Høst farger har meldt sin ankomst. Vi går mot tiden med kjølig klar luft og fargekart av nyanser i naturen. Hvor den forbereder seg på vinter og pakker seg inni dvale.
Noen av oss mennesker skulle nok ønske vi kunne gjort det samme. Til tider kanskje kle oss i skarpe farver, danse rundt som trærne svaier i høst stormer og vinder, før så lukke oss inn i dvale. Der vi ikke lar noen forstyrre oss før vi atter er klar til å våkne og blomstre opp.
Mange gjør nok det også. Trekker seg bort, gjemmer seg vekk og mot høsten kommer det før mange også depresjons tiden.
Når solfylte dager med varme, glede og mye sosialt minsker. Er er det mange som syns høsten, selv dog den fineste tiden er starten på en tung tid.
Vi går mot mørkere tider, vi går mot kortere dager ,kaldere og våtere pæperioder.
Naturen vitner også på der trærne lar løvet falle. Naturens eget språk på om at trærne er i ferd med å vise oss hvor godt det kan være om vi kan la ting gå…
I sommer gjorde vi som vi har gjort de siste årene. Leier oss hytte for å finne ro og gode i naturen rundt oss. Vi ønsker å legge vekk hverdagens tjas og mas å søker stillhet og tilstedeværelse. Vi har som oftes leid vis Statsskog og Inatur. I år satt vi også på Finn og såg på hytter litt her og der som private leier ut. Etter mange måneder med regn her på Sunnmøre så søkte vi til litt temperaturer og sommer kvelder. Jeg har jo som de fleste hørt mye om mystiske Finnskogen og det er jo klart jeg ville dit. Mange har sikkert fått med seg i de enkleste historietime om mysteriet Finnskogen i Norge: Da skogfinnene ble jaget fra Savolax i Finland på begynnelsen av 1600-tallet, satte de kursen sørvestover, og lette etter sin egen identitet. Finland er kjent for dype skoger og de tusen sjøer, og i et 3 mil bredt og 20 mil langt område mellom Glomma og Riksgrensen slo skogfinnene seg ned. Dem brakte med seg en skikk og bruk som var fremmed og mystisk, det er først de siste tiårene at mystikken har gjort merkevaren Finnskogen attraktiv og beboerne her stolte. Når vi har kjørt sørover har vi alltid sust E6 ned Gudbrandsdalen , men denne gang skulle vi ta det som en fin tur. Siden jeg aldri hadde kjørt fra Hjerkinn og ned Folldal, skulle jeg nå få den gleden og for et naturlandskap som vekslet med å vise seg fra vakker natur, farver sommer som høst. Bildedryss fra kjøreturen ned
Den berømte Storelgen
Vi ankom hytten vi hadde leid av et trivelig par via FINN. En hytte som for meg i det jeg gikk inn døren bare kjente en ro og varme komme over meg. En hytte med sjarm og gammel sjel i seg. Vi fikk pakket ut og satte oss ut, lot roen senke seg. Rundt hytten var det gjerde noe som våre små firbente også syns var helt fantastisk, da slapp dem ha på bånd. Dette er et rolig og fint hyttefelt. Selv om det er hytter rundt så ligger dem ikke oppå hverandre. Jo klart vi kunne leid hytte på Finnskogen turistsenter, men vi ønsket oss ikke til en campingplass. Rocky var klar tidlig om morra og ville ut. Kaste ball og hoppe , ja hoppe rundt i lyngen. Theo koste seg med nye lukter og solen. Og ja hva annet kan jeg si enn at jeg stor koste meg. Satt med kaffen tidlig ute , me det pledd over bena til solen begynte varme og hørte hakkespetten hakket og ønsket en ny dag velkommen. Kjente på denne roen jeg fikk inni meg der.
morgens ro med hakkespetten
Vel hjemme igjen og pakket om til turen til Kleivstua i Snåsa. Så ble det til at vi satt såg på bildene og minnes tilbake. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenkt meg dit igjen og måtte svare som sant var at ja det kunne jeg virkelig. Den roen og det jeg følte ville jeg føle igjen. Og hundene kunne være frie ute. Ferien var over og vel hjemme startet Kjell sin 6 ukers turnus. Det er en turnus som krever sitt av en Bilberger. Man skulle tro at det ikke var så mange ulykker og utforkjøringer om sommeren, men det er det. Ikke bare vinter. Eller som her i øsende sprutende regn. Allerede snakka vi om hytten vi nå hadde gitt navnet FinnRo. For det var det vi gjorde. Vi snakket om en liten høsttur og hvor kunne jeg tenkt meg dra om vi kunne? Syden og varme, Kjærste by tur, men nei jeg ønsker meg tilbake til FinnRo. Og det var det det ble, en nydelig ny kjøre tur i naturens egen dramatiske farver fra himmel til treerne som hadde inntatt sine farver. Hvor moder natur gjør seg klar for vinteren, pakker seg inn og ned, før hun skal spire og vekst opp til våren igjen. En nydelig kjøretur i farver som bare var nydelige. Mose landskapet mellom treerne som jeg hadde sett sitt ønsket jeg stoppe med for å ta med litt mose hjem rett å slett for å kunne ordne små oppsatser til jul. Bildedryss fra en atter fin tur til Finnro.
RomsdalenSamme sted som ovenfor men i høst draktGamle barndoms minner gledeFint gjerde rundt hele hytta
Jeg vasker oss ut og forlater hytten. Jeg har alltid hatt en regel for meg selv. Forlat slik du selv ønsker finne det. Finnro er ei hytte jeg kan anbefale og dra til om du ønsker ro. Den er preget av gammel sjarm, men er både strøm og vann der. Jeg pakker ned minnene fra årets hytteturer. Takk for turene
Intensjonene dine var gode, innsatsen var fra hjertet – men vet du hva, livet kommer mange gang i veien. Livet spør ikke først, men har en veldig stor, irriterende vane med å endre planene dine, kjøre på målene dine og sende deg av gårde.
Vi lager lister; noen dager fjerner vi dem, noen dager begynner vi ikke engang … noen dager ser det ut til at vi bare legger til i listen. Pokker, noen dager kan vi ikke engang begynne å lage lister i det hele tatt, vi er så distrahert.
Slipp det fri før du prøver å sove.
I morgen er en ny dag.
Stol på at du alltid vil være nok, selv når du tar feil.
For saken er at du prøver.
Og du vil bli bedre
Og det er nok. DU ER NOK
Du gjorde ditt beste i dag min venn … nå videresend eller del disse ordene slik at noen andre få vite at de også gjorde sitt beste.
Jeg har jobbet med meg selv i alle år. På flere områder etter som helsen har gitt meg mange utfordringer. Å leve med ting du vet aldri vil bli bedre er en kamp i seg selv og godta. Jeg er ikke den som klager i min hverdag, men jeg kan gråte alene, når smertene er for sterke, eller når panikk angsten slår inn når man minst venter det til tider. Og nettopp denne angsten, den følgelse vennen er ikke en venn jeg unner noen. Jeg har hatt angst siden ungdomsåra, jeg har slitt med GAD og panikk angst. Alle vet at det er viktig å finne gode måter å komme seg ut av den negative spiralen av uro og angst på. Å slippe kronisk uro, stress og angst over småting og å kunne leve sitt liv som man selv vil, er noe alle fortjener. Jeg håper om du har det, at du har funnet en måte du klarer jobbe med det på. Dette må fortelles før jeg kan skrive vidre om hvorfor jeg jeg i dag er så stolt. For jeg klarte det…
Da jeg flyttet hit for 14 år siden, var jeg på en kjøre tur med mine foreldre (pappa+bonusmor) . De ville vise oss Zakariasdammen inne i Tafjord. Vi starta kjøre opp den smale veien, og min panikk steg i det vi kom nærmere og fjell veggen var det jeg såg i bilvinduet. Dette endte med at vi snudde så det ble ikke noe dam å se. Nå 14 år etter så ble det allikavel tur dit.. Min Kjære har i mange år snakket om han ville se denne damen. Og jeg har fryktet denne damen i alle år, men nå på fredag var dagen kommet. Fort bestemte vi oss for en kjøre tur etter Kjell kom hjem fra endt nattevakt uke. Været var strålende så det var bare bruke dagen. Tre store ting skulle jeg jobbe meg igjennom. Face 3 store panikk steder for meg. Jeg viste dette kom til å kreve mye styrke , puste med maven og prøve holde bena under kontroll. Jeg begynte jobbe hardt med meg selv da vi starta den fine kjøre kjøreturen før vi starta på veien opp mot damen. For jeg viste at den beste støttespilleren min kunne tenkt seg ut på der. Jeg satt i bilen psyket meg opp. For jeg vet han hadde glatt bare snudd der oppe etter sett den fra bilvinduet. Så jeg måtte bare prøve klare det, nettopp for jeg ønsket han skulle få se det fra damen og utover den massive naturen.
Jeg sto såg ned på denne demningen. Jeg skulle klare det. Kjell viste at jeg måtte prøve når jeg hadde bestemt meg face det tunge som kom. Men sant må sies, det går ikke ann og jobbe med slik panikk angst om du ikke har noen som er rolig, støttende og tålmodig. Jeg begynte gå ned. Bena begynte skjelve, pulsen økte, svetten begynte piple frem i panna. Et steg ad gangen sa jeg til meg selv, samtidlig som jeg skulle smile litt for dumme meg trodde at da såg han ikke hvor jeg slet.
Et steg pust, et steg smil med grimase, et steg tilHoldeHolde seg fast for bena skjelvet såI DID IT; I MADE IT!! 14 år tok det bare..
I DID IT; I MADE IT!!! I never gave up!!. Så kunne jeg puste ut, så kom tårene så kom uvelheten for når jeg da såg ut på demningen å viste der hadde jeg vært. Jeg hadde face en stor skrekk og redsel. Men som mange tenker redsel for hva. Med denne angsten er det uro og redsel rundt mye man aldri tenker på før den slår ut i deg over steder eller ting du skal gjøre. Vi satte oss i bilen, og jeg viste at jeg bare måtte prøve hente meg inn før neste sted. For de som har kjørt Trollstigen så er det sikkert en peace of cake.. For mange av oss er det en stor påkjenning, for redselen som bygger seg opp i oss. Og sant skal sies, for 4 år siden fikk han meg med å kjøre opp Trollstigen , men nå måtte vi kjøre ned🫣 Jeg stoler og er 100% trygg å sitte på han, men jeg stoler ikke på andre billister man møter. For det er mye stygg kjøring der ute. Det var en nydelig kjøre tur. Vi klatret opp fjellet, og på ny kom klumpen i magen. For vi skulle prøve at jeg klarte på ut på en av rampene å ses nedover.. Jeg kjente hvordan alt knøt seg sammen. Det var endel folk der, så jeg måtte virkelig gå litt ut av meg selv, fokusere på at jeg må klare dette også. Vi gikk sammen ut. Og takke være den gode støtten så klarte jeg det.
Nydelige Moder NaturKommer du ? Jada… et steg, pust, et steg, pust se seg rundt å fokusere på noe annetden beste støttespillerMe.. Can you belive it? I can’t, but I was there…
Turen ned Trollstigen satt jeg vel mest forsteinet å såg ut vinduet mot veggen så jeg ikke såg høyden ned. For nå vare det bare få kontroll mest mulig på pusten, pulsen og dirringa av harehjerte som dundra avsted. Med gode ord og støtte, men en hånd og holde litt i så kom jeg ned. For nå venta dagens siste og den jeg hadde grua meg mest til. Den berømte Romsdalsgondolen. I det den kom så var det en som sa, han skulle klare få meg med opp i den. Jeg må innrømme det hadde jeg ikke trodd hverken han eller noen andre hadde kunne klart. Romsdalsgondolen er en gondolbane som går fra Åndalsnes sentrum til fjelltoppen Nesaksla i Rauma kommune. Banen er 1676 meter og den lengste i Norge. Elvene Rauma og Istra slynger seg ned gjennom de vakre dalførene med de kjente fjellene Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind, Kongen, Dronninga og Biskopen som naturlige kulisser. Du kan faktisk se helt inn til Trollstigen på en fin dag. Vi kom oss inn i gondolen, og sant må sies jeg hadde nok med å puste , så turen opp husker jeg ikke så mye av. Vel oppe og kom ut av gondolen måtte jeg bare sette meg ned, ellers hadde jeg nok møtt bakken. Men med litt pusting og tørke tåre, så var det bare holde hånden til han som var rolig og trygg. Han kunne godt blitt irritert for mine reaksjoner som jeg vet mange blir og har opplevd kunne bli. Nettopp dem skjønte ikke hvordan dette helvete med angsten er. Vi gikk opp rampen til vi sto og såg utover Romsdalen og Isfjorden. For en utsikt. Bare det å kunne stå se det selv enn bare på bilder følte jeg var en gevinst i seg selv for å presse seg så på en dag. Jeg tok inn synet, jeg tok inn tanken på at ; Fy F… Æ har gjort alt dette i dag!! Jeg har aldri vært ei som gir opp så lett, men jeg anbefaler ikke ta alle slike tre nydelige turer som det var tross med all panikk takene. Del dem opp. Jeg har gleden av å se på bildene nå, og vite tenk jeg var der. Meg liksom, hvem hadde vel trodd??
Da var det bare face detteAngstens ansikt…Måtte ta en brå hvil så jeg ikke møtte bakken etter turen oppMen se på denne utsiktenRocky syns også dette var vakkert“Mannen “minTankene vandrer, takknemelighet Dere gir meg styrke
Såå… Vi kom hjem lørdags kvelden. Jeg fikk en sterk reaksjon i bilen på tur hjem. Tårer og skjelving. For tenk på hva jeg hadde opplevd, tenk på hva jeg hadde fått sett. Jeg tar aldri noe eller noen for gitt. Og mange tenker sikkert jaja en tur er ikke noe å bli så rørt og takknemlig for. Jo for meg er det det. FOR det er ikke tatt for gitt at selv om dette var en vakker dag og mange inntrykk så tror jeg nok det kan være slik innerst inne både irriterende og slitsomt for den andre når det er slik. Kjære Kjell. Tusen takk for alt det rare du får meg med på. Alt det som har vært fy, nei ,aldri om jeg skal.. Med din tålmodighet og min egen sta het, og jobbing med dette så har vi fått mange nye minner. Selv om det er tøft noen ganger så ville jeg aldri vært dem foruten. Så tusen takk
Mange tanker som vandrer. Det er snart 25 år siden jeg fikk den største gaven, gaven og få bli mamma. Et valg vi tok selv i ung alder vil nok mange si. Livet har ikke alltid vært lett, og mye har vi vært igjennom. Men jeg er så stolt av den unge mannen du har blitt. Så noen tanker kommer nå som det nærmer seg bursdagen. Jeg spurte deg i dag om jeg fikk lov å skrive et innlegg som jeg har tenkt på mange ganger, og selv om du har sagt ja hver gang, måtte jeg spørre i dag igjen. Kunne jo være du endra mening. Du er ennå ikke på Facebook eller Insta, så dette blir en bursdags hilsen på en måte med litt mere haha.
1 årsdagen, klaske kake Da vi kom til Spjelkavik i 2008
I 2008 tok vi et valg og flytta fra Moss til Spejkavik. Etter runder med tanker og prat med familien din der nede så skulle vi gi det noen prøve år. Om du ikke kom til å trives så skulle vi flytte ned igjen, men vi er her ennå. Selv hver for oss. I mange år så skjønte jeg at det var noe som var litt annerledes med deg enn de andre barna. Du lekte mye alene, det for at selv når du satt med andre så hadde du liksom din egen lek som fore gikk. Da vi kom hit ble vi godt tatt i mot på skolen du starta på. Og der var det en lærer som bare etter dager på skolen ga meg et hefte som hun ba meg lese. Jeg husker så godt den følelsen og tanken; Hvordan kunne hun ha skrivet dette om deg alt nå.. , men det var ikke deg. Det var “bare” informasjon om ” Hva er Asperger syndrom”. Der fra gikk ting fort. Du var den “klassiske AS gutten”. Som de sa vi må igjennom alle papirer men de var ikke i tvil. Vi fikk svar, og jeg måtte starte på kursing og delta på seminarer om dette. Jeg skulle lære meg skjønne deg og hvordan jeg skulle jobbe med deg, slik at du en dag i skulle klare deg selv. Og vi har jobbet.Vi har trent… Da det ikke var like lett med alle endringer på skolen. Du fikk et kjekt oppdrag som du syns da. Du har tegnet så lenge jeg kan huske, du startet tidlig med karakterene dine som har utviklet seg i årenes løp. Du fikk i oppdrag male på en vegg på skolen. Og det gjorde du. Samme fikk du mulighet i. en stille periode på Fiskerstranda verft der du hadde din lærlinger tid. Du har ene og alene utviklet “kunst siden din”. Fra og lage lamper til kontor bord, og nå senest i går en egen hylle til vinylplatene dine. Du skulle nok hatt din egen lille snekkerbod
kunsten på skolenDekorasjon på arbeidsplassen ved arbeids skap
Vi har jobbet med mange mål, noen langsiktige mål, noen kortsiktige mål. DU HAR JOBBET hardt og uttellingen har du fått mang en gang tilbake. Du ville bli sveiser, og fagbrevet tok du. Du skulle aldri ha førekort, men det tok du.Du kjøpte din egen bil, og stolte var vi begge. Nettopp alt dette viser du gir ikke opp selv om bakker kan være litt bratte og gå. Vi rundt deg kan ikke gå eller ta de harde stegene dine , men vi står her ennå som støtte stolper langs veien. Jeg vet kjære du at dagene ikke er like lett alltid, men aldri glem vi er her selv om du vil klare alt selv i den grad du klarer.
Kjære Th Gratulerer på forhånd med 25 års dagen din til mandag. Jeg er stolt av deg. Jeg er stolt over måten du jobber med tinga rundt deg. Jeg er stolt av deg for du gir ikke opp selv om det butter i litt. Livet er ikke en dans på roser, men det er viktig og ha hverdagsgleder i hjerte sitt. Noe du har. I dag håper jeg du tar deg tid til å reflektere over hvor mye du betyr for oss som familie. Din tilstedeværelse påvirker oss alle, og vi er så takknemlige for å ha deg. Husk, følg alltid drømmene dine og gi aldri opp selv når ting blir tøffe. Jeg har alltid og vil alltid ha tro på deg. Ditt første kvart århundre ( som du ville sagt) hat vært en sann glede og få deltatt i. Mye lærdom fra deg også. Mange gode tanker jeg sender din vei. Og håper knuten på trådene løsner sakte s, men sikkert en for en tråd. Jeg er stolt av deg. Husk du er VERDIFULL. Du er unik, Mest av alt så er du TH slik du skal være
My son. You just have to do your own thing, no matter what anyone says. Its your life
I dag har jeg sittet her og sett på bilder og ryddet via wordpress siden min. Der er mange innstillinger og systemer som må følges opp. Jeg har ikke skrivet så mye den siste tiden, men er litt opp og ned. Og nå blir det vel ikke så mye etter 20 dager. I likhet med alle andre pris hopp vi opplever så fikk jeg i dag beskjed om at mitt abonnement på WordPress utløper om 20 dager. For jeg har hatt det ja, slik at jeg kunne hatt de innstillinger jeg har samt at siden min og de jeg er innom med bloggen er sikre sider og eget domene.
Men her som med alt annet har prisen økt. Og nei selv om det står månedlig pris blir man trekt for 1 år adgangen. Så for og fornye er det 2508 kr , det er 209 i mnd. Og det er en utgift jeg ikke ha rom til nå. Det sies at siden vil vises , men at jeg ikke kan blogge derfra. Alt koster. Det hetes du kan blogge gratis på WordPress og ja med noen funksjoner kan man det , men for å bygge inn puggings som liker innlegget så de som leser ikke må logge inn på WordPress for å like, eller må man ha WordPress konto.
Takk til dere som har vært innom og lest, og de som følger både bloggen og siden min på Facebook. All støtte er satt pris på. Takk til dere som leser og som legger igjen en.
)
Høst farge
. Og det var det det ble, en nydelig ny kjøre tur i naturens egen dramatiske farver fra himmel til treerne som hadde inntatt sine farver. Hvor moder natur gjør seg klar for vinteren, pakker seg inn og ned, før hun skal spire og vekst opp til våren igjen. En nydelig kjøretur i farver som bare var nydelige. Mose landskapet mellom treerne som jeg hadde sett sitt ønsket jeg stoppe med for å ta med litt mose hjem rett å slett for å kunne ordne små oppsatser til jul. Bildedryss fra en atter fin tur til Finnro.
Årets fineste sommerkjoler
Jeg stoler og er 100% trygg å sitte på han, men jeg stoler ikke på andre billister man møter. For det er mye stygg kjøring der ute. Det var en nydelig kjøre tur. Vi klatret opp fjellet, og på ny kom klumpen i magen. For vi skulle prøve at jeg klarte på ut på en av rampene å ses nedover.. Jeg kjente hvordan alt knøt seg sammen. Det var endel folk der, så jeg måtte virkelig gå litt ut av meg selv, fokusere på at jeg må klare dette også. Vi gikk sammen ut. Og takke være den gode støtten så klarte jeg det.
Gaven jeg fikk, 25 år siden
.
#aimaanderwordpress #tankespinn #hverdagslivet #aimmander #takkforstøtten