For noen måneder siden fikk jeg en venneforespørsel på facebook av ei som jeg i mange år prøvde finne igjen. Selv da jeg ennå bodde i Moss. Livet tar oss forskjellige steder og det gjorde det med oss også.

Jeg har ofte tenkt på henne og hvordan hun har det. Hvordan livet er. Jeg viste hun hadde en sønn. Våre veier skiltes da vi ikke bodde i samme by. Men noen mennesker glemmer man aldri . Derfor ble jeg glad da hun « fant» meg. Vi chattet litt og sa vi får ta oss en prat en dag.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg holte på her i huset så ringte tlf. Når jeg først kom fram til den så slutta den ringe, men jeg tenkte « Hun har sikkert ringt feil». Men det ringte igjen. Jeg svarte og det var utrolig. Vi tok opp praten som om vi aldri har hatt 22 år uten kontakt. Vi delte fra livet og vi mimret. Det var en gave i dagen min.

Tusen takk for praten🤍 Noe vi skal ta igjen når det passer snart. Takk for du tok kontakt og kom inn i livet mitt igjen. Jeg setter så pris på deg.

Ønsker en fin helg rundt om. #aimaanderblogg #blogger #blogging #memorylane #ektevennskap #vennerforlivet #truefriendship #takecare

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

-e ho alltid fri? 

Men ingen vet

-ho va alltid lei sæ

-også når ho smilte

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre? 

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne 

Æ bedre enn non andre..

Tanker som kommer tanker som går, såre minner som er brent seg fast.

Hvem er jeg? Det er få som kjenner meg for den jeg er, det er de nærmeste og noen av nærmeste gamle venner. Jeg lever med mange utfordringer og plager i min hverdag, men jeg tar de utfordringene med strak arm føler jeg selv i alle fall. Da e det ikke godt når gamle spøkelser kommer frem, presser seg frem med bilder på netthinnen som er brent seg fast, ord du hører ennå av noen som satte dype spor i min kropp og sjel og jeg undrer til tider hvordan hadde livet vært uten å få det bekjentskapet? 

8. Mai var frigjøringsdagen, og jeg husker så godt tanken før 6 år siden. Nå får hun fred, Det var dagen vi fulgte «M» til hvile. Hvor mye har du ikke tatt med deg i graven? Du trodde nok ikke mange viste men mange gjorde det. Jeg vet du ikke hadde det like lett selv alltid.. år går, man lærer leve med ting…men dessverre ikke alltid man klarer tilgi selv om man går videre. Noen vil sikkert tenke at dette skulle jeg ikke skrivet, men jeg må. Jeg må for min del, slik at kanskje jeg kan klare å jobbe det mere vekk. Det er så synd at de er de vonde ting man husker best.. Så enten leser man ikke videre her fra.. om du skulle forstå, jeg bare må.. Jeg skriver tross alt på den snille måten,,,nå.. Jeg må også prøve få fred. Jeg gjør oppmerksom at det er et litt langt innlegg, og jeg har støtte fra han jeg før har beskyttet oh holdt det skult for.

Hei Herr X

Jeg tror nok du aldri tenker over hva du gjorde mot oss, både min mor og meg. Men gudene skal vite jeg får disse tanker og følelser på hvordan ting føltes den gang. Du skjønner selv om jeg var ung, veldig ung så husker jeg ennå den dag i dag, da du liksom bare «skulle bo på hybel» nede til du fant deg leilighet da du hadde gått fra din kone. Jeg husker jeg lo og til og med «mimmi» sa det blir en ekstra til bords😂. Hun skjønte dette også. Men det var vondt, for Pappa hadde jo måtte reise nord igjen da «M« ikke ville ha han der mere.. Jeg forsto du skulle bo med oss, men det var ingen go følelse. Det gikk ikke lange tiden før Mimmi endte sine dager og du viste ditt sanne jeg. Ja dere hadde hatt besøk og tatt dere byturer før hun døde, med dram og det som hørte med, men da hadde du vel såpass respekt for Mimmi at du holt igjen. Mimmi viste deg at hun ikke satte så stor pris på deg , det var pappa hun nemnte. Men alt endret seg da hun gikk bort.. Da starta det..

Hvordan hadde livet og ungdomsåra mine vært uten bekjentskapet med deg? Hadde jeg vært redd og nervøs når jeg la meg? Hadde jeg trengt være redd på skolen for bare tanken på når jeg skulle hjem? Hadde selvtilliten vært der? Hva om man ikke hadde hørt fra man var 13 år og man sto og skulle ha hårspray i håret og maskara på , at man ikke så ut? At det var ikke vits i at jeg skulle prøve se finere ut for det ble jeg aldri..Jeg trengte ikke gjøre meg noe fin for det ble jeg aldri..Det var jo ingen som kom til å ville ha meg.., elske meg, eller i alle fall ta i meg. Husker æ sa det ; « det e ingen andre enn du som tar i mæ når du dytte og hiv mæ rundt».Når man får høre negative ord i mange år om seg selv, så ser man slik på seg selv. Hva er jeg verdt? Det ødelegger mye inni en. Du snøfta og gikk og satte deg.. Lite viste jeg vel hva du mente med at ingen kom til å elske meg eller ville ha meg i den forstand da. Men jeg har hatt mennesker og har mennesker som elsker meg for den jeg er, og godtar meg..

Når helgene kom og du hadde vakt var de beste , for da var du ikke hjemme så mye, og ja bortsett fra de ganger du jobba natta. Da måtte det ikke være lyder i rom neste dag. Jeg var så stolt, denne ene jula da jeg fikk slik dobbel kassettspiller av pappa til jul. Jeg kunne sitte ta opp musikk og lage kasserer slik jeg ville. Men å sitte på rommet sitt som låg veg i veg med deres , og gjøre som de fleste andre ungdommer gikk jo ikke. Selv om man satt med øreklokker på, og stoppa kasseten før den var ferdig , før så snu den uten at klikke lydene skulle høres. For hørtes det så sto du der plutselig, rev opp døren ba meg hute mæ ut av huset. Hadde jeg låst døren banka du nok på tel æ måtte åpne, det var vel den eneste døra du ikke gikk igjennom.. For jo det henter man kan ikke gå igjennom låste dører, men jo DU KUNNE. DU sparka dem opp og inn, greit var tynne dører så når du skulle ha tak i oss sparka du dem like greit inn. Hvor mange dører måtte byttes i grunn? 

Når man viste dere skulle ut, var det nesten som man begynte planlegge hva man skulle gjøre om dere begynte krangle og du gjøre det du pleide. Hvem kunne jeg gå til? For ringe noen kunne jeg jo ikke . Det hadde du vist meg tidlig ved å Røkke ut telefon. Jeg hadde min barndomsvenninne som viste om det banka på vinduet om natten var det bare meg, eller de ganger faktisk leietakere pop hyblene nede hadde gitt meg nøkler slik at jeg kunne gå ned , låse meg inn, for de hadde hørt deres kamp ofte. Noen av disse gutta ga meg nøkkel eller sa når jeg møtte dem. Ute hvor de la nøkkel, vi ble enige, jeg kunne søke dit mot at jeg vaska bad og gangen nede. Helt greit for meg. Lurer på om du hadde husket den gang du skulle dra meg vekk, da jeg gikk i mellom deg og M , da du tok tak med tommelen inni kinne mitt og dro til og dytta meg så jeg skled ned trappa til kjelleren? Da dere ikke merka jeg kom opp for neste morgen? Jo da var den ene der, han viste seg faktisk også være i slekt lagt uti, men han slapp meg ikke opp igjen den natta. Eller husker du den gang jeg og M måtte komme oss ut av huset etter du atter hadde gått igjennom en låst dør, da du spytta oss i tryne der vi satt, sa hun kunne ta meg seg horungen og forsvinne?? Jo greit vi dro til et søskenbarn av meg.. Men denne helga skulle jeg deltatt på et drill stevne, men det gikk jo ikke. Jo jeg hadde med staven, men skjelven og redd i hele meg klarte jeg ingen ting..

Jeg kan ikke ramse opp alt fra årene med din vold og alt. Men noen ting må frem. Jeg vet du aldri tenkte at dette var noe jeg kom til å slite med i alle år. Bli innhenta av igjen og igjen . Du hadde en datter, hun var ikke ofte hos oss så lenge jeg bodde med dere.. Men jeg husker jeg tenkte må hun aldri få se denne siden av deg, men det gjorde hun vel ikke. Du har vel ikke bedt henne sitte i campingvongen med tallerken under haka når hun skulle spise brød så ikke smuler kom på gulvet? Tvang du henne noen gang spise opp all mat som var lagt ferdig opp på tallerken? Som M hadde til vane og gjøre? Spesielt de dager etter skolekjøkken? Noe jeg vet er at KALD KJØTTSUPPE MED STØRKNA FETT ikke smaker godt, timer etter dere var ferdig. JA jeg spiste opp, ja jeg måtte rett å spy. Noe som i en periode ble en ting, spise gå spy for jeg klarte ikke ha for mye mat i magen. Kald fisk smaker ikke godt heler, men jeg spiste det opp. Det var så ille i lang tid at M fikk telefon for folk trodde jeg var gravid bare for de fikk med seg at jeg kasta opp etter jeg hadde spist..

Du skjønner Herr X , du ødela så mye i meg, rundt meg. Du tok i fra meg det som jeg har passet så på med min sønn. TRYGGHET OG KJÆRLIGHET. Jeg var så glad de ganger jeg slapp være med dere på camping tur. Jeg hadde en kusine, som jeg følte meg tryggest med. Ei som jeg såg opp til og ofte tenkte jeg ønska hun var min store søster. Hun gikk jeg og plaget på ettermiddager og var glad de ganger jeg kunne være med henne enn dem på tur. Det betydde trygget for meg, og mye moro. Jeg turte ikke gå hjem fortelle dere da jeg hadde dette ute knust brilla mine egang, var redd for hva som kom da. Men hun fikk meg til å gjøre det. 

Mange forsto ikke hvorfor jeg nesten aldri var hjemme etter skoletid når mine plinker var gjort, som forberede middag og vaske hus når de andre lekte ute, eller var på idretter. Husker du da jeg måtte slutte med drilling for du syns kontigenten var for dyr?

Det verste var når jeg ga M valget mellom deg og meg,, hun kunne ikke velge, men vi flytta fra deg slik at jeg skulle få ro.. Det var året jeg skulle stå til konfirmasjon..

Jeg har ofte tenkt hvordan hadde jeg reagert så ansikt til ansikt med deg igjen.?. Vet du i alle år etter du solgte det huset , og jeg prøvde gå forbi det , ble jeg kvalm og jeg kjente redsel på kroppen. Jeg vet hvem som bor der i dag, men tenk på hva du har gjort. Jeg ble innvitert å komme se hvordan de hadde det, men klarte ikke. Jeg håper din datter aldri opplevde deg slik..

Herr X , du skjønner jeg har hatt disse minner hente meg inn år etter år, noen får Minde noen år mere. Jeg kan ennå se deg formen hvordan du satt titta på klokken og var urolig, men det var de tider du holdte på med andre kvinner.. Jeg åpnet meg opp etter en stor kamp hjemme da jeg gikk i 9 klasse, da hun som vet , tok meg med til helsesøster. Vet du dagen etter ble jeg tatt ut av matte time, for å komme ned. Der satt barneværnet, en fra politiet og en ungdomspsykolog. Bare jeg sa ordet «Hjelp» så ble jeg tatt vekk hjemmefra, og du ville bli tatt i samtale med politiet og jeg kunne anmelde deg for vold. Men tenk til jeg kunne ikke det, for stakkars M om jeg hadde det. Det var min tanke.. Jeg måtte plutselig beskytte henne i mine tanker..Men som jeg sa jeg flytter snart alikavell, jeg skal vekk på skole..

Dette blir langt, men slik er det. Når år med verkende sår har ødelagt så mye. Folk kan si men du må legge det bak deg, ja det har jeg gjort også, men det henter meg inn. Jeg er ingen prinsesse, men jeg er meg. Jeg har lært livet den harde vei. Jeg var voksen i hode lenge før kroppen min hang med.

Jeg bestemte meg aldri skal en mann få gjøre slikt meg meg eller mine barn om jeg noen gang får. Tenker på alle ganger dere formante meg om å ikke si noe, ikke fortelle noe. Selv dagbøker fra den gang måtte jeg brenne. For hvem 10 åring skriver detaljer hva som har skjedd om det ikke gjorde det. Du skjønner Herr X, jeg sa aldri mye, men til de som ble mine nærmeste måtte litt frem , nettopp for hvorfor jeg reager og hvorfor jeg var så var på ting. Du skjønner det ikke, men min måte si det på. Herr X, jeg håper du ikke har ødelagt andre….

Det er ikke mange som vet man ville ende sine dager, den gang. Mange dikt jeg skrev. Men jeg viste jeg hadde en Pappa som elsket meg, og som jeg ikke ville gjøre vondt ved å ta valget om å forlate.. Men sant kan sies i dag, da han vet dette, de tanker var der ofte. Før noen tenker hvor var han, jo han var i nord, men som barn flest får du beskjed om å tie av en av foreldra så gjør man det..

Herr X, noen vil forstå hvem du er. Jeg håper i grunn du kunne fått lest dette selv, men jeg har vært snill, jeg kunne brukt navn , steder, og fortalt mye annet. Jeg håper nå at skuffen med deg og de været minner kan lukkes. 

Jeg har gått videre og har levd med dette ,men jeg klarer ikke tilgi deg, beklager

Jeg ønsker ikke bli innhenta flere ganger av ditt syn i mine drømmer..

#aimaanderblogg #ungdomsåra #såreminner #dengang #livet #tankespinn #levdliv

Et dikt fra 1992..

Mine ord..

Ka skal æ gjøre?

Æ klare ikke å leve i dette

Æ klare ikke sitte med denne smerte

Æ klare ikke elske lenger

Klare ikke telgje og glemme

Vet æ treng tid

a burde æ si?

Ka burde æ gjøre?’

Hjerte mitt verke

En stor ,stor smerte

Kroppen min synke

-i et svakt hjerte

Ei glemme eller tilgi

Ei elske eller gi

stoltheten e krenka

i et bunt merke.

Elsket til død

av en annens smerte..

Gi mæ litt av mitt

ungdomsliv tilbake

La mæ få være som en av dem andre

ungdommene…..

Vi har atter vært vite til nett mobbing og mobbing rundt om av ikke bare unge men voksne mennesker. Både i media men også opplever vi nok noen rundt oss får disse små strikk som sikkert ikke er ment som mobbing men for den enkelte kan oppfattes slik. Jeg har ofte undret meg på , de som mobber i dag, disse små nett trolla fikk dem ikke vært hoved mobbere før og tar igjen nå, eller er de kanskje barn av mobbere.?. Ja jeg vet rar tanke, men jeg lurer faktisk. For jeg vil ikke tro at det er en som før har blitt mobbet som tar tilbake , kjenne på hva det gjør med en, men gjemmer seg bak et tastatur? Vel det har vært mange innlegg om mobbing , og her kommer et til. Men som overskriften sier, blir vel dette litt annerledes..

Med tillatelse av min barndoms venninnende får jeg gjenfortelle noe. Takk for vårt vennskapsbånd aldri har ryke tross i det det har måtte tålt.

Takk til dere som mobbet meg, dere vet ikke at det dere utsatte meg for, men dere ga meg styrke og ikke svakhet.

Vi flyttet fra Finnmark til Vesterålen da jeg var 8 år. Fra et lite fiske vær til et større sted. En bygd som nesten virka som en by den gang. Jeg startet i 3 klasse og var veldig spent på de nye jeg skulle starte omgåes med. Jeg kom fra en liten klasse der vi gikk flere trinn sammen ettersom vi var så få elever. Et sted hvor fjær steinan . Haugan og uteområda va lekeplassen var. Vi lekte ute små som de litt større. Som den lille guttejenta jeg var, så syns jeg det var mere gøy stå med en trebåt på pinne i fjæra enn med ei dukke i vogn.

Jeg kom til en klasse med over 20 elever, det var hele den skolen jeg hadde gått på. Jeg gjorde nok et litt rart inntrykk der jeg kom første skole dag med slike fin sko med litt hel på, ettersom min mor da ikke viste hvor esken med joggesko var i flyttingen. Jeg var ikke sjenert av meg, men det ble jeg fort.. For alt første dag fikk jeg slengt ordet «same» etter meg. Jeg sa klart i fra jeg er ingen same, selv om jeg prater Finnmarking, og hadde jeg vært det hadde æ stolt sagt det. Men det ble den nye hverdagen. Var kanskje ikke rart jeg savnet til nord til tider. Selv der i den lille bygda hvor mye rart var, så var det en annen trygghet å finne ute rundt om. Jeg hadde mine stunder bak i gammelvær .

Jeg var så heldig møte hun som ble min barndomsvenninne . Hun var på ferie og kom litt etter skolen startet. Jeg var nok frempå til henne, for jeg hadde dårlig samvittighet for jeg hadde sittet på plassen hennes. Vi ble kjent og vi fikk et sterkt vennskap..så lenge vi kunne vise oss sammen.

Disse åra på barneskolen før ungdomsskolen , var tunge. Jeg turte ikke lese høyt i klassen, da jeg har dysleksi og var redd de andre skulle le av meg. Jeg fikk ofte slengt etter meg små ting av guttene i klassen og de som var 2-3 år eldre. Jeg bøle dytta og holdt igjen, men turte aldri si noe hjemme. Ikke før en dame hadde sett dette og fortalt min mor dette. Og det kom frem i dagen. Første runde, da ble det tatt opp på skolen, og det roet seg for en tid..

Så kom ungdomsskole åra og de eldre startet. Jeg og min barndoms venninne måtte slutte gå sammen til skolen, gå sammen ute, vise oss sammen. Dette var det året mange lærte seg det nye året lesbe.. Dette fikk vi dessverre kastet etter oss av de som var 2-4 år eldre samt søsken av de som var yngre. En ting var de eldre , men når de fikk de yngre si det, så kan en undre. Hva var det de ville oppnå. Når du får stygge vonde kommentarer mot deg hverdag, så ser man ned på seg selv. Selvtilliten var og er borte.. Årene lærer deg du er som best du kan i din egen verson, selv om vi kan gjerne oss bak sminke og klær så er det ikke alltid man finner selvbildet sitt igjen uten bare se feil på seg selv, men man lærer akseptere ting. Det er alltid en liten pike i deg.. som usikkert titter frem i minnene..

Den lille jenta..

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

-e ho alltid fri? 

Men ingen vet

-ho e alltid lei sæ

-også når ho smile

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre?

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne 

Æ bedre enn non andre..

🌹

PÅ et lite sted går slikt inn på en. Når den eneste du er trygg med ikke lenger kan vær din nærmeste venn for andre lager det slik at man går med mage vonde og gruer seg for hver dag til ny skoledag. Hadde bare mange vist hva dem gjorde. Vi kunne ikke gå sammen til skolen eller snakke sammen så andre så det. Så vi måtte bli hemmelige venninner.

Fra å være sammen begynte vi skrive brev til hverandre, fortelle om hvordan vi hadde det. Skrev ut tanker til hverandre, det som vi ellers hadde snakket om. Vi møttes når det var mørkt hos hverandre alt for at ingen skulle se noe og kaste til oss. JO vi gråt ofte, men vi startet også bygge en styrke opp. Der disse jentene trodde de kunne gå smile over og ha ødelagt vårt vennskap, ble vi bare nærmere og sterkere sammen. Vi delete mye på både godt og vondt. Årene etter har vist oss dette. Selv om det kan gå måneder uten vi prater, så vet vi begge, den andre er der uansett når.❤️

Kjære Barndomsvenninna mi👭

Takk for alle minner . Takk for vi bevarte vårt vennskap der alle trodde vi var uvenner. Takk for alle hemmeligheter du inneholder, jeg vet , du vet de vil komme frem en dag , noen av de. Takk for du støttet meg da ingen andre var der. Du vet hva jeg mener, den gang jeg åpent meg for første gang..

Den gang jeg ikke holdt tilbake lenger det som en ellers hadde å håndtere i hverdagen.

Takk for du er du❤️

Jeg vet og jeg kjenner jeg skulle vært tilbake der. Jeg kjenner så mange innestengte følelser og tanker som skulle vært jobbet ut, men jeg vet da må jeg tilbake.. og etter min mor døde og min egen kreft tid så har det ikke vært tid. Jeg var for to år siden tilbake i Finnmark , og fikk jobbet bort innestengte mørke tanker og følelser. Jeg reiste derifra uten klump i magen, med viten om at det er greit komme tilbake.

Til Vesterålen vet jeg mye ligger gjemt i meg. Ting som ikke er like lett å håndtere selv om det henter deg inn etter alle år. Jeg bare vet jeg må en dag.. Jeg må tilbake få det ut av systemet , og ja jeg kjenner en savn på en måte etter gå på gravstedet..

Så takk kjære mobber, takk for alle dine stygge , vonde kommentarer og spydigheter gjorde mine dager tunge, takk for dere ikke viste dere ga meg en styrke. Jeg bygde opp en indre styrke, jeg trengte ikke vise dere min tårer. Jeg håper dere har lært deres barn at mobbing ikke er kult. Jeg håper dere slipper møter på skole for at deres barn er mobbere. Og jeg håper dere har det godt i livet deres. Jeg håper dere ikke er av de som er kjappest taste dritt ut ennå.

Takk for du leste..

🌹🌹🌹

#mobbing #mobber #såreminner#jegersterk #bestevennerforalltid#nouwblogger #hverdagslivet #iamme#blogger #aimaander.blogg #temaer #takkforduleste

Lille speil på veggen der,, ser du mæ som lita e

Ei lita jente på 10 år..Hun våket en natt med skrik og rop, med lyder hun ikke kjente til. Det var høye stemmer og det var som små dunk. Hun hørte en kjent stemme rope. Hun sto opp av sengen, måtte jo se hva dette var. Lyder hun ikke før hadde hørt. Hun kom mot kjøkkenet og der sto døren åpen mot det som den gang ble kalt vaske rommet. Det var også den plassen som ble brukt som inngang for familien.

Der såg hun en kamp mellom to voksne mennesker, der den ene skulle dytte ut den andre. Hvor ord hun den gang ikke helt forsto meningen av ble slengt. Hun sto der stivnet først, før hun gikk selvsagt bort , skulle redde sin mor og ta henne vekk fra situasjonen .Met et slag med flathånden over kinnet for at «Drittungen» blandet seg inn og hyl gikk til at den andre parten som kalles X stoppet opp litt. Hun tok sin mor med inn på gjesterommet. Lite viste denne jenta at dette var starten på at hun gikk inn i beskyttelse rollen, og flere år med redsel hver dag i seg.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det heter seg at man ikke kan gå igjennom låste dører, men jo noen kan. Herr X klarte det også, vel og merke med at han sparket inn dører, som til gjeste rommet og dører måtte byttes. Så når nattens krangel med slag, klapp, spytting og slenging av ord som sårer langt inni sjelen, ble man beordret i seng.. Vel vitende i morgen skulle det ikke prates om..

Det starter i det små..

Hun sto der på badet med øyene hovne av gråt, og tenkte på eventyret med snøhvit og speilet.. Tenk om speilene kunne se hva som skjedde. Slik at hun kunne si: Lille speil på veggen der, kan du vise pappa hvordan det er. Eller lille speil på veggen der, ser du mæ som lita e, kan du gi meg styrke for i morgen å skjule nattens tegn..

#blogg #personlig #hverdagslivet #gamleminner #barndom #sårpåsjelen

Hei, hvordan har dere det? Håper dere har de bra rundt om i landet og over de syv hav. Det har gått en stund siden jeg sist blåste støv ov bloggen. Det har ikke vært at jeg ikke har hatt mye på hjerte, mere jeg har ikke fått det ned på kladden alltid like fint kanskje. Men nå skal jeg kose meg med bloggen min, om det så er små bilde dryss og noen ordtak, så skal den vekke frem. Og jeg håper du vil følge meg, abonnere (gratis) på bloggen, kun så jeg får flere trafikk grafisk inn på siden min. Og like via Fb ja da må du for noen dessverre logge inn som en besøkende , men jeg ser ikke hvem du er. Blir bare registert liker, og anntall. På tide og blåse litt støv av bloggen og vekke den opp igjen.  

Sommeren her på Sunnmøre kan være både vått og vindfult. Ettersom vi begge husker godt sommeren på østlandet med varme, lune kvelder hvor man kunne sitte ute og kose seg, fant vi ut at i år skulle vi ordne uteplassen vår slik at vi nettopp kan sitte kvelder ute. De kommer vel snart vel og merke 😉. Så langt har det vært for rått og vindfullt selv med varmelampe i den lille paviljong zenèn min. Sommer planter som farver opp er kommet på plass og jeg gleder meg til å kunne sitte der etter denne regn og vind perioden vi har hatt. Hundene koser seg ute der , om det er å nyte livet i ro i solen eller om det er ligge lukte å se naboer som går forbi. Her kommer et lite dryss av hagestuen nede og kosekroken oppe😊

Takk for du tittet innom. Håper du følger med vidre fremover 😊

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

#blogger #wordpressblogg #aimaanderblogg #aimaander.blogg #life #livet #hverdagstanker #sommer21 #utestue

Jeg sitter her som jeg sp mange ganger sitter. Med pc klar til å skrive ned mine tanker, mine glade tanker, de såre tanker, de sinte og frustrerende tanker , de sårbare tanker. Tankespinneri enkelt og greit. Med musikken på og bilder man har sett igjennom, kommer det snikende frem igjen.. Den følelsen av at man står i skyggen av seg selv. Jeg som prøver å skjule alle smerter.Jeg er sliten, jeg er så trøtt, og plutselig sklir øya igjen, kroppen trenger sin egen shout down, sin egen time out. Før jeg atter strekker meg opp og går i gang med hverdagens små gjøre mål. Så kommer det snikende senskadene som lager mye av de intense rivende stikkende smerter, i hendene, føttene, lår , bekken og ja i underlivet. Som om tynne nålespissen vrier seg rundt bare man har gått en tur og skal sette seg ned..

Det er nok mange som ikke har hatt kreft selv, tror at selve sykdommen er det verste. Og at de som har blitt erklært friske skal “bare” være takknemlige. Lett å si grunn, men det er vi også. Men få vet prisen etterpå..
For meg så opplevde jeg kreftdiagnosen som det hender så mange av oss, mange i familien så jeg skal kjempe det jeg kan. Under behandlingen er du så i tåke land om alt du skal selv om tanker kommer. Men tiden etterpå har vært den tyngste for meg, de måneder som går før man får vite om behandlingen har hatt den effekten de sa og håpet på.
Ingen kreft typer er like, det er forskjellige cellegifter og stråledoser og hvordan dem stråler er ikke like heller. Etter behandlingen så får så mange av oss det de ikke forbereder deg på, nettopp senskadene. Jeg er meget heldig, for jeg er i livet og kan ta vare på meg selv. Men jeg sliter iblant. Mange ganger har jeg tunge dager, er høffeligheta selv der jeg nikker sakte og vips så er øya igjen. Det er alt fra 2 min men ikke så lenge lenger. Bare kroppen får den lille timeout så klarer jeg stable meg vidre, nettopp for jeg aldri har gitt inn på fatiquen, men prøvd jobbe mot den. Like smart har det nok ikke vært, for nettopp da blir man så sliten også at tårer og emosjonelle følelser sitter skrevt utpå en. Jeg jobber hardt for å få livet til å gå rundt. Fatiguen var ille i begynnelsen. Så sliten, trøtt, utmattet at jeg følte til tider at jeg var redd for at det aldri kom til å bli bedre.

Angst, for det er så mye usikkerhet. Sorg….for jeg har mistet så mange som tapte kampen mot det kreft. Gode mennesker. Kjærlige mennesker. I disse dager har jeg fått melding av en venn som skal i gang med sin kamp. Hun skal sloss i brystkreftens tegn. Men som jeg sa til hun; Jeg får ikke vårt der fysisk og støtte deg, men jeg er her i denne nett verden. Vi har snakket om nettopp dette. Alle endringer som hun vil få. Og det vekker frem disse tanker.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg føler jeg står i skygge av meg selv. Eller den jeg var før. Før jeg klarte og akseptere slik er og blir livet nå. Det er ikke lett å akseptere , men du har ikke annet valg om du vil ha gode dager. Og det er kun DU som kan lage dagen din som best mulig, selv om den er tung. Selv om du aldri føler deg bra nok så er du nettopp det. Du er bra nok i og være nettopp deg selv.
Jeg er evig takknemlig likevel.
Et paradoks kanskje for noen, men jeg elsker livet…

#aimaanderblogg #hverdagslivet #livetetterkreft #ensomhet #ensom #sliten #drained #mylife #tankespinn #tungedager

Det sies det alltid er lys i enden av tunellen, så får vi ta frem troen å tenne håpet om akkurat det..

Når du våkner opp til en ny dag, og du kjenner kloen i hjerte kommer, for du vet din kjære om en liten tid ikke har noe jobb lenger..  Jeg skal ærlig si at jeg fikk selv et angst anfall tak da jeg fikk beskjeden han hadde fått bar minutter tidligere her i uka.. Så kom beskjeden et par av  kollegaene har fryktet. Noe et par av dem har hatt mistanke om kom til å skje, men virkelig håpet på ikke ble utfallet. Som det heter; jeg er ikke sint bare veldig veldig SKUFFET, ( jo jeg er sint også) over måten dem fikk dette servert nå..

Bertel O Sten Ålesund, skal avvikle Møre Bilberging.. 

Det er med en stor frustrasjon og skuffelse VI, ( ja jeg og min kjære) nå står her og alt må begynne å tenke: Hva gjør vi nå? Hvordan kan han og dem fortsette som bilbergerne her for dere?

Jeg vet DE er er noen kollegaer som brenner for yrket og har elsket jobben sin. Selv om det har vært lange vakter og rot i systemene, har dem jobbet på. De er noen menn som brenner for det å hjelpe akkurat deg. Det og kunne hjelpe i året som har vært med corona restriksjoner har bevist for mange hvor behøvende dette yrket dems er, og at DEM ER HER. Det er et STORT BEHOV for Bilbergere her i Ålesund og omegnen. De har kjørt rundt i et et stort areal, langs fjord , fjell og øyene. De har dekket kommunene Ålesund, Giske, Sula, Skodje, Haram, Ørskog, Stordal, Nordal, Sykkylven, Stranda, Hareid, Ulstein, Sande og Herøy.

De TRENGER noen som kan være med å hjelpe Dem i gang eller starte opp her, og vi lover dere at gode arbeidstakere er klare. Det er ikke ofte man finner den klassen av menn som har høy arbeidsmoral. De som står på til tider døgnet rundt. De som tar de ekstra vaktene som må tas for at hjulene skal gå rundt. De som også tenker økonomi i henhold til hva det koster å bruke den eller den type bergingsbil på forskjellige oppdrag.

De har stått på og jobbet til tider to vakter i løpe av 24 timer for å dekke behovet her i Ålesund og omegnen i juletiden. Jeg skjemmes ikke og si de var få på vakt da flere var sykemeldte, men DE fikk unna oppdragene selv om noen kunder måtte vente litt. Nettopp fordi DE er stolte av yrket, glade for å ha en jobb og gå til. For noen av DEM som er passert 50 år så er det ikke like lett å komme seg inn på jobbmarked . DE har et samfunnskritiske yrke som jeg med flere vet dem gjerne bil fortsette i…

🚨DE er stolte av yrket .!🚨

For er det noe vi vet så trengs det bilbergre her i Ålesund og omegnen som må kunne rykke ut på under timen.

👷🏼‍♂️👷🏼‍♂️Her er arbeidsomme karer som er klare til å jobbe på👷🏼‍♂️👷🏼‍♂️

#bilbergerfruen #bilberger #yrkesstolthet #morebilberging #BOSålesund #hverdagslivet #tungedager #livet #morebilberingavikles #tankespinn #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Hei du og velkommen til å lese flere innlegg fremover om Bilbergerne og litt av dens hverdag. Hadde jeg startet ny blogg i dag så hadde kanskje blogg navnet blitt Bilbergerfruen selv om ja jeg er ikke “frue”😉. Leste det et sted der noen kaldt seg for vakmesterfruen fikk passet sitt på skrevet av hun var ikke frue ennå så hun burde ikke kalle seg det🤷🏻‍♀️. Men under disse innleggene vil nok Bilberger”fruen” være et navn som blir brukt.

Hvorfor disse innleggene? Jo før jeg har lyst å skrive om den fantastiske hjelpen disse karene rundt om i landet vårt gjør. Og det er klart at min partner er bilberger fremmer også mye av dette. Ikke minst med at jeg får lov å skrive og har fått deltatt på noen turer. Selv har jeg stått som kunde, skjelven og nervøs å venta på hjelp. Jeg har kjefta på den som kom for han var så sein, men beklager. Beklager for at jeg ikke tenkte på alle de andre du hjalp før meg. Beklager at jeg ikke møtte deg med den respekten du fortjener.

Det er med min største respekt for denne jobben dem gjør jeg også vil dele litt av hvordan dems uke kan være. Vi står oven for en tid der vi vet både føre og forhold vil komme brått på mange trafikanter og da er det disse karene som står opp om natten for å hjelpe akkurat deg. Det er de som går fra middagsbordet når de må delta på utrykninger , det er de som ikke får deltatt på familie middagen for du trenger start hjelp. Men dem kommer, de kommer for å hjelpe dere😊. Kanskje må dem ringer edere opp for å informere dem blir litt senere enn inntatt da de må ut på haste oppdrag som eks en ulykke. Men de kommer. Om regnet har øset ned, om solen steiker om vinden og glatte veier lager det vanskelig så kommer dem til deg. Så prøv å tenk litt på det, når dem kommer og du er sur før du har venta litt lenger enn først avtalt. De måtte ta noe før deg som var viktig , men dem kommer..

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg har aldri tenkt så mye på hvilken oppdrag eller hva et Bilberger firmaer og team gjør av oppdrag. Men jeg har lært meg å lest det er det mest utrolige. Dette kommer det litt om mere i de neste innlegga. Og ja jeg har sittet lest mye rundt om av andre steder og firmaer for nettopp prøve forstå dem. Men jeg vil si deg som venter og er sur, jeg forstår deg. Når du er stresset og bare vil hjem, så vet du at du får hjelp. Uansett, det hender dessverre også bilbergerne ting som gjør dem må selv ha assistanse. Når dem er ute på utrykkinger og du som bilist der bilen med de oransje lysa står og blinker langs veien…

Det er leit at noen gang må en Bilberger eskorteres av politiet til et oppdrag dem skal sammen jobbe på. Vi mennesker er noen nysgjerrige vesner , men vi trenger vel ikke være det når vi ser ulykker og noen trenger hjelp langs veien. Jeg hat vært med min kjære noen ganger ut på kvelds oppdrag og på lang kjøring, og må si det sjokkerer meg å se hvor lite aktsomhet som blir vist dem der de står i veibanen og hjelper Fru Larsen eller Herr Olsen. Det blafrer bare i arbeidstøyet når biler passerer. Selv om de har arbeidslys 🚨blinkende 🚨på og godt synlige reflekser så er det liten aktsomhet og respekt å se dessverre. Jeg tenker ofte på dette og ja man blir bekymret. For husk på det du som suser forbi som sikkert skal rekke noe, jeg vil ha min kjære hjem trygt og sikkert, som så mange andre. Slakk ned litt neste gang du passerer noen som står langs veien og hjelper til 🙏🏼

Jeg har fått hatt gleden av og være med på to lang turer og fått sett litt rundt om. Så mere lese stoff om bilbergerne kommer. Jeg skriver og støtter opp under Møre Bilberging. Så ja jeg vil reklame for dem ,med navne dems på noen innlegg. Men du kan gå følge dem på instagram og på Facebook siden:

https://www.facebook.com/MoreBilberging/

Takk til deg som tittet innom og leste litt. Ønsker deg og dine en fin dag😊

#blogger #aimaanderblogg #hverdagslivet #bilbergerfruen #bilberger #livetmedbilberger #bilbergerteam #livet #familieliv #respekt #veihjelp #naf #viking #falck #følgmeg #like #towtruckerwife #towtruckerlife

Verdensdagen for psykisk helse som er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Jeg er en av de mange som vet hva det vil si å leve med psykisk helse. Det har vært tabu og skam i mange år å si det, men i 2016 fortalte jeg da mine nærmeste hvordan jeg egentlig hadde det. Det har vært tunge år fra tidlig ungdomsår, men jeg har funnet veier som har hjulpet og fungert for meg. Angst og disse tankene som kommer når man ikke ønsker dem.. At man ikke er eller ser bra nok ut, At man ikke får i de bra dager kunne hatt noe å gjøre. Jo jeg aktiviserer meg selv med både husarbeid, turer med hundene og bloggingen. Det er ikke alltid kroppen min er min venn men dog hode pleier være på sin rette plass men nok om det. ..

Jeg gjorde en endring for meg selv. En time med egenpleie. Jeg klippet over 20 cm på lengden og pannelugg🙈🤷🏻‍♀️. Sist jeg klippet lugg med langt hår var i 1999. Selv om det er uvant så angrer jeg ikke. Noen gang bare må man og dette var min gang på evigheter. Vi har alle våre dager og ting i levd liv som gjør at man kanskje reagerer og får frem gamle reaksjoner og ikke minst et tanke kjør.

Jeg har kjempet min vei. Jeg fortsetter å kjempe min vei. Jeg har dager jeg ennå er i så mørke bakker at jeg sier nå vil jeg ikke mere. Orker ikke kjenne mere smerte, orker ikke vandre rundt med vann lår og en mage som ser gravid ut pga lymfeødem og magesekk brokk, og nei de operer ikke.. Få vet jeg har søkt om slanke operasjon , men fikk blankt nei. Brukte år med ernæringsfysiolog men min vekt oppgang var ikke pga kostholdet mitt, men endringene som har kommet pga helsen. Medisinsk og ikke minst lymfeødem. Jeg fikk nei, før det siste de noen gang kommer til å gjøre er å kutte meg i mage regionen pga ødelagt stårle skadet arr vev. For det kan komme komplikasjoner som at det ikke vil gro, men som de sa ; Det er ikke sikkert du våkner opp…..

Jeg lever og det er jeg atter takknemlig for. Til tider vandrer jeg rundt som en diva og tenker jeg er fortsatt meg selv på innsiden. Og jeg bærer min egen vekt, både de på skuldrene og de på kroppen..

Hver enkelt av oss har en psykisk helse, og denne vi være bevisste på å ivareta. Noen psykislidelser er arvelige, mens mange psykiske problemer skyldes spesielle hendelser eller påvirkninger i hverdagen fra miljø – andre igjen kan skyldes en kombinasjon av disse.

Å ikke ivareta sin psykiske helse kan gi vansker med å finne en trygg forankring i livet. Verdensdagen har som mål å bevisstgjøre viktigheten av å styrke den psykiske helsen så man er bedre rustet til å møte livets utfordringer..

Takk for du titta innom, en fin helg ønsker jeg dere. #blogger #aimaanderblogg #hverdagslivet #angst #GAD #psykiskhelse

Vi har atter vært vite til nett mobbing og mobbing rundt om av ikke bare unge men voksne mennesker. Både i media men også opplever vi nok noen rundt oss får disse små strikk som sikkert ikke er ment som mobbing men for den enkelte kan oppfattes slik. Jeg har ofte undret meg på , de som mobber i dag, disse små nett trolla fikk dem ikke vært hoved mobbere før og tar igjen nå, eller er de kanskje barn av mobbere.?. Ja jeg vet rar tanke, men jeg lurer faktisk. For jeg vil ikke tro at det er en som før har blitt mobbet som tar tilbake , kjenne på hva det gjør med en, men gjemmer seg bak et tastatur? Vel det har vært mange innlegg om mobbing , og her kommer et til. Men som overskriften sier, blir vel dette litt annerledes..

Med tillatelse av min barndoms venninnende får jeg gjenfortelle noe. Takk for vårt vennskapsbånd aldri har ryke tross i det det har måtte tålt.

Takk til dere som mobbet meg, dere vet ikke at det dere utsatte meg for, men dere ga meg styrke og ikke svakhet.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Vi flyttet fra Finnmark til Vesterålen da jeg var 8 år. Fra et lite fiske vær til et større sted. En bygd som nesten virka som en by den gang. Jeg startet i 3 klasse og var veldig spent på de nye jeg skulle starte omgåes med. Jeg kom fra en liten klasse der vi gikk flere trinn sammen ettersom vi var så få elever. Et sted hvor fjær steinan . Haugan og uteområda va lekeplassen var. Vi lekte ute små som de litt større. Som den lille guttejenta jeg var, så syns jeg det var mere gøy stå med en trebåt på pinne i fjæra enn med ei dukke i vogn.

Jeg kom til en klasse med over 20 elever, det var hele den skolen jeg hadde gått på. Jeg gjorde nok et litt rart inntrykk der jeg kom første skole dag med slike fin sko med litt hel på, ettersom min mor da ikke viste hvor esken med joggesko var i flyttingen. Jeg var ikke sjenert av meg, men det ble jeg fort.. For alt første dag fikk jeg slengt ordet «same» etter meg. Jeg sa klart i fra jeg er ingen same, selv om jeg prater Finnmarking, og hadde jeg vært det hadde æ stolt sagt det. Men det ble den nye hverdagen. Var kanskje ikke rart jeg savnet til nord til tider. Selv der i den lille bygda hvor mye rart var, så var det en annen trygghet å finne ute rundt om. Jeg hadde mine stunder bak i gammelvær .

Jeg var så heldig møte hun som ble min barndomsvenninne . Hun var på ferie og kom litt etter skolen startet. Jeg var nok frempå til henne, for jeg hadde dårlig samvittighet for jeg hadde sittet på plassen hennes. Vi ble kjent og vi fikk et sterkt vennskap..så lenge vi kunne vise oss sammen.

Disse åra på barneskolen før ungdomsskolen , var tunge. Jeg turte ikke lese høyt i klassen, da jeg har dysleksi og var redd de andre skulle le av meg. Jeg fikk ofte slengt etter meg små ting av guttene i klassen og de som var 2-3 år eldre. Jeg bøle dytta og holdt igjen, men turte aldri si noe hjemme. Ikke før en dame hadde sett dette og fortalt min mor dette. Og det kom frem i dagen. Første runde, da ble det tatt opp på skolen, og det roet seg for en tid..

Så kom ungdomsskole åra og de eldre startet. Jeg og min barndoms venninne måtte slutte gå sammen til skolen, gå sammen ute, vise oss sammen. Dette var det året mange lærte seg det nye året lesbe.. Dette fikk vi dessverre kastet etter oss av de som var 2-4 år eldre samt søsken av de som var yngre. En ting var de eldre , men når de fikk de yngre si det, så kan en undre. Hva var det de ville oppnå. Når du får stygge vonde kommentarer mot deg hverdag, så ser man ned på seg selv. Selvtilliten var og er borte.. Årene lærer deg du er som best du kan i din egen verson, selv om vi kan gjerne oss bak sminke og klær så er det ikke alltid man finner selvbildet sitt igjen uten bare se feil på seg selv, men man lærer akseptere ting. Det er alltid en liten pike i deg.. som usikkert titter frem i minnene..

PÅ et lite sted går slikt inn på en. Når den eneste du er trygg med ikke lenger kan vær din nærmeste venn for andre lager det slik at man går med mage vonde og gruer seg for hver dag til ny skoledag. Hadde bare mange vist hva dem gjorde. Vi kunne ikke gå sammen til skolen eller snakke sammen så andre så det. Så vi måtte bli hemmelige venninner. 

Fra å være sammen begynte vi skrive brev til hverandre, fortelle om hvordan vi hadde det. Skrev ut tanker til hverandre, det som vi ellers hadde snakket om. Vi møttes når det var mørkt hos hverandre alt for at ingen skulle se noe og kaste til oss. JO vi gråt ofte, men vi startet også bygge en styrke opp. Der disse jentene trodde de kunne gå smile over og ha ødelagt vårt vennskap, ble vi bare nærmere og sterkere sammen. Vi delete mye på både godt og vondt. Årene etter har vist oss dette. Selv om det kan gå måneder uten vi prater, så vet vi begge, den andre er der uansett når.❤️

Kjære Barndomsvenninna mi👭

Takk for alle minner . Takk for vi bevarte vårt vennskap der alle trodde vi var uvenner. Takk for alle hemmeligheter du inneholder, jeg vet , du vet de vil komme frem en dag , noen av de. Takk for du støttet meg da ingen andre var der. Du vet hva jeg mener, den gang jeg åpent meg for første gang..

Den gang jeg ikke holdt tilbake lenger det som en ellers hadde å håndtere i hverdagen.

Takk for du er du❤️

Jeg vet og jeg kjenner jeg skulle vært tilbake der. Jeg kjenner så mange innestengte følelser og tanker som skulle vært jobbet ut, men jeg vet da må jeg tilbake.. og etter min mor døde og min egen kreft tid så har det ikke vært tid. Jeg var for to år siden tilbake i Finnmark , og fikk jobbet bort innestengte mørke tanker og følelser. Jeg reiste derifra uten klump i magen, med viten om at det er greit komme tilbake.

Til Vesterålen vet jeg mye ligger gjemt i meg. Ting som ikke er like lett å håndtere selv om det henter deg inn etter alle år. Jeg bare vet jeg må en dag.. Jeg må tilbake få det ut av systemet , og ja jeg kjenner en savn på en måte etter gå på gravstedet..

Så takk kjære mobber, takk for alle dine stygge , vonde kommentarer og spydigheter gjorde mine dager tunge, takk for dere ikke viste dere ga meg en styrke. Jeg bygde opp en indre styrke, jeg trengte ikke vise dere min tårer. Jeg håper dere har lært deres barn at mobbing ikke er kult. Jeg håper dere slipper møter på skole for at deres barn er mobbere. Og jeg håper dere har det godt i livet deres. Jeg håper dere ikke er av de som er kjappest taste dritt ut ennå.

Takk for du leste..

🌹🌹🌹

#mobbing #mobber #såreminner #jegersterk #bestevennerforalltid #nouwblogger #hverdagslivet #iamme #blogger #nouw #temaer #takkforduleste #aimaanderblogg