Oktober har vi akkurat startet på. Høsten har kommet de fleste plasser rundt i landet, tidligere i år for mange enn hva dem hår vært vant med. I år har Moder Natur hatt sin egen vær lek rundt i landet virker det som. Vi fikk smake tidlig på høst følelsen her på Sunnmøre, men nå på de siste morgen turer med hundene og kvelds turer så merker jeg denne kalde crispie luften mere. Årets første storm har vi fått smake på med han storm i kastene. Og ikke bare regnet som øser ned, men regnet som pisker ned som en dursj sprut. Trær som mister blader, blader som farges om og lager et nydelig farge spill ute i naturen. Så da følte jeg i år og virkelig ta høsten inn i hjemmet med små dekorasjoner og lys. Lyse opp mot mørket som kommer tidligere og tidligere om kveldene. Høsten er en fin tid med farvene men mange kjenner på en tynnere periode når det kommer mot denne årstiden. For- steget mot vinter mørket. Noen små detaljer bilder av høst hjemmet🍁🤍🍂👇🏼

Har så manage tanker og så mange ting jeg har lyst å skrive ut om. Blir så “eitranes” for..a på hvordan mange mennesker blir behandlet rundt om i systemer. Jeg har sett mange stå på sidelinjen jobbe og stå på så langt dem kan, men noen gang går det ikke lengere. Dette er ikke bare for perioder , men for fler er det at de alt har presset seg for hardt eller at dem ikke har blitt fanget opp i systemene rundt om fra kanskje en assistent, jobb konsulent, noen fra et team  som en samtale person , psykisk helseteam ja rekken er lang. Mage har ikke noen som hverken klarer, kan eller er tilstede i ens liv for å hjelpe, støtte frem og bare være med dem litt. Alle som har slitt med depresjon, hard som lettere, de som har ikke bare gått på veggen , men falt ned kjelleren i full fart. Så er det ikke lett begynne jobbe seg frem og et steg ad gangen opp trappen og fremover. Noen prøver for lenge andre får dessverre ikke muligheten engang til å få muligheten hverken med støtte og veiledning ved skolegang og event arbeides livet. Det er viktig og tenke på at alle som går under både nav statistikken om “Naver” eller at noen ikke orker jobbe… nei det er ikke at de fleste ikke gidder eller er late! De fleste har ting som gjør at dem dem nettopp ikke klarer hverken finne jobben eller arbeids stedet som vil gi dem en sjanse før de har ingen som hverken står på eller prøver lære event en arbeids plass om hvorfor kanskje ho Trine treng litt ekstra veiledning i staten, eller at ho Hege treng å steppe tilbake i 10 min før å hente seg inn for så gjøre en formidabel jobb igjen. Det er ikke alle som VIL være endel av navs statistikk, hverken ung som godt voksne. Noen får livet snudd på hode så helsen faktisk tar ifra dem muligheten til å fungere,  andre er født med mere utfordringer og funksjonsnedsettelser og andre får arbeidsskader som faktisk setter dem ut av et verdig liv i jobb. Ja for det er det ikke mange som tenker på? At mange som er uføre og ikke har mulighet og være i arbeidslivet føler at dem ikke har et verdig liv for dem ikke får vært i jobb, og ha følelsen av å både prestere i hverdagen men også føle man er verdifull. For ja det er veldig veldig mange som føler dem ikke er verdifulle for dem ikke klarer bidra i samfunnet som de ønsker men hører andre prater ned om. Ja dette har det jo vært mange debatter på, men har det vært så mange debatter andre vei?? At nettopp de som selv både med funksjons nedsettelser, funderinger og de som kanskje må ha et sted som kan tilrette legge litt og våger satse på akkurat dem. Er det arbeidssteder i forskjellige yrker som hadde ville eller gitt en sjanse til å gi noen en mulighet? Ja dette er noe som bryr og engasjert meg, Ikke bare for at jeg selv ikke fungerer i arbeidslivet, men jeg kjenner mange som jobber mot å bli brukt som brikker i et system som ikke følger opp det de selv skal gi av informasjon. Når nav ikke kontakter en som de vet de må ha dialog med med informasjoner eller sender ut viktige informasjoner ja da er det ikke lett for mange. Så satt jeg her å fikk sendt en lik om en ung mann som vil jobbe men her hadde nav bare gitt han uføre før de rett å slett forsøkte hjelpe han i den rette veien med snakke med arbeidsplasser og firmaer som kunne turt gi han en sjanse . Og ja det er et tema jeg kjenner godt til og vet mye om , men ja vi som nærmeste må oftes stå på det dobbelte. Jeg vet at ikke alle er så heldige at de har noen som kan hjelpe dem, eller klarer, så er det noen  av oss fedre og møre som tar frem all vår styrke for å bistå våre “barn” i det vi må og kan..

Det er måneden som farges rosa 🎀 som vi har gått inn i. Men også kan de andre fargene på sløyfene kan og burde  støttes selv nå i Oktober. For meg er det alltid noe som vekker en følelse i meg når jeg kommer til 8 oktober.. Selv om det nå var 9 år siden jeg fikk telefonen om at det var kreft så var det en dato, et år, en måned, en hendelse som satte spor. Spor som selv om det har gått velsigna bra selv med alle senskader så kan jeg ennå kjenne på livet. I år som for noen år siden så er det mye forskinger som det har blitt fokuset på: Som blant annet senskader etter kreftbehandling. Dette er noe av det som er mest underkommunisert av alt som dreier seg om kreft. Menn og åpenhet om kreft og senskader etter prostata  kreft. Så støtt heller kreftforeninga me noen kr enn alle kjede meldingene med hjerter som blir delt spes denne måneden . Så vips 5 kr eller hva og om du kan avse til 2277. Kreftforeningen blir nok takknemlig uansett for støtten i jobben dem gjør rundt om fra kreftrammede til pårørende.. Og kan du som så mange rundt om i landet ikke støtte da de 5-10 kr er noe du ikke kan ta av for det går ut av budsjettet for neste dags brød og melk, for ja det sitter mange rundt om som dessverre har det slik, så gi en hånd til noen du kjenner eller vet om som kunne trengt ei hånd å holde i, støtte seg litt til. Kanskje du kan melde deg for kreftforeningen og hjelpe med handle og andre små ting for en som gjennomgår behandling eller sliter etter runder med behandling. Det er så lite av en tid som blir gitt, men så dyrebart og takknemlighetens gave av de eller den som mottar det.

  Takk for dere var der når jeg trengte dere🤍

  #hverdagslivet #tankespinn #navsystem #ikkedømførdukjennerhistoriene #tørduinoenenjobbsjangse #navuføresystem #rosasløydemåned #kreftforeningen #støttkreftforeeninggen #gienhåndtilnoensomtrenger #livetetterkreft #liveternå #aimaanderblogg #aimaanderblogg.no #høst23 #høsten2023 #bilder #takkforstøtten