solnedgang. Jeg har bodd her nå i to år, og plutselig testa jeg ut både nye veier , stier og ikke minst tvang bena med meg på turen. Nå måtte jeg bare ned til sjøen på den siden, og ja jeg ble fylt med slik glede og energi. Bobla vist nesten over på telefonen da jeg snakket med noen der samtid som jeg var ute på en ny oppdagelsesferd. Jeg valgte ikke den letteste veien, men jeg valgte den som ga oss en fin tur og hundene koste seg like mye. Denne siden starter ved det som bare ser ut som et jorde man kommer til på Giske og går mot LOVE-boktavene, Øygardshallen – Momentium Event og https://www.momentiumevent.no/event Ocean Sound https://www.oceansound.no
Kom å bli med på et blikk i bilder på denne turen.
Over Jordet vi gikkSjøluken ønska meg velkommenTo små som koste seg på nytt tursted 😊Fra stranden og mot Giske IL husLukk øynene, pust inn, pust utMåtte hente frem et lite kartNydeligDronebildeLitt utsikt over Giske øyaØygardshallen og Oacen SoundDronepiloetn
Uten og repetere meg selv for mye, selv om det er en stund siden jeg både har skrevet det eller delt noe, så handle det mye om og ta vare på de små hverdagsgledan og øyeblikka. Når vi ser hva som skjer rundt oss i verden, når vi nå atter vil oppleve en ny fattigdoms grense i Norge pga økte strøm priser, drivstoff og mat som øker. Nei vi kan ikke stoppe leve, men vi kan lage oss mange fine øyeblikk og minner, bilda er også godt ta frem se tilbake på. Det er ikke alltid det som Det er ikke ble der som er like lette, men si til deg selv at du skal akkurat i dag lage dagen din som best du kan for deg selv. Jeg vet det høres så lett ut, nei det er ikke det, men det er så verdt det.
Min hverdgsglede starte i hjerte mitt med små ting i hverdagen som bringe frem smile, som en slik tur ned til sjøen. Takk for du titta innom. Del gjerne og legg igjen en liker. #aimaanderblogg #wordpressaimaander #tabkespinn #giske #giskekommune #hverdagsglede #livet #bilder #hverdagslivet #øygardshallen #oacensound
En hverdagsgleder for meg er blant annet dele en tur med Kjell når han har fri mellom skfitene sine. Så tusen takk for turene denne helgen.
Hvis du konsentrerer deg om å finne det som er bra i enhver situasjon, vil du oppdage at livet ditt plutselig vil bli fylt med takknemlighet, en følelse som nærer sjelen. Lykken kan ikke reises til, eies, tjenes, bæres eller konsumeres.Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet. Når hver dag kommer til oss uthvilt og på nytt, fornyes også min takknemlighet daglig. Salige er de som kan gi uten å huske og motta uten å glemme.
Velkommen til et av mine favoritt sted her på Sunnmøre. Dette blogginnlegget blir mere et bilde innlegg av bilder fra forskjellige turer med vær og vind, men samt de mest nydeligste øyeblikk i naturen farver. Jeg hadde bodd i Ålesund i nesten 9 år før jeg ble tatt med til denne stranden og plassen av en perle. Stedet har vokst seg innpå meg. Uansett vær og vind, uansett når vi drar dit så senker det seg en ubeskrivelig ro i sjelen og om meg som det ikke ofte gjør. Det å kjenne vinden i kinnbenene, eller solstrålen, eller regnet som pisker mot jakken, ja du bare hører havet som ruller opp. sjøen fyller deg opp med dens energi og kraft når bølgene kommer opp, for så å dra det med seg ut når havet trekker seg tilbake. Noen bilder fra år tilbake.
Bildet mitt som ble trekt ut på fotoside på insta😊
Blimsanden er en idyllisk sandstrand som ligger på Vigra. Fint for barnefamilier, ungdom og voksne!Perfekt å gå turer herfra. Man kan velge to retninger en mot Molnes og en ut mot Bremnes og ut til Synnes. Man kan også gå mot fyret på Blindheim.
I det siste har vi utforsket drone, Dji Mini2. Og mange rå bilder har det blitt. Ikke vært så mye vær til å fly i med kulden vi hadde fø Gyda kom, men litt innimellom før jul ble det. Da også fikk man sett havet og dens egen kunst med farver og kontraster fra oven. Et bilde , dette skulle jeg gjerne hatt i et avlagt format i stuen.
Vi har ønsket et nytt år velkommen. Det er en stund siden jeg skrev her, ikke for at det ikke har vært ting jeg ville skrivet, men noe har stoppet meg for og ha gleden av og blogge. Jeg håper den kommer snikende frem igjen. Jeg koste meg de dager holdt på. Men det skal komme frem igjen. Håper dere alle har hatt en fin jul og at dette nye året har startet ut bra.
Møt Inge og Johanna 🥰
I går ryddet jeg vekk julen og vasket til helgen. Gikk med minner og pakket ned hver nisse og andre jule figurer ned. I år var jeg så heldig og få denne nisse jenta som fikk navnet : Johanna. For noen år siden fikk jeg gutten som den gang fikk navnet Inge. Disse fine gode nissene er laget av min venninne Inger Johanne, så da forstår dere hvor navnene dens kommer fra❤️. I år pyntet jeg tidlig for jul i adventstiden, noe som jeg ikke har pleid gjøre. Men siden vi fikk besøk fra USA da endelig moren til Kjell fikk mulighet reise en liten tur hjem til Norge pga alle regler under koronaen. Det var et godt besøk for dem alle, to uker er ikke mye når du ikke har fått vært med dine, men to uker blir en gave med dager som hvert minutt må brukes på. og da ville jeg gjøre det litt ekstra koselig for dem. Små bilde minner👇🏼
Julaften var kjempe koselig i år, selv om vi skulle hatt ei til her med oss til bords eller det vil si også to andre unge voksne mennesker. I år var det koselig og ha pappa her også på julaften. Mor og far delte seg opp i år, og som vi fant ut det er 7 år siden sist dem ikke feiret julaften sammen, før etter pakker var åpnet. Men korona året gjør at vi deler oss og gjør det som best kan gjøres. Så i år var det Thorstein og Pappaen som hos oss var. Atter ble det en jul med masse omtanke og varme fra de man har rundt seg og de som man fikk gave fra. Jeg kjenner på en slik enorm takknemlighet . Jeg har gått ønsket med disse vinglassa fra Lykketegning, og til jul fikk jeg denne :“Fyll livet med det som godt er”. Nå mangler jeg bare resterende 5 så spørs om gavekortet jeg tenkte bruke på klær må gå til dem😊🥰. Og da har jeg sett på champagneglassene, ikke at jeg drikker det, men så fine og ha til desserter 😊 Sjekk ut her 👉🏼https://feel.no/Produkt/406/46202515/Lykketegning-Rødvinsglass-Tro
Jeg var så heldig og få AirPods pro også, det må jeg si var en ny musikk opplevelse når man rusler tur med musikk på øret eller når man støvsuger😁. Er så enormt takknemlig for at akkurat jeg har fått slike fine gaver. Så til alle, Tusen hjertelig takk🤍. Jeg ønsker dere alle og enhver et godt nyttår. Håper dere henger med og titter innom bloggen.
Jeg vil først gjøre oppmerksom på at dette innlegget kan virke støtende og er personlig, men tenker dette er noe som mange har opplevd og sitter igjen med, men trenges belyses. Da jeg i 2019 skrev dette innlegget fikk jeg mange tilbakemeldinger av andre kvinner som selv slet veldig mye med dette, og følte de ikke fikk den oppfølgingen dem ønsket. Nå da vi var på hytteturen oppi Lierne låg det et Sykepleier magasin på utedoen , hvorav heftet var merket “Det glemte primærbehovet”. Og der leste jeg om flere menn og kvinner som hadde møtt sin utfordring i seksualitet livet etterpå. Kvinner som meg selv, som slet med å få det til, men jeg er glad jeg klarte det, når jeg der satt leste om de kvinner som ikke hadde klart det , og derav fått større senskader. Så jeg tenkte for å belyse litt igjen deler jeg mitt innlegg. Men er du sensitiv burde du nok ikke lese, men kanskje kan det være til hjelp for deg og din nærmeste om dere har måtte gå igjennom dette selv.
Det er VIKTIG at du tar vare på seg selv, selv de dager du ønsker deg vekk…
Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berøres av andre. Seksualiteten påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. Seksualitet er langt mer enn samleie og orgasme. Det vises at både norske kvinner og menn trekker frem at seksualitet også handler om intimitet og nærhet. Gjennom et godt seksualliv kan behovene for både lek, glede, atspredelse, kjærlighet, velvære og bekreftelse bli møtt.
Mange vet heldigvis ikke alle baklinjer med det å gjennomgå flere typer kreftbehandlinger. Mange tenker at når en er ferdig med behandlingen så kommer hverdagen og de som har hatt behandlingen er glade og smiler i vei. Nå snakker jeg ikke om alle typer , men mange med underlivskreft i flere typer som livmorhals, eggstokk eller livmorhalskreft. Selv menn med prostata. Det er hva som skjer etter på som ikke er så fremme i lyset. Vi leser mange steder hvordan forberede seg til behandlinger og hva kanskje forvente, selv om det ikke føles slik for hver enkelt. Vi får ikke mye info alltid om hva og hvilken utfordringer som kommer etter på, når giften fra cellegift jobber og alle stråledoser.
Bilde 1 er hentet fra nettet. Bilde 2 Etter første brakyterapi.
Når man er ferdig med første innvendig strålebehandling (brakyterapi). Aplikatoren plasseres i en strålekilde i eller nær kreftsvulsten . For de av oss som har hatt stor tumor betyr det at denne ble plassert direkte på tumoren, for å gi en høy dose til svulsten og samtidig lav stråledose til omkringliggende, friskt vev. Så med cellegift , stråling rundt bekken, det dem kaller skorstein så skulle disse stålingene dreie tumoren. Og ja det gjorde det. Ettersom jeg hadde spredning til lymfeknuter i bekken og bak, så ble min behandling:
*40 utvendige strålebehandlinger mot bekkenregionen, regionale lymfeknuter og lymfeknuter langs de store kar på bakre bukvegg. *4 innvendige behandlinger mot livmorhalsen.* Cellegift (Cisplatin)
Greit nok , uintresangt. Så kom tiden etterpå. Mye endringer skjedde, jo jeg hadde fått beskjed og alt merket overgangsalderen komme. Litt tidlig sant, men slik er det når man kommer i en kjemisk overgangsalder pga strålingene. Så kommer galgenhumoren min inn. Må leses med stor dose egen humor. Jeg fikk beskjed på St.Olavs at det var bestilt hjelpemidler fra nav. Disse måtte jeg starte gjøre øvelser med. Jeg så rart på dem. Tenkte i min lille galgenhumor verden og lo for meg selv jaja; Hjelpe pinner fra nav🤪. Men jeg lo ikke mye når jeg åpnet pakken..
Så kom beskjeden:
At det var VELDIG viktig jeg startet opp så snart som mulig når jeg kom hjem med hjelpemidlene, for pga sårene innvendig kunne jeg gro igjen. Og selvfølgelig tullet jeg det vekk der og da med galgenhumor. Men fakta beskjeden er : Bestråling mot nedre bekken region kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksual funksjonen. Man kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie og plager med urinveiene. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Det var ikke lett å skulle starte følge arket med beskrivelse på hvordan man skulle gjør dette. Og nei , det er ikke som mange vil tro med et blikk på bildene. Ja de kan minne om myke dildoer , og det er sikkert de som har prøvd dem for nytelse, men for meg var det et helvete. Jeg brukte tid, jeg gråt, jeg følte jeg forgrep meg på meg selv. Jeg skalv av smerter og ble kvalm. De første ukene hvorav man hadde store sår både utvendig og innvendig gjorde det ikke lettere. Jeg sa til legen på kontroller som var hver 3 måned at jeg klarer ikke gjennomføre det skikkelig.. Da fikk jeg klar beskjed det måtte jeg ellers måtte hun sende en fra hjemmesykepleien til å hjelpe på behandlingen..😳😳 Ikke på tale.. Så gjøre det kort: jeg fikk det gjort med tiden , men det ga meg en følelse av overgrep på meg selv. Jeg har siden da, slitet med mere følelser over meg selv. Hvordan føle seg som en kvinne igjen.? Klare kjenne på følelser og lyster? Jeg vet dette er det mange som ikke vil prate høyt om, men det er jo fakta. At det blir lymfeødem og vektøkning som kan endre mye og har det for min del, men også de senskader som mange ikke vet ei heller kan forstå hvordan det gjør at vi med det gruer oss, trekker oss unna sosiale sammenkomster og de små tinga som møte venner og familie. Vi trekker oss unna for vi ikke hverken orker unnskylde oss, eller måtte forklare alltid hvorfor vi både har smerter i underliv som kniver som river som gjør at mage smerter også kommer. Tarmer som ikke lenger fordøyer alt av mat pga skade og innsnevringer. Jeg vet det er så mange som ikke tør og klarer forklare hva dette gjør i ettertid av senskader. Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon. Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden. Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng. Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje. Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose
En go klem sendes akkurat til deg som måtte trenge en🤍
Så kjære deg som også har slitet deg igjennom dette; om du skulle ønske noen å prate med om det, dele dine tanker så er det bare ta kontakt. Du trenger ikke sitte alene med det. Vi kan gi hverandre en støttende hånd rundt om i landet.
Jeg vet jeg har livet mitt og det er jeg glad for, men ærlig ja jeg hatt perioder og stunder jeg skulle ønske jeg hadde en annen vei. I dag selv om jeg har klart lære meg leve med endringer og vet hva jeg må passe opp så kommer det på smertefulle dager den mørke fortvilende tanken om hvorfor skal livet være slik?
Takk for du titta innom, setter pris på et tegn at du har lest 😇