Høst farger har meldt sin ankomst. Vi går mot tiden med kjølig klar luft og fargekart av nyanser i naturen. Hvor den forbereder seg på vinter og pakker seg inni dvale.
Noen av oss mennesker skulle nok ønske vi kunne gjort det samme. Til tider kanskje kle oss i skarpe farver, danse rundt som trærne svaier i høst stormer og vinder, før så lukke oss inn i dvale. Der vi ikke lar noen forstyrre oss før vi atter er klar til å våkne og blomstre opp.
Mange gjør nok det også. Trekker seg bort, gjemmer seg vekk og mot høsten kommer det før mange også depresjons tiden.
Når solfylte dager med varme, glede og mye sosialt minsker. Er er det mange som syns høsten, selv dog den fineste tiden er starten på en tung tid.
Vi går mot mørkere tider, vi går mot kortere dager ,kaldere og våtere pæperioder.
Naturen vitner også på der trærne lar løvet falle. Naturens eget språk på om at trærne er i ferd med å vise oss hvor godt det kan være om vi kan la ting gå…
Er kanskje en tid for det også nå…