Har du alt begynt drømme om ferie for 2023? Kanskje vi da kan reise litt lettere rundt om? Her kommer noen forslag på noe som virkelig er verdt og få med seg. En uvirkelig drøm av en ferie av minner og steder man har fått sett. Velkommen til å bli med…

450 norske mil på 7 dager, det er noen runder med Norge på langs🤪

Vi hadde bestemt oss for en road trip da vi var i Usa. Vi hadde laget oss en liste over steder vi skulle innom. Første etappe startet fra Menlo Park, til Los Angeles. En kjøre tur som tok oss litt over 13 timer, da det ble stopp etter stopp for å se dette vakre landskapet rundt oss. Men matpakke til oss begge ferdig smurt var det pakke bilen som skulle ta oss rundt på turen😊. Vi hadde en mistanke om det å finne steder der dem hadde glutenfri mat ikke ville være like lett, og siden jeg har cøliaki og blir veldig dårlig om jeg får i meg noe gluten , var det bare forberede seg. Deilig meloner som var så smakfulle var kuttet opp også, så vi var forberedt på første etappe.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

For turen hadde min kjære et ønske om å kjøre amerikansk bil. Det er da man ser gutte trekka i en voksen man, motor, bensin lukt og utseende var ikke dumt heller😉. Jeg som aldri hadde sittet i en slik sports bil var vel i starten litt nervøs før denne starten, men som alltid jeg trengte ikke bekymre meg da han er en utrolig dyktig sjåfør og ikke minst kjører pent selv om det var opp i 130 km t på mil etter mil. Det skal jo sies , veiene der nede , det har dem virkelig forstått. Det er ikke ofte man kjører i på tofelts der man møter motgående trafikk, nei da har dem lagt dem ved siden av, i egen vei bane. 

Noen bilder fra vi startet, de fleste er tatt ut av bilvindu

Det vi ikke viste da vi startet , var at det var en stor lang helg i Usa. Labor Day er en føderal fridag i Usa som inntreffer den første mandagen i september . Dagen har sin opprinnelse i en parade arrangert av fagforeningen Knights of Labor den 5 september i 1882 i New York city og har vært nasjonal fridag siden 1894 for å hedre den arbeidende kvinne og mann. Vi viste lite om dette , men fikk vite det av min kjæreste mor og hennes mann som vi var og besøkte. Det var fare for mye trafikk da mange reiser til kysten og fjell områdene da. Som vi gjør 1 mai, tar oss lang helg på hytter og steder om det faller mot en helg😊.

Vi var i grunn heldig, det var ikke stampende trafikk der vi kjørte. Vi valgte litt veier uten om highwayen, nettopp for å få sett litt mere. Jeg er evig takknemlig for det jeg har fått sett og opplevd.

Vi kjørte til Carmel by the sea, også kjent som Carmel, er en liten koselig by i Monterey Country i California. Byen ligger ved stillehavskysten ca. 531 km nord for Los Angeles og 193km sør for San Francisco . Vi stoppet kort her da det var tid for toalett besøk og kjøpe vann. Tempraturen hadde begynt stige og vi var nesten opp i 30 grader. Deilige var da og kunne kjøre med taket nede. Selv om ja man merker ikke hvor godt solen tar, men håret fikk farge litt i vinden😉

Noen bilder fra området 🙂

Vi stoppet litt utenfor byen ´, her ved San Jose Creek som ligger ved den kjente Monasytery Beach. Vi koste oss med maten og sjekket kart på videre rute og vei og kjøre. Vi kjørte langs den vakre kysten, selv om tåke veggen møtte oss flere sider var det nydelig syns jeg. Neste lille ( pit) stopp skulle bli Hearst Castle. Har dere hørt om historien? 

Vi kjørte langs highway 1 til Big Sur er et tynt befolket område ved sentralkysten i California, USA, hvor Santa Lucia-fjellene stiger brått opp fra Stillehavet. Det er bare en ting å si , jeg skulle ønske mange hadde sett denne siden av usa, langs veien. Bilde dryss frem til Hearts Castle😊. Bildene er tatt ut av vindu så ikke alle er like klare. Med country musikken på, vinden i håret og gleden inni oss kjørte vi langs Pacific Coast Highway som er en riksvei som går langs Stillehavskysten i California.

Hearts Castle var hjemmet til avisleseiren William Randolph Hearst og det praktfulle herskapshuset han hadde bygget ligger på kysten av Sentral-California midt mellom Los Angeles og San Francisco. Vi stoppet ved “The visitor center”, og tittet litt og strekke på bena før vi kjørte videre Barnebarnet Patty Hearst, historien jeg hadde hørt å lest om for noen år siden om, til mediemogulen William Randolph Hearst fra 1800-tallet ble kidnappet av Symbionese Liberation Army i 1974. Hun tilbrakte 19 måneder sammen med fangerne sine – og ble med dem i kriminelle handlinger kort etter kidnappingen – før hun ble tatt til fange av FBI.

Noen bilder fra området, på toppen ligger Hearts Castle.

Varmen ble merkbar så med litt solbrente panner etter taket hadde svært nede, tok vi det opp og startet på siste etappe til Los Angeles . Vi valgte ikke følge kyst linjen lenger da vi såg trafikken stappet seg opp, så med litt lenger kjøre tid kjørte vi Interstate Highway 5. Vi måtte fylle på litt bensin så vi tok en liten vei innom McKittrick, før vi kjørte mot Bakersfield Den er også den ellevte største byen i California og den 59. største byen i USA. Før vi kom ut på highwayen igjen mot dagens hvile sted, Los Angeles. Vi brukte booking. com for å finne overnattingssteder. Fant fort ut om man venta litt så endret prisene seg og vi fant rimelige steder. Man hadde sikkert fått det rimeligere om man oppsøkte steder, men denne helgen viste vi pga Labor Day at det var fult de fleste steder de neste to døgnene.

Etter en lang, men så utrolig fin og inntrykks full dag langs veien , var vi ankommet Motellet som det eneste av få som hadde rom igjen denne kvelden.100 dollar , og det kunne han nok ta ettersom romma forsvant fort såg vi. Enkelt og greit, vi skulle bar aha en seng før natten. Det var som man har sett på filmer igjennom mange år. Lugubert, men er man på road trip så er man på road tripp😀. Vi satt slappet av og planla neste dags kjøre rute. 

Takk for du titta innom😊

#bilder #nouwblogger #kjærstetur #ferie #førstegangiusa #roadtrip #hverdagsglede #livet #lever #goodtimes #california #highway1 #Menlopark #carmel #bigsure #takkenemmelig #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

MANDAG, 30. SEPTEMBER, 2019,

Noen av dere kjenner kanskje igjen denne bygningen fra den TV-serien fra 80-tallet, Dynasty. Dette herskapet ble omtalt i åpningsscenen, og det var hjemmet til Carrington-familien. Serien ble hovedsakelig filmet andre steder, men noen scener ble filmet inne i herskapshuset. Der har jeg nå vært. Også mange andre show og filmer er blitt filmet her som Heaven Can Wait med Warren Beatty, Dying Young med Julia Roberts, The Game med Michael Douglas, The Wedding Planner med Jennifer Lopez, George of the Jungle, Rent og mange andre.

Opprinnelig ble dette herskapshuset bygget mellom 1915 og 1917 for å være et hjem for Bourn-familien. William Bowers Bourn II tilbrakte mye tid i Europa og ble fascinert av arkitekturen der borte. Han hadde med seg ideene sine og brukte dem på dette herskapshuset. Navnet Filoli kommer fra mottoet til Herr Bourn, og fra de første bokstavene i “Kjemp for en sak, elsk din medmann, lev et godt liv”. Etter at William og kona gikk bort, ble herskapet solgt til Roth-familien, som fortsatte å dyrke hagene og la et basseng til det. I 1975 donerte fru Roth stedet til National Trust for Historic Preservation, og det ble åpnet for publikum. I dag tar personalet og rundt 1200 frivillige vare på dette vakre stedet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Siden hverken Crystal eller Blake var hjemme for å ta i mot gjester , ønsker jeg dere likevell velkommen til denne prakt plassen, med visning av bilder og litt historie rundt. For meg som såg dette på tv var det gøy å se inne , for man kjenne igjen mye. Men det å gå her lære den virkelige historien gjorde også innrykk på meg. Man vil forstå at her var det rikdom nok, men var dem lykkeligere?

Så la meg ta der med på en liten tur inni huset , hvorav man kunne gå.

Når vi kom inn, så kunne jeg nesten se for meg der Alexis kom busende inn , haha. Friske blomster fra hagen ønsket deg velkommen 🙂

Filoli-huset står som Californias mest seirende eksempel på den georgiske vekkelsestradisjonen og er et av de fineste gjenværende landeiendommer på begynnelsen av det 20. århundre. Huset, som er kjent for sitt elegante interiør, er nå en tolkende museumsutstilling for en omfattende samling av det engelske og irske antikviteter fra 1600- og 1700-tallet. Konstruksjonen og konstruksjonen involverte en rekke arkitekter, designere, dekoratører, landskapsarkitekter, hagebrukere, kunstnere og entreprenører i hele sine forskjellige eierskap. Den generelle designen representerer en rekke stilistiske tradisjoner og innflytelser for å skape det staselige og nådige landstedet i Woodside, California.

En Tiffany & Co.-sølvtjeneste fra 1896 for 18,ble laget for Mr. og Mrs. Bourn, står nå i den åpne delen av sølvkassen. De 581 delene ble plassert i en skreddersydd valnøtt- og mahognykiste som kunne rulles ut til spisestuen når det var nødvendig. Til dette fulgte også service i gull som det står oppdekket med.

Vi startet vår hagetur fra Sunken Garden, som var området du følte roen senke seg i deg når du vandret rundt. Blomster blomstrer overalt, selv i dammen, og små drage fluer flyr rundt den. Vi gikk gjennom rosehagen. Det var bare utrolig vandre rundt i denne praktfulle hagen Jeg elsket absolutt denne hagen, og hvis du liker blomster, bør du besøke dette stedet helt sikkert. Etter min mening er hagen hovedattraksjonen her, og som et pluss vil du også besøke herskapshuset. Og for de av oss som engang så den ekte Dynasti serien så må man innom dammen og klokketårnet i bakgrunn.

Bildedryss starter ved Sunken Garden

Håper dere koste dere med på bilde turen rundt på praktfulle Filoli. Alexis lurte bak i kulissene via meg 😉

Takk for du leste, og en ekstra takk om du legger igjen en 👍🏼

#nouwblogger #blogger #filoli #california #firsttimeinusa #holiday #usa2019 #ferie #dynastiet #dynasty #hverdagslivet #takknemlighet #kjærstetur #takk #nydeligsted #hjerteminne #livet #Godeminner #visitfiloli #historie #aimaanderbloggwordpress #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Sommer ferier har ikke vært de siste årene som vi er vant til. Med reiser rundt om i verden. Kanskje kan vi reise lettere i 2023? Om det og USA frister så kommer noen forslag nå fra vår tur dit i 2019.

Innleggene er delt fra bloggen min på nouw da jeg nå overfører alle innlegga mine fremover.

Velkommen på turen rundt om på Alcatraz.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Endelig hadde dagen kommet, dagen vi skulle til den berømte fengsel øya. Jeg vet det kan høres rart ut, men jeg har oppigjennom åra lest endel om historien og sett filmer fra Alcatraz. Jeg har lest flere som har vørt der, og hvordan de opplevde det. Det er dog annerledes når man står der selv. Jeg pleide si, tenk den som vandrer der i dag, hva må man ikke kjenne på selv om de værste satt der. Dette var før jeg selv skulle oppleve å få besøkt stedet. For å si det kort og greit, dette var en sterk opplevelse. Og se disse detaljer, kjenne på de følelser som kom, ja min kjære fanget bilder der jeg står og tårene renner , i det jeg tror ingen ser meg. Jeg skal ikke gå inn i alt jeg kjente på, men det var en sterk opplevelse. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle klare vandre over 15000 steg på en dag, men denne dagen klarte jeg det. En lang, nydelig og sterk dag var og ønske velkommen i imøte i det vi ankom pier 33 og 39. La meg vise dere Alcatraz, og litt av dens historie.

Bildedryss til fra San Francisco til Alcatraz.

Men det hele startet med :

Bruken av Alcatraz Island som fengsel begynte i desember 1859 med ankomsten av den første permanente garnisonen. Elleve av disse soldatene ble innesperret i Sally Port kjelleren. Hæren anerkjente at det kalde vannet (53 F) og raske strømmer rundt Alcatraz gjorde det til et ideelt sted for et fengsel, og i 1861 ble posten utpekt som militærfengsel for Department of the Pacific – mesteparten av territoriet vest for Rocky Mountains. Fengselsbefolkningen vokste under borgerkrigen med tillegg av fanger fra andre hærposter, mannskapet på en konføderert privatmann og sivile anklaget for forræderi. Sally Portens kjeller var fylt, deretter et av kanonrommene, og en trehylle ble bygget like nord for Sally Port.

I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.

Velkommen til Øya.

Frem til 1963 var Alcatraz hjemmet til mordere, gangstere og utbryterkonger. Ikke én unnslapp den isolerte fengselsøya med livet i behold – det var i alle fall det som ble hevdet offisielt. Mellom 1934 og 1963 huset Alcatraz Federal Penitentiary USAs farligste fanger. Ved siden av dødsstraff var en billett til Alcatraz den strengeste straffen for herdede kriminelle. På 1930-tallet var kriminalitet ute av kontroll i USA. I 1932 var det for eksempel 631 bankraner. Gjengangere ville rane en bank, holde en teller som gissel, sprenge safe og gjøre sin getaway. I det landlige Midtvesten ranet Barker-Karpis gjengen flere titalls banker. De drepte alle som kom i veien. I Chicago ledet Al Capone en enorm kriminalitetsring. Ikke bare var disse kriminelle som ranet mennesker blinde, men de slapp unna med det. Gjengangere utviklet nye måter å unnslippe fengsler. Innsatte startet opptøyer og angrep vakter. Så de føderale myndighetene rundet opp de verste gangstere, bråkmakere og fluktkunstnere fra fengsler rundt om i USA. Alcatraz Island ville være deres nye hjem.

I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895.

Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.

De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John- og Clarence Anglin. Om natten 11. juni 1962 rømte de fra fengslet og er ikke sett siden. Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem, om de druknet eller klarte å komme seg over til fastlandet. Ingen lik er blitt funnet. For å komme seg ut, gravde de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen for å komme ut til en servicesjakt for kloakkrør og lufting. Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et luftrør til taket av fengslet hvorfra de firte seg ned, klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker. Flåten er aldri blitt funnet.

For ikke å vekke mistanke, og for å ha best mulig med tid, lagde de en falsk lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg for å hindre at hullet ut fra cellen ble avdekket. De lagde også et dukkehoder av toalettpapir, avispapir og sement fra hullet, som de la i sengen, slik at vaktene ikke skulle få noe mistanke før morgenen etter. Fengselet ble stengt den 21.mars i 1963 grunnet forfall og høye vedlikeholdskostnader. Siste meny oppslag henger fortsatt oppe i spisesalen hvorav man kan gå inn.

Bilder fra inni fegslet og lufte gården , samt litt runt.

De vennligste naboene noen kan spørre om..

Domfelte som satt i fengsel for ikke-voldelige krenkelser, gjorde mange jobber for familiene som bodde på øya, som å rense tøyet, plukke opp søppel og gjøre landskapet. Hver gang det var behov for en altmuligmann for å gjøre rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid, gjorde de straffedømte det også. Så ikke bare fikk foreldrene billig leie, men de fikk også nesten alle husarbeidene sine gjort gratis. Det var så normalt, barna tenkte ikke på noe. Mange av mødrene ble bestevenner, og de tok til og med tur til å lage middag for hverandre. Venner skulle gå over hverandres hus nesten hver natt i uken, noe som reduserte tiden kvinnene brukte på å lage mat.

For mange var ideen om å havne på denne øya et mareritt, og fengselet er visstnok hjemsøkt av sjelen til menneskene som var fanget bak stolper. Imidlertid er det få som har hørt historien om barna som vokste opp på øya og kalte Alcatraz “hjem”. Alcatraz hadde så mange som 300 straffedømte som bodde i fengselet til enhver tid. Forsyninger ble levert periodisk til øya for å hjelpe til med å støtte livene til de domfelte og de ansatte som bodde der.

Over 100 barn bodde på øya, og mange av dem vokste opp sammen fra de var spedbarn. Det ble til og med fødd babyer der, med fødselsattesten deres som sa “Alcatraz Island” som deres fødested. Alle visste hverandres navn, og barna hadde tett sammensveiset vennegjeng som føltes mer som familie. Alle barna måtte ta en båt til og utenfor øya for å gå på skole i byen San Francisco, så gruppene av barn som gikk på klasse frem og tilbake føltes sannsynligvis mer som søskenbarn eller søsken enn naboer mens de fortsatte sine turer hjem igjen.

Etter vandret rundt inne gikk turen ut, måtte ha luft. Vi vandret rundt til lufte gården og vi vandret der de ansatte og deres familier bodde. Der var det lukket så der fikk man ikke gå inn. Bilde dryss rundt øya tilbake til vi entrer båten tilbake til San Francisco.

Tilbake vandret vi på pier 39, kjente selv om bena var slitene så ville jeg aldri vært denne dagen og turen foruten. Jeg bare sugde til meg hvert sekund, og innrykk. Som en med cøliaki er det ikke like lett finne sted å spise som har GF mat, men bare fra på Hard Rock Cafe, dem har, og det værste er at du blir redd de har servert deg feil mat for det smaker så godt. Takk for du leste om turen, del gjerne eller legg igjen en like . siste bilde dryss fra denne dagen ❤️

En stor takk til min kjære❤️

#nouwblogger #blogger #alcatraz #california #firsttimeinusa #holiday#usa2019 #ferie #alcatrazprison #hverdagslivet #takknemlighet#kjærstetur #takk #nydeligsted#hjerteminne #livet#Godeminner#visitfiloli #historie #aimaanderblogg #blogg

10tusen kroner kan ikke stoppe mine ord, selv om det var det du tilbydde for tort å svie…

Ja jeg har snakket med han, etter alle år…Herr X

Det er noen uker siden nå, uker med mange tanker og følelser som har svirra rundt meg. Jeg har tenkt på hvordan skrive dette, men blir ikke enig med meg selv. Så jeg hopper i det og skriver det bare , men på en snillere måte enn det jeg ser jeg har skrevt av tanker. Noen gang så hender det ting på mange rare måter. Er det da man skal tro det er en mening med i at ting skjer? Jeg satt der skjelven , gråtende, sint, stemmen som svikta men sa nettopp det jeg hadde på hjerte…

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Den lille jenta med lille speil på veggen der— er ikke den hun engang var.. https://nouw.com/aimaander/lille-speil-pa-veggen-der-ser-du-35858791Hvordan starter man en samtale med et menneske du aldri vil se igjen eller tenkte du skulle snakke med? Men som du innerst inne har ønsket du kunne fortelle vedkommende hva han var med på og gjøre mot deg, hva som i årevis har ødelagt deler inni deg, troen på deg selv , angsten og redselen over ting man grunn ikke skal tenke på, ødelagt den biten at du ikke er bra nok…

Jeg tok ordet fort: Jeg fikk aldri snakket ut med mamma om disse årene, årene der en ung kvinne skal formes og ha glede i livet som ungdom og finne sin vei. Ikke der man skal få det servert at man ikke ser ut, aldri vil noen elske deg.. Takk for du laga mitt ungdomsliv til et sant helvete…

Jeg begynte med å si: Jeg håper ikke din datter har måtte oppleve det jeg gjorde med deg.. Den psykiske biten og volden.At hun ble tvunget til å spise mat slik at hun måtte kaste opp.. Nei du hadde ikke sett henne så mye i de årene, men fått mere kontakt i det siste.. Det er jeg glad for faktisk. For det er din datter. Vi har de mødre og fedre vi har i livet, og våre barn som er de største skatter.. Jeg håper du får et bedre forhold til hele nå. Og selv du har fått tenkt litt..

Jeg spurte deg om det noen gang hadde streifet tankene dine på hva du utsatte meg , men også mamma for.. Nei du hadde ikke tenkt så mye på det, men du begynte tenke der vi satt i telefon. Først nekta du selvsagt på situasjoner, men når jeg beskrev hva som hadde skjedd, hvordan og hvor dere hadde vært,, ble du stille og sa ja det stemmer jo. Du benektet mye, men jeg tok frem personer som også siste, steder, tider, til og med vaktene dine.. da nekta du ikke lengre.

Jeg fortalte deg den ene gangen dere var på Kåringen camping , hadde jeg bestemt meg for å ta livet mitt.. Helgen før hadde det atter vært en fight og du gikk igjennom døren.. Du tvang meg ut av døren barbent på vinteren, men ja jeg kom meg inn igjen..Du benektet det først. Jeg fikk være alene hjemme den helgen nettopp for det som hadde skjedd helgen før. Jeg var på et sted der jeg orket ikke mere., men det var en ting tenke planen ut den gang , men jeg fikk besøk av min barndomsvenninne og vi hadde det hyggelig.

Det er ikke lett skrive å ikke komme med de ord man egentlig vil bruke her..

Jeg får ta en ny vri……

Jeg spurte deg om du husker de siste ganger du klappa tel mæ ?. Æ falt ikke en tåre, jeg hadde et sten ansikt med en maske på.. Gjemte slagene, det var dumt gjort for de har kommet igjen i minner i årene som har gått..

Det skal du ha, du lyttet i allefall. Hvor mye du hørte på det jeg fortalte deg av det som har henta meg inn i mange år, av bilder og vonde minner , det vet jeg ikke. Men du husket situasjonene.. Da jeg prata ut litt med helsesøstre på skolen etter jeg hadde planlagt mitt første selvmord, ble jeg kaldt ned dagen etter.. Jeg fortalte deg at der satt politi, barnevern og en psykolog.. Alt jeg trengte si var hjelp..men det klarte jeg jo ikke. ( kan leses i innlegget “Herr X husker du”) Du ble stille kremtet.. Det var jo bra jeg ikke gjorde det sa du.. Jeg svarte; ja ka du trur hadde skjedd da? Jeg er ikke og har ikke vært ute etter noe hevn, men jeg måtte fortelle deg det tyngste..

Du sa ja om jeg innmeldte deg for volden kunne du like gjerne henge deg, for du hadde ikke råd betale noe sum som man kunne få, ja leg lo.. Ja hør på deg selv sa jeg bare..Hvorfor den veien, redd for hva som hadde kommet frem?? Å nei du…..

Jeg spurte deg; Har du i årene som hat gått noen gang tenkt på hva du gjorde, nei det hadde du ikke, men du hadde fått noe å tenke på nå.. Jeg kjenner jeg orker ikke skrive alt jeg hadde tenkt… Jeg har fortalt deg hva du gjorde mot meg, hva dine psykiske handlinger har ført til i årenes løp for meg. Jeg spurte deg om du følte skyld og anger.??

Jo du måtte vel si det.. Æ får no bare beklage da må æ no si,, det var det du sa.. Jeg tenkte bare ja det er mye en kan si,, Jeg svare med ; jeg kan aldri tilgi deg, aldri.. Du ødela så mye, men jeg skal jobbe videre, nå har jeg fortalt deg hva jeg syns og har følt. Jeg fortalte deg hvordan jeg opplevde det og hadde det. Jeg sa takk for alt du har gitt meg å ødelagt

Jeg takker for praten… Jeg skal klare med tiden lukke skuffen helt med deg, og jobbe vekk de bilder som henter meg inn. Man kan ikke kjøpe stillhet… Jeg har jobbet meg frem, jeg er en sterk og sta kvinne. Ja jeg var nok ikke og er nok ikke bra ei heller god nok for mange, men vet du : Æ E GOD NOK FØR MÆ SJØL!!!!!!!!!

#nouwblogg #tankespinn #ungdomsåra #livetmedgad #angst #vold #psykiskvold #hverdagslivet #tungedager #såreminner #aimaanderblogg

For noen måneder siden fikk jeg en venneforespørsel på facebook av ei som jeg i mange år prøvde finne igjen. Selv da jeg ennå bodde i Moss. Livet tar oss forskjellige steder og det gjorde det med oss også.

Jeg har ofte tenkt på henne og hvordan hun har det. Hvordan livet er. Jeg viste hun hadde en sønn. Våre veier skiltes da vi ikke bodde i samme by. Men noen mennesker glemmer man aldri . Derfor ble jeg glad da hun « fant» meg. Vi chattet litt og sa vi får ta oss en prat en dag.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg holte på her i huset så ringte tlf. Når jeg først kom fram til den så slutta den ringe, men jeg tenkte « Hun har sikkert ringt feil». Men det ringte igjen. Jeg svarte og det var utrolig. Vi tok opp praten som om vi aldri har hatt 22 år uten kontakt. Vi delte fra livet og vi mimret. Det var en gave i dagen min.

Tusen takk for praten🤍 Noe vi skal ta igjen når det passer snart. Takk for du tok kontakt og kom inn i livet mitt igjen. Jeg setter så pris på deg.

Ønsker en fin helg rundt om. #aimaanderblogg #blogger #blogging #memorylane #ektevennskap #vennerforlivet #truefriendship #takecare

Lille speil på veggen der,, ser du mæ som lita e

Ei lita jente på 10 år..Hun våket en natt med skrik og rop, med lyder hun ikke kjente til. Det var høye stemmer og det var som små dunk. Hun hørte en kjent stemme rope. Hun sto opp av sengen, måtte jo se hva dette var. Lyder hun ikke før hadde hørt. Hun kom mot kjøkkenet og der sto døren åpen mot det som den gang ble kalt vaske rommet. Det var også den plassen som ble brukt som inngang for familien.

Der såg hun en kamp mellom to voksne mennesker, der den ene skulle dytte ut den andre. Hvor ord hun den gang ikke helt forsto meningen av ble slengt. Hun sto der stivnet først, før hun gikk selvsagt bort , skulle redde sin mor og ta henne vekk fra situasjonen .Met et slag med flathånden over kinnet for at «Drittungen» blandet seg inn og hyl gikk til at den andre parten som kalles X stoppet opp litt. Hun tok sin mor med inn på gjesterommet. Lite viste denne jenta at dette var starten på at hun gikk inn i beskyttelse rollen, og flere år med redsel hver dag i seg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det heter seg at man ikke kan gå igjennom låste dører, men jo noen kan. Herr X klarte det også, vel og merke med at han sparket inn dører, som til gjeste rommet og dører måtte byttes. Så når nattens krangel med slag, klapp, spytting og slenging av ord som sårer langt inni sjelen, ble man beordret i seng.. Vel vitende i morgen skulle det ikke prates om..

Det starter i det små..

Hun sto der på badet med øyene hovne av gråt, og tenkte på eventyret med snøhvit og speilet.. Tenk om speilene kunne se hva som skjedde. Slik at hun kunne si: Lille speil på veggen der, kan du vise pappa hvordan det er. Eller lille speil på veggen der, ser du mæ som lita e, kan du gi meg styrke for i morgen å skjule nattens tegn..

#blogg #personlig #hverdagslivet #gamleminner #barndom #sårpåsjelen

Jeg har aldri vært en prinsesse og blir aldri en 😉. Jeg lever ikke som en prinsesse og har heller aldri gjort det. Har vel heller vært mere Askepott typen. Jeg husker biter fra barndommen og jo noe av det vi så frem til var karnevals tid. En tid der vi kunne leke prinsesser og det som måtte komme av kreative utkledning klær. Dette var tiden det var hjemmelaget og ordnet, før man kunne kjøpe alt av kostymer. Barn som voksne såg frem til disse tider. 

Så har det seg slik, noen av oss skulle vel til tider i livet ønske vi kunne fått være prinsesse også bare for en dag. Jeg har nok hatt tanken jeg også. Så langt er det uprøvd. Jeg har hverken hatt et liv der slikt har kunne tatt seg til, da tenker jeg så enkelt som så mange gjør. Spa og egen pleie dager. Det er vel snart 1,5 år siden jeg var hos frisøren, men det er ikke det jeg skal skrive om. Men når jeg ser dette bilde så kommer det så mange andre tanker. 

Ved havet hvor min sjel får ro og tanker strømmer inn og ut. Hvor hjerte kan gråte for de innestengte ord og følelser.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Tanker som har vært bak i kulissene i lenger tid. Spørsmålet henger i luften om man skal skrive det man føler vel uvitende om at noen vil kjenne og forstå hvem det blir skrevet om. Kanskje det er på tide å få det ut, slik at noen av de man kjenner kanskje kan forstå hvorfor ting er som de er og har vært. 

Jeg er inne i en periode hvor jeg sliter med fordtiden som henter meg inn. Jeg ser bilde foran meg, levende bilder av krangler, vold og sanser. Sanser som lukter som brått kommer i den del hvorav minner bringes frem. Hvorfor skal man tie om det som har ødelagt så mye for en..?? Hvorfor skal jeg holde kjeft om ting som har ødelagt min sjel, men ja jeg klarte holde meg. Jeg hadde troen på at det var en og annen som var glad i meg tross alt..

Jeg er ved et punkt i livet hvorav jeg føler jeg har ikke noe tape på det, selv om noen man ikke har så mye kontakt med, kanskje vil bli borte. Ja man skal ikke leve i fortiden, men for mange blir vi henta inn, for vi fikk aldri prata ut med personer det galt eller omhandlet som har ødelagt så mye, selv om vi har stått sterke i våre utfordringer. 

Jeg skulle ønske jeg ikke var så sensitiv og følsom alltid, men det er jo slik jeg dessverre er.. Jeg skulle ønske mitt hjerte var av sten så jeg ikke trengte føle så mye, eller ta på meg følelser..

Det er slik at når man fra tennåra får høre negative ord om en selv, så begynner man se ned på seg selv.. Ord som brenner seg fast. Ord som ; Er ikke vits i å stå der sminke dæ, må ikke tru non bryr sæ om koran du ser ut, før lokka skjønnhet e du ikke.. Du treng ikke gjøre dæ tel før non, før det e ikke noen som kommer tel å ville ha dæ ..

Så er det rart om jeg føler for skrive ut, selv om jeg aldri ville brukt navn.

Dette måtte bare skrives i dag. Takk til deg som leste. Måtte dere alle få en fin helg med varme, glede,øyeblikk av stunder som gir gode minner. Klem fra meg.🌹

#nouwblogger #blogg #tanker #personlig#hverdagslivet #Såreminner #livet #ærlighet #fortiden #aimaander.blogg

Jeg kom over et bilde, og de ordene brant seg nok fast. Det var som æ kunne sagt det selv. Jeg har mennesker som både elsker meg og er glad i meg for den jeg er.

Jeg er ingen prinsesse, men jeg har et varmt hjerte for de rundt meg. Nye som gamle på min vei..

Selv om jeg er fryktelig sliten, har jeg aldri vært så sterk som nå. For man må være sterk for å klare og kjempe de kampene som et liv med sykdom gir. 

Hadde du vært sterk nok til å takle daglige kamper resten av livet, mot smerter og utmattelse? Livsvarig stigmatisering fra samfunnet, og garantert dårlig økonomi? Hvor stønad på det som skal hjelpe blir så mye satt ned at du syns synd på andre enn deg selv.?

Konstant følelse av udugelighet , betydningsløshet, dårlig selvbilde å følelsen på mangel på meningsfylte dager som er komplett umulige å planlegge på grunn av et sykdomsforløp som svinger fra time til time? Dag fra dag. Du har gode dager, du har bedre dager som nesten er de tyngste for da presser du deg til det maksimale bare for å kjenne på følelsen at du klarte noe, orket litt mere å presterte noe.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Jeg ønsker deg velkommen til å tre inn i min hverdag så du også kan få oppleve hvordan det er å falle utenfor arbeidslivet, familielivet, vennekretsen og samfunnet slik jeg har.

Det er ikke lett når man sitter å ser de rundt seg ikke har det bra. Det er så mye man skulle ønske man kunne dratt i gang. Jeg har ofte slengt ut av meg at Nav skulle jo egentlig bare gitt meg jobb der. Vel vitende at jeg er 100 % arbeidsufør, så funker hode. Ja i alle fall det meste av tiden. Jeg hat mye lagret av diverse info. Ikke alt for jeg ønsker og kunne lover og regler, men for livet har måtte gjort så jeg har måtte sette meg inn i mye. Derfor vet jeg at jeg hadde kunne tatt unna litt for dem, i allefall om informasjon og råd til hva som kunne hjulpet.. Men nei kroppen virker ikke alltid til daglig så sa skal ikke hode heller liksom.. Jeg tror jeg kunne vært en go liten behandler som kunne ringt rundt for andre , videreformidle kontakter.. Jeg har jo noen års erfaring nå nettopp for jeg har måtte gjort det for min sønn. Jeg skulle gledelig hjulpet andre..

Selv om jeg vet at det er slik livet mitt er nå, og blir. Så er det ikke bare lett når man prøver holde humøret oppe, og være positiviteta selv. Jeg har fått erfare mere en en gang man klarer ikke gå være positiv til en hver tid.. jeg er positiv men jeg blir påvirket av minus energi.

Jeg leser ofte om de som må unnskylle seg for at de ser bedre ut eller jøss har du sminka deg. Vet dere damer, smink dere, fiks håret gjør det dere må for å kjenne på kvinnen i dere om det er det som må til for at dagen din skal føles litt bedre. Vi trenger føle oss fine, sexy og som kvinner, selv om ingen sier det til oss. Selv om vi kan stå på badet se oss i speile og heller har lyst bare drite i det. Opp med hode og tillat deg selv stråle litt. Selv på en tung dag ta tid til deg selv, om det kan hjelpe deg.

Dere skjønner ;

Jeg droppet ut av arbeidslivet, sånn at jeg kunne være hjemme og nyte ensomme dager og søvnløse netter. Kose meg med smertene mine, og den konstante følelsen av influensa, melkesyre, nervesmerter, svimmelhet og total utmattelse.

Det er så deilig å slippe og jobbe og samtidig føle seg udugelig. Ofte slipper med å delta i sosiale aktiviteter og sammenkomster for da roper sofaen på meg. 

Jeg er jo lat i utgangspunktet, så det er midt i blinken for meg å sløve bort dagene og snylte på staten. 

Samtidig gjør jeg alt jeg kan for at folk skal synes synd på meg, for det er viktig at jeg fremstår som så syk og stakkarslig at jeg ikke kan jobbe. De skulle bare visst, hvor flink jeg er til å lure dem!

Og i tillegg måtte forsvare hver dag på at jeg ikke bare er lat, for jeg ser jo ikke syk ut…

Nei jeg ser ikke syk ut alltid, men nervesmerter vises ikke utenpå , annet enn når ansiktet vrir seg i smerter.. 

Takk for besøket🌹

#nouwblogger #nouw #blogger #hverdagslivet #hverdagsgleder #livet #usynligsyk #levemedsmerter #livetetterkreft #positivemind #nevergiveup #livet #tungedager #aimmanderblogg #repost #forståelse

Vi har atter vært vite til nett mobbing og mobbing rundt om av ikke bare unge men voksne mennesker. Både i media men også opplever vi nok noen rundt oss får disse små strikk som sikkert ikke er ment som mobbing men for den enkelte kan oppfattes slik. Jeg har ofte undret meg på , de som mobber i dag, disse små nett trolla fikk dem ikke vært hoved mobbere før og tar igjen nå, eller er de kanskje barn av mobbere.?. Ja jeg vet rar tanke, men jeg lurer faktisk. For jeg vil ikke tro at det er en som før har blitt mobbet som tar tilbake , kjenne på hva det gjør med en, men gjemmer seg bak et tastatur? Vel det har vært mange innlegg om mobbing , og her kommer et til. Men som overskriften sier, blir vel dette litt annerledes..

Med tillatelse av min barndoms venninnende får jeg gjenfortelle noe. Takk for vårt vennskapsbånd aldri har ryke tross i det det har måtte tålt.

Takk til dere som mobbet meg, dere vet ikke at det dere utsatte meg for, men dere ga meg styrke og ikke svakhet.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vi flyttet fra Finnmark til Vesterålen da jeg var 8 år. Fra et lite fiske vær til et større sted. En bygd som nesten virka som en by den gang. Jeg startet i 3 klasse og var veldig spent på de nye jeg skulle starte omgåes med. Jeg kom fra en liten klasse der vi gikk flere trinn sammen ettersom vi var så få elever. Et sted hvor fjær steinan . Haugan og uteområda va lekeplassen var. Vi lekte ute små som de litt større. Som den lille guttejenta jeg var, så syns jeg det var mere gøy stå med en trebåt på pinne i fjæra enn med ei dukke i vogn.

Jeg kom til en klasse med over 20 elever, det var hele den skolen jeg hadde gått på. Jeg gjorde nok et litt rart inntrykk der jeg kom første skole dag med slike fin sko med litt hel på, ettersom min mor da ikke viste hvor esken med joggesko var i flyttingen. Jeg var ikke sjenert av meg, men det ble jeg fort.. For alt første dag fikk jeg slengt ordet «same» etter meg. Jeg sa klart i fra jeg er ingen same, selv om jeg prater Finnmarking, og hadde jeg vært det hadde æ stolt sagt det. Men det ble den nye hverdagen. Var kanskje ikke rart jeg savnet til nord til tider. Selv der i den lille bygda hvor mye rart var, så var det en annen trygghet å finne ute rundt om. Jeg hadde mine stunder bak i gammelvær .

Jeg var så heldig møte hun som ble min barndomsvenninne . Hun var på ferie og kom litt etter skolen startet. Jeg var nok frempå til henne, for jeg hadde dårlig samvittighet for jeg hadde sittet på plassen hennes. Vi ble kjent og vi fikk et sterkt vennskap..så lenge vi kunne vise oss sammen.

Disse åra på barneskolen før ungdomsskolen , var tunge. Jeg turte ikke lese høyt i klassen, da jeg har dysleksi og var redd de andre skulle le av meg. Jeg fikk ofte slengt etter meg små ting av guttene i klassen og de som var 2-3 år eldre. Jeg bøle dytta og holdt igjen, men turte aldri si noe hjemme. Ikke før en dame hadde sett dette og fortalt min mor dette. Og det kom frem i dagen. Første runde, da ble det tatt opp på skolen, og det roet seg for en tid..

Så kom ungdomsskole åra og de eldre startet. Jeg og min barndoms venninne måtte slutte gå sammen til skolen, gå sammen ute, vise oss sammen. Dette var det året mange lærte seg det nye året lesbe.. Dette fikk vi dessverre kastet etter oss av de som var 2-4 år eldre samt søsken av de som var yngre. En ting var de eldre , men når de fikk de yngre si det, så kan en undre. Hva var det de ville oppnå. Når du får stygge vonde kommentarer mot deg hverdag, så ser man ned på seg selv. Selvtilliten var og er borte.. Årene lærer deg du er som best du kan i din egen verson, selv om vi kan gjerne oss bak sminke og klær så er det ikke alltid man finner selvbildet sitt igjen uten bare se feil på seg selv, men man lærer akseptere ting. Det er alltid en liten pike i deg.. som usikkert titter frem i minnene..

PÅ et lite sted går slikt inn på en. Når den eneste du er trygg med ikke lenger kan vær din nærmeste venn for andre lager det slik at man går med mage vonde og gruer seg for hver dag til ny skoledag. Hadde bare mange vist hva dem gjorde. Vi kunne ikke gå sammen til skolen eller snakke sammen så andre så det. Så vi måtte bli hemmelige venninner. 

Fra å være sammen begynte vi skrive brev til hverandre, fortelle om hvordan vi hadde det. Skrev ut tanker til hverandre, det som vi ellers hadde snakket om. Vi møttes når det var mørkt hos hverandre alt for at ingen skulle se noe og kaste til oss. JO vi gråt ofte, men vi startet også bygge en styrke opp. Der disse jentene trodde de kunne gå smile over og ha ødelagt vårt vennskap, ble vi bare nærmere og sterkere sammen. Vi delete mye på både godt og vondt. Årene etter har vist oss dette. Selv om det kan gå måneder uten vi prater, så vet vi begge, den andre er der uansett når.❤️

Kjære Barndomsvenninna mi👭

Takk for alle minner . Takk for vi bevarte vårt vennskap der alle trodde vi var uvenner. Takk for alle hemmeligheter du inneholder, jeg vet , du vet de vil komme frem en dag , noen av de. Takk for du støttet meg da ingen andre var der. Du vet hva jeg mener, den gang jeg åpent meg for første gang..

Den gang jeg ikke holdt tilbake lenger det som en ellers hadde å håndtere i hverdagen.

Takk for du er du❤️

Jeg vet og jeg kjenner jeg skulle vært tilbake der. Jeg kjenner så mange innestengte følelser og tanker som skulle vært jobbet ut, men jeg vet da må jeg tilbake.. og etter min mor døde og min egen kreft tid så har det ikke vært tid. Jeg var for to år siden tilbake i Finnmark , og fikk jobbet bort innestengte mørke tanker og følelser. Jeg reiste derifra uten klump i magen, med viten om at det er greit komme tilbake.

Til Vesterålen vet jeg mye ligger gjemt i meg. Ting som ikke er like lett å håndtere selv om det henter deg inn etter alle år. Jeg bare vet jeg må en dag.. Jeg må tilbake få det ut av systemet , og ja jeg kjenner en savn på en måte etter gå på gravstedet..

Så takk kjære mobber, takk for alle dine stygge , vonde kommentarer og spydigheter gjorde mine dager tunge, takk for dere ikke viste dere ga meg en styrke. Jeg bygde opp en indre styrke, jeg trengte ikke vise dere min tårer. Jeg håper dere har lært deres barn at mobbing ikke er kult. Jeg håper dere slipper møter på skole for at deres barn er mobbere. Og jeg håper dere har det godt i livet deres. Jeg håper dere ikke er av de som er kjappest taste dritt ut ennå.

Takk for du leste..

🌹🌹🌹

#mobbing #mobber #såreminner #jegersterk #bestevennerforalltid #nouwblogger #hverdagslivet #iamme #blogger #nouw #temaer #takkforduleste #aimaanderblogg