10tusen kroner kan ikke stoppe mine ord, selv om det var det du tilbydde for tort å svie…
Ja jeg har snakket med han, etter alle år…Herr X
Det er noen uker siden nå, uker med mange tanker og følelser som har svirra rundt meg. Jeg har tenkt på hvordan skrive dette, men blir ikke enig med meg selv. Så jeg hopper i det og skriver det bare , men på en snillere måte enn det jeg ser jeg har skrevt av tanker. Noen gang så hender det ting på mange rare måter. Er det da man skal tro det er en mening med i at ting skjer? Jeg satt der skjelven , gråtende, sint, stemmen som svikta men sa nettopp det jeg hadde på hjerte…
Den lille jenta med lille speil på veggen der— er ikke den hun engang var.. https://nouw.com/aimaander/lille-speil-pa-veggen-der-ser-du-35858791Hvordan starter man en samtale med et menneske du aldri vil se igjen eller tenkte du skulle snakke med? Men som du innerst inne har ønsket du kunne fortelle vedkommende hva han var med på og gjøre mot deg, hva som i årevis har ødelagt deler inni deg, troen på deg selv , angsten og redselen over ting man grunn ikke skal tenke på, ødelagt den biten at du ikke er bra nok…
Jeg tok ordet fort: Jeg fikk aldri snakket ut med mamma om disse årene, årene der en ung kvinne skal formes og ha glede i livet som ungdom og finne sin vei. Ikke der man skal få det servert at man ikke ser ut, aldri vil noen elske deg.. Takk for du laga mitt ungdomsliv til et sant helvete…
Jeg begynte med å si: Jeg håper ikke din datter har måtte oppleve det jeg gjorde med deg.. Den psykiske biten og volden.At hun ble tvunget til å spise mat slik at hun måtte kaste opp.. Nei du hadde ikke sett henne så mye i de årene, men fått mere kontakt i det siste.. Det er jeg glad for faktisk. For det er din datter. Vi har de mødre og fedre vi har i livet, og våre barn som er de største skatter.. Jeg håper du får et bedre forhold til hele nå. Og selv du har fått tenkt litt..
Jeg spurte deg om det noen gang hadde streifet tankene dine på hva du utsatte meg , men også mamma for.. Nei du hadde ikke tenkt så mye på det, men du begynte tenke der vi satt i telefon. Først nekta du selvsagt på situasjoner, men når jeg beskrev hva som hadde skjedd, hvordan og hvor dere hadde vært,, ble du stille og sa ja det stemmer jo. Du benektet mye, men jeg tok frem personer som også siste, steder, tider, til og med vaktene dine.. da nekta du ikke lengre.
Jeg fortalte deg den ene gangen dere var på Kåringen camping , hadde jeg bestemt meg for å ta livet mitt.. Helgen før hadde det atter vært en fight og du gikk igjennom døren.. Du tvang meg ut av døren barbent på vinteren, men ja jeg kom meg inn igjen..Du benektet det først. Jeg fikk være alene hjemme den helgen nettopp for det som hadde skjedd helgen før. Jeg var på et sted der jeg orket ikke mere., men det var en ting tenke planen ut den gang , men jeg fikk besøk av min barndomsvenninne og vi hadde det hyggelig.
Det er ikke lett skrive å ikke komme med de ord man egentlig vil bruke her..
Jeg får ta en ny vri……
Jeg spurte deg om du husker de siste ganger du klappa tel mæ ?. Æ falt ikke en tåre, jeg hadde et sten ansikt med en maske på.. Gjemte slagene, det var dumt gjort for de har kommet igjen i minner i årene som har gått..
Det skal du ha, du lyttet i allefall. Hvor mye du hørte på det jeg fortalte deg av det som har henta meg inn i mange år, av bilder og vonde minner , det vet jeg ikke. Men du husket situasjonene.. Da jeg prata ut litt med helsesøstre på skolen etter jeg hadde planlagt mitt første selvmord, ble jeg kaldt ned dagen etter.. Jeg fortalte deg at der satt politi, barnevern og en psykolog.. Alt jeg trengte si var hjelp..men det klarte jeg jo ikke. ( kan leses i innlegget “Herr X husker du”) Du ble stille kremtet.. Det var jo bra jeg ikke gjorde det sa du.. Jeg svarte; ja ka du trur hadde skjedd da? Jeg er ikke og har ikke vært ute etter noe hevn, men jeg måtte fortelle deg det tyngste..
Du sa ja om jeg innmeldte deg for volden kunne du like gjerne henge deg, for du hadde ikke råd betale noe sum som man kunne få, ja leg lo.. Ja hør på deg selv sa jeg bare..Hvorfor den veien, redd for hva som hadde kommet frem?? Å nei du…..
Jeg spurte deg; Har du i årene som hat gått noen gang tenkt på hva du gjorde, nei det hadde du ikke, men du hadde fått noe å tenke på nå.. Jeg kjenner jeg orker ikke skrive alt jeg hadde tenkt… Jeg har fortalt deg hva du gjorde mot meg, hva dine psykiske handlinger har ført til i årenes løp for meg. Jeg spurte deg om du følte skyld og anger.??
Jo du måtte vel si det.. Æ får no bare beklage da må æ no si,, det var det du sa.. Jeg tenkte bare ja det er mye en kan si,, Jeg svare med ; jeg kan aldri tilgi deg, aldri.. Du ødela så mye, men jeg skal jobbe videre, nå har jeg fortalt deg hva jeg syns og har følt. Jeg fortalte deg hvordan jeg opplevde det og hadde det. Jeg sa takk for alt du har gitt meg å ødelagt
Jeg takker for praten… Jeg skal klare med tiden lukke skuffen helt med deg, og jobbe vekk de bilder som henter meg inn. Man kan ikke kjøpe stillhet… Jeg har jobbet meg frem, jeg er en sterk og sta kvinne. Ja jeg var nok ikke og er nok ikke bra ei heller god nok for mange, men vet du : Æ E GOD NOK FØR MÆ SJØL!!!!!!!!!
#nouwblogg #tankespinn #ungdomsåra #livetmedgad #angst #vold #psykiskvold #hverdagslivet #tungedager #såreminner #aimaanderblogg
