Aimaander Everything I’m not, made me everything I am. When my body is gone remember my heart..🤍

Vi har atter vært vite til nett mobbing og mobbing rundt om av ikke bare unge men voksne mennesker. Både i media men også opplever vi nok noen rundt oss får disse små strikk som sikkert ikke er ment som mobbing men for den enkelte kan oppfattes slik. Jeg har ofte undret meg på , de som mobber i dag, disse små nett trolla fikk dem ikke vært hoved mobbere før og tar igjen nå, eller er de kanskje barn av mobbere.?. Ja jeg vet rar tanke, men jeg lurer faktisk. For jeg vil ikke tro at det er en som før har blitt mobbet som tar tilbake , kjenne på hva det gjør med en, men gjemmer seg bak et tastatur? Vel det har vært mange innlegg om mobbing , og her kommer et til. Men som overskriften sier, blir vel dette litt annerledes..

Med tillatelse av min barndoms venninnende får jeg gjenfortelle noe. Takk for vårt vennskapsbånd aldri har ryke tross i det det har måtte tålt.

Takk til dere som mobbet meg, dere vet ikke at det dere utsatte meg for, men dere ga meg styrke og ikke svakhet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi flyttet fra Finnmark til Vesterålen da jeg var 8 år. Fra et lite fiske vær til et større sted. En bygd som nesten virka som en by den gang. Jeg startet i 3 klasse og var veldig spent på de nye jeg skulle starte omgåes med. Jeg kom fra en liten klasse der vi gikk flere trinn sammen ettersom vi var så få elever. Et sted hvor fjær steinan . Haugan og uteområda va lekeplassen var. Vi lekte ute små som de litt større. Som den lille guttejenta jeg var, så syns jeg det var mere gøy stå med en trebåt på pinne i fjæra enn med ei dukke i vogn.

Jeg kom til en klasse med over 20 elever, det var hele den skolen jeg hadde gått på. Jeg gjorde nok et litt rart inntrykk der jeg kom første skole dag med slike fin sko med litt hel på, ettersom min mor da ikke viste hvor esken med joggesko var i flyttingen. Jeg var ikke sjenert av meg, men det ble jeg fort.. For alt første dag fikk jeg slengt ordet «same» etter meg. Jeg sa klart i fra jeg er ingen same, selv om jeg prater Finnmarking, og hadde jeg vært det hadde æ stolt sagt det. Men det ble den nye hverdagen. Var kanskje ikke rart jeg savnet til nord til tider. Selv der i den lille bygda hvor mye rart var, så var det en annen trygghet å finne ute rundt om. Jeg hadde mine stunder bak i gammelvær .

Jeg var så heldig møte hun som ble min barndomsvenninne . Hun var på ferie og kom litt etter skolen startet. Jeg var nok frempå til henne, for jeg hadde dårlig samvittighet for jeg hadde sittet på plassen hennes. Vi ble kjent og vi fikk et sterkt vennskap..så lenge vi kunne vise oss sammen.

Disse åra på barneskolen før ungdomsskolen , var tunge. Jeg turte ikke lese høyt i klassen, da jeg har dysleksi og var redd de andre skulle le av meg. Jeg fikk ofte slengt etter meg små ting av guttene i klassen og de som var 2-3 år eldre. Jeg bøle dytta og holdt igjen, men turte aldri si noe hjemme. Ikke før en dame hadde sett dette og fortalt min mor dette. Og det kom frem i dagen. Første runde, da ble det tatt opp på skolen, og det roet seg for en tid..

Så kom ungdomsskole åra og de eldre startet. Jeg og min barndoms venninne måtte slutte gå sammen til skolen, gå sammen ute, vise oss sammen. Dette var det året mange lærte seg det nye året lesbe.. Dette fikk vi dessverre kastet etter oss av de som var 2-4 år eldre samt søsken av de som var yngre. En ting var de eldre , men når de fikk de yngre si det, så kan en undre. Hva var det de ville oppnå. Når du får stygge vonde kommentarer mot deg hverdag, så ser man ned på seg selv. Selvtilliten var og er borte.. Årene lærer deg du er som best du kan i din egen verson, selv om vi kan gjerne oss bak sminke og klær så er det ikke alltid man finner selvbildet sitt igjen uten bare se feil på seg selv, men man lærer akseptere ting. Det er alltid en liten pike i deg.. som usikkert titter frem i minnene..

Den lille jenta..

Ka ho tenke

-ka ho ser

e ho alltid gla

-e ho alltid fri? 

Men ingen vet

-ho e alltid lei sæ

-også når ho smile

Kæm kan se fra utsia

-ka ho prøve å hindre?

Æ veit ka du kan gjøre

-kordan du kan se.. Bare spør mæ,førdi

-denne jenta kjenne 

Æ bedre enn non andre..

🌹

PÅ et lite sted går slikt inn på en. Når den eneste du er trygg med ikke lenger kan vær din nærmeste venn for andre lager det slik at man går med mage vonde og gruer seg for hver dag til ny skoledag. Hadde bare mange vist hva dem gjorde. Vi kunne ikke gå sammen til skolen eller snakke sammen så andre så det. Så vi måtte bli hemmelige venninner.

Fra å være sammen begynte vi skrive brev til hverandre, fortelle om hvordan vi hadde det. Skrev ut tanker til hverandre, det som vi ellers hadde snakket om. Vi møttes når det var mørkt hos hverandre alt for at ingen skulle se noe og kaste til oss. JO vi gråt ofte, men vi startet også bygge en styrke opp. Der disse jentene trodde de kunne gå smile over og ha ødelagt vårt vennskap, ble vi bare nærmere og sterkere sammen. Vi delete mye på både godt og vondt. Årene etter har vist oss dette. Selv om det kan gå måneder uten vi prater, så vet vi begge, den andre er der uansett når.❤️

Kjære Barndomsvenninna mi👭

Takk for alle minner . Takk for vi bevarte vårt vennskap der alle trodde vi var uvenner. Takk for alle hemmeligheter du inneholder, jeg vet , du vet de vil komme frem en dag , noen av de. Takk for du støttet meg da ingen andre var der. Du vet hva jeg mener, den gang jeg åpent meg for første gang..

Den gang jeg ikke holdt tilbake lenger det som en ellers hadde å håndtere i hverdagen.

Takk for du er du❤️

Jeg vet og jeg kjenner jeg skulle vært tilbake der. Jeg kjenner så mange innestengte følelser og tanker som skulle vært jobbet ut, men jeg vet da må jeg tilbake.. og etter min mor døde og min egen kreft tid så har det ikke vært tid. Jeg var for to år siden tilbake i Finnmark , og fikk jobbet bort innestengte mørke tanker og følelser. Jeg reiste derifra uten klump i magen, med viten om at det er greit komme tilbake.

Til Vesterålen vet jeg mye ligger gjemt i meg. Ting som ikke er like lett å håndtere selv om det henter deg inn etter alle år. Jeg bare vet jeg må en dag.. Jeg må tilbake få det ut av systemet , og ja jeg kjenner en savn på en måte etter gå på gravstedet..

Så takk kjære mobber, takk for alle dine stygge , vonde kommentarer og spydigheter gjorde mine dager tunge, takk for dere ikke viste dere ga meg en styrke. Jeg bygde opp en indre styrke, jeg trengte ikke vise dere min tårer. Jeg håper dere har lært deres barn at mobbing ikke er kult. Jeg håper dere slipper møter på skole for at deres barn er mobbere. Og jeg håper dere har det godt i livet deres. Jeg håper dere ikke er av de som er kjappest taste dritt ut ennå.

Takk for du leste..

🌹🌹🌹

#mobbing #mobber #såreminner#jegersterk #bestevennerforalltid#nouwblogger #hverdagslivet #iamme#blogger #aimaander.blogg #temaer #takkforduleste

Lille speil på veggen der,, ser du mæ som lita e

Ei lita jente på 10 år..Hun våket en natt med skrik og rop, med lyder hun ikke kjente til. Det var høye stemmer og det var som små dunk. Hun hørte en kjent stemme rope. Hun sto opp av sengen, måtte jo se hva dette var. Lyder hun ikke før hadde hørt. Hun kom mot kjøkkenet og der sto døren åpen mot det som den gang ble kalt vaske rommet. Det var også den plassen som ble brukt som inngang for familien.

Der såg hun en kamp mellom to voksne mennesker, der den ene skulle dytte ut den andre. Hvor ord hun den gang ikke helt forsto meningen av ble slengt. Hun sto der stivnet først, før hun gikk selvsagt bort , skulle redde sin mor og ta henne vekk fra situasjonen .Met et slag med flathånden over kinnet for at «Drittungen» blandet seg inn og hyl gikk til at den andre parten som kalles X stoppet opp litt. Hun tok sin mor med inn på gjesterommet. Lite viste denne jenta at dette var starten på at hun gikk inn i beskyttelse rollen, og flere år med redsel hver dag i seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det heter seg at man ikke kan gå igjennom låste dører, men jo noen kan. Herr X klarte det også, vel og merke med at han sparket inn dører, som til gjeste rommet og dører måtte byttes. Så når nattens krangel med slag, klapp, spytting og slenging av ord som sårer langt inni sjelen, ble man beordret i seng.. Vel vitende i morgen skulle det ikke prates om..

Det starter i det små..

Hun sto der på badet med øyene hovne av gråt, og tenkte på eventyret med snøhvit og speilet.. Tenk om speilene kunne se hva som skjedde. Slik at hun kunne si: Lille speil på veggen der, kan du vise pappa hvordan det er. Eller lille speil på veggen der, ser du mæ som lita e, kan du gi meg styrke for i morgen å skjule nattens tegn..

#blogg #personlig #hverdagslivet #gamleminner #barndom #sårpåsjelen

Jeg har aldri vært en prinsesse og blir aldri en 😉. Jeg lever ikke som en prinsesse og har heller aldri gjort det. Har vel heller vært mere Askepott typen. Jeg husker biter fra barndommen og jo noe av det vi så frem til var karnevals tid. En tid der vi kunne leke prinsesser og det som måtte komme av kreative utkledning klær. Dette var tiden det var hjemmelaget og ordnet, før man kunne kjøpe alt av kostymer. Barn som voksne såg frem til disse tider. 

Så har det seg slik, noen av oss skulle vel til tider i livet ønske vi kunne fått være prinsesse også bare for en dag. Jeg har nok hatt tanken jeg også. Så langt er det uprøvd. Jeg har hverken hatt et liv der slikt har kunne tatt seg til, da tenker jeg så enkelt som så mange gjør. Spa og egen pleie dager. Det er vel snart 1,5 år siden jeg var hos frisøren, men det er ikke det jeg skal skrive om. Men når jeg ser dette bilde så kommer det så mange andre tanker. 

Ved havet hvor min sjel får ro og tanker strømmer inn og ut. Hvor hjerte kan gråte for de innestengte ord og følelser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tanker som har vært bak i kulissene i lenger tid. Spørsmålet henger i luften om man skal skrive det man føler vel uvitende om at noen vil kjenne og forstå hvem det blir skrevet om. Kanskje det er på tide å få det ut, slik at noen av de man kjenner kanskje kan forstå hvorfor ting er som de er og har vært. 

Jeg er inne i en periode hvor jeg sliter med fordtiden som henter meg inn. Jeg ser bilde foran meg, levende bilder av krangler, vold og sanser. Sanser som lukter som brått kommer i den del hvorav minner bringes frem. Hvorfor skal man tie om det som har ødelagt så mye for en..?? Hvorfor skal jeg holde kjeft om ting som har ødelagt min sjel, men ja jeg klarte holde meg. Jeg hadde troen på at det var en og annen som var glad i meg tross alt..

Jeg er ved et punkt i livet hvorav jeg føler jeg har ikke noe tape på det, selv om noen man ikke har så mye kontakt med, kanskje vil bli borte. Ja man skal ikke leve i fortiden, men for mange blir vi henta inn, for vi fikk aldri prata ut med personer det galt eller omhandlet som har ødelagt så mye, selv om vi har stått sterke i våre utfordringer. 

Jeg skulle ønske jeg ikke var så sensitiv og følsom alltid, men det er jo slik jeg dessverre er.. Jeg skulle ønske mitt hjerte var av sten så jeg ikke trengte føle så mye, eller ta på meg følelser..

Det er slik at når man fra tennåra får høre negative ord om en selv, så begynner man se ned på seg selv.. Ord som brenner seg fast. Ord som ; Er ikke vits i å stå der sminke dæ, må ikke tru non bryr sæ om koran du ser ut, før lokka skjønnhet e du ikke.. Du treng ikke gjøre dæ tel før non, før det e ikke noen som kommer tel å ville ha dæ ..

Så er det rart om jeg føler for skrive ut, selv om jeg aldri ville brukt navn.

Dette måtte bare skrives i dag. Takk til deg som leste. Måtte dere alle få en fin helg med varme, glede,øyeblikk av stunder som gir gode minner. Klem fra meg.🌹

#nouwblogger #blogg #tanker #personlig#hverdagslivet #Såreminner #livet #ærlighet #fortiden #aimaander.blogg

Jeg kom over et bilde, og de ordene brant seg nok fast. Det var som æ kunne sagt det selv. Jeg har mennesker som både elsker meg og er glad i meg for den jeg er.

Jeg er ingen prinsesse, men jeg har et varmt hjerte for de rundt meg. Nye som gamle på min vei..

Hei, hvordan har dere det? Håper dere har de bra rundt om i landet og over de syv hav. Det har gått en stund siden jeg sist blåste støv ov bloggen. Det har ikke vært at jeg ikke har hatt mye på hjerte, mere jeg har ikke fått det ned på kladden alltid like fint kanskje. Men nå skal jeg kose meg med bloggen min, om det så er små bilde dryss og noen ordtak, så skal den vekke frem. Og jeg håper du vil følge meg, abonnere (gratis) på bloggen, kun så jeg får flere trafikk grafisk inn på siden min. Og like via Fb ja da må du for noen dessverre logge inn som en besøkende , men jeg ser ikke hvem du er. Blir bare registert liker, og anntall. På tide og blåse litt støv av bloggen og vekke den opp igjen.  

Sommeren her på Sunnmøre kan være både vått og vindfult. Ettersom vi begge husker godt sommeren på østlandet med varme, lune kvelder hvor man kunne sitte ute og kose seg, fant vi ut at i år skulle vi ordne uteplassen vår slik at vi nettopp kan sitte kvelder ute. De kommer vel snart vel og merke 😉. Så langt har det vært for rått og vindfullt selv med varmelampe i den lille paviljong zenèn min. Sommer planter som farver opp er kommet på plass og jeg gleder meg til å kunne sitte der etter denne regn og vind perioden vi har hatt. Hundene koser seg ute der , om det er å nyte livet i ro i solen eller om det er ligge lukte å se naboer som går forbi. Her kommer et lite dryss av hagestuen nede og kosekroken oppe😊

Takk for du tittet innom. Håper du følger med vidre fremover 😊

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

#blogger #wordpressblogg #aimaanderblogg #aimaander.blogg #life #livet #hverdagstanker #sommer21 #utestue

Jeg sitter her som jeg sp mange ganger sitter. Med pc klar til å skrive ned mine tanker, mine glade tanker, de såre tanker, de sinte og frustrerende tanker , de sårbare tanker. Tankespinneri enkelt og greit. Med musikken på og bilder man har sett igjennom, kommer det snikende frem igjen.. Den følelsen av at man står i skyggen av seg selv. Jeg som prøver å skjule alle smerter.Jeg er sliten, jeg er så trøtt, og plutselig sklir øya igjen, kroppen trenger sin egen shout down, sin egen time out. Før jeg atter strekker meg opp og går i gang med hverdagens små gjøre mål. Så kommer det snikende senskadene som lager mye av de intense rivende stikkende smerter, i hendene, føttene, lår , bekken og ja i underlivet. Som om tynne nålespissen vrier seg rundt bare man har gått en tur og skal sette seg ned..

Det er nok mange som ikke har hatt kreft selv, tror at selve sykdommen er det verste. Og at de som har blitt erklært friske skal “bare” være takknemlige. Lett å si grunn, men det er vi også. Men få vet prisen etterpå..
For meg så opplevde jeg kreftdiagnosen som det hender så mange av oss, mange i familien så jeg skal kjempe det jeg kan. Under behandlingen er du så i tåke land om alt du skal selv om tanker kommer. Men tiden etterpå har vært den tyngste for meg, de måneder som går før man får vite om behandlingen har hatt den effekten de sa og håpet på.
Ingen kreft typer er like, det er forskjellige cellegifter og stråledoser og hvordan dem stråler er ikke like heller. Etter behandlingen så får så mange av oss det de ikke forbereder deg på, nettopp senskadene. Jeg er meget heldig, for jeg er i livet og kan ta vare på meg selv. Men jeg sliter iblant. Mange ganger har jeg tunge dager, er høffeligheta selv der jeg nikker sakte og vips så er øya igjen. Det er alt fra 2 min men ikke så lenge lenger. Bare kroppen får den lille timeout så klarer jeg stable meg vidre, nettopp for jeg aldri har gitt inn på fatiquen, men prøvd jobbe mot den. Like smart har det nok ikke vært, for nettopp da blir man så sliten også at tårer og emosjonelle følelser sitter skrevt utpå en. Jeg jobber hardt for å få livet til å gå rundt. Fatiguen var ille i begynnelsen. Så sliten, trøtt, utmattet at jeg følte til tider at jeg var redd for at det aldri kom til å bli bedre.

Angst, for det er så mye usikkerhet. Sorg….for jeg har mistet så mange som tapte kampen mot det kreft. Gode mennesker. Kjærlige mennesker. I disse dager har jeg fått melding av en venn som skal i gang med sin kamp. Hun skal sloss i brystkreftens tegn. Men som jeg sa til hun; Jeg får ikke vårt der fysisk og støtte deg, men jeg er her i denne nett verden. Vi har snakket om nettopp dette. Alle endringer som hun vil få. Og det vekker frem disse tanker.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg føler jeg står i skygge av meg selv. Eller den jeg var før. Før jeg klarte og akseptere slik er og blir livet nå. Det er ikke lett å akseptere , men du har ikke annet valg om du vil ha gode dager. Og det er kun DU som kan lage dagen din som best mulig, selv om den er tung. Selv om du aldri føler deg bra nok så er du nettopp det. Du er bra nok i og være nettopp deg selv.
Jeg er evig takknemlig likevel.
Et paradoks kanskje for noen, men jeg elsker livet…

#aimaanderblogg #hverdagslivet #livetetterkreft #ensomhet #ensom #sliten #drained #mylife #tankespinn #tungedager

Det sies det alltid er lys i enden av tunellen, så får vi ta frem troen å tenne håpet om akkurat det..

Når du våkner opp til en ny dag, og du kjenner kloen i hjerte kommer, for du vet din kjære om en liten tid ikke har noe jobb lenger..  Jeg skal ærlig si at jeg fikk selv et angst anfall tak da jeg fikk beskjeden han hadde fått bar minutter tidligere her i uka.. Så kom beskjeden et par av  kollegaene har fryktet. Noe et par av dem har hatt mistanke om kom til å skje, men virkelig håpet på ikke ble utfallet. Som det heter; jeg er ikke sint bare veldig veldig SKUFFET, ( jo jeg er sint også) over måten dem fikk dette servert nå..

Bertel O Sten Ålesund, skal avvikle Møre Bilberging.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er med en stor frustrasjon og skuffelse VI, ( ja jeg og min kjære) nå står her og alt må begynne å tenke: Hva gjør vi nå? Hvordan kan han og dem fortsette som bilbergerne her for dere?

Jeg vet DE er er noen kollegaer som brenner for yrket og har elsket jobben sin. Selv om det har vært lange vakter og rot i systemene, har dem jobbet på. De er noen menn som brenner for det å hjelpe akkurat deg. Det og kunne hjelpe i året som har vært med corona restriksjoner har bevist for mange hvor behøvende dette yrket dems er, og at DEM ER HER. Det er et STORT BEHOV for Bilbergere her i Ålesund og omegnen. De har kjørt rundt i et et stort areal, langs fjord , fjell og øyene. De har dekket kommunene Ålesund, Giske, Sula, Skodje, Haram, Ørskog, Stordal, Nordal, Sykkylven, Stranda, Hareid, Ulstein, Sande og Herøy.

De TRENGER noen som kan være med å hjelpe Dem i gang eller starte opp her, og vi lover dere at gode arbeidstakere er klare. Det er ikke ofte man finner den klassen av menn som har høy arbeidsmoral. De som står på til tider døgnet rundt. De som tar de ekstra vaktene som må tas for at hjulene skal gå rundt. De som også tenker økonomi i henhold til hva det koster å bruke den eller den type bergingsbil på forskjellige oppdrag.

De har stått på og jobbet til tider to vakter i løpe av 24 timer for å dekke behovet her i Ålesund og omegnen i juletiden. Jeg skjemmes ikke og si de var få på vakt da flere var sykemeldte, men DE fikk unna oppdragene selv om noen kunder måtte vente litt. Nettopp fordi DE er stolte av yrket, glade for å ha en jobb og gå til. For noen av DEM som er passert 50 år så er det ikke like lett å komme seg inn på jobbmarked . DE har et samfunnskritiske yrke som jeg med flere vet dem gjerne bil fortsette i…

🚨DE er stolte av yrket .!🚨

For er det noe vi vet så trengs det bilbergre her i Ålesund og omegnen som må kunne rykke ut på under timen.

👷🏼‍♂️👷🏼‍♂️Her er arbeidsomme karer som er klare til å jobbe på👷🏼‍♂️👷🏼‍♂️

#bilbergerfruen #bilberger #yrkesstolthet #morebilberging #BOSålesund #hverdagslivet #tungedager #livet #morebilberingavikles #tankespinn #aimaanderblogg #aimaanderwordpress

Blåser støv av bloggen og åpner opp igjen med skrivingen og deling av alle mine rare tanker og mye av hva jeg brenner for, og ikke minst har en stor respekt for. I dag er det “Bilbergerfruen” som kommer først frem. Så godt nyttår til dere som titter innom og starter følge bloggen, takk😊

Jeg har hatt muligheten til og være med ut langs veien og på noen små oppdrag nå i det siste og på vinterveien med min samboer som er bilberger. At bilberger er et farlig yrke det er så sant som det er sagt. Mange tenker sikkert ikke at det er det, men ja det er ikke mye respekt dem får langs veien. Nå har jeg sett flere situasjoner som mange bilister ikke senker farten når dem kjører forbi, de oransje blinkende lysa, dem syns på lang vei. Ofte da har jeg tenkt ; Hadde Bilbergerne blitt vist mere respekt og aktsomhet når dem jobber langs veien om lysa var røde? Mange av de som jobber langs veien som holder veien ved like og rydder har også oransje blinkende varsel lys. Kanskje burde det rett å slett endres varsellys? Myndighetene slår fast at bilbergere defineres som samfunnskritiske. De må være der for å hjelpe, og mange av bilbergerne legger mye i jobben sin..

På en kjøre tur før jul, sto det veiarbeidere langs veien og satte ned nye refleks stolper. Jeg måtte bare ta opp telefon og ta bilde. For selv om vi såg de oransje blinkende lysene, la jeg merke til atter hvor godt de røde vel og merke bremselysa syntes i kontrast mot dem. Jeg tenkte ; skulle ønske alle bilbergings biler hadde røde blinkende varsel lys🚨. Da hadde kanskje Kari og Ola Nordmann senket farten når dem passerte. Eller faktisk venta i et minutt eller to til dem hadde stroppet fast bilen før dem passerte. Tanken min gikk til ulykken i Romerike rett før jul, hvor bilbergeren og en brannmann mistet livet der dem sto og ryddet opp etter en ulykke.❤️ De gjorde bare jobben sin. De var der for å hjelpe. Jeg tenkte , det kan faktisk hende min kjære og mange man nå kjenner. Vær forsiktig kjære dere bilbergerne rundt om🤍

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De hadde også buffer bilen ute. Den ser man godt om man ser frem i trafikken. La meg vise dere Bufferbilen😊

Har du sett denne i trafikken? For oss så har nå bilbergingsbransjen tatt grep med blant annet bufferbiler. For hvordan kan man gjøre hverdagen på veien mindre risikabel for dem? En viktig forbedring av arbeidsmiljøet for bilbergerne i Norge er bruk av bufferbiler, som det nå er enighet i bransjen om at oppdragsgiver må dekke kostnadene for. I mange tilfeller er det forsikringsselskaper som må ta regningen. På flerfeltsveier, og på enkelte uoversiktelige strenkninger der fartsnivået er 60 km/t eller høyere på tofeltsvei, bruker Redningsverket nå bufferbil . En støtputebil er definert som et større kjøretøy påmontert godkjent støt-/energiabsorberende utstyr, som benyttes som flyttbar tversgående sikring. Hensikten til en tversgående sikring er å være en fysisk hindring som skal sikre at kjørende som ikke tar hensyn til utsatt varslingsutstyr (for eksempel skilt) ikke kommer inn i arbeidsområdet og påfører skade på seg selv, arbeidere eller utstyr.

Redningsverket AS ber også yrkessjåfører om hjelp. Farten forbi bergingsstedet er ofte for høy etter deres mening. Dersom lastebilsjåfører samt de som kjører personbiler senker farten forbi stedet der vi arbeider, vil farten på all trafikken automatisk senkes. Det vil gjøre hverdagen vår sikrere. Vi takker de som senker farten når dere ser oss langs veien på oppdrag.

Jeg har tenkt mye, og mange tanker blir det når din kjære er ute langs veien i all slags vær og føre. Jeg har sett hvor forsiktig han og kollegaer er, men jeg ser også de som suser forbi selv om ikke sikten er like klar rundt en sving. Jeg har lurt på hvorfor ikke bilbergerne kan ha røde lys, og nei i Norge har vi bare oransje, men det kan faktisk søkes om røde. Og med det så ble min nysgjerrighet på hvordan fremme det, sterkere.😇 Jeg ringte Samferdsdepartemanget med mine spørsmål. Der snakket jeg med hyggelig dame som syns det var et godt spørsmål på hvorfor bilbergerne rundt om ikke har en annen farge på varsel lysene sine. De skal jo rydde veien så snart dem kan så det kan åpnes for ferdsel igjen. Så jeg ble bedt om og sende mine spørsmål på mail. Og det skal jeg😁.

Om du er bilberger eller jobber i bransjen eller en som har noen som jobber som bilbergere; Ville ikke du at dem skal syns godt langs veien? Kanskje billister slakker farten litt mere til dem har passert. For det er en kjent undersøkelse i andre land hvor dem har røde varsel lys at de får mere respekt og vist aktsomhet enn oransje . Kanskje er det for at det er så mange som har den farven?

Takk for du titta innom, det setter jeg pris på🙏🏼 Ønsker dere alle rundt om en god uke vidre😊 Kjør forsiktig og Ta vare ⭐️

#bilbergerfruen #bilbergeryrket #respekt #aktsomhet #bufferbil #tavare #aimaanderblogg #hverdagslivet #blogger #aimander #yrkesstolthet #framsnakke

Hei , Hvordan har Du det? Sitter du med mange tanker i disse dager hvorav det kommer mange nye regler og ikke minst koronaen sprer seg fort. Tenker du på julefering og tid med dine kjære i en tid som betyr så mye for mange, nettopp for mange av oss som har vokst opp med at julen er familie tid. Har du Angst og er deprimert om dagen? Ja det er vel ikke rart. Jeg sender deg en varm klem i tankene,,

En følges venn som Herr Angst er ikke god og ha i livet. Og i dag er det heldigvis slik at vi som har det kan si det, det er ikke lengre hysj hysj at man strever i perioder. Jeg fikk angst tidlig. Allerede på ungdomsskolen hørte jeg det ordet, men trodde ikke det handlet om meg. Dette var den tiden jeg åpnet meg opp om de årene som hadde vært med den uroen hjemme. Men han har følt meg siden. Dessverre… Vi må bare akspetere han er der, selv om vi alle som har angst ville vært foruten! Det er ikke godt når det strammer til og vi ønsker vi kunne gjemme oss vekk der og da. Det er gode perioder hvorav den ikke er like sterk fremtredende eller som nå, noe har trigget den frem mere og mere. Svettingen, knytingen i bryste , høy puls slag, urolige netter og med det urolig hvile.. Beklager, men beklager ikke min åpenhet..

Når jeg hører ordet convi19👆🏼 bilde. Ja jeg er redd, det har jeg sagt før også. Jeg er redd for og være en av de som får korona. Jeg er redd siden jeg er i risikogruppen. Jeg er redd jeg skal bli så dårlig at jeg ikke får ordnet jul ei heller feriert jul med mine nære rundt meg. Jeg er redd jeg ikke skal kunne gå inn i 2021 med nye drømmer for året som skal komme, enn dette vi har hatt nå. Jeg er redd jeg skal bli liggende i respirator og ikke kunne fortelle hvor glad jeg er i mine kjære, men også i mine venner og bekjente rundt om. Jeg passer på mine avstander, og nå er det 2 meter til oss i risiko gruppen. Jeg tenker for mye. Men de som kjenner meg vet at hode mitt ja det spinner avsted i sin tankespinneri. Jeg er ofte ute å går turer med hundene. Jeg går over på andre siden om jeg møter noen, men jeg hilser med et smil og nikk.. Og det er der det kan vises. Dette smilet som ikke når helt rundt, selv om sydet sendes ut i beste tanker. Men jeg kjenner pulsen øker, jeg kjenner det presser i bryste, at jeg blir svimmel, men hvorfor ? Hvorfor skal det komme slik tilbake og frem når jeg har klart jobbe det under, at det ikke kommer slik frem. Jeg vandrer ned mot sjøen de dager bena tar me dit. Der finner jeg som alltid en indre ro. Jeg kan sitter eller gå der og bare slippe løs presset inni bryste og tårer renner. Jeg har ikke forklaring på hvorfor, men det skjer. Jeg suger til meg sjøluften, fyller meg liksom opp og puster ut når bølger drar seg tilbake. Noen bilder kommer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Beklager om min ærlighet irriterer deg over hvordan jeg skriver..

Jeg vet mange tenker man skal ikke være så ærlig og personlig om alt, nei det er jeg enig i også. Men min blogg handler om hverdagslivet og mitt liv. Jeg valgte da jeg startet å skrive om å bruke dette som min måte få ut ting på. og det gjør jeg nå. Jeg hadde ikke trodd jeg skulle gi denne biten / bilde men slik er dagene. Ikke hver dag nei, men dette er skrevt ut fra hvordan tunge dager kan være nå som angsten er trigget mere frem. Hvorfor denne frykten og redselen over ting som man normalt ikke tenker over kommer sterkere i perioder er det ingen som vet, men jeg tror mange av oss som har det, har kjent på hva som trigger det frem. Jeg skulle ønske vi våknet i morgen så var koronaen vekke. Ingen spor av den, men det vil ennå ta lang tid, sikkert ut nest når også. Men… Jeg kan smile, jeg kan le, men bekymringene mine ingen vet. Bildene jeg nå deler er ikke for noen medlidenhet, men for den fakta som ligger i dem. Noe som mange av oss går med og hvordan mange av oss kan ha det… Masker bærer noen, mine knustes i 2014, men jeg tror jeg er god å holde meg, til man bare må slippe ut den indre frustrasjon og trykket som er inni en selv. Det som hender, angsten lager sitt anfall..

Jeg har hatt noen i det siste, jeg skal innrømme det. De har ikke vært så sterke som før, men nok til at jeg kjenner dem. Så til deg kjær venn eller bekjent som jeg eventuelt kommer til å møte på resten av året. Jeg vil så inderlig gi deg en god klem , med noen gode ord, for vi er mange som går med mye tanker i disse tider. Jeg syns det er tungt å kipt å ikke dele ut klemmer når man er en klemmer. Det faller en så naturlig. Men jeg mp holde avstand , gjøre det som jeg kan hindre i smitte. Så jeg vil så langt det kan holde 2 meter avstand til de utenom hjemmet. Jeg vet at å ligge på sykehus når julen er nær og det er jul er tungere enn andre tider. Kjære alle sammen. Ja oss ta vare og hold oss på hjemmebane i denne tiden fremover. Vi kan møtes å lage nyttårsfester på nyåret i håp om at ingen har mistet noen , selv med julemat. Julebord som mange er så vante til, kan også taes på nyåret. Takk til de som viser hensyn og tar vare.

Eat Glitter for Breakfast and Shine All Day! Det er noe vi alle burde. Dager kan være tunge og slitne både i arbeidslivet og det å hva hver enkelt går å kjenner på. Så skinn i deg selv, gjør som jeg med flere , tunge dager prøv gjør noe for deg selv. Jeg kan finne på krølle hår og kle meg opp, men klart det er også for jeg vil føle meg vel…

Ta vare! Ta ansvar! La oss sammen bringe frem en positiv dag både i hjemmene rundt om og på arbeidsplassen. Hold deg sammens med få, og pass på hvor du ferdes. En varm tanke fra meg. Jeg ønsker å leve som best jeg kan. Jeg er redd for korona. #aimaanderblogg #angst #gad #tankespinn #ærlig #tavare #livet

Jeg skal innrømme det, Jeg er redd, blitt mere redd,,,, for denne koronaen. Jeg ser nyhetene ser hvor det eksploderer i smitte. Jeg tenker på alle de bekjent og kjære rundt i landet der det er mere smitte enn andre steder igjen. Når jeg leser hvor det eksploderte i Moss igjen så går mine tanker selvfølgelig til de jeg kjenner der. Dette er ikke en lek , det går ikke ann å tenke det hender ikke meg. Det er skummelt når det blir fler og flere i ditt egent nærområde også. Jeg hører om de som har bekjente , venner der de plutselig har blitt smittet etter feste helge turer til byer som røde...

Jeg skjønner de unge som vil være sosiale, for mange er det en tung bit å begrense sine sosiale sammenkomster, de tror de er forsiktige men så feil de har tatt på mange måter. For oss som ikke er så sosiale eller har så sosial sammenkomster så er det vel lettere holde seg hjemme, og heler nyte turer i naturen. Det er nok lettere også for oss som er i RISIKOGRUPPEN å bli redd.. Jeg har vært redd. tidligere, for jeg har fått forespeilet hva som mest naturlig vil skje om jeg skulle få det; sykehusinnleggelse.. og den respiratoren. Så da er det vel ikke rart man blir mere små redd. Redd med tanken på hvis om , hvordan skal man planlegge med både hunder og hjelp med handling. For fakta er jo den / de du bor med må i karantene til de er event bekreftet ikke smittet. Alle disse små redde tanker som kryper inn under tanke spinneriet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ja jeg skulle ønske det var påbudt med masker på busser og kollektive steder i hele landet, ikke bare de røde byer. Jeg skulle ønske arbeidsplasser passet på at sine ansatte hadde masker, event at de fikk laget sine med logo på , men at deres arbeidere hadde, at biler og stasjoner var oppfylt med antiback og utstyr til håndvask. Ja jeg tenker på sjåfører for flere bedrifter og yrkes linjer. Jeg har min partner som er bilferger. Jeg tar av meg hatten for måten disse i dette yrket jobber på. Hvordan de slipper det de holder på med av andre ting for å komme å hjelpe deg, ja selv om du har måtte vente en tid. Jeg tenker på de som kanskje må sitte inne i bilene når de hjelper en kunde, så burde de kunne gi kundene munnbind , å bruke i bilen , nettopp for å beskytte seg selv litt. Det er ikke alltid lett å finne et sted å vaske hender når de har fått bilen på planen ei heller vasket siden en kunde sitter på. Og ja jeg tenker på dems egen sikkerhet i dagen. Jeg har en som jobber og står på, han hjelper og yter sin service for det er et samfunn som er avhenging av hjelpen og bistanden dem gir. De er der for deg. Så tenk på det når du må ha hjelp, informer gjerne sjåførene om at du er forkjøla.. De møter noen kunder i løpe av dagen, de kan ikke ha hjemmekontor.. Og vi står for nye nasjonale innstramminger nå.

De som kjenner meg , vet jeg tar min tid og sender tanker til dere rundt om. Selv om vi ikke har ukentlig kontakt så tenker jeg på dere. I form av Facebook kan man holde kontakt å se litt av hverandre og på instagram. Via Snapp, hoder man små bilde kontakter. Jeg blir så glad for de snapper når min kusiner sender nydelige bilder med ønske om en fin dag. Min er ; ailmarand. Jeg er redd, jeg er redd for koronaen. Jeg er redd for ikke få ferie jul med mine kjære, jeg er redd, redd for å ikke kunne være her å ta vare på mine kjente og kjære….. Så kjær deg, hold deg så trygg som du selv kan. Selv om du vil kle deg ut å slå ut håret mot en Halloween fest, så tenk deg litt om. Er det virkelig verdt det?? Pass på din sirkel du omgås, bare et lite steg tilbake.. Til deg som bedrift og sjefer; PASS PÅ DERES ANSATTE, IVARE TA DEMS SIKKERHET… Vi har ingen å miste..

Takk for du titta innom, Kjære deg; Jeg sender tanker til deg og dine. Til mine kjente rundt om. Ta vare som best om dere selv og deres nærmeste. Mange tanker rundt om. #blogger #aimaanderblogg #tankespinn #convi19 #redd #bekymret #blogg # hverdagslivet #bilbergerfrue

Ja innrømmer det lett. Det er mange gang jeg bokstavlig går på tryne. Virkelig faller over ende eller stuper fremover når bena mine svikter. Jeg har skrevet om det før . Den stoltheten jeg vandrer med når jeg klarer gå mot 5000 steg om dagen. Men jeg klapper meg på skuldra og sider godt jobba du klarer sakte men sikkert mere. Og når klokken viser meg de dager jeg runder 10000 steg ja da er jeg stolt. Så.. kan smertene rive meg i to, men for mwg presterte jeg noe denne dagen..

Jeg har jobbet meg frem. Selv de dager smertene rir og hvert lille steg er så smertefullt så har jeg presset meg litt før mye. Nå er det en smertefull periode også. Hender som låser seg, sener som trekker fingrer ned å låser dem når du har vasket huset til helgen, men det er MIN hverdag.

Jeg vil takke Deg , for du viste meg denne plassen. Et vakkert sted jeg vil tilbake til å gå tur på. Mot havet , det drar i meg. Vi vandret pent, du fikk løpt litt og jeg gikk i mim egen verden å koste meg med inntrykka. Og merket pulsen gikk litt fort opp og kaboom der lå jeg halv flat ut å studerte stien. Fikk kjenne det utover kvelden, men det er slik det er. Jeg vandrer ofte og tryner. Men jeg er takknemmelig for turen . Så tusen takk🤍

Takk for du titta innom. Ønsker deg og dere en fin helg. Ta vare og ikke ta tiden for gitt. Klem🤗🌹

#blogger #aimaanderblogg #tankespinn #gratefull #hverdagslivet #livetmedsmerter #tiden