Selv om jeg er fryktelig sliten, har jeg aldri vært så sterk som nå. For man må være sterk for å klare og kjempe de kampene som et liv med sykdom gir.
Hadde du vært sterk nok til å takle daglige kamper resten av livet, mot smerter og utmattelse? Livsvarig stigmatisering fra samfunnet, og garantert dårlig økonomi? Hvor stønad på det som skal hjelpe blir så mye satt ned at du syns synd på andre enn deg selv.?
Konstant følelse av udugelighet , betydningsløshet, dårlig selvbilde å følelsen på mangel på meningsfylte dager som er komplett umulige å planlegge på grunn av et sykdomsforløp som svinger fra time til time? Dag fra dag. Du har gode dager, du har bedre dager som nesten er de tyngste for da presser du deg til det maksimale bare for å kjenne på følelsen at du klarte noe, orket litt mere å presterte noe.
Jeg ønsker deg velkommen til å tre inn i min hverdag så du også kan få oppleve hvordan det er å falle utenfor arbeidslivet, familielivet, vennekretsen og samfunnet slik jeg har.
Det er ikke lett når man sitter å ser de rundt seg ikke har det bra. Det er så mye man skulle ønske man kunne dratt i gang. Jeg har ofte slengt ut av meg at Nav skulle jo egentlig bare gitt meg jobb der. Vel vitende at jeg er 100 % arbeidsufør, så funker hode. Ja i alle fall det meste av tiden. Jeg hat mye lagret av diverse info. Ikke alt for jeg ønsker og kunne lover og regler, men for livet har måtte gjort så jeg har måtte sette meg inn i mye. Derfor vet jeg at jeg hadde kunne tatt unna litt for dem, i allefall om informasjon og råd til hva som kunne hjulpet.. Men nei kroppen virker ikke alltid til daglig så sa skal ikke hode heller liksom.. Jeg tror jeg kunne vært en go liten behandler som kunne ringt rundt for andre , videreformidle kontakter.. Jeg har jo noen års erfaring nå nettopp for jeg har måtte gjort det for min sønn. Jeg skulle gledelig hjulpet andre..
Selv om jeg vet at det er slik livet mitt er nå, og blir. Så er det ikke bare lett når man prøver holde humøret oppe, og være positiviteta selv. Jeg har fått erfare mere en en gang man klarer ikke gå være positiv til en hver tid.. jeg er positiv men jeg blir påvirket av minus energi.
Jeg leser ofte om de som må unnskylle seg for at de ser bedre ut eller jøss har du sminka deg. Vet dere damer, smink dere, fiks håret gjør det dere må for å kjenne på kvinnen i dere om det er det som må til for at dagen din skal føles litt bedre. Vi trenger føle oss fine, sexy og som kvinner, selv om ingen sier det til oss. Selv om vi kan stå på badet se oss i speile og heller har lyst bare drite i det. Opp med hode og tillat deg selv stråle litt. Selv på en tung dag ta tid til deg selv, om det kan hjelpe deg.
Dere skjønner ;
Jeg droppet ut av arbeidslivet, sånn at jeg kunne være hjemme og nyte ensomme dager og søvnløse netter. Kose meg med smertene mine, og den konstante følelsen av influensa, melkesyre, nervesmerter, svimmelhet og total utmattelse.
Det er så deilig å slippe og jobbe og samtidig føle seg udugelig. Ofte slipper med å delta i sosiale aktiviteter og sammenkomster for da roper sofaen på meg.
Jeg er jo lat i utgangspunktet, så det er midt i blinken for meg å sløve bort dagene og snylte på staten.
Samtidig gjør jeg alt jeg kan for at folk skal synes synd på meg, for det er viktig at jeg fremstår som så syk og stakkarslig at jeg ikke kan jobbe. De skulle bare visst, hvor flink jeg er til å lure dem!
Og i tillegg måtte forsvare hver dag på at jeg ikke bare er lat, for jeg ser jo ikke syk ut…
Nei jeg ser ikke syk ut alltid, men nervesmerter vises ikke utenpå , annet enn når ansiktet vrir seg i smerter..
Takk for besøket🌹
#nouwblogger #nouw #blogger #hverdagslivet #hverdagsgleder #livet #usynligsyk #levemedsmerter #livetetterkreft #positivemind #nevergiveup #livet #tungedager #aimmanderblogg #repost #forståelse
