Påsken er inne i sin site dag, mange har siste fridagen og andre er alt tilbake på jobb. Vi var så heldig og få noen dager med litt sol, men opphold selv om temperaturen er kjølig ennå. Men det regner ikke eller snør som vi hadde senest skjærtorsdag. Nå håper jeg vi har hatt det siste snøfallet slikt at den gleden med å se snøklokkene og krokusene spire til langs veien er en glede der små fuglene kvitrer så fint. Jeg må også si det at kveldene blir lysere og lysere utover, ja det gir meg en god gledelig følelse. Ligger vel i en fra barne åra i nord når det var like lyst om natten som dagen.

I dag holt jeg på rydde litt på badet og kom på jeg måtte begynne se hvem lur plass jeg hadde lagt passet mitt på som er gått ut på dato, og ikke vært oppe siden jeg flytta inn her. Så jeg begynte der jeg trodde det kunne ligge , altså der jeg pleide oppbevare det før. Men der låg det ikke, men der kom jeg over mange gamle papirer og jeg åpnet en konvolutt der det ramla ut mange små ark og notater. Jeg tok dem fram og begynte lese over dem. Ja det er faktisk 10 år siden vi fikk beskjed at det var snakk om tid med mamma. Hun hadde ligget på sykehuset i flere uker. Mamma hadde små celle lungekreft, den aggressive sorten. Det er 10 år siden jeg hadde flere samtaler til sykehuset der nord 3-4 ganger daglig. Mamma var ferdig med runden med både cellegift og stråling , og tok nok den positive beskjeden litt feil. Der det var informert at så langt så det ut som behandlingen virket positiv, trodde hun det ble sagt at hun var kreft fri.

Men det skulle vise seg ikke være slik. Etter flere uker på sykehuset da hun hadde en sterk infeksjon i kroppen, ble det til slutt ettersom hun ikke responderte på antibiotika kurene , og ja etter mas fra meg, så tok dem ny Mr . Det må dem ha ros for, for hvordan dem klarte få henne inni maskinen i utgangspunktet når hun ikke var oppegående . Der viste det seg at det ikke bare var en infeksjon, men blodpropp på begge lunger samt det var 5 nye lunge metastaser på hver lunge.. Legen sa det kunne gå alt fra 3-4 uker, men han trodde ikke det det ville gå 2 måneder. Det var bare få ordnet så jeg fikk reist nordover. Ja jeg var ikke der den tiden hun var igjennom behandlinger og etter hun kom hjem , men jeg var der via telefon. Jeg ringte rundt både hjemmesykepleie og leger for henne. Og jeg satt her betalte regninger over nettbanken for henne. Ja noen tenker nok jeg burde vært der fysisk, ja vet der er mange som har tenkt det, men det er ikke alltid slikt går når man bord på et annet sted i landet og er alene forsørger pluss sine egne utfordringer med helsen.. Men jeg dro nord, jeg dro for å sitte ved sengen og gi kjærlighet til henne. Jeg vet vi hadde mye usnakket som jeg nok skulle ønsket vi hadde kunne snakke om, men det ble alltid avvist. Jeg satt der med spillelisten jeg hadde laget med noen av henne favoritt danseband låter, mange minner vi hadde med mange av dem , etter det var swing dansing hun elsket. Hun klarte ikke signalisere at hun forsto jeg var der, annet den tåren som kom hver gang låten ; Kan man elske noen på avstand kom.. Jeg følte jeg fikk gitt henne kjærlighet, gi fred til å slippe taket da jeg var der, men nei. Jeg måtte reise hjem til min sønn. Jeg kom hjem den 25 april, og hun sovnet inn den 29. Selv om vi viste hva som kom til å skje så kommer det som et lite sjokk når man får den endelige beskjeden .  

Jeg hadde ikke kunne gjort noe annerledes enn jeg gjorde det. Nei jeg har ingen dårlig samvittighet for jeg gjorde mitt bare på avstand for å hjelpe til. Det er rart hvor fort 10 år snart har gått. Og me det så tenker jeg at nå kaster jeg disse arkene. Det er ikke noe som lenger trenger ligge der , som en påminnelse om hvordan ting gikk fort nedover. Jeg vet at den 29 vil jeg se mot klokken igjen , som den gang da dem ringte med beskjeden som dem ikke kunne si de 20 minutta før da jeg ringte. Husk det er lov å minnes og dele tanker om den du har mistet. Jeg skal nå kaste disse papirene. Så ut med hundene på en liten tur før det blir å forberede middagen.  Ønsker deg og der en riktig god uke. 

#aimaanderblogg #aimaander #tankespinn #minner #10årsidenfarvell #minnesmamma #dugjordedetdukunne