Jeg har aldri vært en prinsesse og blir aldri en 😉. Jeg lever ikke som en prinsesse og har heller aldri gjort det. Har vel heller vært mere Askepott typen. Jeg husker biter fra barndommen og jo noe av det vi så frem til var karnevals tid. En tid der vi kunne leke prinsesser og det som måtte komme av kreative utkledning klær. Dette var tiden det var hjemmelaget og ordnet, før man kunne kjøpe alt av kostymer. Barn som voksne såg frem til disse tider.
Så har det seg slik, noen av oss skulle vel til tider i livet ønske vi kunne fått være prinsesse også bare for en dag. Jeg har nok hatt tanken jeg også. Så langt er det uprøvd. Jeg har hverken hatt et liv der slikt har kunne tatt seg til, da tenker jeg så enkelt som så mange gjør. Spa og egen pleie dager. Det er vel snart 1,5 år siden jeg var hos frisøren, men det er ikke det jeg skal skrive om. Men når jeg ser dette bilde så kommer det så mange andre tanker.
Ved havet hvor min sjel får ro og tanker strømmer inn og ut. Hvor hjerte kan gråte for de innestengte ord og følelser.
Tanker som har vært bak i kulissene i lenger tid. Spørsmålet henger i luften om man skal skrive det man føler vel uvitende om at noen vil kjenne og forstå hvem det blir skrevet om. Kanskje det er på tide å få det ut, slik at noen av de man kjenner kanskje kan forstå hvorfor ting er som de er og har vært.
Jeg er inne i en periode hvor jeg sliter med fordtiden som henter meg inn. Jeg ser bilde foran meg, levende bilder av krangler, vold og sanser. Sanser som lukter som brått kommer i den del hvorav minner bringes frem. Hvorfor skal man tie om det som har ødelagt så mye for en..?? Hvorfor skal jeg holde kjeft om ting som har ødelagt min sjel, men ja jeg klarte holde meg. Jeg hadde troen på at det var en og annen som var glad i meg tross alt..
Jeg er ved et punkt i livet hvorav jeg føler jeg har ikke noe tape på det, selv om noen man ikke har så mye kontakt med, kanskje vil bli borte. Ja man skal ikke leve i fortiden, men for mange blir vi henta inn, for vi fikk aldri prata ut med personer det galt eller omhandlet som har ødelagt så mye, selv om vi har stått sterke i våre utfordringer.
Jeg skulle ønske jeg ikke var så sensitiv og følsom alltid, men det er jo slik jeg dessverre er.. Jeg skulle ønske mitt hjerte var av sten så jeg ikke trengte føle så mye, eller ta på meg følelser..
Det er slik at når man fra tennåra får høre negative ord om en selv, så begynner man se ned på seg selv.. Ord som brenner seg fast. Ord som ; Er ikke vits i å stå der sminke dæ, må ikke tru non bryr sæ om koran du ser ut, før lokka skjønnhet e du ikke.. Du treng ikke gjøre dæ tel før non, før det e ikke noen som kommer tel å ville ha dæ ..
Så er det rart om jeg føler for skrive ut, selv om jeg aldri ville brukt navn.
Dette måtte bare skrives i dag. Takk til deg som leste. Måtte dere alle få en fin helg med varme, glede,øyeblikk av stunder som gir gode minner. Klem fra meg.🌹
Jeg kom over et bilde, og de ordene brant seg nok fast. Det var som æ kunne sagt det selv. Jeg har mennesker som både elsker meg og er glad i meg for den jeg er.
Jeg er ingen prinsesse, men jeg har et varmt hjerte for de rundt meg. Nye som gamle på min vei..
Jeg sitter her som jeg sp mange ganger sitter. Med pc klar til å skrive ned mine tanker, mine glade tanker, de såre tanker, de sinte og frustrerende tanker , de sårbare tanker. Tankespinneri enkelt og greit. Med musikken på og bilder man har sett igjennom, kommer det snikende frem igjen.. Den følelsen av at man står i skyggen av seg selv. Jeg som prøver å skjule alle smerter.Jeg er sliten, jeg er så trøtt, og plutselig sklir øya igjen, kroppen trenger sin egen shout down, sin egen time out. Før jeg atter strekker meg opp og går i gang med hverdagens små gjøre mål. Så kommer det snikende senskadene som lager mye av de intense rivende stikkende smerter, i hendene, føttene, lår , bekken og ja i underlivet. Som om tynne nålespissen vrier seg rundt bare man har gått en tur og skal sette seg ned..
Det er nok mange som ikke har hatt kreft selv, tror at selve sykdommen er det verste. Og at de som har blitt erklært friske skal “bare” være takknemlige. Lett å si grunn, men det er vi også. Men få vet prisen etterpå.. For meg så opplevde jeg kreftdiagnosen som det hender så mange av oss, mange i familien så jeg skal kjempe det jeg kan. Under behandlingen er du så i tåke land om alt du skal selv om tanker kommer. Men tiden etterpå har vært den tyngste for meg, de måneder som går før man får vite om behandlingen har hatt den effekten de sa og håpet på. Ingen kreft typer er like, det er forskjellige cellegifter og stråledoser og hvordan dem stråler er ikke like heller. Etter behandlingen så får så mange av oss det de ikke forbereder deg på, nettopp senskadene. Jeg er meget heldig, for jeg er i livet og kan ta vare på meg selv. Men jeg sliter iblant. Mange ganger har jeg tunge dager, er høffeligheta selv der jeg nikker sakte og vips så er øya igjen. Det er alt fra 2 min men ikke så lenge lenger. Bare kroppen får den lille timeout så klarer jeg stable meg vidre, nettopp for jeg aldri har gitt inn på fatiquen, men prøvd jobbe mot den. Like smart har det nok ikke vært, for nettopp da blir man så sliten også at tårer og emosjonelle følelser sitter skrevt utpå en. Jeg jobber hardt for å få livet til å gå rundt. Fatiguen var ille i begynnelsen. Så sliten, trøtt, utmattet at jeg følte til tider at jeg var redd for at det aldri kom til å bli bedre.
Angst, for det er så mye usikkerhet. Sorg….for jeg har mistet så mange som tapte kampen mot det kreft. Gode mennesker. Kjærlige mennesker. I disse dager har jeg fått melding av en venn som skal i gang med sin kamp. Hun skal sloss i brystkreftens tegn. Men som jeg sa til hun; Jeg får ikke vårt der fysisk og støtte deg, men jeg er her i denne nett verden. Vi har snakket om nettopp dette. Alle endringer som hun vil få. Og det vekker frem disse tanker.
Jeg føler jeg står i skygge av meg selv. Eller den jeg var før. Før jeg klarte og akseptere slik er og blir livet nå. Det er ikke lett å akseptere , men du har ikke annet valg om du vil ha gode dager. Og det er kun DU som kan lage dagen din som best mulig, selv om den er tung. Selv om du aldri føler deg bra nok så er du nettopp det. Du er bra nok i og være nettopp deg selv. Jeg er evig takknemlig likevel. Et paradoks kanskje for noen, men jeg elsker livet…
Det sies det alltid er lys i enden av tunellen, så får vi ta frem troen å tenne håpet om akkurat det..
Når du våkner opp til en ny dag, og du kjenner kloen i hjerte kommer, for du vet din kjære om en liten tid ikke har noe jobb lenger.. Jeg skal ærlig si at jeg fikk selv et angst anfall tak da jeg fikk beskjeden han hadde fått bar minutter tidligere her i uka.. Så kom beskjeden et par av kollegaene har fryktet. Noe et par av dem har hatt mistanke om kom til å skje, men virkelig håpet på ikke ble utfallet. Som det heter; jeg er ikke sint bare veldig veldig SKUFFET, ( jo jeg er sint også) over måten dem fikk dette servert nå..
Bertel O Sten Ålesund, skal avvikle Møre Bilberging..
Det er med en stor frustrasjon og skuffelse VI, ( ja jeg og min kjære) nå står her og alt må begynne å tenke: Hva gjør vi nå? Hvordan kan han og dem fortsette som bilbergerne her for dere?
Jeg vet DE er er noen kollegaer som brenner for yrket og har elsket jobben sin. Selv om det har vært lange vakter og rot i systemene, har dem jobbet på. De er noen menn som brenner for det å hjelpe akkurat deg. Det og kunne hjelpe i året som har vært med corona restriksjoner har bevist for mange hvor behøvende dette yrket dems er, og at DEM ER HER. Det er et STORT BEHOV for Bilbergere her i Ålesund og omegnen. De har kjørt rundt i et et stort areal, langs fjord , fjell og øyene. De har dekket kommunene Ålesund, Giske, Sula, Skodje, Haram, Ørskog, Stordal, Nordal, Sykkylven, Stranda, Hareid, Ulstein, Sande og Herøy.
De TRENGER noen som kan være med å hjelpe Dem i gang eller starte opp her, og vi lover dere at gode arbeidstakere er klare. Det er ikke ofte man finner den klassen av menn som har høy arbeidsmoral. De som står på til tider døgnet rundt. De som tar de ekstra vaktene som må tas for at hjulene skal gå rundt. De som også tenker økonomi i henhold til hva det koster å bruke den eller den type bergingsbil på forskjellige oppdrag.
De har stått på og jobbet til tider to vakter i løpe av 24 timer for å dekke behovet her i Ålesund og omegnen i juletiden. Jeg skjemmes ikke og si de var få på vakt da flere var sykemeldte, men DE fikk unna oppdragene selv om noen kunder måtte vente litt. Nettopp fordi DE er stolte av yrket, glade for å ha en jobb og gå til. For noen av DEM som er passert 50 år så er det ikke like lett å komme seg inn på jobbmarked . DE har et samfunnskritiske yrke som jeg med flere vet dem gjerne bil fortsette i…
🚨DE er stolte av yrket .!🚨
For er det noe vi vet så trengs det bilbergre her i Ålesund og omegnen som må kunne rykke ut på under timen.
👷🏼♂️👷🏼♂️Her er arbeidsomme karer som er klare til å jobbe på👷🏼♂️👷🏼♂️
Blåser støv av bloggen og åpner opp igjen med skrivingen og deling av alle mine rare tanker og mye av hva jeg brenner for, og ikke minst har en stor respekt for. I dag er det “Bilbergerfruen” som kommer først frem. Så godt nyttår til dere som titter innom og starter følge bloggen, takk😊
Jeg har hatt muligheten til og være med ut langs veien og på noen små oppdrag nå i det siste og på vinterveien med min samboer som er bilberger. At bilberger er et farlig yrke det er så sant som det er sagt. Mange tenker sikkert ikke at det er det, men ja det er ikke mye respekt dem får langs veien. Nå har jeg sett flere situasjoner som mange bilister ikke senker farten når dem kjører forbi, de oransje blinkende lysa, dem syns på lang vei. Ofte da har jeg tenkt ; Hadde Bilbergerne blitt vist mere respekt og aktsomhet når dem jobber langs veien om lysa var røde? Mange av de som jobber langs veien som holder veien ved like og rydder har også oransje blinkende varsel lys. Kanskje burde det rett å slett endres varsellys? Myndighetene slår fast at bilbergere defineres som samfunnskritiske. De må være der for å hjelpe, og mange av bilbergerne legger mye i jobben sin..
Dårlig bildet men langs veien sto det veiarbeidere, med oransje lys..
Dårlig bilde. Men man ser hvor mye bedre røde lys syns enn de oransje varsellysa som arbeidsfiler har..
To kollegaer som jobber sammen på et oppdrag, der den ene bilen måtte stå som buffer bil. altså varsel bil..
Situasjons bilde før bufferbilen var på plass. Trafikken suser forbi
På en kjøre tur før jul, sto det veiarbeidere langs veien og satte ned nye refleks stolper. Jeg måtte bare ta opp telefon og ta bilde. For selv om vi såg de oransje blinkende lysene, la jeg merke til atter hvor godt de røde vel og merke bremselysa syntes i kontrast mot dem. Jeg tenkte ; skulle ønske alle bilbergings biler hadde røde blinkende varsel lys🚨. Da hadde kanskje Kari og Ola Nordmann senket farten når dem passerte. Eller faktisk venta i et minutt eller to til dem hadde stroppet fast bilen før dem passerte. Tanken min gikk til ulykken i Romerike rett før jul, hvor bilbergeren og en brannmann mistet livet der dem sto og ryddet opp etter en ulykke.❤️ De gjorde bare jobben sin. De var der for å hjelpe. Jeg tenkte , det kan faktisk hende min kjære og mange man nå kjenner. Vær forsiktig kjære dere bilbergerne rundt om🤍
De hadde også buffer bilen ute. Den ser man godt om man ser frem i trafikken. La meg vise dere Bufferbilen😊
Den store barske Bufferbilen👷🏼
Hvordan den kan se ut balk!
Har du sett denne i trafikken? For oss så har nå bilbergingsbransjen tatt grep med blant annet bufferbiler. For hvordan kan man gjøre hverdagen på veien mindre risikabel for dem? En viktig forbedring av arbeidsmiljøet for bilbergerne i Norge er bruk av bufferbiler, som det nå er enighet i bransjen om at oppdragsgiver må dekke kostnadene for. I mange tilfeller er det forsikringsselskaper som må ta regningen. På flerfeltsveier, og på enkelte uoversiktelige strenkninger der fartsnivået er 60 km/t eller høyere på tofeltsvei, bruker Redningsverket nå bufferbil . En støtputebil er definert som et større kjøretøy påmontert godkjent støt-/energiabsorberende utstyr, som benyttes som flyttbar tversgående sikring. Hensikten til en tversgående sikring er å være en fysisk hindring som skal sikre at kjørende som ikke tar hensyn til utsatt varslingsutstyr (for eksempel skilt) ikke kommer inn i arbeidsområdet og påfører skade på seg selv, arbeidere eller utstyr.
Redningsverket AS ber også yrkessjåfører om hjelp. Farten forbi bergingsstedet er ofte for høy etter deres mening. Dersom lastebilsjåfører samt de som kjører personbiler senker farten forbi stedet der vi arbeider, vil farten på all trafikken automatisk senkes.Det vil gjøre hverdagen vår sikrere. Vi takker de som senker farten når dere ser oss langs veien på oppdrag.
Jeg har tenkt mye, og mange tanker blir det når din kjære er ute langs veien i all slags vær og føre. Jeg har sett hvor forsiktig han og kollegaer er, men jeg ser også de som suser forbi selv om ikke sikten er like klar rundt en sving. Jeg har lurt på hvorfor ikke bilbergerne kan ha røde lys, og nei i Norge har vi bare oransje, men det kan faktisk søkes om røde. Og med det så ble min nysgjerrighet på hvordan fremme det, sterkere.😇 Jeg ringte Samferdsdepartemanget med mine spørsmål. Der snakket jeg med hyggelig dame som syns det var et godt spørsmål på hvorfor bilbergerne rundt om ikke har en annen farge på varsel lysene sine. De skal jo rydde veien så snart dem kan så det kan åpnes for ferdsel igjen. Så jeg ble bedt om og sende mine spørsmål på mail. Og det skal jeg😁.
Om du er bilberger eller jobber i bransjen eller en som har noen som jobber som bilbergere; Ville ikke du at dem skal syns godt langs veien? Kanskje billister slakker farten litt mere til dem har passert. For det er en kjent undersøkelse i andre land hvor dem har røde varsel lys at de får mere respekt og vist aktsomhet enn oransje . Kanskje er det for at det er så mange som har den farven?
Takk for du titta innom, det setter jeg pris på🙏🏼 Ønsker dere alle rundt om en god uke vidre😊 Kjør forsiktig og Ta vare ⭐️
Jeg skal innrømme det, Jeg er redd, blitt mere redd,,,, for denne koronaen. Jeg ser nyhetene ser hvor det eksploderer i smitte. Jeg tenker på alle de bekjent og kjære rundt i landet der det er mere smitte enn andre steder igjen. Når jeg leser hvor det eksploderte i Moss igjen så går mine tanker selvfølgelig til de jeg kjenner der. Dette er ikke en lek , det går ikke ann å tenke det hender ikke meg. Det er skummelt når det blir fler og flere i ditt egent nærområde også. Jeg hører om de som har bekjente , venner der de plutselig har blitt smittet etter feste helge turer til byer som røde...
Jeg skjønner de unge som vil være sosiale, for mange er det en tung bit å begrense sine sosiale sammenkomster, de tror de er forsiktige men så feil de har tatt på mange måter. For oss som ikke er så sosiale eller har så sosial sammenkomster så er det vel lettere holde seg hjemme, og heler nyte turer i naturen. Det er nok lettere også for oss som er i RISIKOGRUPPEN å bli redd.. Jeg har vært redd. tidligere, for jeg har fått forespeilet hva som mest naturlig vil skje om jeg skulle få det; sykehusinnleggelse.. og den respiratoren. Så da er det vel ikke rart man blir mere små redd. Redd med tanken på hvis om , hvordan skal man planlegge med både hunder og hjelp med handling. For fakta er jo den / de du bor med må i karantene til de er event bekreftet ikke smittet. Alle disse små redde tanker som kryper inn under tanke spinneriet.
Ja jeg skulle ønske det var påbudt med masker på busser og kollektive steder i hele landet, ikke bare de røde byer. Jeg skulle ønske arbeidsplasser passet på at sine ansatte hadde masker, event at de fikk laget sine med logo på , men at deres arbeidere hadde, at biler og stasjoner var oppfylt med antiback og utstyr til håndvask. Ja jeg tenker på sjåfører for flere bedrifter og yrkes linjer. Jeg har min partner som er bilferger. Jeg tar av meg hatten for måten disse i dette yrket jobber på. Hvordan de slipper det de holder på med av andre ting for å komme å hjelpe deg, ja selv om du har måtte vente en tid. Jeg tenker på de som kanskje må sitte inne i bilene når de hjelper en kunde, så burde de kunne gi kundene munnbind , å bruke i bilen , nettopp for å beskytte seg selv litt. Det er ikke alltid lett å finne et sted å vaske hender når de har fått bilen på planen ei heller vasket siden en kunde sitter på. Og ja jeg tenker på dems egen sikkerhet i dagen. Jeg har en som jobber og står på, han hjelper og yter sin service for det er et samfunn som er avhenging av hjelpen og bistanden dem gir. De er der for deg. Så tenk på det når du må ha hjelp, informer gjerne sjåførene om at du er forkjøla.. De møter noen kunder i løpe av dagen, de kan ikke ha hjemmekontor.. Og vi står for nye nasjonale innstramminger nå.
De som kjenner meg , vet jeg tar min tid og sender tanker til dere rundt om. Selv om vi ikke har ukentlig kontakt så tenker jeg på dere. I form av Facebook kan man holde kontakt å se litt av hverandre og på instagram. Via Snapp, hoder man små bilde kontakter. Jeg blir så glad for de snapper når min kusiner sender nydelige bilder med ønske om en fin dag. Min er ; ailmarand. Jeg er redd, jeg er redd for koronaen. Jeg er redd for ikke få ferie jul med mine kjære, jeg er redd, redd for å ikke kunne være her å ta vare på mine kjente og kjære….. Så kjær deg, hold deg så trygg som du selv kan. Selv om du vil kle deg ut å slå ut håret mot en Halloween fest, så tenk deg litt om. Er det virkelig verdt det?? Pass på din sirkel du omgås, bare et lite steg tilbake.. Til deg som bedrift og sjefer; PASS PÅ DERES ANSATTE, IVARE TA DEMS SIKKERHET… Vi har ingen å miste..
Takk for du titta innom, Kjære deg; Jeg sender tanker til deg og dine. Til mine kjente rundt om. Ta vare som best om dere selv og deres nærmeste. Mange tanker rundt om. #blogger #aimaanderblogg #tankespinn #convi19 #redd #bekymret #blogg # hverdagslivet #bilbergerfrue
Verdensdagen for psykisk helse som er en årlig markering som holdes over hele verden den 10. oktober. Jeg er en av de mange som vet hva det vil si å leve med psykisk helse. Det har vært tabu og skam i mange år å si det, men i 2016 fortalte jeg da mine nærmeste hvordan jeg egentlig hadde det. Det har vært tunge år fra tidlig ungdomsår, men jeg har funnet veier som har hjulpet og fungert for meg. Angst og disse tankene som kommer når man ikke ønsker dem.. At man ikke er eller ser bra nok ut, At man ikke får i de bra dager kunne hatt noe å gjøre. Jo jeg aktiviserer meg selv med både husarbeid, turer med hundene og bloggingen. Det er ikke alltid kroppen min er min venn men dog hode pleier være på sin rette plass men nok om det. ..
Jeg gjorde en endring for meg selv. En time med egenpleie. Jeg klippet over 20 cm på lengden og pannelugg🙈🤷🏻♀️. Sist jeg klippet lugg med langt hår var i 1999. Selv om det er uvant så angrer jeg ikke. Noen gang bare må man og dette var min gang på evigheter. Vi har alle våre dager og ting i levd liv som gjør at man kanskje reagerer og får frem gamle reaksjoner og ikke minst et tanke kjør.
Jeg har kjempet min vei. Jeg fortsetter å kjempe min vei. Jeg har dager jeg ennå er i så mørke bakker at jeg sier nå vil jeg ikke mere. Orker ikke kjenne mere smerte, orker ikke vandre rundt med vann lår og en mage som ser gravid ut pga lymfeødem og magesekk brokk, og nei de operer ikke.. Få vet jeg har søkt om slanke operasjon , men fikk blankt nei. Brukte år med ernæringsfysiolog men min vekt oppgang var ikke pga kostholdet mitt, men endringene som har kommet pga helsen. Medisinsk og ikke minst lymfeødem. Jeg fikk nei, før det siste de noen gang kommer til å gjøre er å kutte meg i mage regionen pga ødelagt stårle skadet arr vev. For det kan komme komplikasjoner som at det ikke vil gro, men som de sa ; Det er ikke sikkert du våkner opp…..
Jeg lever og det er jeg atter takknemlig for. Til tider vandrer jeg rundt som en diva og tenker jeg er fortsatt meg selv på innsiden. Og jeg bærer min egen vekt, både de på skuldrene og de på kroppen..
Tanker til så mange, Glad i dere❤️
Hver enkelt av oss har en psykisk helse, og denne vi være bevisste på å ivareta. Noen psykislidelser er arvelige, mens mange psykiske problemer skyldes spesielle hendelser eller påvirkninger i hverdagen fra miljø – andre igjen kan skyldes en kombinasjon av disse.
Å ikke ivareta sin psykiske helse kan gi vansker med å finne en trygg forankring i livet. Verdensdagen har som mål å bevisstgjøre viktigheten av å styrke den psykiske helsen så man er bedre rustet til å møte livets utfordringer..
Takk for du titta innom, en fin helg ønsker jeg dere. #blogger #aimaanderblogg #hverdagslivet #angst #GAD #psykiskhelse
Høsten er her, den har melt sin ankomst både med været og denne klare kjølige høstlufta, for og ikke glemme de nydelige farver og kontraster som kommer frem i naturen. I år som de siste årene har min partner in crime jobbet hele sommeren, så ferien hans kom sent , men godt i år. Vi som de fleste har benyttet landet og camping plasser og hytter i naturen for små og store opplevelser. En ferie jeg gladelig gjør igjen. Vekk fra hverdagens stress og nett verden. Koble av nettet og koble på tiden med dine du har rundt deg.. Det er noe som vi burde pålegge oss selv. Jeg tror det hadde gjør godt for mange. Vi har vært flinke i år og besøkt steder og byer vi ikke har besøkt på mange år, men den gang hver for oss. I år har vi både besøkt by som vi kjenner til og by som ingen av oss hadde besøkt før. Jeg må atter bare takke deg for disse minnene!
Vi har i årene snakket om en tur til Trondhjem, men når det har kommet til en reise har vi heller vendt nesa en tur sør. I år tok vi turen. En liten kjærste tur til Trondhjem. Vi var heldig med været den dagen vi vandret rundt og ja vi vandret rundt. Hvem hadde vel trudd over 18000 steg på en dag. Men det var en nydelig dag. Vi hadde bestemt oss for gå til Nidarosdomen og Rockheim i første omgang og så fikk vi se hvem stopp det ble på veien opp og ned og rundt om 😉. Vi sto opp og fikk delta på den beste hotell frokosten jeg har sett i mitt liv. Ikke så rart med tanke på at de var kåret til den beste 13 året på rad. Men for alle med Cøliaki og laktoseintoleranse er dette drømme stedet å spise frokost på.
Så sto jeg der igjen.. Framfor den enorme Nidarosdomen. Der jeg har stått spå mange ganger før. Både sendt en bønn , men også mest tanker til mine nærmeste. Da jeg var der i 12 uker i 2014 var kirken stengt for besøk. Det var kun om man var med hurtigruten eller store grupper som fikk komme inn. Dagen jeg hadde startet min første stråling og cellegift gikk jeg og pappa ned til kirken. Av en eller annen grunn la jeg hånden på denne stenen der jeg står i den grå jakka og sa” Cancer fucked with the wrong Diva, I Will be back ready for living again”. Vi gjorde en avtale jeg og min far om at hver dag jeg klarte skulle jeg gå ned til denne steinen. Og ja det var sterkt og være til bake, men også så godt. For nå var det nye minner og skape. Bilde dryss.
For meg ble det sterkt og komme inn i kirken og ta inn over seg alle detaljer og tanker ikke minst. Jeg måtte si det, jeg var glad nå for at kirken ikke var åpen da jeg kunne vandre ned dit, for det ville vært for sterkt den gangen. Skjelven i kroppen av innrykk og gamle følelser som løsnet innvendig vandret vi vidre. Vi besøkte Rockheim Hall of Fame som er et æresgalleri over personer som har hatt stor betydning for norsk populærmusikks utvikling og utbredelse. Når man bor med en trommis og Rocker så er det kjekt å besøke slike steder. Bildedryss👉🏼
VelkommenNoe kjent over et øvnings lokale 😉
Etter en lang og fin dag, med slitene byen var det tid for å slappe av med den fin utsikt over Nidelven. En dag med mange inntrykk og en ny boks med minner. Det er virkelig og anbefale slike små turer og dra til byer dere kanskje ikke har besøkt mest. Jeg vil tilbake for det er ennå steder jeg vil besøke og se i Trondhjem.
I Kirken måtte jeg tenne et lys. Jeg tente det med takknemlighet over hvordan behandlingen gikk, for at jeg har livet , for de minner vi sammen skaper , og med varme tanke og en bønn om at mine kjente og kjære, nære som de mindre nære rundt om i landet har det så bra som dem kan ha det i sine situasjoner❤️ Jeg tenker på dere og er glad i dere🌹
Takk for du tittet innom , ønsker deg en fin uke vidre🌹
At høsten har ankommet er det ikke tvil om. Regnet og vinden holder oss med selskap i dag.Jeg har sittet her tittet rundt på opp sett og forming av alle mulige former man kan gjøre, bare om man betaler litt ekstra. Jeg er ikke på langt ferdig med siden, men litt har tatt form. Jeg sa tidligere at jeg skulle ikke gi opp denne gang i og få bloggen slik jeg ønsker den, men ja jeg har forstått forom jeg skal få siden slik jeg vil, nettopp for at du som leser og ville gitt en tommel opp med like, uten og klikke på logg inn via Facebook eller Google så må jeg oppgradere til Business. Jeg har premium, men for og bygge opp med alle disse plog inn som jeg har skjøtt må man betale for og få siden rett og slett profesjonell. Så da blir det nok at jeg ikke mottar de likes på innlegga som et bevis på et besøk eller en støtte på dem, før jeg har ikke mulighet til å investere nye 1 668 Kr for denne pakken for et år. Premium var heldigvis på tilbud til under 500 for året 🙏🏼🧑🏽💻
Jeg vil takke deg og dere som støtter meg i dette og som klikker innom siden for besøket, en ekstra takk til deg som klikker på følg bloggen. Til deg som tar deg tiden og logger inn via Facebook eller google for å trykke på like stjerna⭐️. Så vil jeg si til deg som ikke orker eller tror at jeg ser hvem som følger eller er innom og liker, Nei jeg ser IKKE hvem det er. Jeg ser kun at det registreres med antall. Det er domene og siden som pga nettsikkerhet ber dere logge inn. Nettopp for jeg betaler for sikkerhet og trygghet på nett. Ville bare si det, slik at neste gang ikke vær redd for å gi et tegn du var innom, med et like.
Jeg skal nå snu nesa tilbake til å lese meg opp, redigere og se hva jeg klarer flette inn på det jeg har tilgang til. Re-poste innlegg fra nouw også. i Ønsker dere en fin søndag rundt om. ☕️🤗🧑🏽💻
Når dagens lys har dempet seg , da banker kvelden på hos meg. Før var det penner og ark man hentet frem for å skrive ned tanker og små ord man formet i dikt. Nå er det oftes via telefonen på notater eller via Mac og andre skrive steder. Noen dager mere tankefull enn andre, noen dager hvor tanker har vandret frem og tilbake. Over tid ting som man har lagt seg merke til og undres over. Det kan være alt fra nyhetene og treng man leser rundt om på nettsteder. Det er ofte ting som berører oss og det er temaer som vi har så lyst si så mye om, men mange velger ikke skrive noe selv om de i grunn virkelig ønsker. Jeg kan forstå det. Der er mange temaer som ikke er like lett åpne døren opp mot, og der er de som virkelig både klarer og står i dem. Jeg beundrer mange som klarer by like mye på seg selv hele tiden. Som selv får et hav av kritikk og stygg hets rundt om fortsetter å stå på. Til dere er jeg med mange flere takknemlige selv om dere ikke alltid får høre akkurat det. Jeg følger noen bloggere og det er ofte jeg blir virkelig lei meg når jeg leser det dere får kommentert, men slik er det blitt. Vi vet at så lenge vi deler av oss selv der ute så kommer det alltid til og være noen som har lyst stikke til.
De kommer når man minst venter det. Tanker som har ligget der og under overflaten. De som har kommet og gått i så mange år. De man skyver vekk og ikke vil kjenne på, men så dukker demopp. De lurer rundt oss. Noen er veldig flinke skyve dem vekk. Vi lever i en hverdag der kropp, utseende, vekt om det er er opp eller ned har stort fokus og ikke minst denne evige “leve sunt” kommentarer man leser rundt om. Det er ikke alltid alt er like lett å lese hvordan noen både unge som gamle kommer med de styggeste kommentarer på grupper, nettsteder og forumer rundt om. Mange tror vist at om noen er formfulle og overvektige så er det for at de ikke vil sitt eget beste. At de trøstespiser og overspiser, men tenker dere noen gang på at de kan være syke? At de kanskje nettopp er formfulle for de overlever livet? At der du sitter og kaster stygge blikk mot noen som har seg en lunsj ute så sitter den personene jobber med i det hele klare være ute? For de grunn bare vil trekke seg vekk fra alt og alle? Lurer i grunn på om de samme sitter tenker at de selv som er så tynne at mange andre sitter tenker det selv om dem. At de velger både den ene og den andre side av operasjoner og fettsuging for å ikke glemme anal skylling… Bare for og holde likes oppe og klikk innom blogger?
Jeg leste et innlegg av en ung jente her om dagen som atter satte sterke følelser i sving hos meg. Jeg kjente på hvert ord hun skrev, og hennes fortvilelse. Med de nye regler og kutt som Erna og Co holder på med, ja nå skal ikke dette innlegge bli politisk, men noe må jeg ta frem..
Denne jenta som var 23 år, hadde nettopp blitt ferdig så sin første behandling av underlivskreft, med operasjoner av lymfeknuter også. Stråling mot mageområdet ( skorsteins ståling). Hun kommer best under denne nye regelen om dekke av hjelpe midler som bandasje til lymfeødem behandling, og kompresjons utstyr. For det mange tror at selv om en kreft behandling viser positive tegn de første mnd etter så er det mye som skjer med kroppen både fysisk og for å ikke glemme psykisk. Jeg unner hverken henne eller de andre som kommer med og måtte tenke på hvordan de skal få det til å dekkes når den livslange behandlinga starter, for det er det det er. Man kan overleve kreft i dag ja, men det er få der ute som vet hvilket helvete som kommer etterpå. Når endinger kommer i sitt tempo inn. Mange med lymfeødem får store endinger i kroppen. Synlige store endringer. Siste du at det kan bli slik at du ser en person som har en fot større enn den andre? Eller det ser ut som noen er gravide nesten for ødemet ligger som en pose og ring rundt magen? Men stopper du opp noen gang opp og tenker for en vakker kvinne som våger være seg selv? Eller hvor stek han mannen er som går rakrygget men halter for han har det som kalles senskader?
Tenkes det noen gang på at mange av de som overlever kreftbehandlingen, ikke bare får livet tilbake på en måte som de verdsetter mere enn mange andre. De finner de små gleder i dagen selv hvor tung den kan være? Så kommer mange nye endringer, livslange endringer de skal lære leve med og ikke minst akseptere. For så skal unge mennesker og ja de mere voksne, sloss, met et system ja nav med å få hjelp de trenger for ha en verdig hverdag og kunne fungere i? For så få denne økonomiske bekymringen over materiale de trenger og medisiner, for tro meg det er ikke alle som kommer til å klare ha den behandlingen de trenger nettopp for satser på egenandeler og utstyr koster mere enn hva kommuner og satser i trygder tilsier du skal bruke på slikt i henhold ditt livsopphold beregning. Selv for de som klarer jobbe merkes det godt på dens økonomi. Men tenk om Erna og Co hadde tenkt annerledes, hjelpt og kutta disse egenandelene og ikke tatt i fra det som for mange er en hjelp i å klare hverdagen, enn at ja mange vil merke det psykiske kjøret.. Nei da tar Erna heller og heter inn Is dømte til flere millioner.. Ikke rart de må kutte nødvendig støtte til mange av oss her i landet som har flere senskader vi må leve med i livet..😡
Kjære jenter, kvinner og ja menn.
La oss bære våre former slik det er, med støtte strømper og bukser. Slapp av i pulsatoren når det trengs. Husk mange av de som kaster blikk på deg ikke har anelse og hadde ikke klart leve med de smerter og plagene dette gir deg. Om du gikk orm 20 eller 50 kg med endringer av hormon og ødeleggelse av vev, så håper jeg du kan hente frem lyset inni deg. Bli din egen lille stjerne som lyser. Kvinner ikke gjem dere vekk i store klær, men heller dog kle dere og vrikk på rompa også.. men ikke gjem dere vekk..
Jo jeg var den som gjemte meg vekk, stua meg inn og unna det meste. Jeg orket ikke måtte forklare hvorfor og hvordan ting var. Jeg kunne dog sminke meg og ordne meg opp hjemme for min del, for jeg trengte kjenne meg som en kvinne, jeg trengte ta var på den siden av meg.. Så kjære dere som blir hetset og får stygge kommentarer for dere er dere selv, og skinner. Takk for dere tar vare på kvinnen i dere. Det er ikke alltid like lett, men ikke mist deg selv for en som tror det er sunt spise glutenfri mat eller ikke får i seg nok proteiner, men tror leve på pulver og tilskudd piller gir dem et sunne kosthold.
Jeg snur rett å slett bare ryggen til de som måler meg opp og ned, jeg hever hode, jeg har kjempet meg dit jeg er så jeg skal fortsette å skinne💫
Hei du, ja her blåser håret i vinden som min frustrasjon og irritasjon til hvordan voksne mennesker som er passer 50 år ikke skal kunne være like aktuelle i arbeid som en på 24 og i etablerings fasen. Jeg skulle ønske dette va et tema som kunne bli tatt opp i media. For hvordan har det blitt? Ja vi vet endinger har kommet for å bli, men sitter der ennå ikke den type leder som vet hva ansinnitet og kvalitet på arbeidskraft er og som var det som var mest annet før.
Før ja de tvar tider på mye rart det også. Det er frustrerende se din kjære bli frustrert da men står i vente linje via vikarbyråer for bedrifter i dag ikke ansetter nye, men heller leier inn arbeiskraft. Så er du heldig ha jobb en periode, før du får en ufrivillig hviletid. Selv om du blir oppfordret til å søke på stillinger kommer du til kort som i elektrobransjen for nettopp han på 22 er ny utdannet med fagbrev mens du som har 13 år godskrives ansiennitet av 18 år i yrket har ikke det brevet. For det var den tiden man jobba reva av seg for familie og hjem, da man gjorde jobben som skulle gjøres og fagbrev ikke var det som var kravet, men jobben du kunne Les her 👉🏼://nouw.com/aimaander/skulle-vart-fronta-i-avisa-saken-om-36893258
