Sitter her å ser ut over havet, hører bølgene ruller mot sand. Ser ut i horisonten mange av mine tanker har du alt fått. Jeg kjenner hjerte dirre, overfylt av takknemlighet og kjærlighet. Takknemlighet for at jeg får oppleve dette. At jeg kan sitte her er for meg en gave. Takknemlighet til støtten, omtanken, omsorgen og kjærligheten jeg har og får av  kjærsten . I fjor sa vi på nyttårsaften at året 2026 skal ikke være likt 2025 i det hele. Året 26  startet ikke som vi « planla» det.. En ting som er sikkert at vi vet ikke hva som oss venter, men gi opp er ikke et alternativ. Helsen spør ikke om det passer at det rammer deg ting.

Og jeg har fått erfare at senskadene etter all strålingen og Brakyterapi har gitt meg benskjørhet i bekkenregionen. Jeg måtte si det til kjæresten i god galgenhumor « Jaja kjære i år tok jeg bekkenbruddet før ferien, så slipper vi en ny høst som i fjor»…

Sitter her kjenner at smerter i kroppen har minsket, sitter ute på balkongen og bare lyden av havet er det jeg hører. Det ble mye tunge uker og mnd men heldigvis  var det bare et brudd denne gang. Men min fantastiske « kreftlege» oppdaget der var cyster inni skjelettet så det satte en klo i hjerte med vite at biopsi måtte tas. Selv om tankene var « Nesj det her e ikke nokka, alt e bra» så kjente jeg selvsagt den lille redselen om det faktisk kunne være noe etter som det knekkes uten at jeg vet hva jeg har gjort eller når. Og jeg fikk en følelse av at jeg vil så tilbake til varmen og den følelsen jeg får her. Og gudene skal vite jeg er takknemlig, så inderlig takknemlig for at det ble ferietur hit. Men nå har jeg sagt jeg skal ikke si Beni til neste år☺️ Ja jeg var redd, men heldigvis var det ikke noen kreft.

Så mange tanker så mange følelser som jeg bare må skrive ut. Og ja på snappen hadde jeg lyst dele slike stories hverdag, lage tull men ja også dele små ord og tanker (. https://snapchat.com/t/fbqD5WW8 )

Takk kjærestn❤️