Jeg vil først gjøre oppmerksom på at dette innlegget kan virke støtende og er personlig, men tenker dette er noe som mange har opplevd og sitter igjen med, men trenges belyses. Da jeg i 2019 skrev dette innlegget fikk jeg mange tilbakemeldinger av andre kvinner som selv slet veldig mye med dette, og følte de ikke fikk den oppfølgingen dem ønsket. Nå da vi var på hytteturen oppi Lierne låg det et Sykepleier magasin på utedoen , hvorav heftet var merket “Det glemte primærbehovet”. Og der leste jeg om flere menn og kvinner som hadde møtt sin utfordring i seksualitet livet etterpå. Kvinner som meg selv, som slet med å få det til, men jeg er glad jeg klarte det, når jeg der satt leste om de kvinner som ikke hadde klart det , og derav fått større senskader. Så jeg tenkte for å belyse litt igjen deler jeg mitt innlegg. Men er du sensitiv burde du nok ikke lese, men kanskje kan det være til hjelp for deg og din nærmeste om dere har måtte gå igjennom dette selv.

Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berøres av andre. Seksualiteten påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. Seksualitet er langt mer enn samleie og orgasme. Det vises at både norske kvinner og menn trekker frem at seksualitet også handler om intimitet og nærhet. Gjennom et godt seksualliv kan behovene for både lek, glede, atspredelse, kjærlighet, velvære og bekreftelse bli møtt.

Mange vet heldigvis ikke alle baklinjer med det å gjennomgå flere typer kreftbehandlinger. Mange tenker at når en er ferdig med behandlingen så kommer hverdagen og de som har hatt behandlingen er glade og smiler i vei. Nå snakker jeg ikke om alle typer , men mange med underlivskreft i flere typer som livmorhals, eggstokk eller livmorhalskreft. Selv menn med prostata. Det er hva som skjer etter på som ikke er så fremme i lyset. Vi leser mange steder hvordan forberede seg til behandlinger og hva kanskje forvente, selv om det ikke føles slik for hver enkelt. Vi får ikke mye info alltid om hva og hvilken utfordringer som kommer etter på, når giften fra cellegift jobber og alle stråledoser.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Bilde 1 er hentet fra nettet. Bilde 2 Etter første brakyterapi.

Når man er ferdig med første innvendig strålebehandling (brakyterapi). Aplikatoren plasseres i en strålekilde i eller nær kreftsvulsten . For de av oss som har hatt stor tumor betyr det at denne ble plassert direkte på tumoren, for å gi en høy dose til svulsten og samtidig lav stråledose til omkringliggende, friskt vev. Så med cellegift , stråling rundt bekken, det dem kaller skorstein så skulle disse stålingene dreie tumoren. Og ja det gjorde det. Ettersom jeg hadde spredning til lymfeknuter i bekken og bak, så ble min behandling:

*40 utvendige strålebehandlinger mot bekkenregionen, regionale lymfeknuter og lymfeknuter langs de store kar på bakre bukvegg. *4 innvendige behandlinger mot livmorhalsen.* Cellegift (Cisplatin) 

Greit nok , uintresangt. Så kom tiden etterpå. Mye endringer skjedde, jo jeg hadde fått beskjed og alt merket overgangsalderen komme. Litt tidlig sant, men slik er det når man kommer i en kjemisk overgangsalder pga strålingene. Så kommer galgenhumoren min inn. Må leses med stor dose egen humor. Jeg fikk beskjed på St.Olavs at det var bestilt hjelpemidler fra nav. Disse måtte jeg starte gjøre øvelser med. Jeg så rart på dem. Tenkte i min lille galgenhumor verden og lo for meg selv jaja; Hjelpe pinner fra nav. Men jeg lo ikke mye når jeg åpnet pakken..

Så kom beskjeden:

At det var VELDIG viktig jeg startet opp så snart som mulig når jeg kom hjem med hjelpemidlene, for pga sårene innvendig kunne jeg gro igjen. Og selvfølgelig tullet jeg det vekk der og da med galgenhumor. Men fakta beskjeden er : Bestråling mot nedre bekken region kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksual funksjonen. Man kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie og plager med urinveiene. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Det var ikke lett å skulle starte følge arket med beskrivelse på hvordan man skulle gjør dette. Og nei , det er ikke som mange vil tro med et blikk på bildene. Ja de kan minne om myke dildoer , og det er sikkert de som har prøvd dem for nytelse, men for meg var det et helvete. Jeg brukte tid, jeg gråt, jeg følte jeg forgrep meg på meg selv. Jeg skalv av smerter og ble kvalm. De første ukene hvorav man hadde store sår både utvendig og innvendig gjorde det ikke lettere. Jeg sa til legen på kontroller som var hver 3 måned at jeg klarer ikke gjennomføre det skikkelig.. Da fikk jeg klar beskjed det måtte jeg ellers måtte hun sende en fra hjemmesykepleien til å hjelpe på behandlingen.. Ikke på tale.. Så gjøre det kort: jeg fikk det gjort med tiden , men det ga meg en følelse av overgrep på meg selv. Jeg har siden da, slitet med mere følelser over meg selv. Hvordan føle seg som en kvinne igjen.? Klare kjenne på følelser og lyster? Jeg vet dette er det mange som ikke vil prate høyt om, men det er jo fakta. At det blir lymfeødem og vektøkning som kan endre mye og har det for min del, men også de senskader som mange ikke vet ei heller kan forstå hvordan det gjør at vi med det gruer oss, trekker oss unna sosiale sammenkomster og de små tinga som møte venner og familie. Vi trekker oss unna for vi ikke hverken orker unnskylde oss, eller måtte forklare alltid hvorfor vi både har smerter i underliv som kniver som river som gjør at mage smerter også kommer. Tarmer som ikke lenger fordøyer alt av mat pga skade og innsnevringer. Jeg vet det er så mange som ikke tør og klarer forklare hva dette gjør i ettertid av senskader. Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon. Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden. Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng. Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje. Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose

Så kjære deg som også har slitet deg igjennom dette; om du skulle ønske noen å prate med om det, dele dine tanker så er det bare ta kontakt. Du trenger ikke sitte alene med det. Vi kan gi hverandre en støttende hånd rundt om i landet.

Jeg vet jeg har livet mitt og det er jeg glad for, men ærlig ja jeg hatt perioder og stunder jeg skulle ønske jeg hadde en annen vei. I dag selv om jeg har klart lære meg leve med endringer og vet hva jeg må passe opp så kommer det på smertefulle dager den mørke fortvilende tanken om hvorfor skal livet være slik?

Takk for du titta innom, setter pris på et tegn at du har lest

Ha en fin dag rundt om

#livetetterkreft #livet #tanker #hverdagslivet #senskader #helse #seksualitet #nærhet #like # #tankespinn #såbartmenslikerdet #følesler #livmorhalskreft #tankespinn #aimaanderblogg #lifeaftercancer #aimaanderwordpress #aimaander

Hei så hyggelig du vil bli med en liten tur opp til Langvika i Lierene. Vi bestemte oss for å gjøre det samme i år som i fjor når Kjell fikk ferie. Søke oss til et sted der man kunne finne roen, slappe av, nyte natur og ikke minst stillheten naturen og denne gang skogen gir. Det å sitte her morgen ute på terrassen med blikk utover vannet med kaffekoppen, hundene som vandrer rundt og de eneste lydene er eleve suset og noen fugler.

Lierne er en kommune i Indre Namdal i Trøndelag. Den ligger langs riksgrensen til Sverige og grenser ellers til Snåsa, Grong og Røyrvik kommuner. Hytten Langvika, ligger i et eldorado når det gjelder fiskemuligheter eller bare for avslapping bare nydelig og skjermet ved elva Sanddøla og Otersjøen. Se bilder og bedøm selv

Hytta har 3 soverom med tilsammen 8 sengeplasser, og alt av nødvendig utstyr for for inntil 8 personer. Det er ikke innlagt vann, men Sanddøla renner, med friskt og godt vatn, like forbi hytteveggen. Belysning fra solcelleanlegg og kjøleskap+komfyr som drives på gass. Hytta har utedo og dusj.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Om du er den som liker jakt så kan du jakte rype, skogsfugl og hare like utenfor hytte døra. Godt organisert kortsalg både på private områder og på statsallmenningen. Ønsker du deg turer i naturen har Lierne Villmarksområder som har status som nasjonalparkkommune, med Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i sør/vest og Lierne Nasjonalpark i øst. I tillegg til flere flotte naturreservater, med Sanddøldal naturreservat like ved hytta.

Leier du Langvikhytta inngår fri bruk av en 14 fots aluminiumsbåt. Båten er godkjent for 5 personer og det finnes nødvendige redningsvester i uthuset. Båten ligger ved sandstranda 50 meter fra hytta. Båtmotor kan leies for 300,- pr. døgn, inklusive bensin.

Jeg anbefaler LANGVIKA til deg som måtte ønske som oss, søke seg litt vekk til ro i en hektisk hverdag. Om du kan få fred og ro. Takk for oss. Bildedryss

#langvika #lierne #utinatur #hyttetur #tidforfinnero #tidsammen #tavarepåhverandre #sommer2021 #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

TORSDAG, 30. MAI, 2019, Repost

Jeg har i lenger tid tenkt jeg ville skrive noen ord til deg Pappsen. Når andre innlegg åpnet og ærlig het kommet ut, må jeg også skrive dette. Gamle bilder har vekket frem gode minner og du er nå god når du stiller opp på snap , dikter og emojis som du bruker. Åpner med et bilde av deg som ung mann men alt da med mere erfaring enn mange andre.

Jeg vet du går å bærer på mye inni deg Pappa. Og du har mye i deg som nettopp gjør at du alltid har vært den mannen du er. Du oser av omsorg, varme, hjelpsomhet og litt stahet , hmm lurer på hvor jeg har arvet den fra?. Deres generasjon er av en helt annen enn de som kommer etter. Jeg pleier si, at jeg er glad på mange måter at jeg har lært så mye i livet, av de gamle tradisjoner og hvordan gjøre gode husmor triks på. Jeg ble lært opp og ført videre mye av deres måte gjør ting på i hjemmet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du var på starten av ditt 16 årige liv da du mistet din kjære far, min farfar. Det er i dag det man kaller traume, og få en slik beskjed på skolen. Det kan ikke tenkes hvordan det måtte vært og få høre på skoletrappa at din far hadde mistet livet i en arbeidsulykke på kaia. Det og måtte fortelle mor Saima at dette hadde skjedd der hun gikk svanger med Onkel Svein , ja pappa jeg forstår ikke hva det måtte kreve av deg. Det jeg vet er at du brått ble mannen i huset. Du rodde fiske for å hjelpe mor, du var hus far i hjemmet der du hjalp til både på kjøkken og ellers huset. Det var vel den tiden det var greit at menn starta og delta i slike hjelp i hjemmet. Du bakte brød, og vasket hus, du passa dine søsken , så det var vel ikke rart Onkel S begynte kalle deg pappa. Din styrke og din omsorg for andre pappa fikk du tidlig. Selv om du kunne gitt katta og gjort det du ønsket med skole og mere, var det ikke noe spørsmål i deg om hva du skulle. Du valgte hjelpe til hjemme enn ta veien ut.

Det er vel ingen hemmelighet at pappa jente har jeg alltid vært. Vi går i livet og man lærer mye langs veien, noen ting bare vet man at må endres på. Det er godt med gamle bilder av de som finnes der man kan hente frem minner. Jeg har glemt mye av de gode minner i livet, de er nok fortrengt langt bak, så når jeg starter huske, må jeg både spørre De som var med eller om det hendte. Det er ikke like lett, men noe jeg husker er at tiden på ferie hos deg, var de gode stunder. Men Pappa jeg husker vagt da du pleide ligge på gulvet for å strekke ut ryggen din, da du har skeiv rygg og bekken. Tenker at hun som her leker på deg tok det som en selvfølge at du var kjempen hun kunne leke med. Stakker du fikk vist ikke mye fred fra mæ. Huske det har blitt meg fortalt at når du dro på sjøen starta skrike operaen hjemme hos mamma. Måtte vist ut å trille meg på natten, og mere til, men når du kom hjem og tok meg opp, og laga som en båt lyd så holdt æ kjeft rett å slett.

Jeg husker du tok meg tidlig med på tur ut i naturen. Både på ski og skulle lære være stille med fiskevannet. Skulle sitte stille se om duppen gikk under vann, for da venta det stekt ørret på panna. Jeg husker det var ski renn og jeg har noen diplomer fra den gang. Jeg husker du alltid tok deg tid leke og ordne båten på pinnen når æ tel fjæra gikk for å leke med båter. Stolt var jeg når vi var i båten Liv. Jeg husker vi bakka ut og inn igjen for du skulle sjekke noe. Jeg husker engang du hadde baket brød, bror og noen kompiser satt og spilte millionær, og jeg spiste å spiste kun for å slippe gå å legge meg. Det kommer små minner ferm med tiden , og det er gode minner jeg kan huske og le av. Kanskje er tiden her for at nettopp nå skal de komme frem.

Jeg husker lyspunktene var påskeferie og sommerferie når jeg kunne dra på ferie til deg. Mange gang satt du deg i bilen kjørte de over 90 mila, for og hente meg. Så fikk vi oss en fin kjøre tur, hvor jeg lærte skilt, og vi merka oss landskapet rundt. Sommeren starta liksom ikke før vi hadde laga bål i fjæra på sankthans. Dette ene året husker jeg så godt. Det var en gammel råtten tre robåt vi skulle bikke på bålet, men først måtte vi ta oss en tørr ro tur

Tusen takk pappa for alle disse minner. Sommerferier handler ikke om bare turer hit og dit. Synden og lekeland, ikke dengang i allefall. I denne tiden var det ro inni meg, ingen redsel og ingen ting og gå på nåler for. Det var mange ganger jeg hadde lyst fortelle deg hva som hendte hjemme, men var redd hva som hadde skjedd. Ofte tenkte jeg om du hadde blitt igjen på plassen hadde jeg bodd hos deg. Takk for kvalitets tiden du ga meg, og turer vi hadde og kjekke turer det ble da du fikk deg kjærste. Da dere som er hånden og hansken fant ut dere skulle gå samme vei, i kjærligheten.

Jeg husker når du og mor skulle komme til konfimasjoen min , det var vel den eneste gangen jeg ble hørt da jeg sa at Herr X ikke var velkommen, for at dere skulle komme. Atter satte du deg i bilen pappa og kjørte avsted. Du kjørte noen mil for at jeg skulle kunne komme til deg.

Noen bilde dryss, gamle som nyere. Din humor og tulle side som lage mye latter. Ikke ratt alle barn vil du skallete med dem.

Så kjære Pappa.

Tusen takk for all støtte, hjelp og omsorg du har gitt både meg og de jeg har hatt rundt meg i årene. Takk for du alltid var der, selv om jeg aldri fikk deg den gang fortalt hva som hendt ei hjemmet og hva som gjorde at ting var som det var. Takk for du og mor Evelyn va våre største støtte spillere da livet som alt hadde nok fikk en brå endring. Takk for dere stilte opp med Thorstein og bodde hjemme hos oss de 10 ukene. Takk pappa for alle de små ting som du sier og gir meg. Takk for jeg ikke lenger trenger bære på masker, for prøve skjule hvorrdan man har det. Takk for du alltid var der, selv om der var tider vi ikke prata like my ei tenåra. Takk for dere forsto og stilte opp, både lærte om Asperger syndrome og ikke minst for du ble med på cøliaki- skolen.

Størst av alt vil jeg takke deg pappa, for det du har lært meg i livet. Jeg vil også si, for jeg vet det gjør deg vondt du ikke viste noe den gang. Det var da pappa, du var der da jeg trengte deg som mest. Du satt der da første gifta gikk inn i årene, da første stråler som endret livet traff meg. Tusen takk. Beklager jeg har en kropp som ikke alltid fungere som den skal og gjør at jeg må avlyse invitasjoner, jeg vet du passer opp alt med tanke på gluten og laktose. Takk for alle de små yting dere gjør når vi kommer.

Takk Pappa for du er du

#pappa #nouwblogger #nouwblogg#hverdagslivet #livet #tanker #framsnakke#takk #fedre #aimaanderblogg

Mor Saima, Thorstein, Pappa og meg i 1998

MANDAG, 6. MAI, 2019, -Reposter

Jeg sitter å tenker på hva livet har gitt meg

på den lange reisen på denne jord .

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Og det er glede som kommer til meg

og takknemligheten ja den er stor

For selv om livet i dag

er litt vanskelig, for dette «nye livet» jeg fikk tilbake

Etter tatt min kamp med kreften

så har jeg hatt en god tid i alt.

Jeg har hatt et liv i lærdom 

men, også erfaring i “kamp og strid”

Derfor har jeg lært meg å aldri dømme 

men heller prøve,

litt trøst å gi kjærlighet og omsorg på min vei

til de jeg møter på min vei..

Vi kan alle dele omsorg, kjærlighet og glede på vår vei, tenk på hvor godt det er for en som får motta det. Mange føler seg ensomt rundt om, så i dagens media verden er det så lite som skal til for nettopp dele litt av det som inni oss er. Jeg vet hvordan det ofte er sitte med for mange tanker, men jeg skriver dem ut. Jeg vet der sitter mange som skulle hatt noen bare til å lytte, selv via telefonen kan man gi en hånd , en visuell hånd å holde i. Ønsker dere en fin uke rundt om. Og jeg vil legge til, vis de du er glad i at de betyr noe for deg. Ord kan ofte bare bli sagt, men små handlinger kan være rene medesinen.

#tanker #omsorg#hverdagslivet #småtanker #livet#kjærloighet #omtanke #aimaanderwordpress #aimaanderblogg #tankespinn #reposter #livet

Ta vare på hverdagskjærligheten og de små gleder i hverdagen. Takk for besøket, klem fra meg

ONSDAG, 25. SEPTEMBER, 2019, -Reposting

Dag 6 på veien fra Las Vegas – Death Valley – Bishop

Dagen ligger foran oss og ut på veien vi skal. Matpakken var smurt så vi starta på etappen fra Vegas til Bishop, vi skulle kjøre igjennom den berømte Death Valley. Når vi var kommet ut av byen oppdaget vi fort at her var det ikke mye å se enn ørken i starten. Fascinert av hvor forskjell det var rundt om satt jeg der og tok alt inn som jeg kunne. Den nye bilde vi hadd fått i utlån tok oss avsted. Som vi kjørte mil etter mil langs rette fine veier , ble det varmere og varmere i luften ute. I dag hadde vi ikke sp lang kjøre etappe i grunn, så det ville gå fint tenkte jeg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

I fare for å repetere meg selv for mange gangner, så må jeg bar si, jeg skulle ønske alle fikk se dette. Death Valley, vel vi stoppet ikke annet enn fylle opp bensin og kjøpe vann. Ettersom jeg ennå hadde det i kroppen fra da dekket på mustangen laga dette styret fir oss, sa jeg bare når jeg såg veien vi skulle kjøre ; Gud no må bare den bilen ta oss trygt frem. Alt jeg så var endeløs ørken og en vei som bare strekete seg fremover å fremover.

Litt om Death Valley som er en nasjonalpark og en overveiende ufruktbar nasjonalpark som ligger i det tørre Great Basin, øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Sterkt utseende og hjemsøkende i navn, Death Valley er en veldig levende ørken som ligger mellom høye, snødekte fjell. Navnet gjør ikke rettferdighet mot livets liv i Death Valley – mysteriene i livet som opprettholdes i dette tørre og isolerte landskapet fanger oppmerksomheten til eventyrere.

Amerikas laveste, hotteste og tørreste nasjonalpark, eventyrlige besøkende gleder seg over Death Valley for sine mange ytterpunkter og mysterier, som seil-steinene.

Death Valley National Park, fra den magiske utbruddet av villblomster som blomstrer om våren til lokket av spøkelsesbyer, historiske gruvedrift, dyreliv og rå naturlig skjønnhet, tilbyr Death Valley National Park noe for enhver smak. Death Valley National Park, som ble kalt et nasjonalt monument i februar 1933, skylder mye av sin tidlige utvikling til Civilian Conservation Corps, eller CCC. Fra 1933 til 1942 forbedret tolv CCC-selskaper området ved å lage stier, bygninger og leirer. De introduserte også telefon- og vanntjeneste til noen områder av dalen. Mye av det de bygde eksisterer fremdeles og brukes i Death Valley nasjonalpark i dag. Ikke bare rik på skjønnhet og pionerhistorie, Death Valley var kjent som et velstående gruvemekka i mange tiår. Dalen ble utvunnet mye for gull, sølv, kobber, wolfram, bly, sink, antimon og boraks. Den siste gruvedriften, Billie Mine, som ligger langs Dante’s View-veien, opphørte i 2005.

Noen bilde dryss fra veien til Death Valley og videre derfra

Jeg satt bare tenkte ikke la bilen stoppe her!! Da hadde vi slitet ja. Vi får på fyll av vann og starter videre på veien som vi tror snart stopper litt men det er var en ny bakke topp og en ny slette med mil etter mil.

Det var 44 grader i Death Valley når vi kjørte der. Der sto det til og med skilt, slå av AC når man kjører enkelte plasser, for å unge overopphetningVi kom oss igjennom. Fikk kjøpe oss noe vann sør vi kjørte mot et sted .Independence,CA er et lite tettsted som i sin tid begynte som en amerikansk hærleir (to mil nord for den nåværende byen) opprettet av oberst George Evans 4. juli 1862. Oberst Evans etablerte leiren etter ønske fra lokale nybyggere som fryktet indiske fiendtligheter. Leiren ble snart stengt, men ble gjenopprettet som Fort uavhengighet da fiendtlighetene gjenoppsto i 1865. Fortet ble til slutt forlatt i 1877, og det er for øyeblikket et reservasjon for indianere. Vi kjørte videre til Bishop der vil hadde siste overnatting på denne fantastiske road -trippen.
Vel installert på Motel 8 som kartet sa skulle ligge i sentrum, noe det ikke gjorde. Fant vi en Dennys og tok middagen der. Men om du noen gang skal til Bishop, vent til dere er der, der ligger hotell og Motel langs hele hoved gaten, og det er slik gammel westernstil. Vi bodde litt for langt uten for til å orke vandre inn mot sentrum, men det hadde vært så koselig. Gamle puber og spise steder som de har vært fra gammelt av. Virkelig vært å besøke Bilde dryss

Kvelds himmelen lagde dramatikk i skyene for oss denne kvelden. For å si det slik en slik tur kjennes at man har vært med på. Men man bare suger til sg det man får som en gave i dagen å oppleve. Siden det ikke ble noen rusle tur å få westernføelslen koste vi oss allikavel på rommet

Takk for du titta innom.

#nouwblogger #blogger #usa2019 #roadtripusa #roadtrip #lasvegas #kjærstetur #takknemelig #glede #grateful #hverdagslivet #minner #føstegangiusa #kjærlighet #lykke #tanker #minnerihjerte #hverdagskjærlighet #opplevelser #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

SØNDAG, 22. SEPTEMBER, 2019, -Reposting

Vi ankom majestetiske Grand Canyon. Et sted jeg har sett mange mange tusen bilder fra. En drøm jeg tror mange bærer på om en dag få se selv. Vi parkerte bilen og begynte vandre ut mot utsikt stedet. Jeg hadde kameraet i ene hånden og holdt min kjære hardt i den andre. Kjente bena var som spagetti der vi gikk fremover, kjente hjerte slå fortere og fortere, og det nettopp for dette praktfulle som åpnet seg av en utsikt fremover. Ærefrykt for at jeg , nettopp jeg fikk se dette selv. Jeg skulle løfte kameraet å ta bilder, men måtte vente da jeg skalv så at de bildene hadde bare blitt blanke tror jeg. Jeg kjente en eksplosjon av takknemlighet som jeg så ofte har nemt i disse reise innlegga mine nå fra turen. Jeg vet jeg takket, og jeg vet jeg sto der såg utover etter jeg både hadde gjenvunnet balansen og skjelvinga hadde gitt seg mens tårer rant og hvisket inni meg Tusen takk kjæreste for hva vi sammen ser.

Jeg vandret i en lykkerus med mannen jeg elsker på et sted som var så kraftfullt for meg iallfall å besøke. Jeg kan lukke øynene og se tilbake. Jeg ser for meg ekornet som løp over stien, jeg ser den store kråken som tigget mat, jeg ser mennesker som suger til seg det samme som jeg ser. Jeg sa gud det er så mange jeg skulle ønske hadde kunne fått sett dette med egen øyne.

Bilde dryss

Vi stoppet på et vista point og skulle se fra en annen vinkel og noen bilder til. Like spektakulært var det å se, pluss litt mere lærdom om stedet. Måtte jo få noen bilder av oss i Mustangen som vi hadde leid for turen også tenkte vi.. For det viste seg der jeg hadde tenkt ta bilder av cowboyen i bilen ned mot kvelds lysa i Las Vegas , skulle skjebne vise oss det annerledes.

Lite visste vi at disse kunne vært de siste bildene vi tok på turen vår. Fra lykkerus til fortvilelse , vi hadde englevakt.. Vi kjørte ned fra Grand Canyon , Lynyrd Skynyrd spilte i bilen, vi var kommet på highway 64 da noe som hørtes ut som et børse skudd inntraff …

Det var ingen skudd.. Takke være vi ikke hadde stor fart på denne strekningen og sant skal sies, takke være K er den sjåføren som han er , klarte han rette opp bilen, og det ble bom stopp på veiskuldra. At vi var på en strekning i seg selv og ikke i en sving er jeg takknemlig for. Der midt uti ørken som bildene ovenfor viser i 39 varme grader, in middle of nowhere on highway 64 oppdaget vi dette..

Høyre bak dekk eksploderte.. Dekket var slitt ned til stålkanten. Vi fant et midlertidlig reservehjul som man kan kjøre opp til nesten 65 km/t i, baki som som vi måtte få på, så vi fikk bilen ut av fare sonen vi sto i der de andre bilene suste forbi oss i 120 km/t og mere til. Det var ikke lett når hjulvinnen ikke passet de hjulmuttere som var på bilen. Vi fikk bilen ut på en liten utkjørsel, og startet ringe selskapet vi leide bilen ifra. Det var et møte med en service jeg ikke unner noen å oppleve. Selskapet kommer jeg tilbake til, i et annet innlegg..

Jeg satt mere eller mindre på vent og delvis svarte på samme spørsmål om hva mitt nr var, om vi var trygge, hvor vi sto? Jeg mista nok litt fornuft når angsten og fortvilelsen slo inn for fult. Jeg ble lovet til slutt de skulle sende noen som skulle komme hjelpe oss med dekket. Vi ventet…å ventet. Det denne førstegangen sagt at innen en time , men ingen hjelp kom så vi hadde ingen annen valg enn ringe 911, og få hjelp av Highway Partrol Division, Jeffrey .

Vi fikk snarlig vite at det ville ikke komme noen å hjelpe oss, etter Jeffrey hadde snakket med selskapet jeg atter hadde ringt opp til. Jeg eksploderte og lite fornuft var det i mine nordnorske gloser som inntraff, men med panikk angst og redd for at noe skulle skjedd K vel slik var det bare. Med hjelpen for verktøy til å skifte dekket kjørt vi i knappe 60 km/t ned til Williams om route66. Han sa til K at når dere har kommet dere til Williams går dere ut å spiser en go middag tar dere en øl eller et glass vin, og slapper av. Ingen ting blir gjort før i morgen uansett nå.Så etter vi hadde tatt inn på Motel6 for kvelden, atter brukt timer på telefon til å prøve få dette selskapet forstå vi trengte deres hjelp gjorde vi det. Mat måtte vi ha, uansett. Vi besøkte Cruisen on Route 66, hvor det var dukket for amerikansk stemning med trubadur og bbq lukt. Takknemlig var jeg

Da vi venter på svar fra selskapet på en svarfrist de har fått, vil jeg ikke dele navn eller hvordan saken ble løst frø vi ser om de svarer oss.

Takke for du leste..

#nouwblogger #takknemlighet#takknemmlig #livet #hverdagslivet#usa2019 #kjærstetur #glede#roadtripusa #bilder #realstory #englevakt #tankeromlivet #aimaanderbloggwordpress #aimaanderblogg #wordpressaimaander

LØRDAG, 21. SEPTEMBER, 2019, reposting

Dag 3

Scottsdale-Bluff – En reise igjennom den ekte usa

Ny morgen og vi pakker i bilen for å legge ut på veien igjen. Sandstormen som vi møtte på veien til Scottsdale, hadde knekt trær og det låg strødd palme-bark. Jeg skal nok innrømme at det hadde jeg ikke venta å se. Så da vi kom ut om morgenen for å pakke bilen til ny kjøre runde, med matpakkene ferdigsmurt ble jeg overrasket over å se hvor store de var, barkene som lå der.

Vi kjører ut at den stille og rolige byen, selv om den begynner våkne til liv. Et landskap med ørken og kaktuser ligger fremfor oss som naturens egen maleri et stykk spå veien fremover. Scottsdals frodige ørkenlandskap tilbyr nesten uendelige muligheter for utendørs eventyr. Scottsdale ligger i Salt River Valley, ikke langt fra delstatshovedstaden Phoenix. Byen grenser til Phoenix og Paradise Valley mot vest. Sant må sides Scottsdale`s er en by som i det du ankommer så kjenner du en slik ro komme over deg. Du merker skuldrer senker seg , og det er en stille og rolig by. Vi kjørte ut av byen og ikke bare kom kaktuser frem men strøk og hus du såg kostet litt.

Etter jeg kom hjem og sjekker litt rundt de steder vi har kjørt forstår jeg mere. Ikke rart de palassa vi så , og store husa, funkis preg men dog ikke. Alt i farver som gikk i ett med naturen nesten. Terrakotta farget og grålig. Paradise Vally er en by i Maricopa Country, Az. Paradise Valley er en av Arizonas mer eksklusive steder å bo, med en gjennomsnittlig boligpris på 1,74UDSD millioner.

Bilde dryss

Som overskriften sier, jeg har hatt en reise igjennom det ekte Usa. Det Usa som ikke lenger alle prater så mye om. Det som ble hysjet ned og bort vist. Usa som jeg i ungdommen tenkte på Indianeres land. Men historien viser seg annerledes, uten om at jeg skal gå inn i detaljer nå. Det var en sterk opplevelse å kjøre igjennom Navajo reservatet. Jeg satt der med tårer i øynene, jeg begynte ta bilder ut av bil vinduet, men skal innrømme at jeg stoppet. Det var flere gang jeg tok opp kameraet for naturen rundt ville jeg fange, men klarte ikke når man såg det som skulle være hus og hjem for dem. Mye var bare skur. Vi kan snakke om fattigdom i Afrika og hvordan de bor i umenneskelige forhold, vet dere , det gjør dem i Usa også, ja Indianerne. Noen tok jeg , nettopp for å kunne vise andre på bloggen..

Navajo Nation er et delvis selvstyrt indianerreservat i USA, som med et areal på 71 000 km² er det største indianerreservatet i landet. Reservatet har områder i nordøstlige Arizona, sørøstlige Utah og nordvestlige New Mexico. Reservatet ble etablert i 1868, og ble utvidet en rekke ganger de neste 50 årene.

Bilde dryss langs veien langs Navajo reservatet , Chinle Navajos kaller Chinles Canyon de Chelly, “Tseyi”, bokstavelig talt oversatt som “inne i berget.” I en tilstand kjent for mange geologiske underverk, er den blant de mest slående og minst besøkte. Fram til stoppe stedet Bluff.

Vi ankom Bluff for natten. Kulturen til Navajo-folket er vevd inn i Bluffs eklektiske stil. Bluff ligger mellom dramatiske sandstein bløffer og San Juan-elven på Trail of the Ancient Scenic Byway i det sørøstlige Utah.

Bluff er et kunstnersamfunn med kvalitets overnatting, shopping og spisesteder. Vi hadde booket oss inn på Kokopelli-Inn. Et rolig og fint motell. Mange stopper her og bruker dager her fra til utflukter til mange av de steder rundt om. Kokopelli, er en artig figur også med sin historie som :

I San Idelfonso, en Pueblo-landsby, er Kokopelli antatt å være en vandrende minstrel med en sekk med sanger på ryggen som handler gamle sanger for nye. I følge Navajo-legenden er Kokopelli en høstens Gud og rikelig. Det antas at sekken hans var laget av skyer fulle av regnbuer eller frø.

Takk for du var med på denne turen og leste.

Noen bilder fra Kokopelli.

#nouwblogger #bilder #usa #usager#roadtrip #reise #opplevelse #navajo #indianere # #gelde #hverdagslivet #taknemmelig #usa2019 #utha #blogger #hjerteglede #kjærstetur #bildedryss #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

FREDAG, 20. SEPTEMBER, 2019, reposted

On the road day 2

Los Angeles – Scottsdale ,Phoenix Az

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Vi våkner til en ny dag. Ny dag jeg under hva som venter og hva jeg får sett langs veien. Jeg kjente sommerfugler i magen for vi skulle inn til Hollywood Boulevard i Hollywood. Tenke seg til at jeg skulle vandre blant stjernene. Som sagt det var denne dagen vi merket alt at det å finne glutenfri (gf) alternativ langs veien var ikke så lett som det sto på nett før vi dro. Selv med appen som heter Find me GF, en nyttig og go app må jeg si , var det steder som ikke hadde. Men vi fant Dennys. Så min slager de ganger vi stoppet der ble 

Ham with Swiss & American cheeses. Served with hash browns and choice of bread. Gluten Free when you choose the Gluten Free English Muffin. ( bilde kommer legere ned)

Jeg lage oss heller matpakker for hver kjøre dag, nettopp for vi koser oss med å ha det med. Kunne stoppe hvor vi vil eller bare ta en skive i bilen når blodsukkeret må holdes igang.

Vi pakket sammen, og kjørte inn til Hollywood.

bilde dryss

Jeg kan bare si jeg er takknemlig for at jeg har fått oppleve dette. For en stemning, ja stress med mye folk, men som den lett rørte jeg er var dette nok til at tårer kom, ja noe det har gjort ofte på denne turen. Men Jeg har faktisk vært her, jeg dansa ikke me stjernene men vandret med dem. Politiet som jeg trodde skulle være gretten karer bare stor smilte

Takk Kjærsten min for denne opplevelsen

Vi bruker ikke mange timer her da vi vet at det venter timer langs veien til dagens ende mål. Så vi kommer oss avsted. Det å kjøre slik , gir deg et helt annet inntrykk av Usa. Du får ikke bare sett så mye mere, ,men kjent på og opplevd. Storbyene er i hver for seg en urolig opplevelse, men disse små landeveis Stende og plasser er mere syns jeg.

Vi kjørte avsted i 42 varmegrader langs Cactus city og Joshua tree.

Er mange måter å kjøre bobil og ha med seg bil på. Man ser mye langs veien der nede. Mange gang måtte vi se to ganger. Vi kjørte mot Phoenix som er den største byen og hovedstaden i delstaten Arizona. Den er også sete for Maricopa-fylket («county»). På Navajo-språket kalles byen «Hoozdo» («Dette stedet er varmt») . Og ja det var det.Vi var ikke under 40 varme

Her som så mange steder langs denne ruten var det og er det indianere som har merket seg. Den tidligste sivilisasjonen i området var Hohokam-indianerne som levde der så tidlig som 300 f.Kr. De bygget et system for vanning med om lag 127 km med kanaler og fikk dyrket området. Hvorfor sivilisasjonen forsvant rundt år 1450 er ikke helt kjent, det kan skyldes langvarig tørke eller at de var forfedrene til Pimaindianerne som nå lever sør i Arizona. Jeg har sett mye , som kjentes sterkt inni meg når man så hvordan indianerne var «stuet» ut på land områder, lever i så små hytte lignede hus at man vil ikke tro det. Det er ikke det man får innblikk av, hvordan de lever.

I det vi kjører mot Scottsdale som ligger i Salt River Valley, ikke langt fra delstatshovedstaden Phoenix. Byen grenser til Phoenix og Paradise Valley mot vest. En by som i de tru ankommer så kjenner du en slik ro komme over deg. Du merker skuldrer senker seg , og det er en stille og rolig by. Da fikk vi et møte med sandstorm og det lynte kraftig over himmelen. Gradestokken hadde sunket til 34 grader i det vi ankom hotellet i Scottsdale. Jeg hadde virkelig annbefat dette hotellet, rimelig, rent, og den praktiske løsningen at du kan lage mat selv på rommet.

Bilder til vi ankommer hotellet

Mustang hesten, må få bli med…

Takk for du tittet innom.

#nouwblogger #usatravel #bilder #hverdagslivet #kjærstetur #livet #førstegangiusa #Phoenix #scottsdale #roadtripusa #roadtrip #minner #glede #følelser #tanker #takknemlighet #aimaanderblogg #repostblogg #aimaanderwordpress

MANDAG, 30. SEPTEMBER, 2019,

Noen av dere kjenner kanskje igjen denne bygningen fra den TV-serien fra 80-tallet, Dynasty. Dette herskapet ble omtalt i åpningsscenen, og det var hjemmet til Carrington-familien. Serien ble hovedsakelig filmet andre steder, men noen scener ble filmet inne i herskapshuset. Der har jeg nå vært. Også mange andre show og filmer er blitt filmet her som Heaven Can Wait med Warren Beatty, Dying Young med Julia Roberts, The Game med Michael Douglas, The Wedding Planner med Jennifer Lopez, George of the Jungle, Rent og mange andre.

Opprinnelig ble dette herskapshuset bygget mellom 1915 og 1917 for å være et hjem for Bourn-familien. William Bowers Bourn II tilbrakte mye tid i Europa og ble fascinert av arkitekturen der borte. Han hadde med seg ideene sine og brukte dem på dette herskapshuset. Navnet Filoli kommer fra mottoet til Herr Bourn, og fra de første bokstavene i “Kjemp for en sak, elsk din medmann, lev et godt liv”. Etter at William og kona gikk bort, ble herskapet solgt til Roth-familien, som fortsatte å dyrke hagene og la et basseng til det. I 1975 donerte fru Roth stedet til National Trust for Historic Preservation, og det ble åpnet for publikum. I dag tar personalet og rundt 1200 frivillige vare på dette vakre stedet.

Siden hverken Crystal eller Blake var hjemme for å ta i mot gjester , ønsker jeg dere likevell velkommen til denne prakt plassen, med visning av bilder og litt historie rundt. For meg som såg dette på tv var det gøy å se inne , for man kjenne igjen mye. Men det å gå her lære den virkelige historien gjorde også innrykk på meg. Man vil forstå at her var det rikdom nok, men var dem lykkeligere?

Så la meg ta der med på en liten tur inni huset , hvorav man kunne gå.

Når vi kom inn, så kunne jeg nesten se for meg der Alexis kom busende inn , haha. Friske blomster fra hagen ønsket deg velkommen

Filoli-huset står som Californias mest seirende eksempel på den georgiske vekkelsestradisjonen og er et av de fineste gjenværende landeiendommer på begynnelsen av det 20. århundre. Huset, som er kjent for sitt elegante interiør, er nå en tolkende museumsutstilling for en omfattende samling av det engelske og irske antikviteter fra 1600- og 1700-tallet. Konstruksjonen og konstruksjonen involverte en rekke arkitekter, designere, dekoratører, landskapsarkitekter, hagebrukere, kunstnere og entreprenører i hele sine forskjellige eierskap. Den generelle designen representerer en rekke stilistiske tradisjoner og innflytelser for å skape det staselige og nådige landstedet i Woodside, California.

En Tiffany & Co.-sølvtjeneste fra 1896 for 18,ble laget for Mr. og Mrs. Bourn, står nå i den åpne delen av sølvkassen. De 581 delene ble plassert i en skreddersydd valnøtt- og mahognykiste som kunne rulles ut til spisestuen når det var nødvendig. Til dette fulgte også service i gull som det står oppdekket med.

Vi startet vår hagetur fra Sunken Garden, som var området du følte roen senke seg i deg når du vandret rundt. Blomster blomstrer overalt, selv i dammen, og små drage fluer flyr rundt den. Vi gikk gjennom rosehagen. Det var bare utrolig vandre rundt i denne praktfulle hagen Jeg elsket absolutt denne hagen, og hvis du liker blomster, bør du besøke dette stedet helt sikkert. Etter min mening er hagen hovedattraksjonen her, og som et pluss vil du også besøke herskapshuset. Og for de av oss som engang så den ekte Dynasti serien så må man innom dammen og klokketårnet i bakgrunn.

Bildedryss starter ved Sunken Garden

Håper dere koste dere med på bilde turen rundt på praktfulle Filoli. Alexis lurte bak i kulissene via meg

Takk for du leste, og en ekstra takk om du legger igjen en

#nouwblogger #blogger #filoli #california #firsttimeinusa #holiday #usa2019 #ferie #dynastiet #dynasty #hverdagslivet #takknemlighet #kjærstetur #takk #nydeligsted #hjerteminne #livet #Godeminner #visitfiloli #historie #aimaanderbloggwordpress #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Sommer ferier har ikke vært de siste årene som vi er vant til. Med reiser rundt om i verden. Kanskje kan vi reise lettere i 2023? Om det og USA frister så kommer noen forslag nå fra vår tur dit i 2019.

Innleggene er delt fra bloggen min på nouw da jeg nå overfører alle innlegga mine fremover.

Velkommen på turen rundt om på Alcatraz.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Endelig hadde dagen kommet, dagen vi skulle til den berømte fengsel øya. Jeg vet det kan høres rart ut, men jeg har oppigjennom åra lest endel om historien og sett filmer fra Alcatraz. Jeg har lest flere som har vørt der, og hvordan de opplevde det. Det er dog annerledes når man står der selv. Jeg pleide si, tenk den som vandrer der i dag, hva må man ikke kjenne på selv om de værste satt der. Dette var før jeg selv skulle oppleve å få besøkt stedet. For å si det kort og greit, dette var en sterk opplevelse. Og se disse detaljer, kjenne på de følelser som kom, ja min kjære fanget bilder der jeg står og tårene renner , i det jeg tror ingen ser meg. Jeg skal ikke gå inn i alt jeg kjente på, men det var en sterk opplevelse. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle klare vandre over 15000 steg på en dag, men denne dagen klarte jeg det. En lang, nydelig og sterk dag var og ønske velkommen i imøte i det vi ankom pier 33 og 39. La meg vise dere Alcatraz, og litt av dens historie.

Bildedryss til fra San Francisco til Alcatraz.

Men det hele startet med :

Bruken av Alcatraz Island som fengsel begynte i desember 1859 med ankomsten av den første permanente garnisonen. Elleve av disse soldatene ble innesperret i Sally Port kjelleren. Hæren anerkjente at det kalde vannet (53 F) og raske strømmer rundt Alcatraz gjorde det til et ideelt sted for et fengsel, og i 1861 ble posten utpekt som militærfengsel for Department of the Pacific – mesteparten av territoriet vest for Rocky Mountains. Fengselsbefolkningen vokste under borgerkrigen med tillegg av fanger fra andre hærposter, mannskapet på en konføderert privatmann og sivile anklaget for forræderi. Sally Portens kjeller var fylt, deretter et av kanonrommene, og en trehylle ble bygget like nord for Sally Port.

I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.

Velkommen til Øya.

Frem til 1963 var Alcatraz hjemmet til mordere, gangstere og utbryterkonger. Ikke én unnslapp den isolerte fengselsøya med livet i behold – det var i alle fall det som ble hevdet offisielt. Mellom 1934 og 1963 huset Alcatraz Federal Penitentiary USAs farligste fanger. Ved siden av dødsstraff var en billett til Alcatraz den strengeste straffen for herdede kriminelle. På 1930-tallet var kriminalitet ute av kontroll i USA. I 1932 var det for eksempel 631 bankraner. Gjengangere ville rane en bank, holde en teller som gissel, sprenge safe og gjøre sin getaway. I det landlige Midtvesten ranet Barker-Karpis gjengen flere titalls banker. De drepte alle som kom i veien. I Chicago ledet Al Capone en enorm kriminalitetsring. Ikke bare var disse kriminelle som ranet mennesker blinde, men de slapp unna med det. Gjengangere utviklet nye måter å unnslippe fengsler. Innsatte startet opptøyer og angrep vakter. Så de føderale myndighetene rundet opp de verste gangstere, bråkmakere og fluktkunstnere fra fengsler rundt om i USA. Alcatraz Island ville være deres nye hjem.

I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895.

Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.

De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John- og Clarence Anglin. Om natten 11. juni 1962 rømte de fra fengslet og er ikke sett siden. Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem, om de druknet eller klarte å komme seg over til fastlandet. Ingen lik er blitt funnet. For å komme seg ut, gravde de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen for å komme ut til en servicesjakt for kloakkrør og lufting. Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et luftrør til taket av fengslet hvorfra de firte seg ned, klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker. Flåten er aldri blitt funnet.

For ikke å vekke mistanke, og for å ha best mulig med tid, lagde de en falsk lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg for å hindre at hullet ut fra cellen ble avdekket. De lagde også et dukkehoder av toalettpapir, avispapir og sement fra hullet, som de la i sengen, slik at vaktene ikke skulle få noe mistanke før morgenen etter. Fengselet ble stengt den 21.mars i 1963 grunnet forfall og høye vedlikeholdskostnader. Siste meny oppslag henger fortsatt oppe i spisesalen hvorav man kan gå inn.

Bilder fra inni fegslet og lufte gården , samt litt runt.

De vennligste naboene noen kan spørre om..

Domfelte som satt i fengsel for ikke-voldelige krenkelser, gjorde mange jobber for familiene som bodde på øya, som å rense tøyet, plukke opp søppel og gjøre landskapet. Hver gang det var behov for en altmuligmann for å gjøre rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid, gjorde de straffedømte det også. Så ikke bare fikk foreldrene billig leie, men de fikk også nesten alle husarbeidene sine gjort gratis. Det var så normalt, barna tenkte ikke på noe. Mange av mødrene ble bestevenner, og de tok til og med tur til å lage middag for hverandre. Venner skulle gå over hverandres hus nesten hver natt i uken, noe som reduserte tiden kvinnene brukte på å lage mat.

For mange var ideen om å havne på denne øya et mareritt, og fengselet er visstnok hjemsøkt av sjelen til menneskene som var fanget bak stolper. Imidlertid er det få som har hørt historien om barna som vokste opp på øya og kalte Alcatraz “hjem”. Alcatraz hadde så mange som 300 straffedømte som bodde i fengselet til enhver tid. Forsyninger ble levert periodisk til øya for å hjelpe til med å støtte livene til de domfelte og de ansatte som bodde der.

Over 100 barn bodde på øya, og mange av dem vokste opp sammen fra de var spedbarn. Det ble til og med fødd babyer der, med fødselsattesten deres som sa “Alcatraz Island” som deres fødested. Alle visste hverandres navn, og barna hadde tett sammensveiset vennegjeng som føltes mer som familie. Alle barna måtte ta en båt til og utenfor øya for å gå på skole i byen San Francisco, så gruppene av barn som gikk på klasse frem og tilbake føltes sannsynligvis mer som søskenbarn eller søsken enn naboer mens de fortsatte sine turer hjem igjen.

Etter vandret rundt inne gikk turen ut, måtte ha luft. Vi vandret rundt til lufte gården og vi vandret der de ansatte og deres familier bodde. Der var det lukket så der fikk man ikke gå inn. Bilde dryss rundt øya tilbake til vi entrer båten tilbake til San Francisco.

Tilbake vandret vi på pier 39, kjente selv om bena var slitene så ville jeg aldri vært denne dagen og turen foruten. Jeg bare sugde til meg hvert sekund, og innrykk. Som en med cøliaki er det ikke like lett finne sted å spise som har GF mat, men bare fra på Hard Rock Cafe, dem har, og det værste er at du blir redd de har servert deg feil mat for det smaker så godt. Takk for du leste om turen, del gjerne eller legg igjen en like . siste bilde dryss fra denne dagen

En stor takk til min kjære

#nouwblogger #blogger #alcatraz #california #firsttimeinusa #holiday#usa2019 #ferie #alcatrazprison #hverdagslivet #takknemlighet#kjærstetur #takk #nydeligsted#hjerteminne #livet#Godeminner#visitfiloli #historie #aimaanderblogg #blogg