TORSDAG, 30. MAI, 2019, Repost
Jeg har i lenger tid tenkt jeg ville skrive noen ord til deg Pappsen. Når andre innlegg åpnet og ærlig het kommet ut, må jeg også skrive dette. Gamle bilder har vekket frem gode minner og du er nå god når du stiller opp på snap , dikter og emojis som du bruker. Åpner med et bilde av deg som ung mann men alt da med mere erfaring enn mange andre.
Jeg vet du går å bærer på mye inni deg Pappa. Og du har mye i deg som nettopp gjør at du alltid har vært den mannen du er. Du oser av omsorg, varme, hjelpsomhet og litt stahet 😉, hmm lurer på hvor jeg har arvet den fra?😉. Deres generasjon er av en helt annen enn de som kommer etter. Jeg pleier si, at jeg er glad på mange måter at jeg har lært så mye i livet, av de gamle tradisjoner og hvordan gjøre gode husmor triks på. Jeg ble lært opp og ført videre mye av deres måte gjør ting på i hjemmet.
Du var på starten av ditt 16 årige liv da du mistet din kjære far, min farfar. Det er i dag det man kaller traume, og få en slik beskjed på skolen. Det kan ikke tenkes hvordan det måtte vært og få høre på skoletrappa at din far hadde mistet livet i en arbeidsulykke på kaia. Det og måtte fortelle mor Saima at dette hadde skjedd der hun gikk svanger med Onkel Svein , ja pappa jeg forstår ikke hva det måtte kreve av deg. Det jeg vet er at du brått ble mannen i huset. Du rodde fiske for å hjelpe mor, du var hus far i hjemmet der du hjalp til både på kjøkken og ellers huset. Det var vel den tiden det var greit at menn starta og delta i slike hjelp i hjemmet. Du bakte brød, og vasket hus, du passa dine søsken , så det var vel ikke rart Onkel S begynte kalle deg pappa. Din styrke og din omsorg for andre pappa fikk du tidlig. Selv om du kunne gitt katta og gjort det du ønsket med skole og mere, var det ikke noe spørsmål i deg om hva du skulle. Du valgte hjelpe til hjemme enn ta veien ut.
Det er vel ingen hemmelighet at pappa jente har jeg alltid vært. Vi går i livet og man lærer mye langs veien, noen ting bare vet man at må endres på. Det er godt med gamle bilder av de som finnes der man kan hente frem minner. Jeg har glemt mye av de gode minner i livet, de er nok fortrengt langt bak, så når jeg starter huske, må jeg både spørre De som var med eller om det hendte. Det er ikke like lett, men noe jeg husker er at tiden på ferie hos deg, var de gode stunder. Men Pappa jeg husker vagt da du pleide ligge på gulvet for å strekke ut ryggen din, da du har skeiv rygg og bekken. Tenker at hun som her leker på deg tok det som en selvfølge at du var kjempen hun kunne leke med😉😀. Stakker du fikk vist ikke mye fred fra mæ😉. Huske det har blitt meg fortalt at når du dro på sjøen starta skrike operaen hjemme hos mamma. Måtte vist ut å trille meg på natten, og mere til, men når du kom hjem og tok meg opp, og laga som en båt lyd så holdt æ kjeft rett å slett😇.
Jeg husker du tok meg tidlig med på tur ut i naturen. Både på ski og skulle lære være stille med fiskevannet. Skulle sitte stille se om duppen gikk under vann, for da venta det stekt ørret på panna😊. Jeg husker det var ski renn og jeg har noen diplomer fra den gang. Jeg husker du alltid tok deg tid leke og ordne båten på pinnen når æ tel fjæra gikk for å leke med båter. Stolt var jeg når vi var i båten Liv. Jeg husker vi bakka ut og inn igjen for du skulle sjekke noe. Jeg husker engang du hadde baket brød, bror og noen kompiser satt og spilte millionær, og jeg spiste å spiste kun for å slippe gå å legge meg😂. Det kommer små minner ferm med tiden , og det er gode minner jeg kan huske og le av. Kanskje er tiden her for at nettopp nå skal de komme frem.
Jeg husker lyspunktene var påskeferie og sommerferie når jeg kunne dra på ferie til deg. Mange gang satt du deg i bilen kjørte de over 90 mila, for og hente meg. Så fikk vi oss en fin kjøre tur, hvor jeg lærte skilt, og vi merka oss landskapet rundt. Sommeren starta liksom ikke før vi hadde laga bål i fjæra på sankthans. Dette ene året husker jeg så godt. Det var en gammel råtten tre robåt vi skulle bikke på bålet, men først måtte vi ta oss en tørr ro tur😂
Tusen takk pappa for alle disse minner. Sommerferier handler ikke om bare turer hit og dit. Synden og lekeland, ikke dengang i allefall. I denne tiden var det ro inni meg, ingen redsel og ingen ting og gå på nåler for. Det var mange ganger jeg hadde lyst fortelle deg hva som hendte hjemme, men var redd hva som hadde skjedd. Ofte tenkte jeg om du hadde blitt igjen på plassen hadde jeg bodd hos deg. Takk for kvalitets tiden du ga meg, og turer vi hadde og kjekke turer det ble da du fikk deg kjærste🥰. Da dere som er hånden og hansken fant ut dere skulle gå samme vei, i kjærligheten.
Jeg husker når du og mor skulle komme til konfimasjoen min , det var vel den eneste gangen jeg ble hørt da jeg sa at Herr X ikke var velkommen, for at dere skulle komme. Atter satte du deg i bilen pappa og kjørte avsted. Du kjørte noen mil for at jeg skulle kunne komme til deg.
Noen bilde dryss, gamle som nyere. Din humor og tulle side som lage mye latter. Ikke ratt alle barn vil du skallete med dem.
Så kjære Pappa.
Tusen takk for all støtte, hjelp og omsorg du har gitt både meg og de jeg har hatt rundt meg i årene. Takk for du alltid var der, selv om jeg aldri fikk deg den gang fortalt hva som hendt ei hjemmet og hva som gjorde at ting var som det var. Takk for du og mor Evelyn va våre største støtte spillere da livet som alt hadde nok fikk en brå endring. Takk for dere stilte opp med Thorstein og bodde hjemme hos oss de 10 ukene. Takk pappa for alle de små ting som du sier og gir meg. Takk for jeg ikke lenger trenger bære på masker, for prøve skjule hvorrdan man har det. Takk for du alltid var der, selv om der var tider vi ikke prata like my ei tenåra. Takk for dere forsto og stilte opp, både lærte om Asperger syndrome og ikke minst for du ble med på cøliaki- skolen.
Størst av alt vil jeg takke deg pappa, for det du har lært meg i livet. Jeg vil også si, for jeg vet det gjør deg vondt du ikke viste noe den gang. Det var da pappa, du var der da jeg trengte deg som mest. Du satt der da første gifta gikk inn i årene, da første stråler som endret livet traff meg. Tusen takk. Beklager jeg har en kropp som ikke alltid fungere som den skal og gjør at jeg må avlyse invitasjoner, jeg vet du passer opp alt med tanke på gluten og laktose. Takk for alle de små yting dere gjør når vi kommer.
Takk Pappa for du er du❤️
#pappa #nouwblogger #nouwblogg#hverdagslivet #livet #tanker #framsnakke#takk #fedre #aimaanderblogg
Mor Saima, Thorstein, Pappa og meg i 1998