Ja innrømmer det lett. Det er mange gang jeg bokstavlig går på tryne. Virkelig faller over ende eller stuper fremover når bena mine svikter. Jeg har skrevet om det før . Den stoltheten jeg vandrer med når jeg klarer gå mot 5000 steg om dagen. Men jeg klapper meg på skuldra og sider godt jobba du klarer sakte men sikkert mere. Og når klokken viser meg de dager jeg runder 10000 steg ja da er jeg stolt. Så.. kan smertene rive meg i to, men for mwg presterte jeg noe denne dagen..
Jeg har jobbet meg frem. Selv de dager smertene rir og hvert lille steg er så smertefullt så har jeg presset meg litt før mye. Nå er det en smertefull periode også. Hender som låser seg, sener som trekker fingrer ned å låser dem når du har vasket huset til helgen, men det er MIN hverdag.
Jeg vil takke Deg , for du viste meg denne plassen. Et vakkert sted jeg vil tilbake til å gå tur på. Mot havet , det drar i meg. Vi vandret pent, du fikk løpt litt og jeg gikk i mim egen verden å koste meg med inntrykka. Og merket pulsen gikk litt fort opp og kaboom der lå jeg halv flat ut å studerte stien. Fikk kjenne det utover kvelden, men det er slik det er. Jeg vandrer ofte og tryner. Men jeg er takknemmelig for turen . Så tusen takk🤍
Takk for du titta innom. Ønsker deg og dere en fin helg. Ta vare og ikke ta tiden for gitt. Klem🤗🌹
#blogger #aimaanderblogg #tankespinn #gratefull #hverdagslivet #livetmedsmerter #tiden
Alle går vi på tryne flere ganger i livet, og det er menneskelig at vi gjør det.
Små steg er bedre enn ingen, og ingen andre enn deg selv skal måle stegene dine <3 <3 <3
Kjempefine bilder du har tatt 🙂
Ønsker deg en kjempefin søndag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Kjære Toril, ja det er menneskelig , men mange vil nok ikke innrømme det. Steg kan være lette, tunge og seige men alt i alt små steg er bedre enn ingen steg. En ny god uke til deg vakre menneske❤️🌹