I sommer gjorde vi som vi har gjort de siste årene. Leier oss hytte for å finne ro og gode i naturen rundt oss. Vi ønsker å legge vekk hverdagens tjas og mas å søker stillhet og tilstedeværelse. Vi har som oftes leid vis Statsskog og Inatur. I år satt vi også på Finn og såg på hytter litt her og der som private leier ut. Etter mange måneder med regn her på Sunnmøre så søkte vi til litt temperaturer og sommer kvelder. Jeg har jo som de fleste hørt mye om mystiske Finnskogen og det er jo klart jeg ville dit. Mange har sikkert fått med seg i de enkleste historietime om mysteriet Finnskogen i Norge: Da skogfinnene ble jaget fra Savolax i Finland på begynnelsen av 1600-tallet, satte de kursen sørvestover, og lette etter sin egen identitet. Finland er kjent for dype skoger og de tusen sjøer, og i et 3 mil bredt og 20 mil langt område mellom Glomma og Riksgrensen slo skogfinnene seg ned. Dem brakte med seg en skikk og bruk som var fremmed og mystisk, det er først de siste tiårene at mystikken har gjort merkevaren Finnskogen attraktiv og beboerne her stolte. Når vi har kjørt sørover har vi alltid sust E6 ned Gudbrandsdalen , men denne gang skulle vi ta det som en fin tur. Siden jeg aldri hadde kjørt fra Hjerkinn og ned Folldal, skulle jeg nå få den gleden og for et naturlandskap som vekslet med å vise seg fra vakker natur, farver sommer som høst. Bildedryss fra kjøreturen ned

Vi ankom hytten vi hadde leid av et trivelig par via FINN. En hytte som for meg i det jeg gikk inn døren bare kjente en ro og varme komme over meg. En hytte med sjarm og gammel sjel i seg. Vi fikk pakket ut og satte oss ut, lot roen senke seg. Rundt hytten var det gjerde noe som våre små firbente også syns var helt fantastisk, da slapp dem ha på bånd. Dette er et rolig og fint hyttefelt. Selv om det er hytter rundt så ligger dem ikke oppå hverandre. Jo klart vi kunne leid hytte på Finnskogen turistsenter, men vi ønsket oss ikke til en campingplass. Rocky var klar tidlig om morra og ville ut. Kaste ball og hoppe , ja hoppe rundt i lyngen. Theo koste seg med nye lukter og solen. Og ja hva annet kan jeg si enn at jeg stor koste meg. Satt med kaffen tidlig ute , me det pledd over bena til solen begynte varme og hørte hakkespetten hakket og ønsket en ny dag velkommen. Kjente på denne roen jeg fikk inni meg der.

Vel hjemme igjen og pakket om til turen til Kleivstua i Snåsa. Så ble det til at vi satt såg på bildene og minnes tilbake. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenkt meg dit igjen og måtte svare som sant var at ja det kunne jeg virkelig. Den roen og det jeg følte ville jeg føle igjen. Og hundene kunne være frie ute. Ferien var over og vel hjemme startet Kjell sin 6 ukers turnus. Det er en turnus som krever sitt av en Bilberger. Man skulle tro at det ikke var så mange ulykker og utforkjøringer om sommeren, men det er det. Ikke bare vinter. Eller som her i øsende sprutende regn. Allerede snakka vi om hytten vi nå hadde gitt navnet FinnRo. For det var det vi gjorde. Vi snakket om en liten høsttur og hvor kunne jeg tenkt meg dra om vi kunne? Syden og varme, Kjærste by tur, men nei jeg ønsker meg tilbake til FinnRo. Og det var det det ble, en nydelig ny kjøre tur i naturens egen dramatiske farver fra himmel til treerne som hadde inntatt sine farver. Hvor moder natur gjør seg klar for vinteren, pakker seg inn og ned, før hun skal spire og vekst opp til våren igjen. En nydelig kjøretur i farver som bare var nydelige. Mose landskapet mellom treerne som jeg hadde sett sitt ønsket jeg stoppe med for å ta med litt mose hjem rett å slett for å kunne ordne små oppsatser til jul. Bildedryss fra en atter fin tur til Finnro.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg vasker oss ut og forlater hytten. Jeg har alltid hatt en regel for meg selv. Forlat slik du selv ønsker finne det. Finnro er ei hytte jeg kan anbefale og dra til om du ønsker ro. Den er preget av gammel sjarm, men er både strøm og vann der. Jeg pakker ned minnene fra årets hytteturer. Takk for turene

#finnro #hyttetur #aimmanderblogg #turerognatur #natur #anbefaling #aimmander #hverdagslivet

Når jeg går,

ikke lær å leve uten meg,

bare lær å leve med min kjærlighet,

respekt og omtanke jeg delte

på en annen måte.

Og hvis du trenger å se meg,

Lukk øynene dine,

eller se i skyggen din,

når solen skinner,

Eller ved havet der bølgene hvisker

Jeg er der.

Sitt med meg i det stille og du vil vite,

at jeg ikke har forlatt siden din

Det er ingen å forlate når en sjel er blandet med en annen.

Når jeg går,

ikke lær å leve  helt uten meg,

bare lær å se etter meg i øyeblikkene.

Tenk litt på det når du står å kjenner solen varmer ditt sinn,

når nordlyset tar pusten fra deg, og du minnes små øyeblikk.

Når havet ruller mot steinene eller bruser opp i stormer

og vinden gjør det tungt å gå.

Så vil jeg fortsatt støtte deg, men kun når du minnes .

Jeg vil være der…

#aimmanfderblogg #tankespinn #hverdagslivet #livetnå #livet

Du gjorde det du kunne.

Du kunne ha gjort mer – muligens.

Du kunne ha gjort ting annerledes – ja.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Men du gjorde det du gjorde, og det er nok!

Intensjonene dine var gode, innsatsen var fra hjertet – men vet du hva, livet kommer  mange gang i veien.  Livet  spør ikke først, men har en veldig stor, irriterende vane med å endre planene dine, kjøre på målene dine og sende deg av gårde.

Vi lager lister;  noen dager fjerner vi dem, noen dager begynner vi ikke engang … noen dager ser det ut til at vi bare legger til i listen.  Pokker, noen dager kan vi ikke engang begynne å lage lister i det hele tatt, vi er så distrahert.

Slipp det fri før du prøver å sove.

I morgen er en ny dag.

Stol på at du alltid vil være nok, selv når du tar feil.

For saken er at du prøver.

Og du vil bli bedre

Og det er nok. DU ER NOK

Du gjorde ditt beste i dag min venn … nå videresend eller del disse ordene slik at noen andre få vite at de også gjorde sitt beste.

 Vi er alle i sammen i dette.

#duernok #dugjordedittbeste #aimmanderblogg #aimaanderowordpress #tanker #dugjordedittbeste #hverdagslivet

Du våkner med smerte

hver morgen,

usynlig for andre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Smerte følger deg

Gjennom dagen,

minner deg om at han er der.

Hvis bare smerten ville forlate.

Men alt er  prøvd , men dette er livet nå. 

Smerte er sta;

han tar ikke hint.

ingenting fungerer.

Smerter graver i kroppen hennes

og gjør seg hjemme-varm

Tårene er sjelens språk og følelsenes stemme ..

#aimaanderblogg #aimaanderwordpress #Tankespinneri #hverdagen #livetmedsmerter

Knuten er sterk,

Snorene er stramme.

Det vil ikke løsne, Grepet er hardt,

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Forkledd i hver tåre.

Jeg ønsker å overvinne

Denne tomheten av frykt. 

Jeg hadde skjønt det

At det å være

mer levende

Var at jeg måtte

være mindre

redd

så

Jeg gjorde det…

jeg jobbet med  min frykt

og det gjør jeg ennå

-og jeg har har vunnet

Mye i  mitt liv nettopp for jeg aldri ga opp..

Hvis du konsentrerer deg om å finne det som er bra i enhver situasjon,

vil du oppdage at livet ditt plutselig vil bli fylt med takknemlighet

en følelse som nærer sjelen. 

Lykken kan ikke reises til, eies, tjenes eller bæres

Lykke er den opplevelsen av å leve hvert minutt med kjærlighet, 

ærlighet, nåde og takknemlighet.

Når hver dag kommer til oss uthvilt og på nytt, 

fornyes også min takknemlighet daglig.

Takknemlighet til de jeg har rundt meg og LIVET

Lag dere så bra dager dere kan rundt om

#aimmanderblogg #aimmander #tankespinn #angst #livetmedangst #lagdeggodedager #hverdagslivet

Jeg har jobbet med meg selv i alle år. På flere områder etter som helsen har gitt meg mange utfordringer. Å leve med ting du vet aldri vil bli bedre er en kamp i seg selv og godta. Jeg er ikke den som klager i min hverdag, men jeg kan gråte alene, når smertene er for sterke, eller når panikk angsten slår inn når man minst venter det til tider. Og nettopp denne angsten, den følgelse vennen er ikke en venn jeg unner noen. Jeg har hatt angst siden ungdomsåra, jeg har slitt med GAD og panikk angst. Alle vet at det er viktig å finne gode måter å komme seg ut av den negative spiralen av uro og angst på. Å slippe kronisk uro, stress og angst over småting og å kunne leve sitt liv som man selv vil, er noe alle fortjener. Jeg håper om du har det, at du har funnet en måte du klarer jobbe med det på. Dette må fortelles før jeg kan skrive vidre om hvorfor jeg jeg i dag er så stolt. For jeg klarte det…

Da jeg flyttet hit for 14 år siden, var jeg på en kjøre tur med mine foreldre (pappa+bonusmor) . De ville vise oss Zakariasdammen inne i Tafjord. Vi starta kjøre opp den smale veien, og min panikk steg i det vi kom nærmere og fjell veggen var det jeg såg i bilvinduet. Dette endte med at vi snudde så det ble ikke noe dam å se. Nå 14 år etter så ble det allikavel tur dit.. Min Kjære har i mange år snakket om han ville se denne damen. Og jeg har fryktet denne damen i alle år, men nå på fredag var dagen kommet. Fort bestemte vi oss for en kjøre tur etter Kjell kom hjem fra endt nattevakt uke. Været var strålende så det var bare bruke dagen. Tre store ting skulle jeg jobbe meg igjennom. Face 3 store panikk steder for meg. Jeg viste dette kom til å kreve mye styrke , puste med maven og prøve holde bena under kontroll. Jeg begynte jobbe hardt med meg selv da vi starta den fine kjøre kjøreturen før vi starta på veien opp mot damen. For jeg viste at den beste støttespilleren min kunne tenkt seg ut på der. Jeg satt i bilen psyket meg opp. For jeg vet han hadde glatt bare snudd der oppe etter sett den fra bilvinduet. Så jeg måtte bare prøve klare det, nettopp for jeg ønsket han skulle få se det fra damen og utover den massive naturen.

Jeg sto såg ned på denne demningen. Jeg skulle klare det. Kjell viste at jeg måtte prøve når jeg hadde bestemt meg face det tunge som kom. Men sant må sies, det går ikke ann og jobbe med slik panikk angst om du ikke har noen som er rolig, støttende og tålmodig. Jeg begynte gå ned. Bena begynte skjelve, pulsen økte, svetten begynte piple frem i panna. Et steg ad gangen sa jeg til meg selv, samtidlig som jeg skulle smile litt for dumme meg trodde at da såg han ikke hvor jeg slet.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

I DID IT; I MADE IT!!! I never gave up!!. Så kunne jeg puste ut, så kom tårene så kom uvelheten for når jeg da såg ut på demningen å viste der hadde jeg vært. Jeg hadde face en stor skrekk og redsel. Men som mange tenker redsel for hva. Med denne angsten er det uro og redsel rundt mye man aldri tenker på før den slår ut i deg over steder eller ting du skal gjøre. Vi satte oss i bilen, og jeg viste at jeg bare måtte prøve hente meg inn før neste sted. For de som har kjørt Trollstigen så er det sikkert en peace of cake.. For mange av oss er det en stor påkjenning, for redselen som bygger seg opp i oss. Og sant skal sies, for 4 år siden fikk han meg med å kjøre opp Trollstigen , men nå måtte vi kjøre ned🫣 Jeg stoler og er 100% trygg å sitte på han, men jeg stoler ikke på andre billister man møter. For det er mye stygg kjøring der ute. Det var en nydelig kjøre tur. Vi klatret opp fjellet, og på ny kom klumpen i magen. For vi skulle prøve at jeg klarte på ut på en av rampene å ses nedover.. Jeg kjente hvordan alt knøt seg sammen. Det var endel folk der, så jeg måtte virkelig gå litt ut av meg selv, fokusere på at jeg må klare dette også. Vi gikk sammen ut. Og takke være den gode støtten så klarte jeg det.

Turen ned Trollstigen satt jeg vel mest forsteinet å såg ut vinduet mot veggen så jeg ikke såg høyden ned. For nå vare det bare få kontroll mest mulig på pusten, pulsen og dirringa av harehjerte som dundra avsted. Med gode ord og støtte, men en hånd og holde litt i så kom jeg ned. For nå venta dagens siste og den jeg hadde grua meg mest til. Den berømte Romsdalsgondolen. I det den kom så var det en som sa, han skulle klare få meg med opp i den. Jeg må innrømme det hadde jeg ikke trodd hverken han eller noen andre hadde kunne klart. Romsdalsgondolen er en gondolbane som går fra Åndalsnes sentrum til fjelltoppen Nesaksla i Rauma kommune. Banen er 1676 meter og den lengste i Norge. Elvene Rauma og Istra slynger seg ned gjennom de vakre dalførene med de kjente fjellene Trollveggen, Romsdalshorn, Vengetind, Kongen, Dronninga og Biskopen som naturlige kulisser. Du kan faktisk se helt inn til Trollstigen på en fin dag. Vi kom oss inn i gondolen, og sant må sies jeg hadde nok med å puste , så turen opp husker jeg ikke så mye av. Vel oppe og kom ut av gondolen måtte jeg bare sette meg ned, ellers hadde jeg nok møtt bakken. Men med litt pusting og tørke tåre, så var det bare holde hånden til han som var rolig og trygg. Han kunne godt blitt irritert for mine reaksjoner som jeg vet mange blir og har opplevd kunne bli. Nettopp dem skjønte ikke hvordan dette helvete med angsten er. Vi gikk opp rampen til vi sto og såg utover Romsdalen og Isfjorden. For en utsikt. Bare det å kunne stå se det selv enn bare på bilder følte jeg var en gevinst i seg selv for å presse seg så på en dag. Jeg tok inn synet, jeg tok inn tanken på at ; Fy F… Æ har gjort alt dette i dag!! Jeg har aldri vært ei som gir opp så lett, men jeg anbefaler ikke ta alle slike tre nydelige turer som det var tross med all panikk takene. Del dem opp. Jeg har gleden av å se på bildene nå, og vite tenk jeg var der. Meg liksom, hvem hadde vel trodd??

Såå… Vi kom hjem lørdags kvelden. Jeg fikk en sterk reaksjon i bilen på tur hjem. Tårer og skjelving. For tenk på hva jeg hadde opplevd, tenk på hva jeg hadde fått sett. Jeg tar aldri noe eller noen for gitt. Og mange tenker sikkert jaja en tur er ikke noe å bli så rørt og takknemlig for. Jo for meg er det det. FOR det er ikke tatt for gitt at selv om dette var en vakker dag og mange inntrykk så tror jeg nok det kan være slik innerst inne både irriterende og slitsomt for den andre når det er slik. Kjære Kjell. Tusen takk for alt det rare du får meg med på. Alt det som har vært fy, nei ,aldri om jeg skal.. Med din tålmodighet og min egen sta het, og jobbing med dette så har vi fått mange nye minner. Selv om det er tøft noen ganger så ville jeg aldri vært dem foruten. Så tusen takk

#tankespinn #turer #utno #angst #gad #livetmedangst #tørreprøve # livet #hverdagslivet #romsdalsgondolen #zakariasdammen #trollstigen #støtte #hverdagslivet #tidensammen #nevergiveup #aimaander.blogg #aimmander.wordpress

Mange tanker som vandrer. Det er snart 25 år siden jeg fikk den største gaven, gaven og få bli mamma. Et valg vi tok selv i ung alder vil nok mange si. Livet har ikke alltid vært lett, og mye har vi vært igjennom. Men jeg er så stolt av den unge mannen du har blitt. Så noen tanker kommer nå som det nærmer seg bursdagen. Jeg spurte deg i dag om jeg fikk lov å skrive et innlegg som jeg har tenkt på mange ganger, og selv om du har sagt ja hver gang, måtte jeg spørre i dag igjen. Kunne jo være du endra mening. Du er ennå ikke på Facebook eller Insta, så dette blir en bursdags hilsen på en måte med litt mere haha.

I 2008 tok vi et valg og flytta fra Moss til Spejkavik. Etter runder med tanker og prat med familien din der nede så skulle vi gi det noen prøve år. Om du ikke kom til å trives så skulle vi flytte ned igjen, men vi er her ennå. Selv hver for oss. I mange år så skjønte jeg at det var noe som var litt annerledes med deg enn de andre barna. Du lekte mye alene, det for at selv når du satt med andre så hadde du liksom din egen lek som fore gikk. Da vi kom hit ble vi godt tatt i mot på skolen du starta på. Og der var det en lærer som bare etter dager på skolen ga meg et hefte som hun ba meg lese. Jeg husker så godt den følelsen og tanken; Hvordan kunne hun ha skrivet dette om deg alt nå.. , men det var ikke deg. Det var “bare” informasjon om ” Hva er Asperger syndrom”. Der fra gikk ting fort. Du var den “klassiske AS gutten”. Som de sa vi må igjennom alle papirer men de var ikke i tvil. Vi fikk svar, og jeg måtte starte på kursing og delta på seminarer om dette. Jeg skulle lære meg skjønne deg og hvordan jeg skulle jobbe med deg, slik at du en dag i skulle klare deg selv. Og vi har jobbet.Vi har trent… Da det ikke var like lett med alle endringer på skolen. Du fikk et kjekt oppdrag som du syns da. Du har tegnet så lenge jeg kan huske, du startet tidlig med karakterene dine som har utviklet seg i årenes løp. Du fikk i oppdrag male på en vegg på skolen. Og det gjorde du. Samme fikk du mulighet i. en stille periode på Fiskerstranda verft der du hadde din lærlinger tid. Du har ene og alene utviklet “kunst siden din”. Fra og lage lamper til kontor bord, og nå senest i går en egen hylle til vinylplatene dine. Du skulle nok hatt din egen lille snekkerbod

Vi har jobbet med mange mål, noen langsiktige mål, noen kortsiktige mål. DU HAR JOBBET hardt og uttellingen har du fått mang en gang tilbake. Du ville bli sveiser, og fagbrevet tok du. Du skulle aldri ha førekort, men det tok du.Du kjøpte din egen bil, og stolte var vi begge. Nettopp alt dette viser du gir ikke opp selv om bakker kan være litt bratte og gå. Vi rundt deg kan ikke gå eller ta de harde stegene dine , men vi står her ennå som støtte stolper langs veien. Jeg vet kjære du at dagene ikke er like lett alltid, men aldri glem vi er her selv om du vil klare alt selv i den grad du klarer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Kjære Th Gratulerer på forhånd med 25 års dagen din til mandag. Jeg er stolt av deg. Jeg er stolt over måten du jobber med tinga rundt deg. Jeg er stolt av deg for du gir ikke opp selv om det butter i litt. Livet er ikke en dans på roser, men det er viktig og ha hverdagsgleder i hjerte sitt. Noe du har. I dag håper jeg du tar deg tid til å reflektere over hvor mye du betyr for oss som familie. Din tilstedeværelse påvirker oss alle, og vi er så takknemlige for å ha deg. Husk, følg alltid drømmene dine og gi aldri opp selv når ting blir tøffe. Jeg har alltid og vil alltid ha tro på deg. Ditt første kvart århundre ( som du ville sagt) hat vært en sann glede og få deltatt i. Mye lærdom fra deg også. Mange gode tanker jeg sender din vei. Og håper knuten på trådene løsner sakte s, men sikkert en for en tråd. Jeg er stolt av deg. Husk du er VERDIFULL. Du er unik, Mest av alt så er du TH slik du skal være

My son. You just have to do your own thing, no matter what anyone says. Its your life

#aimaanderblogg #aimanderbloggwordpress #tankespinn #asperger #bursdag #minsønn #tanker til deg #stoltavdeg #hverdagslivet

I dag har jeg sittet her og sett på bilder og ryddet via wordpress siden min. Der er mange innstillinger og systemer som må følges opp. Jeg har ikke skrivet så mye den siste tiden, men er litt opp og ned. Og nå blir det vel ikke så mye etter 20 dager. I likhet med alle andre pris hopp vi opplever så fikk jeg i dag beskjed om at mitt abonnement på  WordPress utløper om 20 dager.  For jeg har hatt det ja, slik at jeg kunne hatt de innstillinger jeg har samt at siden min og de jeg er innom med bloggen er sikre sider og eget domene.

Men her som med alt annet har prisen økt. Og nei selv om det står månedlig pris blir man trekt for 1 år adgangen. Så for og fornye er det 2508 kr , det er 209 i mnd. Og det er en utgift jeg ikke ha rom til nå. Det sies at siden vil vises , men at jeg ikke kan blogge derfra. Alt koster. Det hetes du kan blogge gratis på WordPress og ja med noen funksjoner  kan man det , men for å bygge inn puggings som liker innlegget så de som leser ikke må logge inn på WordPress for å like, eller må man ha WordPress konto.

Takk til dere som har vært innom og lest, og de som følger både bloggen og siden min på Facebook. All støtte er satt pris på. Takk til dere som leser og som legger igjen en.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Ønsker dere en fin kveld og god helg som snart venter rundt hjørne #aimaanderwordpress #tankespinn #hverdagslivet #aimmander #takkforstøtten

Vi gjorde i år som i fjor, vi satt her og såg på nettsiden til inatur over hytter og steder vi kunne tenkt oss se mere av. Vi havnet opp i Trønderlag igjen. Vi såg etter et koselig sted med litt elleve løp. Vi bestemte oss for og dra til Snåsa, derfra havnet vi inni Lurudalen. Et sted uten mobildekning og totalt natur ro. Lurudalen er et dalføre i Snåsa og Grong kommuner i Trøndelag. Dalen og elva Luru renner fra Luruvatnet og fjellgården Gressåmoen i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark til Formofoss hvor Luru løper sammen med Sanddøla. Den nederste delen av dalen er Nordlandsbanens trasé mellom Snåsa og Grong. Det var grus vei frem til hytta. Stedet er nok et eldorado for de som driver med jakt.

Velkommen til Kleivstua . En gammel skogsstue som er restaurert og leies ut av Statskog. Vi kom og våre små firbente venner startet fort å utforske stedet. Her er du tilbake i tid. Her er det utedo, gass og vedfyring, og du må hente vann i Lurt elven. Akkurat det kunne være en risikosport faktisk. Selv falt jeg og slo kollbøtte da jeg skulle gå opp etter en liten tur med hundene rundt der. Her burde det nok lages an rampe eller noe der det ikke var med livet som innsats for og hente vann. Hytta hadde den beste oven jeg har vært med på og fyre i på mange mange år. Når jeg såg den tenkte jeg på mine besteforeldre som hadde nesten slike bakste ovner. Hytten har det man trenger av utstyr, om man bare finner det. Vi fant ikke bestikk, noe som viste seg være gjemt i en stuff i skuffen med kjøkken redskap. Ingen merking, og i hytteboken var det flere som ikke hadde funnet bestikket. Så jeg gjorde som alltid ettersom det var en stor fin kjele der, var det bare fylle opp og holde kjelen på lunk og heller fyre opp når vi måtte ha varmt vann fort. Og hvor deilig var det ikke med go kaffe kokt på kjelen igjen

Dager uten total mobildekning. Langt inni dalen , der bjørnene vandrer rundt ikke langt unna. Dyreriket høres av forskjellige fugler. Det er nesten en slik tur mange burde ta. Ikke bare for og logge av det mobile livet noen dager, men en test for seg selv også. Det og kun være to sammen, men dog kose seg hele tiden. Ikke sure miner eller noe. Bare total avslapping, og nytelse av skogens ro. Det gir deg tid til refleksjoner over livet og det som er. Det gir deg tid til gode samtaler, lese bok eller leke seg med drone og kamera. Kjell tok noen fine drone bilder og jeg tok frem kameraet og lekte meg en morgen der jeg måtte ut og nyte været og roen. Med Rocky og Theo som koste seg og ja Rocky var på mange oppdagelse turer selv. Et fint sted når man har firbente, men vær obs mye skogflått der!! En slik tur både nok mange ha både før dem tar et sted som samboere og kanskje viktigere steg. Vi snakket blant annet om det en kveld med bålet. Mange gode samtaler hadde vi der, som et steg av avslutningen på dagen. Her kommer det bilde dryss av området rundt og den vakre naturen. Samt litt lek med kamera

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg vil framsnakke Stig Granamo, som er Statskogs tilsyn fører til Kleivstua. Da vi fikk besøk nedom hytta av noen kjente i området. Jeg spurte om han var tilsynsfører, men nei. Ikke mange timer etter kom Stig nedom.Vi fikk mye fin info om området, vi gjennomgikk ting på hytta og vi fant bestikket haha. Tusen takk for du kom og for at du tok deg av søpla vi hadde. Vi feil beregnet litt da vi hadde glemt at det IKKE var KJØLESKAP der!! Dette er virkelig noe Stasskog burde få ordnet der. Med den avstanden til Snåsa så drar man ikke og banker opp mat for hver dag. Takk til Stig! Og tusen takk for oss. Så får vi se hvor og hvem hytte vi havner på neste gang

#Statskog #inatur #kleivstua-lurudalen #kleivstua_luru_snåsa #lurudalen #snåsa #sommerferie #hyttetur #refleksjoner #Natur #utno #aimmanderblogg #aimaanderwordpress

Jeg kan vandre, jeg kan sto med så mange tanker, mange følelser og mange hvis om dersom atte spørsmål kommer frem når jeg minst venter det. Tanker som har vært en slitsom følelse venn. Det er derfor jeg nå etter tid har bestemt meg at nå skal jeg atter åpne opp og skrive ut. Ja det har jeg jo gjort noen ganger nå.. men nå må jeg igjen for min del. Jeg vil ikke føle som jeg gjør lenger, selv om de mørke tanker vil komme. De sniker seg frem når jeg minst venter dem. Men jeg skal jobbe med det også… Det og føle seg vel, føle seg litt fin, litt vakker , litt sexy og fornøyd med seg selv er nok ikke bare kvinner som går og tanker på og følelser har. Men noen gang må man da som jeg nå, jobbe med og gi seg selv aksept for hvordan man er..

I mange , mange år har jeg slitt med vekten, dette etter år med sykdom og som alle vet mange medisiner gir bivirkninger som økt vekt. Spesielt hormon medisin for oss i for tidlig overgangsalder. Jeg hadde en vekt økning på over 20 kg på litt over et år. Etter kreftbehandlingen var det mye man måtte starte med for at kroppen og ikke minst hormonene skal fungere litt til i kroppen. Både for min glede at man kjenner både lyst og man føler det, men også om omtanke for de rundt seg at man ikke skal bli fort irritabel og sur. Det at jeg slutta og røyke samtidig ga sitt også. Med lymfeødem så blir vekten mere og mere synlig der av jeg jeg fikk det fra magen og ned. Så lår og rumpe vises godt der jeg vandrer avsted . Med en kropp som har vært lite mobil i mange år pga disse plagene og senskader så gjemte jeg meg vekk på mange måter. Jeg klarte nesten ikke gå en vanlig tur, ikke for at jeg ikke klarte men for i tankene mine var jeg redd hva andre tenkte da de så meg.. Men så de meg? Neppe på den måten, men det var et tanke monster som hviska det til meg…

Det er ikke lett alltid og skal tråkke over dørstokk mila, men med en liten firbent venn så må du. Jeg pleide skjule meg bak kameraet jeg tok med meg når jeg skulle gå turer. Men så gjorde vi et valg om å få Rocky inn i livet vårt, etter mye tankespinn. Men gleden jeg merket Theo ga meg når jeg var på besøk med dem, gjorde at valget ble nå skulle vi gå for det. Og ja vi har gått mange mange steg sammen. Disse to bortskjemte små, vet også å gi dobbel lykke og glede tilbake selv dager du har null overskudd så må du ut en tur. De fortjener det og de må ha det. Så det ble en glede med små turer. Sant skal sies. Jeg har en som alltid har vist med respekt tross i alle plagene jeg har. Han er tålmodig når vi er på turer, vi tar turer der vi vet det ikke blir for mye straff dagen etter for meg, men også der jeg utfordrer meg selv. Jeg vet jeg har nemt det før men alle trenger få noen gode ord.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Det er dager jeg vandrer mange små turer, men da når været er bra. Jeg presser meg ikke i regn og kuling rundt om, og ikke liker dem å gå i øsende regn, selv med frakk . Jeg lager meg selv noen gang slike bilder, for å minne meg selv på at denne uken eller dagen klarte jeg så mange steg. Selv om etter en slik dag, er stegene mye mindre dagen etter. Min egen motivasjon. Den følelsen av og ikke føle seg fin, sexy eller bra nok er noen gang et vond sirkel i tankenes kraft. Jeg er rar nok til noen gang s minke meg litt for å se om jeg føler meg litt freshere den dagen selv når jeg er alene hjemme, men endre ofte med at jeg vasker det av. Så tar jeg på smilet og tenker i morra er sikkert en bedre dag. Jeg kan ta på meg klær som jeg har vært så heldig fått, føle meg skikkelig fresh og sexy, da klarer ikke den usikre, tank om åtte hva de tenker tanken komme frem. Da vrikker jeg gjerne på rompa litt extra når jeg går

Jeg kjenner nå som jeg lastet opp disse bildene, så ble jeg ubekvem med å dele dem.. Men jeg må for min del. Jeg har mange gang fått høre mye rart om låra mine. De er væskefylte lymfeødem lår. Noe som jeg aldri kan få endra på. Smerter og press vil alltid være i dem. Jeg fikk en ny bukse til bursdagen min. Denne gang hørt jeg på hun i butikken og gikk ned i størrelse. Nettopp for jeg i mange mange år, selv da jeg var normal slank kunne gjemme meg vekk i klær som var for store. Hvorfor? Man følte seg vel nok både tryggere og at det var mere behagelig skjule seg.. Men jeg må si nå som jeg merket denne buksen ikke bare va større , men større blitt og det såg ut som jeg gikk med bukse sig så tenkte jeg, det er nå jeg må prøve lukke denne skuffen også igjen. År med sin egen dårlige selvfølelse, emn prøve tillate seg føle seg bra, føle seg god nok, og fin nok? Jeg har alltid vært “redd” ubekvem med at lymfeødemet synes i bukser og om man går med bare legger i skjørt og kjoler. Men nå må jeg bare akseptere at det er der og det får jeg ikke gjort noe med..

Vi var ute på en kjøre tur som vi ofte ender opp med når Kjell først har litt fri. For og komme oss ut og rund litt, men også for å ha kvalitets tid sammen. Jeg husker så godt jeg følte meg fin, jeg følte meg sexy jeg følte men virkelig vel denne dagen. Nye farver og nye klær som jeg i gave hadde fått. Enn bare de mørke klærne man oftes ender opp med for da syns ikke alt like lett. Uansett kor mange steg jeg tar så minsker ikke de formene, men midjen som jeg alltid har hatt syns bedre.. Jeg tenkte tenk om jeg hadde klart minske noen kg. For min del, for helsen sin del, men selvfølgelig også for den kvinnelige delen. Føle seg BRA nok for sin nærmeste. Mange kvinner spesielt tør ikke oftes innrømme akkurat det. Det og fortsatt gjøre seg attraktiv føle seg selv attraktiv for sin mann. Mange menn glemmer også gjøre dette nettopp over den som er hjemme i hagen. Den hagen som må vannes og næres, enn den man kan la seg friste av på andre siden av gjære. Om det er en flørt i person, eller over nett så lager det små sår. For slikt kommer alltid frem, og noen tenker nok ikke at det vises ofte. I dagens sosiale media legger man igjen et tegn snarlig noen gang som vises flere steder.. Jeg vil føle meg BRA nok for meg selv.. God nok i den jeg er og ser ut…

Dette er hva jeg har prøvd skjule i mange år, hvordan det syns med vaglete lymeposer.. Men denne buksen henger ikke på Den sitter pent på og jeg føler meg kjempe bra i dem. Joda vekten har endret seg..jeg har mistet litt.. Jeg har begynt en reise for meg selv.. Se om det vil virke , se om det lar seg gjennomføre til slutt. Jeg søkte om slanke operasjon et år etter kreftbehandlingen da jeg hadde lagt på meg endel.. Men fikk beskjed det ville jeg ikke få pga skadet arrvev rundt magen pga strålingene. Jeg var heller ikke stor nok , bmién min var ikke stor nok. Hverken for operasjon eller det som er kommet frem nå sprøyter og tabletter. Mange tror det er så lett og få slikt både innvilget men også at legen mener det kan være til hjelp. Eller er villig til at du får prøve. Det er dyrt men noen vil kunne få det på blå resept.

Hvordan jeg ser og har sett meg selv

En av dagene den siste måned hvor jeg gikk rakrygget, følte meg fin følte meg skikkelig vel. Varme, sol, kjæreste tur, nye minner , ikke rart at alt virket inn. Det har vært en kamp inni meg, og ennå kommer den frem. Jeg er ikke den som spiser mest usunn mat, ei heller en overspiser. Vekten min og mine former kommer av andre helse årsaker. Jeg har dog valgt gå inn i et eget prosjekt. Så får ukene og månene vise om det lar seg gjennomføre. Både for min del, men også for han jeg bor med. Det er ting som kan gå utover han eller at han blir påvirket av det av meg.. Men jeg har valgt dette som et forsøk for meg om å klare minske noen kg til. Har jeg trua? Det får tiden vise. Ingen skal kunne si at jeg aldri har prøvd og gjort det som kan hjelpe MEG selv best mulig eller at jeg selv vet jeg har prøvd alt..Så om noen av disse blir for sterke og for mye så vet jeg det er stopp.. Alle reagerer ulikt, men listen av hva jeg kan forvente med å plage meg selv litt med er lang: kvalme, magesmerter og oppkast, muskel- og leddsmerter, hodepine, angst og søvnløshet, forstyrrelser i blodverdiene, munntørrhet, diaré og kvalme, forstyrrelser i hjerterytmen, hetetokter, forsinket svimmelhet, konsentrasjonsvansker, depresjon, nedsatt appetitt og nervøsitet for å nevne noen. Kanskje har jeg startet en reise som ikke kan gjennomføres, kanskje er det en reise med tiden vil gi meg en gevinst.

Jeg er sterk, og jeg vet jeg har en verdi som er bra nok, selv om jeg ofte føler jeg ikke er bra nok. Kan ikke forklare alt, men er vel noe som sitter igjen fra alle årene da usikkerheten kom i ungdommen. Jeg vil takke de som støtter meg og som gir meg gode ord som går inn og ut, men som jeg holder igjen og henter frem når jeg trenger dem. Takk til de som måtte lese dette som har kommentert på, hvordan en med større lår en seg selv klarer tisse på do. Takk til deg/ dere som pleide si ; er du sikker på at han vil ha deg eller at han bare syns synd på deg.. Takk til alle som ga meg en usikkerhet på hvordan jeg såg ut fra da jeg var tynn med former over midje og hofte. Takk til de som har spurt kordan jeg kan slik eller slik med min vekt.. Vet dere.. Jeg håper aldri deres barn går rundt slik til dagens ungdommer. Det er ikke rart jenter vil endre på mye på seg selv i tidlig alder, og at vipper og negler er et must… Jeg er meg på godt og vondt. Jeg skal skinne de dager jeg klarer det, og jeg skal være min beste utgave de dager jeg er det. Reisen har startet så får jeg se hva den gir og hva jeg sitter igjen med stil slutt..

Takk for du leste. Lik gjerne… #aimanderblogg #hverdagslivet #mysimba #reise #selvfølese #duerbranok #dinegenkamp #styrke #takkforstøtten