Vi rømte TIL Alcatraz for en dag

Sommer ferier har ikke vært de siste årene som vi er vant til. Med reiser rundt om i verden. Nå er det mange som har planlagt sine sommerferier med utenlandsk turer reise , men om du tenker på en høsttur og USA frister litt så anbefaler jeg virkelig et besøk til ALCATRAZ selv om du ikke bryr deg om historie så er det virkelig verdt et besøk dit.

 

Velkommen på turen rundt om på Alcatraz.

Endelig hadde dagen kommet, dagen vi skulle til den berømte fengsel øya. Jeg vet det kan høres rart ut, men jeg har oppigjennom åra lest endel om historien og sett filmer fra Alcatraz. Jeg har lest flere som har vørt der, og hvordan de opplevde det. Det er dog annerledes når man står der selv. Jeg pleide si, tenk den som vandrer der i dag, hva må man ikke kjenne på selv om de værste satt der. Dette var før jeg selv skulle oppleve å få besøkt stedet. For å si det kort og greit, dette var en sterk opplevelse. Og se disse detaljer, kjenne på de følelser som kom, ja min kjære fanget bilder der jeg står og tårene renner , i det jeg tror ingen ser meg. Jeg skal ikke gå inn i alt jeg kjente på, men det var en sterk opplevelse. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle klare vandre over 15000 steg på en dag, men denne dagen klarte jeg det. En lang, nydelig og sterk dag var og ønske velkommen i imøte i det vi ankom pier 33 og 39. La meg vise dere Alcatraz, og litt av dens historie.

Bildedryss til fra San Francisco til Alcatraz.

 

 

Men det hele startet med :

Bruken av Alcatraz Island som fengsel begynte i desember 1859 med ankomsten av den første permanente garnisonen. Elleve av disse soldatene ble innesperret i Sally Port kjelleren. Hæren anerkjente at det kalde vannet (53 F) og raske strømmer rundt Alcatraz gjorde det til et ideelt sted for et fengsel, og i 1861 ble posten utpekt som militærfengsel for Department of the Pacific – mesteparten av territoriet vest for Rocky Mountains. Fengselsbefolkningen vokste under borgerkrigen med tillegg av fanger fra andre hærposter, mannskapet på en konføderert privatmann og sivile anklaget for forræderi. Sally Portens kjeller var fylt, deretter et av kanonrommene, og en trehylle ble bygget like nord for Sally Port.

I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.

Velkommen til Øya.

Krematoriet

Frem til 1963 var Alcatraz hjemmet til mordere, gangstere og utbryterkonger. Ikke én unnslapp den isolerte fengselsøya med livet i behold – det var i alle fall det som ble hevdet offisielt. Mellom 1934 og 1963 huset Alcatraz Federal Penitentiary USAs farligste fanger. Ved siden av dødsstraff var en billett til Alcatraz den strengeste straffen for herdede kriminelle. På 1930-tallet var kriminalitet ute av kontroll i USA. I 1932 var det for eksempel 631 bankraner. Gjengangere ville rane en bank, holde en teller som gissel, sprenge safe og gjøre sin getaway. I det landlige Midtvesten ranet Barker-Karpis gjengen flere titalls banker. De drepte alle som kom i veien. I Chicago ledet Al Capone en enorm kriminalitetsring. Ikke bare var disse kriminelle som ranet mennesker blinde, men de slapp unna med det. Gjengangere utviklet nye måter å unnslippe fengsler. Innsatte startet opptøyer og angrep vakter. Så de føderale myndighetene rundet opp de verste gangstere, bråkmakere og fluktkunstnere fra fengsler rundt om i USA. Alcatraz Island ville være deres nye hjem.

I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895.

Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.

De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John- og Clarence Anglin. Om natten 11. juni 1962 rømte de fra fengslet og er ikke sett siden. Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem, om de druknet eller klarte å komme seg over til fastlandet. Ingen lik er blitt funnet. For å komme seg ut, gravde de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen for å komme ut til en servicesjakt for kloakkrør og lufting. Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et luftrør til taket av fengslet hvorfra de firte seg ned, klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker. Flåten er aldri blitt funnet.

For ikke å vekke mistanke, og for å ha best mulig med tid, lagde de en falsk lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg for å hindre at hullet ut fra cellen ble avdekket. De lagde også et dukkehoder av toalettpapir, avispapir og sement fra hullet, som de la i sengen, slik at vaktene ikke skulle få noe mistanke før morgenen etter. Fengselet ble stengt den 21.mars i 1963 grunnet forfall og høye vedlikeholdskostnader. Siste meny oppslag henger fortsatt oppe i spisesalen hvorav man kan gå inn.

Bilder fra inni fegslet og lufte gården , samt litt runt.

 

 

De vennligste naboene noen kan spørre om..
Domfelte som satt i fengsel for ikke-voldelige krenkelser, gjorde mange jobber for familiene som bodde på øya, som å rense tøyet, plukke opp søppel og gjøre landskapet. Hver gang det var behov for en altmuligmann for å gjøre rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid, gjorde de straffedømte det også. Så ikke bare fikk foreldrene billig leie, men de fikk også nesten alle husarbeidene sine gjort gratis. Det var så normalt, barna tenkte ikke på noe. Mange av mødrene ble bestevenner, og de tok til og med tur til å lage middag for hverandre. Venner skulle gå over hverandres hus nesten hver natt i uken, noe som reduserte tiden kvinnene brukte på å lage mat.
For mange var ideen om å havne på denne øya et mareritt, og fengselet er visstnok hjemsøkt av sjelen til menneskene som var fanget bak stolper. Imidlertid er det få som har hørt historien om barna som vokste opp på øya og kalte Alcatraz “hjem”. Alcatraz hadde så mange som 300 straffedømte som bodde i fengselet til enhver tid. Forsyninger ble levert periodisk til øya for å hjelpe til med å støtte livene til de domfelte og de ansatte som bodde der.
Over 100 barn bodde på øya, og mange av dem vokste opp sammen fra de var spedbarn. Det ble til og med fødd babyer der, med fødselsattesten deres som sa “Alcatraz Island” som deres fødested. Alle visste hverandres navn, og barna hadde tett sammensveiset vennegjeng som føltes mer som familie. Alle barna måtte ta en båt til og utenfor øya for å gå på skole i byen San Francisco, så gruppene av barn som gikk på klasse frem og tilbake føltes sannsynligvis mer som søskenbarn eller søsken enn naboer mens de fortsatte sine turer hjem igjen.

Etter vandret rundt inne gikk turen ut, måtte ha luft. Vi vandret rundt til lufte gården og vi vandret der de ansatte og deres familier bodde. Der var det lukket så der fikk man ikke gå inn. Bilde dryss rundt øya tilbake til vi entrer båten tilbake til San Francisco.

 

Tilbake vandret vi på pier 39, kjente selv om bena var slitene så ville jeg aldri vært denne dagen og turen foruten. Jeg bare sugde til meg hvert sekund, og innrykk. Som en med cøliaki er det ikke like lett finne sted å spise som har GF mat, men bare fra på Hard Rock Cafe, dem har, og det værste er at du blir redd de har servert deg feil mat for det smaker så godt. Takk for du leste om turen, del gjerne eller legg igjen en like . siste bilde dryss fra denne dagen ❤️

En stor takk til min kjære❤️

#aimaanderblogg #usa2019 #firssttimeinus #memorylane #vacationtips #re-posting #aimaandderbloggwordpresspost #kjærsteferie #førsstegangiusa #alcatraz #history #reisebrev #etstedverdtbesøke #takknemlighet #myamaericandream

2 kommentarer
      1. En dag som aldri blir glemt, en dag ,et sted og et minne som for alltid vil bli sett tilbake på med en ærefrykt på så mange måter. For en opplevelse og vandre der selv, takk for gaven med at jeg fikk dele det nettopp med deg Kjære😊

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg