Jeg kan vandre, jeg kan sto med så mange tanker, mange følelser og mange hvis om dersom atte spørsmål kommer frem når jeg minst venter det. Tanker som har vært en slitsom følelse venn. Det er derfor jeg nå etter tid har bestemt meg at nå skal jeg atter åpne opp og skrive ut. Ja det har jeg jo gjort noen ganger nå.. men nå må jeg igjen for min del. Jeg vil ikke føle som jeg gjør lenger, selv om de mørke tanker vil komme. De sniker seg frem når jeg minst venter dem. Men jeg skal jobbe med det også… Det og føle seg vel, føle seg litt fin, litt vakker , litt sexy og fornøyd med seg selv er nok ikke bare kvinner som går og tanker på og følelser har. Men noen gang må man da som jeg nå, jobbe med og gi seg selv aksept for hvordan man er..

I mange , mange år har jeg slitt med vekten, dette etter år med sykdom og som alle vet mange medisiner gir bivirkninger som økt vekt. Spesielt hormon medisin for oss i for tidlig overgangsalder. Jeg hadde en vekt økning på over 20 kg på litt over et år. Etter kreftbehandlingen var det mye man måtte starte med for at kroppen og ikke minst hormonene skal fungere litt til i kroppen. Både for min glede at man kjenner både lyst og man føler det, men også om omtanke for de rundt seg at man ikke skal bli fort irritabel og sur. Det at jeg slutta og røyke samtidig ga sitt også. Med lymfeødem så blir vekten mere og mere synlig der av jeg jeg fikk det fra magen og ned. Så lår og rumpe vises godt der jeg vandrer avsted😉 . Med en kropp som har vært lite mobil i mange år pga disse plagene og senskader så gjemte jeg meg vekk på mange måter. Jeg klarte nesten ikke gå en vanlig tur, ikke for at jeg ikke klarte men for i tankene mine var jeg redd hva andre tenkte da de så meg.. Men så de meg? Neppe på den måten, men det var et tanke monster som hviska det til meg…

Det er ikke lett alltid og skal tråkke over dørstokk mila, men med en liten firbent venn så må du. Jeg pleide skjule meg bak kameraet jeg tok med meg når jeg skulle gå turer. Men så gjorde vi et valg om å få Rocky inn i livet vårt, etter mye tankespinn. Men gleden jeg merket Theo ga meg når jeg var på besøk med dem, gjorde at valget ble nå skulle vi gå for det. Og ja vi har gått mange mange steg sammen. Disse to bortskjemte små, vet også å gi dobbel lykke og glede tilbake selv dager du har null overskudd så må du ut en tur. De fortjener det og de må ha det. Så det ble en glede med små turer. Sant skal sies. Jeg har en som alltid har vist med respekt tross i alle plagene jeg har. Han er tålmodig når vi er på turer, vi tar turer der vi vet det ikke blir for mye straff dagen etter for meg, men også der jeg utfordrer meg selv. Jeg vet jeg har nemt det før men alle trenger få noen gode ord. ❤️

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det er dager jeg vandrer mange små turer, men da når været er bra. Jeg presser meg ikke i regn og kuling rundt om, og ikke liker dem å gå i øsende regn, selv med frakk😊 . Jeg lager meg selv noen gang slike bilder, for å minne meg selv på at denne uken eller dagen klarte jeg så mange steg. Selv om etter en slik dag, er stegene mye mindre dagen etter. Min egen motivasjon. Den følelsen av og ikke føle seg fin, sexy eller bra nok er noen gang et vond sirkel i tankenes kraft. Jeg er rar nok til noen gang s minke meg litt for å se om jeg føler meg litt freshere den dagen selv når jeg er alene hjemme, men endre ofte med at jeg vasker det av. Så tar jeg på smilet og tenker i morra er sikkert en bedre dag. Jeg kan ta på meg klær som jeg har vært så heldig fått, føle meg skikkelig fresh og sexy, da klarer ikke den usikre, tank om åtte hva de tenker tanken komme frem. Da vrikker jeg gjerne på rompa litt extra når jeg går😉

Jeg kjenner nå som jeg lastet opp disse bildene, så ble jeg ubekvem med å dele dem.. Men jeg må for min del. Jeg har mange gang fått høre mye rart om låra mine. De er væskefylte lymfeødem lår. Noe som jeg aldri kan få endra på. Smerter og press vil alltid være i dem. Jeg fikk en ny bukse til bursdagen min. Denne gang hørt jeg på hun i butikken og gikk ned i størrelse. Nettopp for jeg i mange mange år, selv da jeg var normal slank kunne gjemme meg vekk i klær som var for store. Hvorfor? Man følte seg vel nok både tryggere og at det var mere behagelig skjule seg.. Men jeg må si nå som jeg merket denne buksen ikke bare va større , men større blitt og det såg ut som jeg gikk med bukse sig så tenkte jeg, det er nå jeg må prøve lukke denne skuffen også igjen. År med sin egen dårlige selvfølelse, emn prøve tillate seg føle seg bra, føle seg god nok, og fin nok? Jeg har alltid vært “redd” ubekvem med at lymfeødemet synes i bukser og om man går med bare legger i skjørt og kjoler. Men nå må jeg bare akseptere at det er der og det får jeg ikke gjort noe med..

Vi var ute på en kjøre tur som vi ofte ender opp med når Kjell først har litt fri. For og komme oss ut og rund litt, men også for å ha kvalitets tid sammen. Jeg husker så godt jeg følte meg fin, jeg følte meg sexy jeg følte men virkelig vel denne dagen. Nye farver og nye klær som jeg i gave hadde fått. Enn bare de mørke klærne man oftes ender opp med for da syns ikke alt like lett. Uansett kor mange steg jeg tar så minsker ikke de formene, men midjen som jeg alltid har hatt syns bedre.. Jeg tenkte tenk om jeg hadde klart minske noen kg. For min del, for helsen sin del, men selvfølgelig også for den kvinnelige delen. Føle seg BRA nok for sin nærmeste. Mange kvinner spesielt tør ikke oftes innrømme akkurat det. Det og fortsatt gjøre seg attraktiv føle seg selv attraktiv for sin mann. Mange menn glemmer også gjøre dette nettopp over den som er hjemme i hagen. Den hagen som må vannes og næres, enn den man kan la seg friste av på andre siden av gjære. Om det er en flørt i person, eller over nett så lager det små sår. For slikt kommer alltid frem, og noen tenker nok ikke at det vises ofte. I dagens sosiale media legger man igjen et tegn snarlig noen gang som vises flere steder.. Jeg vil føle meg BRA nok for meg selv.. God nok i den jeg er og ser ut…

Dette er hva jeg har prøvd skjule i mange år, hvordan det syns med vaglete lymeposer.. Men denne buksen henger ikke på😉 Den sitter pent på og jeg føler meg kjempe bra i dem. Joda vekten har endret seg..jeg har mistet litt.. Jeg har begynt en reise for meg selv.. Se om det vil virke , se om det lar seg gjennomføre til slutt. Jeg søkte om slanke operasjon et år etter kreftbehandlingen da jeg hadde lagt på meg endel.. Men fikk beskjed det ville jeg ikke få pga skadet arrvev rundt magen pga strålingene. Jeg var heller ikke stor nok , bmién min var ikke stor nok. Hverken for operasjon eller det som er kommet frem nå sprøyter og tabletter. Mange tror det er så lett og få slikt både innvilget men også at legen mener det kan være til hjelp. Eller er villig til at du får prøve. Det er dyrt men noen vil kunne få det på blå resept.

Hvordan jeg ser og har sett meg selv 👆🏼👆🏼

En av dagene den siste måned hvor jeg gikk rakrygget, følte meg fin følte meg skikkelig vel. Varme, sol, kjæreste tur, nye minner , ikke rart at alt virket inn. Det har vært en kamp inni meg, og ennå kommer den frem. Jeg er ikke den som spiser mest usunn mat, ei heller en overspiser. Vekten min og mine former kommer av andre helse årsaker. Jeg har dog valgt gå inn i et eget prosjekt. Så får ukene og månene vise om det lar seg gjennomføre. Både for min del, men også for han jeg bor med❤️. Det er ting som kan gå utover han eller at han blir påvirket av det av meg.. Men jeg har valgt dette som et forsøk for meg om å klare minske noen kg til. Har jeg trua? Det får tiden vise. Ingen skal kunne si at jeg aldri har prøvd og gjort det som kan hjelpe MEG selv best mulig eller at jeg selv vet jeg har prøvd alt..Så om noen av disse blir for sterke og for mye så vet jeg det er stopp.. Alle reagerer ulikt, men listen av hva jeg kan forvente med å plage meg selv litt med er lang: kvalme, magesmerter og oppkast, muskel- og leddsmerter, hodepine, angst og søvnløshet, forstyrrelser i blodverdiene, munntørrhet, diaré og kvalme, forstyrrelser i hjerterytmen, hetetokter, forsinket svimmelhet, konsentrasjonsvansker, depresjon, nedsatt appetitt og nervøsitet for å nevne noen. Kanskje har jeg startet en reise som ikke kan gjennomføres, kanskje er det en reise med tiden vil gi meg en gevinst.

Jeg er sterk, og jeg vet jeg har en verdi som er bra nok, selv om jeg ofte føler jeg ikke er bra nok. Kan ikke forklare alt, men er vel noe som sitter igjen fra alle årene da usikkerheten kom i ungdommen. Jeg vil takke de som støtter meg og som gir meg gode ord som går inn og ut, men som jeg holder igjen og henter frem når jeg trenger dem. Takk til de som måtte lese dette som har kommentert på, hvordan en med større lår en seg selv klarer tisse på do. Takk til deg/ dere som pleide si ; er du sikker på at han vil ha deg eller at han bare syns synd på deg.. Takk til alle som ga meg en usikkerhet på hvordan jeg såg ut fra da jeg var tynn med former over midje og hofte. Takk til de som har spurt kordan jeg kan slik eller slik med min vekt.. Vet dere.. Jeg håper aldri deres barn går rundt slik til dagens ungdommer. Det er ikke rart jenter vil endre på mye på seg selv i tidlig alder, og at vipper og negler er et must… Jeg er meg på godt og vondt. Jeg skal skinne de dager jeg klarer det, og jeg skal være min beste utgave de dager jeg er det. Reisen har startet så får jeg se hva den gir og hva jeg sitter igjen med stil slutt..

Takk for du leste. Lik gjerne… #aimanderblogg #hverdagslivet #mysimba #reise #selvfølese #duerbranok #dinegenkamp #styrke #takkforstøtten

Etter ca 4 måneder med regn, vind, storm, mere regn, så kom kuldegrader, snø, snøstorm, orkan, regn osv.. Så var det med stor glede i både hjerte og sinn at man disse siste dager har vi kunne nyte det og være ute, men også bevege seg lettere og friere ute. Det har ikke vært mange dagene det har vært opphold siden november og føre for kunne vandre friere rundt om. Derfor har disse dager med oppholdsvær vært godt brukt ute. Trosset smerter og bare gått på. Og havnet på en vakker strandlinje.

Litt om øya vi bor på. Giske kommune er ein øykommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, rett vestom byen Ålesund. Kommunen består av dei to flate øyane Giske og Vigra, og to meir ulendte, Godøya og Valderøya. Skjonghelleren på Valderøya er eit verdifull fortidsminne med avleiringar som mellom anna viser korleis den magnetiske Nordpolen har endra seg. Ein har òg funne restar av fuglar og dyr som er om lag 30 000 år gamle. Ein har òg funne 10 000 år gamle spor etter menneske.

Øyane har òg fleire minne frå vikingtida. På Giske ligg ein av dei eldste herregardane i Noreg. Han var heimen til den mektige Giske-ætta eller Arnungane frå 900-talet til 1582. Giske kapell, kledd i kvit marmor, vitnar om rikdommen på øya på 1100-talet. Kanskje du har hørt om Giskespelet? Det handler om tids epoken rundt 1030, rett før og etter slaget på Stiklestad, der Heillieg-Olav fall. Vi møter mektige menn og kvinner frå Giske som i stor grad var involvert i det store slaget, og ser korleis deira tilhøve til kongen splittar den mektige Giske-familien. Friluftsteateret gir også eit godt bilete av korleis garden Giske kan ha sett ut for 1000 år sidan.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg har flere ganger tenkt jeg lurer på hvordan jeg kommer meg ned mot sjøen mot Giske Il , da jeg har sett mange bilder som er tatt derfra mot moloen og åpningen der med solnedgang. Jeg har bodd her nå i to år, og plutselig testa jeg ut både nye veier , stier og ikke minst tvang bena med meg på turen. Nå måtte jeg bare ned til sjøen på den siden, og ja jeg ble fylt med slik glede og energi. Bobla vist nesten over på telefonen da jeg snakket med noen der samtid som jeg var ute på en ny oppdagelsesferd. Jeg valgte ikke den letteste veien, men jeg valgte den som ga oss en fin tur og hundene koste seg like mye. Denne siden starter ved det som bare ser ut som et jorde man kommer til på Giske og går mot LOVE-boktavene, Øygardshallen – Momentium Event og https://www.momentiumevent.no/event Ocean Sound https://www.oceansound.no

Kom å bli med på et blikk i bilder på denne turen.

Uten og repetere meg selv for mye, selv om det er en stund siden jeg både har skrevet det eller delt noe, så handle det mye om og ta vare på de små hverdagsgledan og øyeblikka. Når vi ser hva som skjer rundt oss i verden, når vi nå atter vil oppleve en ny fattigdoms grense i Norge pga økte strøm priser, drivstoff og mat som øker. Nei vi kan ikke stoppe leve, men vi kan lage oss mange fine øyeblikk og minner, bilda er også godt ta frem se tilbake på. Det er ikke alltid det som Det er ikke ble der som er like lette, men si til deg selv at du skal akkurat i dag lage dagen din som best du kan for deg selv. Jeg vet det høres så lett ut, nei det er ikke det, men det er så verdt det.

Min hverdgsglede starte i hjerte mitt med små ting i hverdagen som bringe frem smile, som en slik tur ned til sjøen. Takk for du titta innom. Del gjerne og legg igjen en liker. #aimaanderblogg #wordpressaimaander #tabkespinn #giske #giskekommune #hverdagsglede #livet #bilder #hverdagslivet #øygardshallen #oacensound

En hverdagsgleder for meg er blant annet dele en tur med Kjell når han har fri mellom skfitene sine. Så tusen takk for turene denne helgen.

Hvis du konsentrerer deg om å finne det som er bra i enhver situasjon, vil du oppdage at livet ditt plutselig vil bli fylt med takknemlighet, en følelse som nærer sjelen. Lykken kan ikke reises til, eies, tjenes, bæres eller konsumeres.Lykke er den åndelige opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, nåde og takknemlighet. Når hver dag kommer til oss uthvilt og på nytt, fornyes også min takknemlighet daglig. Salige er de som kan gi uten å huske og motta uten å glemme.

Velkommen til et av mine favoritt sted her på Sunnmøre. Dette blogginnlegget blir mere et bilde innlegg av bilder fra forskjellige turer med vær og vind, men samt de mest nydeligste øyeblikk i naturen farver. Jeg hadde bodd i Ålesund i nesten 9 år før jeg ble tatt med til denne stranden og plassen av en perle. Stedet har vokst seg innpå meg. Uansett vær og vind, uansett når vi drar dit så senker det seg en ubeskrivelig ro i sjelen og om meg som det ikke ofte gjør. Det å kjenne vinden i kinnbenene, eller solstrålen, eller regnet som pisker mot jakken, ja du bare hører havet som ruller opp. sjøen fyller deg opp med dens energi og kraft når bølgene kommer opp, for så å dra det med seg ut når havet trekker seg tilbake. Noen bilder fra år tilbake.

Blimsanden er en idyllisk sandstrand som ligger på Vigra. Fint for barnefamilier, ungdom og voksne!Perfekt å gå turer herfra. Man kan velge to retninger en mot Molnes og en ut mot Bremnes og ut til Synnes. Man kan også gå mot fyret på Blindheim.

I det siste har vi utforsket drone, Dji Mini2. Og mange rå bilder har det blitt. Ikke vært så mye vær til å fly i med kulden vi hadde fø Gyda kom, men litt innimellom før jul ble det. Da også fikk man sett havet og dens egen kunst med farver og kontraster fra oven. Et bilde , dette skulle jeg gjerne hatt i et avlagt format i stuen.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Takk for du tittet innom, og nyt turen om du selv drar til dette stedet😊 #aimaanderblogg #aimaanderwordpress #blimsanden #nårdutrengertidtilogtenke

Jeg vil først gjøre oppmerksom på at dette innlegget kan virke støtende og er personlig, men tenker dette er noe som mange har opplevd og sitter igjen med, men trenges belyses. Da jeg i 2019 skrev dette innlegget fikk jeg mange tilbakemeldinger av andre kvinner som selv slet veldig mye med dette, og følte de ikke fikk den oppfølgingen dem ønsket. Nå da vi var på hytteturen oppi Lierne låg det et Sykepleier magasin på utedoen , hvorav heftet var merket “Det glemte primærbehovet”. Og der leste jeg om flere menn og kvinner som hadde møtt sin utfordring i seksualitet livet etterpå. Kvinner som meg selv, som slet med å få det til, men jeg er glad jeg klarte det, når jeg der satt leste om de kvinner som ikke hadde klart det , og derav fått større senskader. Så jeg tenkte for å belyse litt igjen deler jeg mitt innlegg. Men er du sensitiv burde du nok ikke lese, men kanskje kan det være til hjelp for deg og din nærmeste om dere har måtte gå igjennom dette selv.

Seksualiteten uttrykkes i hva vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berøres av andre. Seksualiteten påvirker våre tanker, følelser, handlinger og vårt samspill med andre mennesker. Seksualitet er langt mer enn samleie og orgasme. Det vises at både norske kvinner og menn trekker frem at seksualitet også handler om intimitet og nærhet. Gjennom et godt seksualliv kan behovene for både lek, glede, atspredelse, kjærlighet, velvære og bekreftelse bli møtt.

Mange vet heldigvis ikke alle baklinjer med det å gjennomgå flere typer kreftbehandlinger. Mange tenker at når en er ferdig med behandlingen så kommer hverdagen og de som har hatt behandlingen er glade og smiler i vei. Nå snakker jeg ikke om alle typer , men mange med underlivskreft i flere typer som livmorhals, eggstokk eller livmorhalskreft. Selv menn med prostata. Det er hva som skjer etter på som ikke er så fremme i lyset. Vi leser mange steder hvordan forberede seg til behandlinger og hva kanskje forvente, selv om det ikke føles slik for hver enkelt. Vi får ikke mye info alltid om hva og hvilken utfordringer som kommer etter på, når giften fra cellegift jobber og alle stråledoser.

Bilde 1 er hentet fra nettet. Bilde 2 Etter første brakyterapi.

Når man er ferdig med første innvendig strålebehandling (brakyterapi). Aplikatoren plasseres i en strålekilde i eller nær kreftsvulsten . For de av oss som har hatt stor tumor betyr det at denne ble plassert direkte på tumoren, for å gi en høy dose til svulsten og samtidig lav stråledose til omkringliggende, friskt vev. Så med cellegift , stråling rundt bekken, det dem kaller skorstein så skulle disse stålingene dreie tumoren. Og ja det gjorde det. Ettersom jeg hadde spredning til lymfeknuter i bekken og bak, så ble min behandling:

*40 utvendige strålebehandlinger mot bekkenregionen, regionale lymfeknuter og lymfeknuter langs de store kar på bakre bukvegg. *4 innvendige behandlinger mot livmorhalsen.* Cellegift (Cisplatin) 

Greit nok , uintresangt. Så kom tiden etterpå. Mye endringer skjedde, jo jeg hadde fått beskjed og alt merket overgangsalderen komme. Litt tidlig sant, men slik er det når man kommer i en kjemisk overgangsalder pga strålingene. Så kommer galgenhumoren min inn. Må leses med stor dose egen humor. Jeg fikk beskjed på St.Olavs at det var bestilt hjelpemidler fra nav. Disse måtte jeg starte gjøre øvelser med. Jeg så rart på dem. Tenkte i min lille galgenhumor verden og lo for meg selv jaja; Hjelpe pinner fra nav🤪. Men jeg lo ikke mye når jeg åpnet pakken..

Så kom beskjeden:

At det var VELDIG viktig jeg startet opp så snart som mulig når jeg kom hjem med hjelpemidlene, for pga sårene innvendig kunne jeg gro igjen. Og selvfølgelig tullet jeg det vekk der og da med galgenhumor. Men fakta beskjeden er : Bestråling mot nedre bekken region kan i mange tilfeller få konsekvenser for seksual funksjonen. Man kan oppleve tørrhet, sårhet og sammenvoksninger i skjeden, som kan gi smerter under samleie og plager med urinveiene. Som følge av at eggstokkene ligger i strålefeltet, vil du komme i overgangsalderen fordi eggstokkene slutter å produsere hormoner. Det var ikke lett å skulle starte følge arket med beskrivelse på hvordan man skulle gjør dette. Og nei , det er ikke som mange vil tro med et blikk på bildene. Ja de kan minne om myke dildoer , og det er sikkert de som har prøvd dem for nytelse, men for meg var det et helvete. Jeg brukte tid, jeg gråt, jeg følte jeg forgrep meg på meg selv. Jeg skalv av smerter og ble kvalm. De første ukene hvorav man hadde store sår både utvendig og innvendig gjorde det ikke lettere. Jeg sa til legen på kontroller som var hver 3 måned at jeg klarer ikke gjennomføre det skikkelig.. Da fikk jeg klar beskjed det måtte jeg ellers måtte hun sende en fra hjemmesykepleien til å hjelpe på behandlingen..😳😳 Ikke på tale.. Så gjøre det kort: jeg fikk det gjort med tiden , men det ga meg en følelse av overgrep på meg selv. Jeg har siden da, slitet med mere følelser over meg selv. Hvordan føle seg som en kvinne igjen.? Klare kjenne på følelser og lyster? Jeg vet dette er det mange som ikke vil prate høyt om, men det er jo fakta. At det blir lymfeødem og vektøkning som kan endre mye og har det for min del, men også de senskader som mange ikke vet ei heller kan forstå hvordan det gjør at vi med det gruer oss, trekker oss unna sosiale sammenkomster og de små tinga som møte venner og familie. Vi trekker oss unna for vi ikke hverken orker unnskylde oss, eller måtte forklare alltid hvorfor vi både har smerter i underliv som kniver som river som gjør at mage smerter også kommer. Tarmer som ikke lenger fordøyer alt av mat pga skade og innsnevringer. Jeg vet det er så mange som ikke tør og klarer forklare hva dette gjør i ettertid av senskader. Senskader skyldes oftest ødeleggelse av normalvev med utvikling av arrdannelse og dermed redusert funksjon. Yngre kvinner som er bestrålt mot bekkenet kommer i overgangsalderen siden eggstokkene vil ligge i strålefeltet, og de kan få tørre slimhinner i skjeden. Magesmerter, diaré og forstoppelse kan være betinget i varierende grad av arrdannelse i tykktarm, og kan eventuelt føre til tarmslyng. Det er vanlig med endret tarmfunksjon, i form av hyppig avføring og problemer med å holde på avføringen. Blæren kan få redusert volum og dårligere lukkemuskel, med følgende hyppig vannlating eller urinlekkasje. Stråling mot bekkenskjelettet kan føre til brudd i knoklene. Bruddene er ofte små og det kan være vanskelig å stille diagnose

Så kjære deg som også har slitet deg igjennom dette; om du skulle ønske noen å prate med om det, dele dine tanker så er det bare ta kontakt. Du trenger ikke sitte alene med det. Vi kan gi hverandre en støttende hånd rundt om i landet.

Jeg vet jeg har livet mitt og det er jeg glad for, men ærlig ja jeg hatt perioder og stunder jeg skulle ønske jeg hadde en annen vei. I dag selv om jeg har klart lære meg leve med endringer og vet hva jeg må passe opp så kommer det på smertefulle dager den mørke fortvilende tanken om hvorfor skal livet være slik?

Takk for du titta innom, setter pris på et tegn at du har lest 😇

Ha en fin dag rundt om 🌹

#livetetterkreft #livet #tanker #hverdagslivet #senskader #helse #seksualitet #nærhet #like # #tankespinn #såbartmenslikerdet #følesler #livmorhalskreft #tankespinn #aimaanderblogg #lifeaftercancer #aimaanderwordpress #aimaander

FREDAG, 7. AUGUST, 2020, Repost

Jeg var heldig og få en bukett med roser til helgen. Jeg setter så pris på slike hverdagsgleder. Det skal ikke så mye til for å gi meg en glede. Ute henger skydekket, men fin temperatur i grunn. Har tent noen lys og slapper av med en kopp te. Mange tanker som har vandret denne uken, ikke noe nytt? Nei jeg vet. Men det er noen av oss som har så fint tankespinneri. Etter mitt siste innlegg om telefonsamtalen med Herr X så var det som om luften gikk litt ut, men så ser jeg den skuffen skli mere å mere igjen, og det føles godt på en en rar måte. Da jeg åpnet skuffen med Herr X og skrev mine første innlegg så var det med støtte fra han som aldri siste noe den gang , men han som har vært min støtte støtte spiller i mitt liv. Vi hadde oss en god lang telefon samtale i går vi pappa, og jeg sa til deg jeg skulle skrive dette innlegget. For da jeg skrev mitt første skrev jeg også at for de som lurte på hvor pappa var i alle disse årene, så var han der…

Link til min mitt innlegg til pappa

https://nouw.com/aimaander/kjare-pappa-35981721

Men han var 98 mil unna meg, jeg hadde fått beskjed ikke si noe , ikke fortelle noe, for da fikk jeg ikke dra dit når det var sommer og påskeferie fra skolen. Jeg fikk beskjed om ikke si noe, ikke fortelle noe og som barn og unge så holder vi munn når en av våre foreldre sier det. Vi er lojale mot våre foreldre oftes. Du hadde lest innlegget om samtalen, og det var godt høre du syns jeg hadde skrevt det “bra og Godt skrevet” sa du. Det hvordan det kunne vært skrevet helt annerledes.. Jeg vet det ikke er lett for deg å lese pappa, det blir nærmer også på mange måter da. Du spurte meg hvorfor jeg aldri kom til deg med dette, og jeg forstår det ikke er kjekt å lese at jeg hadde planer om ta mitt liv. Men så måtte jeg si, husker du den lille boken jeg fikk av deg? Ditt gamle testamente du fikk da du ble konfirmert?

Denne lille boken..

Denne lille boken hadde jeg til tider i jakke lomma, i skole sekken, i vesken og under puten når jeg la meg om kveldene. Hvorfor ? Jo jeg følte nok du va nærmere meg da, jeg fant en styrke og trøst om man vil i å ha den slik at jeg bare kunne klemme den. Jeg fant disse bildene som jeg satte inn , men vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Det var vel noe i det at selv om vi snakka på telefonen så hadde jeg deg i nærheten. Jeg fant min styrke i det og tanken fra og ville bli borte fra alt til at jeg ikke kunne gjøre det, før jeg hadde deg ble den nye tanke veien.

Vi har prata om dette pappa og jeg har aldri og kunne ei heller aldri holde noe i mot deg. Jeg beholdt å kunne dra til deg, for man var redd om man ikke fikk den muligheten. I dag vet man jo at hadde jeg sagt noe den gang, så hadde vi ordna det på et vis uansett. Jeg kan bare takke deg for støtten i denne prosessen pappa, for din kjærlighet ,omsorg og at du alltid har vært der. Og for de som eventuelt måtte undre om hvor pappa var, så var han der i den andre enden av telefonrøret. Mange mil unna vei, men det var den gang det var telefon kiosker vi kunne ringe fra og du ringte opp igjen. For om ikke ble det jo lytta til alt man sa.

Jeg som andre har nok sittet med brikker, som i et puslespill. Som vi har prøvd få passe til. l livet er det ofte det vi gjør. Vi sitter med et puslespill, som vi prøver og få til. Biter som skal passe sammen, biter som vi trodde ikke fantes, biter som både har gitt oss glede og sorger, savn og lengsel. Biter som om noe mangler i oss og rundt oss. Mange kjenner seg ensom, av ulike grunner, mange er ikke fysisk alene , men føler seg alene, noen sitter ned et puslespill som de prøver og få til.

Puslespillet av selv et livet. Biter som har tatt år falle på plass for bli et bilde. Biter som man har funnet litt her og der, og man danner seg sitt bilde av livet. Selv har jeg puslet mange biter på plass, noen ganger viste jeg nok ikke at jeg manglete akkurat den biten heller før den kom min vei.

Det er som med mennesker vi møter på vår vei. Noen kommer inn i livet vårt for en tid, noen for en årstid, noen for vi skal tilegne oss kunnskap av dem, mens andre forblir som hjerte venner nære i oss og rundt oss. Det hender vi finne nye biter langs veien rundt disse menneskene vi møter også. Kanskje er det en bit som lærer oss , selv om vi har vært såret før eller hva livet har vist oss før så gir vi en ny sjans.? Livet er jo nye biter, nye biter og sette sammen.

Men så hender det vel, man sakte forstår at det er bedre være i det ,enn de brikker som er strødd utover enn prøve tvinge bitene sammen, for å oppdage hvor mange biter som faktisk ennå mangler.

Noen biter bruker man et helt liv på å finne..

Mine masker er knuste, men det hender jeg ennå vil skjule og gjemme meg vekk. For tenk om noen så det man følte?

Takk for du tittet innom ,legg gjerne igjen et lite tegn ved å like. Ta vare på de du er glad i, og tusen takk for støtten , tilbakemeldinger og støtte. Skuffen er nesten låst igjen.

#årmedvold #tanker #hverdagslivet #takkforstøtten #hverdagslivet #livedmednagst #ungdomsåra #såreminner #dinegenstyrke #blogger #nouwblogger #tankespinn #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

MANDAG, 6. MAI, 2019, -Reposter

Jeg sitter å tenker på hva livet har gitt meg

på den lange reisen på denne jord .

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Og det er glede som kommer til meg

og takknemligheten ja den er stor

For selv om livet i dag

er litt vanskelig, for dette «nye livet» jeg fikk tilbake

Etter tatt min kamp med kreften

så har jeg hatt en god tid i alt.

Jeg har hatt et liv i lærdom 

men, også erfaring i “kamp og strid”

Derfor har jeg lært meg å aldri dømme 

men heller prøve,

litt trøst å gi kjærlighet og omsorg på min vei

til de jeg møter på min vei..

Vi kan alle dele omsorg, kjærlighet og glede på vår vei, tenk på hvor godt det er for en som får motta det. Mange føler seg ensomt rundt om, så i dagens media verden er det så lite som skal til for nettopp dele litt av det som inni oss er. Jeg vet hvordan det ofte er sitte med for mange tanker, men jeg skriver dem ut. Jeg vet der sitter mange som skulle hatt noen bare til å lytte, selv via telefonen kan man gi en hånd , en visuell hånd å holde i. Ønsker dere en fin uke rundt om. Og jeg vil legge til, vis de du er glad i at de betyr noe for deg. Ord kan ofte bare bli sagt, men små handlinger kan være rene medesinen.

#tanker #omsorg#hverdagslivet #småtanker #livet#kjærloighet #omtanke #aimaanderwordpress #aimaanderblogg #tankespinn #reposter #livet

Ta vare på hverdagskjærligheten og de små gleder i hverdagen. Takk for besøket, klem fra meg🌹

SØNDAG, 22. SEPTEMBER, 2019,~ Reposting

Vi våkent opp i Bluff til en varm og god morgen. Gradestokken var på vei opp mot 30 tallet da vi satte oss i bilen og startet på den strekningen jeg satt med sommerfugler i maven for å se. Steder jeg hadde lest om, drømt om siden jeg var en ung jente. Den gang mani ungdommen, drømte om tenk om man en dag fikk se det med egen øyne? Nå har jeg sett det, jeg har kjent det på kroppen og ja for meg var det sterkt. Denne dagen skulle vi egentlig kjøre til Las Vegas, men endringer skjer ( del 2), så dagens etappe ble

Bluff – Grand Canyon- Williams on Route 66.

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Vi kjørte inn i Valley of the Gods som er et naturskjønt bakgrunnsområde sørøst i Utah, i nærheten av meksikansk hatt. Det er en skjult perle med natur som ligner på Monument Valley i nærheten. Valley of the Gods tilbyr isolerte butter, ruvende høydepunkter og vidåpne områder som ser ut til å fortsette for alltid. Valley of the Gods Road går mellom motorveiene 163 og 261. Veien går bort fra Hwy 163 omtrent 7,5 kilometer nord for meksikansk hatt. Den slynger seg nord og vest og kobler seg deretter til Hwy 261 omtrent 6,5 mil nordvest for punktet der Hwy 261 gafler fra Hwy 161. Veien anbefales for kjøretøy med høy klaring. Under tørt vær kjører mange veien i familiebiler – men vær oppmerksom på at det kan være grovt.

Bilder fra starten på turen denne dagen, samt Valley of God og The Mexican Hat😊

Vi kjørte mindre mot det kjente Monument Valley. For en opplevelse å se dette røde landskapet med egen øyne, og ikke minst føle det på kroppen.

Oljato–Monument Valley er et sted i San Juan County i den amerikanske delstaten Utah, like ved grensen mot Arizona. I Arizona ligger det et sted med samme navn. I 2010 hadde stedet 674 innbyggere. Oljato–Monument Valley ligger i Monument Valley i indianerreservatet Navajo Nation.

Monument Valley ligger i Navajo Nation-landet, og besøkende som utforsker området reiser vanligvis med en Navajo-guide. En tillatelse fra stammen er nødvendig før du kan vandre inn i bakgården. Valley of the Gods tilbyr lignende landskap uten stammebegrensningene; det ligger på BLM land og er åpen for fotturer, backpacking og camping. Det er ingen spesielle løyper eller campingplasser, men det er nok av backcountry hvor du kan vandre og utforske.

På grunn av sin isolerte natur, trenger mennesker som utforsker Valley of the Gods å være selvforsynt og ha nødforsyninger. Det er ingen fasiliteter, ingen bensinstasjoner, butikker eller tjenester. Det kan hende at du ikke ser andre reisende langs veien.

Monument Valley, Utah, et ikonisk symbol på det amerikanske vesten, er det hellige hjertet av Navajo Nation og den ideelle rammen for ditt neste eventyr i det varme, høye ørkenklimaet i det sørøstlige Utah. På noen måter er Monument Valley Navajo Tribal Park det definitive vesten. Forfedersbrennevin gir det robuste, forstyrrende landskapet som føles fremmed, men likevel tydelig kjent takket være Hollywoods lange kjærlighetsforhold til dette landet. Nyt fotturer, jeep-turer, ridning og stirrer i Monument Valley, noen på egen hånd, noen eskortert og fortalt av Navajo-guider.

Ethvert besøk i det sørøstlige Utah må omfatte et besøk i Monument Valley – men vær advart: dette avsidesliggende, inspirerende stedet krever en nærmere titt. Besøkende kan utforske den 17 mils naturskjønne kjøreturen i private kjøretøy eller bestille en halv dag eller heldags jeep-tur for å utforske områdets bakveier og hellige land med hjelp av en lokal guide. Dalen er vert for ruvende sandsteins fjellformasjoner som har blitt skulpturert over tid og stiger 400 til 1000 fot over dalbunnen. Kombinert med de omkringliggende mesas, buttes og ørkenmiljøet, er det virkelig et av verdens naturlige underverker.

Bilde dryss

Jeg kjemper med tårer på denne turen. Det er så sterkt jeg kan ikke sette rette ordet på det. Jeg satt så ut av bilvinduet og tenkte på hva om man kunne snu tiden tilbake , til da cowboyer og indianere levde frie og i sin tid her? Takknemmelig heten inni meg skulle jeg hatt rette ordet på, men den kan ikke beskrives. Men jeg tror dog den kunne ses på meg. Vi kjørte mot den mektige Grand Canyon, jeg kjente det i magen at nå skulle jeg , at jeg liksom skulle få se dette skuet med egen øyne.

Les vidre i del2

Takk for du tittet innom 😊👉🏼 Lik gjerne👍🏼

#nouwblogger #usatravel #usareise #usa2019 #førstegangiusa #hverdagslivet #hverdagsglede #lykke #takknemlighet #takknemlig #drømmer #roadtrip #roadtripusa #kjærstetur #kjærlighet #sterkt #ærefrykt #grandcanyon #valleyofgod #monumentvalley #themexicanhat #forevergratefull #aimaandeeblogg #aimaanderwordpress

Har du alt begynt drømme om ferie for 2023? Kanskje vi da kan reise litt lettere rundt om? Her kommer noen forslag på noe som virkelig er verdt og få med seg. En uvirkelig drøm av en ferie av minner og steder man har fått sett. Velkommen til å bli med…

450 norske mil på 7 dager, det er noen runder med Norge på langs🤪

Vi hadde bestemt oss for en road trip da vi var i Usa. Vi hadde laget oss en liste over steder vi skulle innom. Første etappe startet fra Menlo Park, til Los Angeles. En kjøre tur som tok oss litt over 13 timer, da det ble stopp etter stopp for å se dette vakre landskapet rundt oss. Men matpakke til oss begge ferdig smurt var det pakke bilen som skulle ta oss rundt på turen😊. Vi hadde en mistanke om det å finne steder der dem hadde glutenfri mat ikke ville være like lett, og siden jeg har cøliaki og blir veldig dårlig om jeg får i meg noe gluten , var det bare forberede seg. Deilig meloner som var så smakfulle var kuttet opp også, så vi var forberedt på første etappe.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

For turen hadde min kjære et ønske om å kjøre amerikansk bil. Det er da man ser gutte trekka i en voksen man, motor, bensin lukt og utseende var ikke dumt heller😉. Jeg som aldri hadde sittet i en slik sports bil var vel i starten litt nervøs før denne starten, men som alltid jeg trengte ikke bekymre meg da han er en utrolig dyktig sjåfør og ikke minst kjører pent selv om det var opp i 130 km t på mil etter mil. Det skal jo sies , veiene der nede , det har dem virkelig forstått. Det er ikke ofte man kjører i på tofelts der man møter motgående trafikk, nei da har dem lagt dem ved siden av, i egen vei bane. 

Noen bilder fra vi startet, de fleste er tatt ut av bilvindu

Det vi ikke viste da vi startet , var at det var en stor lang helg i Usa. Labor Day er en føderal fridag i Usa som inntreffer den første mandagen i september . Dagen har sin opprinnelse i en parade arrangert av fagforeningen Knights of Labor den 5 september i 1882 i New York city og har vært nasjonal fridag siden 1894 for å hedre den arbeidende kvinne og mann. Vi viste lite om dette , men fikk vite det av min kjæreste mor og hennes mann som vi var og besøkte. Det var fare for mye trafikk da mange reiser til kysten og fjell områdene da. Som vi gjør 1 mai, tar oss lang helg på hytter og steder om det faller mot en helg😊.

Vi var i grunn heldig, det var ikke stampende trafikk der vi kjørte. Vi valgte litt veier uten om highwayen, nettopp for å få sett litt mere. Jeg er evig takknemlig for det jeg har fått sett og opplevd.

Vi kjørte til Carmel by the sea, også kjent som Carmel, er en liten koselig by i Monterey Country i California. Byen ligger ved stillehavskysten ca. 531 km nord for Los Angeles og 193km sør for San Francisco . Vi stoppet kort her da det var tid for toalett besøk og kjøpe vann. Tempraturen hadde begynt stige og vi var nesten opp i 30 grader. Deilige var da og kunne kjøre med taket nede. Selv om ja man merker ikke hvor godt solen tar, men håret fikk farge litt i vinden😉

Noen bilder fra området 🙂

Vi stoppet litt utenfor byen ´, her ved San Jose Creek som ligger ved den kjente Monasytery Beach. Vi koste oss med maten og sjekket kart på videre rute og vei og kjøre. Vi kjørte langs den vakre kysten, selv om tåke veggen møtte oss flere sider var det nydelig syns jeg. Neste lille ( pit) stopp skulle bli Hearst Castle. Har dere hørt om historien? 

Vi kjørte langs highway 1 til Big Sur er et tynt befolket område ved sentralkysten i California, USA, hvor Santa Lucia-fjellene stiger brått opp fra Stillehavet. Det er bare en ting å si , jeg skulle ønske mange hadde sett denne siden av usa, langs veien. Bilde dryss frem til Hearts Castle😊. Bildene er tatt ut av vindu så ikke alle er like klare. Med country musikken på, vinden i håret og gleden inni oss kjørte vi langs Pacific Coast Highway som er en riksvei som går langs Stillehavskysten i California.

Hearts Castle var hjemmet til avisleseiren William Randolph Hearst og det praktfulle herskapshuset han hadde bygget ligger på kysten av Sentral-California midt mellom Los Angeles og San Francisco. Vi stoppet ved “The visitor center”, og tittet litt og strekke på bena før vi kjørte videre Barnebarnet Patty Hearst, historien jeg hadde hørt å lest om for noen år siden om, til mediemogulen William Randolph Hearst fra 1800-tallet ble kidnappet av Symbionese Liberation Army i 1974. Hun tilbrakte 19 måneder sammen med fangerne sine – og ble med dem i kriminelle handlinger kort etter kidnappingen – før hun ble tatt til fange av FBI.

Noen bilder fra området, på toppen ligger Hearts Castle.

Varmen ble merkbar så med litt solbrente panner etter taket hadde svært nede, tok vi det opp og startet på siste etappe til Los Angeles . Vi valgte ikke følge kyst linjen lenger da vi såg trafikken stappet seg opp, så med litt lenger kjøre tid kjørte vi Interstate Highway 5. Vi måtte fylle på litt bensin så vi tok en liten vei innom McKittrick, før vi kjørte mot Bakersfield Den er også den ellevte største byen i California og den 59. største byen i USA. Før vi kom ut på highwayen igjen mot dagens hvile sted, Los Angeles. Vi brukte booking. com for å finne overnattingssteder. Fant fort ut om man venta litt så endret prisene seg og vi fant rimelige steder. Man hadde sikkert fått det rimeligere om man oppsøkte steder, men denne helgen viste vi pga Labor Day at det var fult de fleste steder de neste to døgnene.

Etter en lang, men så utrolig fin og inntrykks full dag langs veien , var vi ankommet Motellet som det eneste av få som hadde rom igjen denne kvelden.100 dollar , og det kunne han nok ta ettersom romma forsvant fort såg vi. Enkelt og greit, vi skulle bar aha en seng før natten. Det var som man har sett på filmer igjennom mange år. Lugubert, men er man på road trip så er man på road tripp😀. Vi satt slappet av og planla neste dags kjøre rute. 

Takk for du titta innom😊

#bilder #nouwblogger #kjærstetur #ferie #førstegangiusa #roadtrip #hverdagsglede #livet #lever #goodtimes #california #highway1 #Menlopark #carmel #bigsure #takkenemmelig #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

10tusen kroner kan ikke stoppe mine ord, selv om det var det du tilbydde for tort å svie…

Ja jeg har snakket med han, etter alle år…Herr X

Det er noen uker siden nå, uker med mange tanker og følelser som har svirra rundt meg. Jeg har tenkt på hvordan skrive dette, men blir ikke enig med meg selv. Så jeg hopper i det og skriver det bare , men på en snillere måte enn det jeg ser jeg har skrevt av tanker. Noen gang så hender det ting på mange rare måter. Er det da man skal tro det er en mening med i at ting skjer? Jeg satt der skjelven , gråtende, sint, stemmen som svikta men sa nettopp det jeg hadde på hjerte…

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Den lille jenta med lille speil på veggen der— er ikke den hun engang var.. https://nouw.com/aimaander/lille-speil-pa-veggen-der-ser-du-35858791Hvordan starter man en samtale med et menneske du aldri vil se igjen eller tenkte du skulle snakke med? Men som du innerst inne har ønsket du kunne fortelle vedkommende hva han var med på og gjøre mot deg, hva som i årevis har ødelagt deler inni deg, troen på deg selv , angsten og redselen over ting man grunn ikke skal tenke på, ødelagt den biten at du ikke er bra nok…

Jeg tok ordet fort: Jeg fikk aldri snakket ut med mamma om disse årene, årene der en ung kvinne skal formes og ha glede i livet som ungdom og finne sin vei. Ikke der man skal få det servert at man ikke ser ut, aldri vil noen elske deg.. Takk for du laga mitt ungdomsliv til et sant helvete…

Jeg begynte med å si: Jeg håper ikke din datter har måtte oppleve det jeg gjorde med deg.. Den psykiske biten og volden.At hun ble tvunget til å spise mat slik at hun måtte kaste opp.. Nei du hadde ikke sett henne så mye i de årene, men fått mere kontakt i det siste.. Det er jeg glad for faktisk. For det er din datter. Vi har de mødre og fedre vi har i livet, og våre barn som er de største skatter.. Jeg håper du får et bedre forhold til hele nå. Og selv du har fått tenkt litt..

Jeg spurte deg om det noen gang hadde streifet tankene dine på hva du utsatte meg , men også mamma for.. Nei du hadde ikke tenkt så mye på det, men du begynte tenke der vi satt i telefon. Først nekta du selvsagt på situasjoner, men når jeg beskrev hva som hadde skjedd, hvordan og hvor dere hadde vært,, ble du stille og sa ja det stemmer jo. Du benektet mye, men jeg tok frem personer som også siste, steder, tider, til og med vaktene dine.. da nekta du ikke lengre.

Jeg fortalte deg den ene gangen dere var på Kåringen camping , hadde jeg bestemt meg for å ta livet mitt.. Helgen før hadde det atter vært en fight og du gikk igjennom døren.. Du tvang meg ut av døren barbent på vinteren, men ja jeg kom meg inn igjen..Du benektet det først. Jeg fikk være alene hjemme den helgen nettopp for det som hadde skjedd helgen før. Jeg var på et sted der jeg orket ikke mere., men det var en ting tenke planen ut den gang , men jeg fikk besøk av min barndomsvenninne og vi hadde det hyggelig.

Det er ikke lett skrive å ikke komme med de ord man egentlig vil bruke her..

Jeg får ta en ny vri……

Jeg spurte deg om du husker de siste ganger du klappa tel mæ ?. Æ falt ikke en tåre, jeg hadde et sten ansikt med en maske på.. Gjemte slagene, det var dumt gjort for de har kommet igjen i minner i årene som har gått..

Det skal du ha, du lyttet i allefall. Hvor mye du hørte på det jeg fortalte deg av det som har henta meg inn i mange år, av bilder og vonde minner , det vet jeg ikke. Men du husket situasjonene.. Da jeg prata ut litt med helsesøstre på skolen etter jeg hadde planlagt mitt første selvmord, ble jeg kaldt ned dagen etter.. Jeg fortalte deg at der satt politi, barnevern og en psykolog.. Alt jeg trengte si var hjelp..men det klarte jeg jo ikke. ( kan leses i innlegget “Herr X husker du”) Du ble stille kremtet.. Det var jo bra jeg ikke gjorde det sa du.. Jeg svarte; ja ka du trur hadde skjedd da? Jeg er ikke og har ikke vært ute etter noe hevn, men jeg måtte fortelle deg det tyngste..

Du sa ja om jeg innmeldte deg for volden kunne du like gjerne henge deg, for du hadde ikke råd betale noe sum som man kunne få, ja leg lo.. Ja hør på deg selv sa jeg bare..Hvorfor den veien, redd for hva som hadde kommet frem?? Å nei du…..

Jeg spurte deg; Har du i årene som hat gått noen gang tenkt på hva du gjorde, nei det hadde du ikke, men du hadde fått noe å tenke på nå.. Jeg kjenner jeg orker ikke skrive alt jeg hadde tenkt… Jeg har fortalt deg hva du gjorde mot meg, hva dine psykiske handlinger har ført til i årenes løp for meg. Jeg spurte deg om du følte skyld og anger.??

Jo du måtte vel si det.. Æ får no bare beklage da må æ no si,, det var det du sa.. Jeg tenkte bare ja det er mye en kan si,, Jeg svare med ; jeg kan aldri tilgi deg, aldri.. Du ødela så mye, men jeg skal jobbe videre, nå har jeg fortalt deg hva jeg syns og har følt. Jeg fortalte deg hvordan jeg opplevde det og hadde det. Jeg sa takk for alt du har gitt meg å ødelagt

Jeg takker for praten… Jeg skal klare med tiden lukke skuffen helt med deg, og jobbe vekk de bilder som henter meg inn. Man kan ikke kjøpe stillhet… Jeg har jobbet meg frem, jeg er en sterk og sta kvinne. Ja jeg var nok ikke og er nok ikke bra ei heller god nok for mange, men vet du : Æ E GOD NOK FØR MÆ SJØL!!!!!!!!!

#nouwblogg #tankespinn #ungdomsåra #livetmedgad #angst #vold #psykiskvold #hverdagslivet #tungedager #såreminner #aimaanderblogg

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

-e ho alltid fri? 

Men ingen vet

-ho va alltid lei sæ

-også når ho smilte

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre? 

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne 

Æ bedre enn non andre..

Tanker som kommer tanker som går, såre minner som er brent seg fast.

Hvem er jeg? Det er få som kjenner meg for den jeg er, det er de nærmeste og noen av nærmeste gamle venner. Jeg lever med mange utfordringer og plager i min hverdag, men jeg tar de utfordringene med strak arm føler jeg selv i alle fall. Da e det ikke godt når gamle spøkelser kommer frem, presser seg frem med bilder på netthinnen som er brent seg fast, ord du hører ennå av noen som satte dype spor i min kropp og sjel og jeg undrer til tider hvordan hadde livet vært uten å få det bekjentskapet? 

8. Mai var frigjøringsdagen, og jeg husker så godt tanken før 6 år siden. Nå får hun fred, Det var dagen vi fulgte «M» til hvile. Hvor mye har du ikke tatt med deg i graven? Du trodde nok ikke mange viste men mange gjorde det. Jeg vet du ikke hadde det like lett selv alltid.. år går, man lærer leve med ting…men dessverre ikke alltid man klarer tilgi selv om man går videre. Noen vil sikkert tenke at dette skulle jeg ikke skrivet, men jeg må. Jeg må for min del, slik at kanskje jeg kan klare å jobbe det mere vekk. Det er så synd at de er de vonde ting man husker best.. Så enten leser man ikke videre her fra.. om du skulle forstå, jeg bare må.. Jeg skriver tross alt på den snille måten,,,nå.. Jeg må også prøve få fred. Jeg gjør oppmerksom at det er et litt langt innlegg, og jeg har støtte fra han jeg før har beskyttet oh holdt det skult for.

Hei Herr X

Jeg tror nok du aldri tenker over hva du gjorde mot oss, både min mor og meg. Men gudene skal vite jeg får disse tanker og følelser på hvordan ting føltes den gang. Du skjønner selv om jeg var ung, veldig ung så husker jeg ennå den dag i dag, da du liksom bare «skulle bo på hybel» nede til du fant deg leilighet da du hadde gått fra din kone. Jeg husker jeg lo og til og med «mimmi» sa det blir en ekstra til bords😂. Hun skjønte dette også. Men det var vondt, for Pappa hadde jo måtte reise nord igjen da «M« ikke ville ha han der mere.. Jeg forsto du skulle bo med oss, men det var ingen go følelse. Det gikk ikke lange tiden før Mimmi endte sine dager og du viste ditt sanne jeg. Ja dere hadde hatt besøk og tatt dere byturer før hun døde, med dram og det som hørte med, men da hadde du vel såpass respekt for Mimmi at du holt igjen. Mimmi viste deg at hun ikke satte så stor pris på deg , det var pappa hun nemnte. Men alt endret seg da hun gikk bort.. Da starta det..

Hvordan hadde livet og ungdomsåra mine vært uten bekjentskapet med deg? Hadde jeg vært redd og nervøs når jeg la meg? Hadde jeg trengt være redd på skolen for bare tanken på når jeg skulle hjem? Hadde selvtilliten vært der? Hva om man ikke hadde hørt fra man var 13 år og man sto og skulle ha hårspray i håret og maskara på , at man ikke så ut? At det var ikke vits i at jeg skulle prøve se finere ut for det ble jeg aldri..Jeg trengte ikke gjøre meg noe fin for det ble jeg aldri..Det var jo ingen som kom til å ville ha meg.., elske meg, eller i alle fall ta i meg. Husker æ sa det ; « det e ingen andre enn du som tar i mæ når du dytte og hiv mæ rundt».Når man får høre negative ord i mange år om seg selv, så ser man slik på seg selv. Hva er jeg verdt? Det ødelegger mye inni en. Du snøfta og gikk og satte deg.. Lite viste jeg vel hva du mente med at ingen kom til å elske meg eller ville ha meg i den forstand da. Men jeg har hatt mennesker og har mennesker som elsker meg for den jeg er, og godtar meg..

Når helgene kom og du hadde vakt var de beste , for da var du ikke hjemme så mye, og ja bortsett fra de ganger du jobba natta. Da måtte det ikke være lyder i rom neste dag. Jeg var så stolt, denne ene jula da jeg fikk slik dobbel kassettspiller av pappa til jul. Jeg kunne sitte ta opp musikk og lage kasserer slik jeg ville. Men å sitte på rommet sitt som låg veg i veg med deres , og gjøre som de fleste andre ungdommer gikk jo ikke. Selv om man satt med øreklokker på, og stoppa kasseten før den var ferdig , før så snu den uten at klikke lydene skulle høres. For hørtes det så sto du der plutselig, rev opp døren ba meg hute mæ ut av huset. Hadde jeg låst døren banka du nok på tel æ måtte åpne, det var vel den eneste døra du ikke gikk igjennom.. For jo det henter man kan ikke gå igjennom låste dører, men jo DU KUNNE. DU sparka dem opp og inn, greit var tynne dører så når du skulle ha tak i oss sparka du dem like greit inn. Hvor mange dører måtte byttes i grunn? 

Når man viste dere skulle ut, var det nesten som man begynte planlegge hva man skulle gjøre om dere begynte krangle og du gjøre det du pleide. Hvem kunne jeg gå til? For ringe noen kunne jeg jo ikke . Det hadde du vist meg tidlig ved å Røkke ut telefon. Jeg hadde min barndomsvenninne som viste om det banka på vinduet om natten var det bare meg, eller de ganger faktisk leietakere pop hyblene nede hadde gitt meg nøkler slik at jeg kunne gå ned , låse meg inn, for de hadde hørt deres kamp ofte. Noen av disse gutta ga meg nøkkel eller sa når jeg møtte dem. Ute hvor de la nøkkel, vi ble enige, jeg kunne søke dit mot at jeg vaska bad og gangen nede. Helt greit for meg. Lurer på om du hadde husket den gang du skulle dra meg vekk, da jeg gikk i mellom deg og M , da du tok tak med tommelen inni kinne mitt og dro til og dytta meg så jeg skled ned trappa til kjelleren? Da dere ikke merka jeg kom opp for neste morgen? Jo da var den ene der, han viste seg faktisk også være i slekt lagt uti, men han slapp meg ikke opp igjen den natta. Eller husker du den gang jeg og M måtte komme oss ut av huset etter du atter hadde gått igjennom en låst dør, da du spytta oss i tryne der vi satt, sa hun kunne ta meg seg horungen og forsvinne?? Jo greit vi dro til et søskenbarn av meg.. Men denne helga skulle jeg deltatt på et drill stevne, men det gikk jo ikke. Jo jeg hadde med staven, men skjelven og redd i hele meg klarte jeg ingen ting..

Jeg kan ikke ramse opp alt fra årene med din vold og alt. Men noen ting må frem. Jeg vet du aldri tenkte at dette var noe jeg kom til å slite med i alle år. Bli innhenta av igjen og igjen . Du hadde en datter, hun var ikke ofte hos oss så lenge jeg bodde med dere.. Men jeg husker jeg tenkte må hun aldri få se denne siden av deg, men det gjorde hun vel ikke. Du har vel ikke bedt henne sitte i campingvongen med tallerken under haka når hun skulle spise brød så ikke smuler kom på gulvet? Tvang du henne noen gang spise opp all mat som var lagt ferdig opp på tallerken? Som M hadde til vane og gjøre? Spesielt de dager etter skolekjøkken? Noe jeg vet er at KALD KJØTTSUPPE MED STØRKNA FETT ikke smaker godt, timer etter dere var ferdig. JA jeg spiste opp, ja jeg måtte rett å spy. Noe som i en periode ble en ting, spise gå spy for jeg klarte ikke ha for mye mat i magen. Kald fisk smaker ikke godt heler, men jeg spiste det opp. Det var så ille i lang tid at M fikk telefon for folk trodde jeg var gravid bare for de fikk med seg at jeg kasta opp etter jeg hadde spist..

Du skjønner Herr X , du ødela så mye i meg, rundt meg. Du tok i fra meg det som jeg har passet så på med min sønn. TRYGGHET OG KJÆRLIGHET. Jeg var så glad de ganger jeg slapp være med dere på camping tur. Jeg hadde en kusine, som jeg følte meg tryggest med. Ei som jeg såg opp til og ofte tenkte jeg ønska hun var min store søster. Hun gikk jeg og plaget på ettermiddager og var glad de ganger jeg kunne være med henne enn dem på tur. Det betydde trygget for meg, og mye moro. Jeg turte ikke gå hjem fortelle dere da jeg hadde dette ute knust brilla mine egang, var redd for hva som kom da. Men hun fikk meg til å gjøre det. 

Mange forsto ikke hvorfor jeg nesten aldri var hjemme etter skoletid når mine plinker var gjort, som forberede middag og vaske hus når de andre lekte ute, eller var på idretter. Husker du da jeg måtte slutte med drilling for du syns kontigenten var for dyr?

Det verste var når jeg ga M valget mellom deg og meg,, hun kunne ikke velge, men vi flytta fra deg slik at jeg skulle få ro.. Det var året jeg skulle stå til konfirmasjon..

Jeg har ofte tenkt hvordan hadde jeg reagert så ansikt til ansikt med deg igjen.?. Vet du i alle år etter du solgte det huset , og jeg prøvde gå forbi det , ble jeg kvalm og jeg kjente redsel på kroppen. Jeg vet hvem som bor der i dag, men tenk på hva du har gjort. Jeg ble innvitert å komme se hvordan de hadde det, men klarte ikke. Jeg håper din datter aldri opplevde deg slik..

Herr X , du skjønner jeg har hatt disse minner hente meg inn år etter år, noen får Minde noen år mere. Jeg kan ennå se deg formen hvordan du satt titta på klokken og var urolig, men det var de tider du holdte på med andre kvinner.. Jeg åpnet meg opp etter en stor kamp hjemme da jeg gikk i 9 klasse, da hun som vet , tok meg med til helsesøster. Vet du dagen etter ble jeg tatt ut av matte time, for å komme ned. Der satt barneværnet, en fra politiet og en ungdomspsykolog. Bare jeg sa ordet «Hjelp» så ble jeg tatt vekk hjemmefra, og du ville bli tatt i samtale med politiet og jeg kunne anmelde deg for vold. Men tenk til jeg kunne ikke det, for stakkars M om jeg hadde det. Det var min tanke.. Jeg måtte plutselig beskytte henne i mine tanker..Men som jeg sa jeg flytter snart alikavell, jeg skal vekk på skole..

Dette blir langt, men slik er det. Når år med verkende sår har ødelagt så mye. Folk kan si men du må legge det bak deg, ja det har jeg gjort også, men det henter meg inn. Jeg er ingen prinsesse, men jeg er meg. Jeg har lært livet den harde vei. Jeg var voksen i hode lenge før kroppen min hang med.

Jeg bestemte meg aldri skal en mann få gjøre slikt meg meg eller mine barn om jeg noen gang får. Tenker på alle ganger dere formante meg om å ikke si noe, ikke fortelle noe. Selv dagbøker fra den gang måtte jeg brenne. For hvem 10 åring skriver detaljer hva som har skjedd om det ikke gjorde det. Du skjønner Herr X, jeg sa aldri mye, men til de som ble mine nærmeste måtte litt frem , nettopp for hvorfor jeg reager og hvorfor jeg var så var på ting. Du skjønner det ikke, men min måte si det på. Herr X, jeg håper du ikke har ødelagt andre….

Det er ikke mange som vet man ville ende sine dager, den gang. Mange dikt jeg skrev. Men jeg viste jeg hadde en Pappa som elsket meg, og som jeg ikke ville gjøre vondt ved å ta valget om å forlate.. Men sant kan sies i dag, da han vet dette, de tanker var der ofte. Før noen tenker hvor var han, jo han var i nord, men som barn flest får du beskjed om å tie av en av foreldra så gjør man det..

Herr X, noen vil forstå hvem du er. Jeg håper i grunn du kunne fått lest dette selv, men jeg har vært snill, jeg kunne brukt navn , steder, og fortalt mye annet. Jeg håper nå at skuffen med deg og de været minner kan lukkes. 

Jeg har gått videre og har levd med dette ,men jeg klarer ikke tilgi deg, beklager

Jeg ønsker ikke bli innhenta flere ganger av ditt syn i mine drømmer..

#aimaanderblogg #ungdomsåra #såreminner #dengang #livet #tankespinn #levdliv

Et dikt fra 1992..

Mine ord..

Ka skal æ gjøre?

Æ klare ikke å leve i dette

Æ klare ikke sitte med denne smerte

Æ klare ikke elske lenger

Klare ikke telgje og glemme

Vet æ treng tid

a burde æ si?

Ka burde æ gjøre?’

Hjerte mitt verke

En stor ,stor smerte

Kroppen min synke

-i et svakt hjerte

Ei glemme eller tilgi

Ei elske eller gi

stoltheten e krenka

i et bunt merke.

Elsket til død

av en annens smerte..

Gi mæ litt av mitt

ungdomsliv tilbake

La mæ få være som en av dem andre

ungdommene…..