Jeg vil repost noen hytteturer vi har vært på og steder. Lage en egen kategori på dem. Finnro har blitt pusset opp siden vi vår der sist. Vi ønsket oss tilbake nå , men hytten er booket hele sommeren. Og det kan jeg virkelig forstå. For roen der ja den er gull verdt. Ta en titt da vel👇🏼
Sommeren 2022 gjorde vi som vi har gjort de siste årene. Leier oss hytte for å finne ro og gode i naturen rundt oss. Vi ønsker å legge vekk hverdagens tjas og mas å søker stillhet og tilstedeværelse. Vi har som oftes leid vis Statsskog og Inatur. I år satt vi også på Finn og såg på hytter litt her og der som private leier ut. Etter mange måneder med regn her på Sunnmøre så søkte vi til litt temperaturer og sommer kvelder. Jeg har jo som de fleste hørt mye om mystiske Finnskogen og det er jo klart jeg ville dit. Mange har sikkert fått med seg i de enkleste historietime om mysteriet Finnskogen i Norge: Da skogfinnene ble jaget fra Savolax i Finland på begynnelsen av 1600-tallet, satte de kursen sørvestover, og lette etter sin egen identitet. Finland er kjent for dype skoger og de tusen sjøer, og i et 3 mil bredt og 20 mil langt område mellom Glomma og Riksgrensen slo skogfinnene seg ned. Dem brakte med seg en skikk og bruk som var fremmed og mystisk, det er først de siste tiårene at mystikken har gjort merkevaren Finnskogen attraktiv og beboerne her stolte. Når vi har kjørt sørover har vi alltid sust E6 ned Gudbrandsdalen , men denne gang skulle vi ta det som en fin tur. Siden jeg aldri hadde kjørt fra Hjerkinn og ned Folldal, skulle jeg nå få den gleden og for et naturlandskap som vekslet med å vise seg fra vakker natur, farver sommer som høst. Bildedryss fra kjøreturen ned👇🏼
Den berømte stor elgen👇🏼
Vi ankom hytten vi hadde leid av et trivelig par via FINN. En hytte som for meg i det jeg gikk inn døren bare kjente en ro og varme komme over meg. En hytte med sjarm og gammel sjel i seg. Vi fikk pakket ut og satte oss ut, lot roen senke seg. Rundt hytten var det gjerde noe som våre små firbente også syns var helt fantastisk, da slapp dem ha på bånd. Dette er et rolig og fint hyttefelt. Selv om det er hytter rundt så ligger dem ikke oppå hverandre. Jo klart vi kunne leid hytte på Finnskogen turistsenter, men vi ønsket oss ikke til en campingplass. Rocky var klar tidlig om morra og ville ut. Kaste ball og hoppe , ja hoppe rundt i lyngen. Theo koste seg med nye lukter og solen. Og ja hva annet kan jeg si enn at jeg stor koste meg. Satt med kaffen tidlig ute , me det pledd over bena til solen begynte varme og hørte hakkespetten hakket og ønsket en ny dag velkommen. Kjente på denne roen jeg fikk inni meg der.
Morgens ro med hakkepetten som jobber på👇🏼
Vel hjemme igjen og pakket om til turen til Kleivstua i Snåsa. Så ble det til at vi satt såg på bildene og minnes tilbake. Jeg fikk spørsmål om jeg kunne tenkt meg dit igjen og måtte svare som sant var at ja det kunne jeg virkelig. Den roen og det jeg følte ville jeg føle igjen. Og hundene kunne være frie ute. Ferien var over og vel hjemme startet Kjell sin 6 ukers turnus. Det er en turnus som krever sitt av en Bilberger. Man skulle tro at det ikke var så mange ulykker og utforkjøringer om sommeren, men det er det. Ikke bare vinter. Eller som her i øsende sprutende regn. Allerede snakka vi om hytten vi nå hadde gitt navnet FinnRo. For det var det vi gjorde. Vi snakket om en liten høsttur og hvor kunne jeg tenkt meg dra om vi kunne? Syden og varme, Kjærste by tur, men nei jeg ønsker meg tilbake til FinnRo😊. Og det var det det ble, en nydelig ny kjøre tur i naturens egen dramatiske farver fra himmel til treerne som hadde inntatt sine farver. Hvor moder natur gjør seg klar for vinteren, pakker seg inn og ned, før hun skal spire og vekst opp til våren igjen. En nydelig kjøretur i farver som bare var nydelige. Mose landskapet mellom treerne som jeg hadde sett sitt ønsket jeg stoppe med for å ta med litt mose hjem rett å slett for å kunne ordne små oppsatser til jul. Bildedryss fra en atter fin tur til Finnro.
Romsdalen
Samme sted som ovenfor men i høst drakt
Fint gjerde rundt hele hytta
Jeg vasker oss ut og forlater hytten. Jeg har alltid hatt en regel for meg selv. Forlat slik du selv ønsker finne det. Finnro er ei hytte jeg kan anbefale og dra til om du ønsker ro. Den er preget av gammel sjarm, men er både strøm og vann der. Jeg pakker ned minnene fra årets hytteturer. Takk for turene🤍
Tid er egentlig den eneste virkelige kapitalen et menneske har, og det eneste vedkommende ikke har råd til å miste. Tiden sammen, kvalitetstiden som vi setter så pris på er jo nettopp bare kvantitetstid. Vi har i mange år snakket om , og hatt våre drøm om å klare samle barna våre og nå med kjærester og barnebarn til en felles hyttetur et sted. Bare få gleden av og ha dem alle runt oss samtidlig. Tanker ble til alt i år sa Kjell at nå skal vi prøve. Vi hadde sett en hytte vi hadde lyst leie i fjor, men siden han måtte jobbe ekstra så ble det ikke noe av. Vi tenkte at det hadde vært det perfekte stedet for oss alle. Både store og små.
Velkommen med oss til Bekkstuggu
Vi begynte sjekke med barna om når de hadde fri en helg som kunne passe for alle, med tanke på en som jobber til sjøs, turnus og andre arbeid tider. Vi klarte koke ned til en helg i juni der alle kunne. 6 måneder før vi skulle dra .Så prøvde vi finne denne hytte perlen igjen, men den var ikke ute med annonse lenger. Vi begynte se etter andre steder, men vi begge tenkte det skader ikke prøve ta kontakt med hytte eierne og høre om dem ikke leide ut lenger. Det har hent andre hytter vi har leid, men da har det vært eiere har brukt tiden der selv. Og som sagt så gjort. Vi sendte melding begge uten at vi viste den andre gjorde det. Det sier vel bare litt om hvor mye vi ønsket og kunne dra dit. Etter meldinger og samtale så var vi så heldig og skulle få leie hytten den helgen. Vi fortalte det var første gang vi klarte samle alle og kunne få dele kvantitets tiden med dem. Og her var det ikke problemer med våre firbente små kunne være med og kunne gå løse på plassen ved hytten. Så vi starta nedtelling på 104 dager før avreise. Via en app som viser nedtellinger til det som du legger inn.
Det tar om man treffer ferger uten og måtte vente så mellom 5-6 timer, spesielt når man har små hunder som skal luftes og snuse litt på turen også. Thorstein reise med oss oppover. Det er han som alltid har sagt ” Nei , takk” når vi har spurt om han vil være med på små turer selv bare i nærområdet vårt. Ting som plutselig blir planlagt er ikke det beste for han med AS. Så vi ankom hytten først. Det var en slik ro som falt over skuldrene i det jeg gikk ut av bilen. 20 varmegrader og ja klar deilig luft. Vi berte inn at som skulle inn av mat og bagger. Jeg har det alltid i meg før jeg kan sette meg ned og slappe av og senke skuldrene så må jeg få på plass mat, re opp sengen og gjøre meg kjent på kjøkken krokene. Etter som vi viste det kunne bli litt sent når alle var kommet og kommet seg på plass så hadde vi avtalt på forhånd at vi skulle ha taco fredag på langbordet. Iris, Steffen og Nova kom tidlig på kvelden. Lillemor hadde tettet til igjen med bronkitten så hadde ikke vært så lett kjøre bil når ei lita ble utålmodig under veis, og det skjønner alle. Vel fremme var det hyggelig at de likte plassen så langt de også. Her på hytten var det både reise seng og barnestol klar så det var heldigvis mindre dra med seg. For det er litt som skal med til ei lita ei og spes når man skal videre på en liten ferie. Så mens sove steder ble avtalt så redde vi opp senger og reise sengen. Dessverre så kunne ikke Thobias og Miriam komme. Det var veldig leit, men noen ganger hender det ting og det ikke passer når en dato er der. De var savnet, vi skulle virkelig hatt dem med oss❤️. Vi avsluttet en kjempe fin og koselig fredags kveld ute i grillhytta med lyden av knitringen fra bålet, prat, ro inni sjelen og for meg / oss en stor takknemlighet ❤️
Ingen kan si at ikke smilet var på plass tidlig en morgen😊
Disse flinke foreldrene hadde hatt en natt med lite søvn før vi dro på hytten, for lille mor hadde vært mye våken om natten da hun ikke var i form. Og klart skulle dem og slappe av på turen. Så jeg sa bare jeg tar ho når hun våkner. Vi hadde rommene oven for hverandre så hadde ikke kunne unngå høre henne når Rocky alt begynte tappe på sengen når han hørte henne hoste. Lørdags tidlig morgen, like før klokken var 5.30 var det ei lita som hostet så mye at det var bare åpne døren og løfte henne ut så mammaen og pappaen kunne få seg noen timer til. Vel vitende om at fra mandag måtte dem selv opp igjen om det var noe. Så vi sto opp, selv om hundene var ute på luftings så måtte vi vente litt. Vi satte oss i gyngestolen og såg på favorittene på telefonen for å se om hun ble fort trøtt eller ei. Men det plagde nok ja. Så det var ikke noe å tenke på å legge seg ned ennå. Vi kledde på oss for å gå ut når også bestefar kom. Da hadde vi øyne nok både på hunder og Lillemor. Ole Brum var med og satt holdt stolen som Bestefar skulle sitte i klar når en god kopp kaffe skulle nytes ute. De andre våknet opp og en god hytte frokost ventet før dagen skulle tas i bruk. Blid frokost gjeng da😉
Lørdagen ble en varm og nydelig dag. den varmeste vi hadde kjent så langt i året til vi dro. Isen hadde nettopp gått på vannet så det var mye vann der, noe som gjorde at ene bryggen var ikke å se. Vi hadde båt vi kunne disponere i leien, men denne lørdagen ble det ikke tenkt på engang. De unge planla en gå tur i noen tur løyper som var fint markert opp i en av de mest oversiktlige hytte permer / ark til info jeg har sett. Slik skulle det vært rundt om mange steder. De hadde gjort en god jobb der. Men de avgjorde at det var for varmt. De ble med oss. Nova hadde en liten pust i bakken. Det var koselig se Iris og Steffen på trampolinen sammen, men også med Nova. Latter og hjertevarme kjentes da. Thorstein låg ute på en benk bak oss, men med oss. Det e ofte at slike dager kan bli stressende på han og at han har behov trekke seg litt unna, og dette er min første gang på over 15 år at han ikke følte for det. Når hån følte for det la han seg på trampolinen og slappa av litt før han kom satt med oss igjen. Da måtte Rocky atter bort til den rare sirkelen å se hva som skjedde der. Han hadde valget, men følte ikke han trengte det og det fortalte meg alt om stemningen og følelsene rundt denne turen for også han. Vi var alle ute på omårdet rundt hytta. Rocky og Theo er slik at når dem er på hytteturer er det tidlig ut for å gå rundt lukte, og for Rocky som leker er det ekstra gøy når den menneskelige bestevennen er med å kaster ball eller frisbee som han må hente. Da er det så kjekt, en barne latter fryd høres når han kommer løpende tilbake til henne. Bestefar kom på en morsom ting. Han henta et akebrett og fylte på med luket vann. Så var det duket for plask i vannet leken. Å så gøy som det var. Måtte prøve trå oppi som mamma også gjorde. Og ja så måtte det prøves å sette seg ned. Haha ja den bleia ble full den. Etter mye lek og utforskelse var det på med tørre klær og sette seg godt i stolen sin og kose seg med go “gammeldags leskedrikk” bamsen, som bestefar hadde kjøpt med. Bilde dryss👇🏼
Vuff kaste ballen voff
Okei gjør deg klar.. ohhææææ
Bestefar ordet et supert “plaske fat”😊
ooohæææ oyyy så gøy mamma😊
Greit kjøle seg litt mere ned og hjelpe fylle bleia🙂
Godt med en pust i stolen med tørre klær på etter mye lek og morro🫶🏻
Man skulle tro en dag med bare ta det som det kommer, ingen som stresset bare slappet av og brukte dagen ute skulle gå så fort. Jo vi var tidlig oppe og dagen ga oss mange gode timer. Er nå glad de unge ikke kjedet seg, bort fra pc tid og det man er vant til. Jovi alle sjekket innom telefonene , men det var ingen som satt lende med dem. Det var kvantitet tid til det fulle ja. Vi hadde handlet inn til mixed grill kveld på lørdag. Slik er det når alle liker noe og jeg ikke kan spise alt, så lagde vi et grill fat med det alle like, noe til en hver. God sommersalat til grilling , grillet sopp, aubergine og potet salat. Det var gøy når nye ting ble smakt og falt i smak. Grill sjefen koste seg der han fikk grillet med kull. Den gode smaken satte seg. Vi trakk inn å spise og vi var nok slitne etter en lang dag ute så kvelden falt på og vips var det natt. Timene med prat om alt og ingen ting forsvant fort. Det er slike kvelder man bare vil sitte videre, men det ventet nok en tidlig morgen igjen, ned pakking og utvasking av hytten før vi skulle dra hjem neste dag.
Søndags morgen var lille vennen igjen tidlig våken da hosten vekket henne. Jeg hadde sagt til Iris og Steffen at jeg tar henne på morra. Det er slike små ting man har gleden av og få hjelpe til med. Har selv vørt der og man vet hvordan den følelsen kjennes i kroppen når barne ditt er dårlig. Og med første år i barnehage da kommer jo de meste. Vi listet oss ut på morra tur tidlig denne morgen da hun ikke hadde feber og var tettere. Vi gikk ned til vannet å seg de fine speilbildene og hun og hundene gikk sammen mot hytten igjen. Et øyeblikk i bilde der tre små venner er på tur og utforsker sammen. Bestefar kom og fikk kaffen og da begynte jeg forberede pakke ned senge tøy og de ting man kan ordne. Jeg liker forlate en hytte uansett hvor vi leier eller hvem av, slik jeg hadde ønsket finne den selv. Og det er min respekt tilde vi får leie av. Så våknet de unge til. Og vi alle tok vår del i og ta vare om vårt. Kjell sto for steking av egg og bacon, og forbedrete til siste frokost mens jeg vasket over soverom. Så satte vi oss ned, og det var så hyggelig høre de unge si at de både ble med på en slik tur igjen sammen, at de hadde kost seg det kunne kanskje bli til en tradisjon en gang i året? Det hadde vært en kjempe gave for oss. Før Tid e gratis, men e Samtidlig uvurdelig. Så håper vi at neste gang kan alle bli med❤️ Bilde dryss👇🏼
Tusen takk for turen alle sammen❤️ Tusen takk for låne av Bekkstuggu, det ble den følelsen som jeg trodde plassen kom til å gi, ro og harmoni. Takk for ikke bare kvalitets tiden men KVANTITETS tiden med dere.❤️Alle små øyeblikks minner er lagret i minne boksen.
Takk for du stakk innom å lese🫶🏻 Lik gjerne innlegget via Aimaanderblogg på Facebook. Takk for besøket, det satt jeg pris på🫶🏻
Jeg vet at ingen er perfekt! Jeg er ikke pen eller den vakreste, den mest sexy eller kvinnen med den perfekte kroppen, men jeg later ikke til å være noen jeg ikke er. Jeg er god til å være meg, ikke en kopi av noen jeg ikke er. Jeg har ikke alltid vært selvsikker. Jeg slet faktisk med lav selvtillit da jeg vokste opp, og ennå nå til tider…Men den ble ødelagt for mange mange år siden, på grunn av andres ord og handlinger, år før helsen min slo meg selv overende, men jeg gjør dagene mine de beste jeg kan. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg bare fortsatte å tenke at jeg er meg, du er deg og din mening er ikke nødvendig. Etter det begynte jeg å akseptere meg selv for den jeg var, den JEG ER, og jeg tenkte; den eller de som ikke kan/kommer til å akseptere meg for det, de var egentlig ikke ment å være i livet mitt på den måten! Så mange av oss får mange tanker som dukker opp i hodet når vi ikke ønsker eller trenger dem. Og ja, jeg er stolt av den kvinnen jeg er i dag, fordi jeg gikk gjennom en helvetes tid da jeg ble henne…
Det er tider hvor så mange av oss damer og ja menn også at når vi minst forventer det kommer følelsesmessige tanker over sinnet vårt, følelsene som vi vet ofte kommer fra dypet i oss, som den underbevisste følelsen gir oss mange til mange tanker . Bare fordi det har vært en eller flere ganger folk som har gitt oss den følelsen eller fått oss til å føle at vi ikke var verdige nok. Men DU er verdig, nok bare fordi DU er DU. Faktum er at mange fortsatt får den følelsen av å ikke være gode nok for partneren. Men når tankene kommer om at du ikke føler at du er sexy for henne/ham, når du begynner å savne følelsen av å føle deg begjært, at du er ønsket og det faktum at din kjære tør å vise deg i handlinger hva de mange ganger bare fortelle deg. Ikke minst de rundt deg at hun/han er stolt av deg. Stolt av mannen/kvinnen du er for han /henne. At her er min elskede, min partner , min støttespiller, min beste venn..
Vel, ikke alle liv er som en film. Men hvis alle er ærlige og begynner å tenke på slike små ting. Som for å vise både med handlinger, ord og bilder at dette er min helt/heltinne i min hverdag. Vel, jeg er ganske sikker på at det er mange rundt omkring som tenker og har tenkt dette. Som kanskje også trenger litt oppmerksomhet, nettopp i en stresset hverdag, jobben og tiden som ikke varer like lenger i døgnet. Kanskje de har en kamp i skolehverdagen, jobben eller bare i hverdagen med å holde seg selv i gang. For de fleste av oss vil det være en gave til deres sinn og sjel. Så mange av oss får mange tanker som dukker opp i hodet når vi ikke ønsker eller trenger dem. De spinner seg rundt om, noen ser ut som den store floken, andre som vakre spindelvev…
Siden bloggen ikke far noe følge knapp eller lik bloggen så hadde jeg satt stor pris på om du ville komme innom Facebook siden min og trykke Følg så Lik på siden🫶🏻 Da får du vite når jeg poster noe og jeg blir takknemlig å se bloggen stige litt opp på leselisten for morro. PÅ forhånd tusen takk for besøket og om du 👇🏼
Sommer ferier har ikke vært de siste årene som vi er vant til. Med reiser rundt om i verden. Nå er det mange som har planlagt sine sommerferier med utenlandsk turer reise , men om du tenker på en høsttur og USA frister litt så anbefaler jeg virkelig et besøk til ALCATRAZ selv om du ikke bryr deg om historie så er det virkelig verdt et besøk dit.
Velkommen på turen rundt om på Alcatraz.
Endelig hadde dagen kommet, dagen vi skulle til den berømte fengsel øya. Jeg vet det kan høres rart ut, men jeg har oppigjennom åra lest endel om historien og sett filmer fra Alcatraz. Jeg har lest flere som har vørt der, og hvordan de opplevde det. Det er dog annerledes når man står der selv. Jeg pleide si, tenk den som vandrer der i dag, hva må man ikke kjenne på selv om de værste satt der. Dette var før jeg selv skulle oppleve å få besøkt stedet. For å si det kort og greit, dette var en sterk opplevelse. Og se disse detaljer, kjenne på de følelser som kom, ja min kjære fanget bilder der jeg står og tårene renner , i det jeg tror ingen ser meg. Jeg skal ikke gå inn i alt jeg kjente på, men det var en sterk opplevelse. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle klare vandre over 15000 steg på en dag, men denne dagen klarte jeg det. En lang, nydelig og sterk dag var og ønske velkommen i imøte i det vi ankom pier 33 og 39. La meg vise dere Alcatraz, og litt av dens historie.
Bruken av Alcatraz Island som fengsel begynte i desember 1859 med ankomsten av den første permanente garnisonen. Elleve av disse soldatene ble innesperret i Sally Port kjelleren. Hæren anerkjente at det kalde vannet (53 F) og raske strømmer rundt Alcatraz gjorde det til et ideelt sted for et fengsel, og i 1861 ble posten utpekt som militærfengsel for Department of the Pacific – mesteparten av territoriet vest for Rocky Mountains. Fengselsbefolkningen vokste under borgerkrigen med tillegg av fanger fra andre hærposter, mannskapet på en konføderert privatmann og sivile anklaget for forræderi. Sally Portens kjeller var fylt, deretter et av kanonrommene, og en trehylle ble bygget like nord for Sally Port.
I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.
Velkommen til Øya.
Frem til 1963 var Alcatraz hjemmet til mordere, gangstere og utbryterkonger. Ikke én unnslapp den isolerte fengselsøya med livet i behold – det var i alle fall det som ble hevdet offisielt. Mellom 1934 og 1963 huset Alcatraz Federal Penitentiary USAs farligste fanger. Ved siden av dødsstraff var en billett til Alcatraz den strengeste straffen for herdede kriminelle. På 1930-tallet var kriminalitet ute av kontroll i USA. I 1932 var det for eksempel 631 bankraner. Gjengangere ville rane en bank, holde en teller som gissel, sprenge safe og gjøre sin getaway. I det landlige Midtvesten ranet Barker-Karpis gjengen flere titalls banker. De drepte alle som kom i veien. I Chicago ledet Al Capone en enorm kriminalitetsring. Ikke bare var disse kriminelle som ranet mennesker blinde, men de slapp unna med det. Gjengangere utviklet nye måter å unnslippe fengsler. Innsatte startet opptøyer og angrep vakter. Så de føderale myndighetene rundet opp de verste gangstere, bråkmakere og fluktkunstnere fra fengsler rundt om i USA. Alcatraz Island ville være deres nye hjem.
I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895.
Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.
De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John- og Clarence Anglin. Om natten 11. juni 1962 rømte de fra fengslet og er ikke sett siden. Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem, om de druknet eller klarte å komme seg over til fastlandet. Ingen lik er blitt funnet. For å komme seg ut, gravde de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen for å komme ut til en servicesjakt for kloakkrør og lufting. Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et luftrør til taket av fengslet hvorfra de firte seg ned, klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker. Flåten er aldri blitt funnet.
For ikke å vekke mistanke, og for å ha best mulig med tid, lagde de en falsk lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg for å hindre at hullet ut fra cellen ble avdekket. De lagde også et dukkehoder av toalettpapir, avispapir og sement fra hullet, som de la i sengen, slik at vaktene ikke skulle få noe mistanke før morgenen etter. Fengselet ble stengt den 21.mars i 1963 grunnet forfall og høye vedlikeholdskostnader. Siste meny oppslag henger fortsatt oppe i spisesalen hvorav man kan gå inn.
Bilder fra inni fegslet og lufte gården , samt litt runt.
De vennligste naboene noen kan spørre om..
Domfelte som satt i fengsel for ikke-voldelige krenkelser, gjorde mange jobber for familiene som bodde på øya, som å rense tøyet, plukke opp søppel og gjøre landskapet. Hver gang det var behov for en altmuligmann for å gjøre rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid, gjorde de straffedømte det også. Så ikke bare fikk foreldrene billig leie, men de fikk også nesten alle husarbeidene sine gjort gratis. Det var så normalt, barna tenkte ikke på noe. Mange av mødrene ble bestevenner, og de tok til og med tur til å lage middag for hverandre. Venner skulle gå over hverandres hus nesten hver natt i uken, noe som reduserte tiden kvinnene brukte på å lage mat.
For mange var ideen om å havne på denne øya et mareritt, og fengselet er visstnok hjemsøkt av sjelen til menneskene som var fanget bak stolper. Imidlertid er det få som har hørt historien om barna som vokste opp på øya og kalte Alcatraz “hjem”. Alcatraz hadde så mange som 300 straffedømte som bodde i fengselet til enhver tid. Forsyninger ble levert periodisk til øya for å hjelpe til med å støtte livene til de domfelte og de ansatte som bodde der.
Over 100 barn bodde på øya, og mange av dem vokste opp sammen fra de var spedbarn. Det ble til og med fødd babyer der, med fødselsattesten deres som sa “Alcatraz Island” som deres fødested. Alle visste hverandres navn, og barna hadde tett sammensveiset vennegjeng som føltes mer som familie. Alle barna måtte ta en båt til og utenfor øya for å gå på skole i byen San Francisco, så gruppene av barn som gikk på klasse frem og tilbake føltes sannsynligvis mer som søskenbarn eller søsken enn naboer mens de fortsatte sine turer hjem igjen.
Etter vandret rundt inne gikk turen ut, måtte ha luft. Vi vandret rundt til lufte gården og vi vandret der de ansatte og deres familier bodde. Der var det lukket så der fikk man ikke gå inn. Bilde dryss rundt øya tilbake til vi entrer båten tilbake til San Francisco.
Tilbake vandret vi på pier 39, kjente selv om bena var slitene så ville jeg aldri vært denne dagen og turen foruten. Jeg bare sugde til meg hvert sekund, og innrykk. Som en med cøliaki er det ikke like lett finne sted å spise som har GF mat, men bare fra på Hard Rock Cafe, dem har, og det værste er at du blir redd de har servert deg feil mat for det smaker så godt. Takk for du leste om turen, del gjerne eller legg igjen en like . siste bilde dryss fra denne dagen ❤️
Påsken er inne i sin site dag, mange har siste fridagen og andre er alt tilbake på jobb. Vi var så heldig og få noen dager med litt sol, men opphold selv om temperaturen er kjølig ennå. Men det regner ikke eller snør som vi hadde senest skjærtorsdag. Nå håper jeg vi har hatt det siste snøfallet slikt at den gleden med å se snøklokkene og krokusene spire til langs veien er en glede der små fuglene kvitrer så fint. Jeg må også si det at kveldene blir lysere og lysere utover, ja det gir meg en god gledelig følelse. Ligger vel i en fra barne åra i nord når det var like lyst om natten som dagen.
I dag holt jeg på rydde litt på badet og kom på jeg måtte begynne se hvem lur plass jeg hadde lagt passet mitt på som er gått ut på dato, og ikke vært oppe siden jeg flytta inn her. Så jeg begynte der jeg trodde det kunne ligge , altså der jeg pleide oppbevare det før. Men der låg det ikke, men der kom jeg over mange gamle papirer og jeg åpnet en konvolutt der det ramla ut mange små ark og notater. Jeg tok dem fram og begynte lese over dem. Ja det er faktisk 10 år siden vi fikk beskjed at det var snakk om tid med mamma. Hun hadde ligget på sykehuset i flere uker. Mamma hadde små celle lungekreft, den aggressive sorten. Det er 10 år siden jeg hadde flere samtaler til sykehuset der nord 3-4 ganger daglig. Mamma var ferdig med runden med både cellegift og stråling , og tok nok den positive beskjeden litt feil. Der det var informert at så langt så det ut som behandlingen virket positiv, trodde hun det ble sagt at hun var kreft fri.
Men det skulle vise seg ikke være slik. Etter flere uker på sykehuset da hun hadde en sterk infeksjon i kroppen, ble det til slutt ettersom hun ikke responderte på antibiotika kurene , og ja etter mas fra meg, så tok dem ny Mr . Det må dem ha ros for, for hvordan dem klarte få henne inni maskinen i utgangspunktet når hun ikke var oppegående . Der viste det seg at det ikke bare var en infeksjon, men blodpropp på begge lunger samt det var 5 nye lunge metastaser på hver lunge.. Legen sa det kunne gå alt fra 3-4 uker, men han trodde ikke det det ville gå 2 måneder. Det var bare få ordnet så jeg fikk reist nordover. Ja jeg var ikke der den tiden hun var igjennom behandlinger og etter hun kom hjem , men jeg var der via telefon. Jeg ringte rundt både hjemmesykepleie og leger for henne. Og jeg satt her betalte regninger over nettbanken for henne. Ja noen tenker nok jeg burde vært der fysisk, ja vet der er mange som har tenkt det, men det er ikke alltid slikt går når man bord på et annet sted i landet og er alene forsørger pluss sine egne utfordringer med helsen.. Men jeg dro nord, jeg dro for å sitte ved sengen og gi kjærlighet til henne. Jeg vet vi hadde mye usnakket som jeg nok skulle ønsket vi hadde kunne snakke om, men det ble alltid avvist. Jeg satt der med spillelisten jeg hadde laget med noen av henne favoritt danseband låter, mange minner vi hadde med mange av dem , etter det var swing dansing hun elsket. Hun klarte ikke signalisere at hun forsto jeg var der, annet den tåren som kom hver gang låten ; Kan man elske noen på avstand kom.. Jeg følte jeg fikk gitt henne kjærlighet, gi fred til å slippe taket da jeg var der, men nei. Jeg måtte reise hjem til min sønn. Jeg kom hjem den 25 april, og hun sovnet inn den 29. Selv om vi viste hva som kom til å skje så kommer det som et lite sjokk når man får den endelige beskjeden .
Jeg hadde ikke kunne gjort noe annerledes enn jeg gjorde det. Nei jeg har ingen dårlig samvittighet for jeg gjorde mitt bare på avstand for å hjelpe til. Det er rart hvor fort 10 år snart har gått. Og me det så tenker jeg at nå kaster jeg disse arkene. Det er ikke noe som lenger trenger ligge der , som en påminnelse om hvordan ting gikk fort nedover. Jeg vet at den 29 vil jeg se mot klokken igjen , som den gang da dem ringte med beskjeden som dem ikke kunne si de 20 minutta før da jeg ringte. Husk det er lov å minnes og dele tanker om den du har mistet. Jeg skal nå kaste disse papirene. Så ut med hundene på en liten tur før det blir å forberede middagen. Ønsker deg og der en riktig god uke.
Sitter her med morgen kaffen etter lufte tur med våre firbente små. Endelig en følelse av litt vår ute, det er litt solgløtt selv om det er veldig kjølig ennå. Var friskt ute på tur, deilig dog høre små fuglen synger. Vel hjemme og de krøller seg sammen på hver sin plass i sofaen og tar formiddagen med ro. Det samme gjør vi enn så lenge. Kjell har nattvakt uke så har noen timer fri nå etter overlevert vakten til de på dag, før så tilbake i ettermiddag. Må nok si han har vært litt “uheldig” med påsken de siste åra med og hatt skift når påsken er. Så her er det hjemme påske, og når han har fri i helgen skal vi kose oss, og det er sagt det skal bli oppholdsvær i helgen så da blir det tur ut på oss. Vi bruker heldigvis dra ut på de små turene våre når vi kan. Så etter snøfallet som kom for 2 helger siden var det ubeskrivelig godt med en tur til sjøkanten og kjenne solstrålene i ansiktet og lukten av tang og sjø.
Det er påske og selv om man ikke feirer den slik man engang gjorde i henhold til kristendommen , så er påsken som julehøytiden tiden for barn skal få leke , ha det kjekt med andre både familie og venner rundt om. Mange har hytter dem er på, men veldig mange er hjemme og lager til påsken med litt pynt som mange av oss i generasjoner har vært vant til har vært gjort. Selv syns jeg det er koselig sette frem disse kyllingene og hanen rundt om. Har til og med en Rocke Kylling😉. Han passer på den kule øl kassen som Kjell fikk i gave en jul. Det er så koselig og hjemme varmt når man tenner lysene rundt om og inntar modus for slappe av, ta vare på små hverdags øyeblikka som kanskje mange ikke tenker på der og da , men som er gaver i minneboken i hjerte. For min del er det noe så lite som ha lysene tent og litt mat klar når Kjell kommer hjem jobb. Bare det og kunne være.
Slik er vår hjemme påske ordnet til, før det i helgen blir god påske middager🤗
SÅ vil jeg dele en kronikk jeg har fått tillatelse til å dele, som jeg kom over. Nettopp for hvert ord som her er skrevet er det så mange rundt om som både har det, og nok tenker i samme bane. Tusen takk for at jeg får dele denne. Så håper du som titter innom tar deg tid å lese denne👇🏼
Klasseskille… familie
Nå har det seg sånn at vi mennesker er noen «rare» dyr. Alle er vi født med de samme
forutsetninger. Alle skal vi vokse opp og lære oss ting. Oppføre oss pent, gå på skole og ta utdanning..
Skaffe oss jobb for å møte livets utfordringer, som for de fleste av oss går ut på å tilegne seg mest
mulig penger. Kjøpe oss hus, hytte, båt og bil. Reise til eksotiske strøk, gjerne flere ganger i året.
Helst ha en jobb hvor man kan «arbeide» gjennom pc skjermen, uansett hvor man er i verden . Dette er realiteten for mange. Det er viktig å bli «målt» på suksess, på hvor mye man har og kan unne seg. Så har man de som har såkalte «lavtlønnsjobber. De som sliter for å ha råd til den «daglige» driften. Som blir veldig påvirket av all prisoppgang, renteøkning osv. De som ikke har råd til lange og hyppige ferier. De som kanskje ikke har råd til å kjøpe seg bolig eller hytte. De som ikke kan jobbe fra hvorsom helst i verden. De som MÅ være fysisk til stede på en gitt plass for å utføre sin jobb…
Denne forskjellen blir større og større i verden, og klasseskillet blir mer og mer synlig.
Man blir målt på hvor dyrt hus man har, hvor stor hytte man har, hvor mange og hvor dyre biler man har, hvor ofte og hvor langt man drar på ferie osv. Det er ikke sånn for alle. Mange av oss har ikke jobb. Det kan være av forskjellige årsaker. Man kan ha et handikap, man kan være kronisk syk, fysisk og psykisk, føle at man ikke passer inn i et statusjagende samfunn hvor det forventes!! Uansett hvordan man vrenger og vrir på det, dette jaget etter status, penger og makt
altoverskyggende. Ikke for de som er «øverst», men for alle fra «midten» og nedover. Og Gud forby den som har status som UFØR! Da har man tapt! Eller man kan være rett og slett lat. Ofte får man som fortjent, ofte er det små tilfeldigheter som avgjør hvor man havner på rangstigen.
Men det å bli målt på menneskelighet og hvordan man er som menneske er visst en saga blott!
Man kan oppleve å bli «utstøtt» av familie og venner, rett og slett bli ignorert. Og det paradoksale erat «in the end» stiller alle plutselig likt igjen! Ingen får med seg noe i graven, hverken penger, makt eller prestisje. Så sitter man kanskje igjen med en ting, nemlig ære og stolthet. Visshet om at selv om man har gått noen feil steg på veien, så kan man avslutte med å klappe seg selv på skulderen og si at man har vært et bra menneske og være stolt av det!
Moralen er; Slapp av litt i dette «jaget» etter suksess. Lev i nuet, nyt dagene med dine kjære mens du har dem. Vit at du har gjort ditt, og bidratt med at kansje andre kan få det litt letter og bedre. En ferie MÅ ikke koste mest mulig. Man må ikke ha den dyreste bilen i nabolaget.
Man MÅ ikke ha hytte på fjellet. Man kan finne roen og nyte tilværelsen ved et bål ute i skogen, på en strand eller i byen. Det viktigste er samvær med sine Nærmeste og kjære! Familien er viktigst!!
Og husk, ALLE driter vi på dass!
Hilsen Frustrert
Så jeg ønsker deg og dine en riktig glad og god påske. Lag minner, ta vare på minner ikke minst, og kanskje stoppe opp tenke på noen man skulle tatt litt kontakt med i denne høytiden også og ikke bare julen. Mange sitter med ensomt tanker rundt om i denne tiden også , og dog ikke bare i julehøytiden. Sender en stor påske klem til de som tar imot🫂. Ta vare på din kjære, dine nære men også de ikke så nære med andre ord TA VARE ♡🫶🏻
Så kom da snøen igjen, og det ser ikke ut til å stoppe med det første. Det har lavet å lavet ned i dag. Jeg kan ikke huske sist at jeg har sett det som i dag. Kjørte over broen i formiddag og såg hverken mot byen eller havet, bare en hvit /grå vegg. Og det var virkelig ikke lett med bilen på veien, da man knapt så vei kanten eller fortauskantene. Og selv om ja Ålesund kommune går ut å sier de har kontroll på snø målingen rundt om, så er det nok mange veier som ennå venter på at dem skal komme kjørende akkurat der. Det er ikke lett for de som jobber langs veien, spesielt ikke på en slik dag. Det er mange grupper både langtransport sjåførene, buss sjåfører, taxi , samfunnskritiske yrker osv.
Jeg må si jeg trodde en bilbergerne nettopp var til det å hjelpe oss langs veien.Den 20 Mars 2020 ble blant annet Bilbergerne tatt fram som samfunnskritiske yke. Ja det er bare sent at dem har ansett det først da. De gjør en viktig jobb langs veien. Men dem har mange andre oppdrag dem gjør og deltar på. De er med og fortøye skip, heve båter og små mange andre ting man ikke tenker på. Jeg viste ikke at hunder blir hentet av Viking. Og da er det bilbergerne som drar ut på et slikt oppdrag.
Jeg har hatt muligheten til og være med ut langs veien og på noen små bergings oppdrag i de siste åra og på vinterveien med min samboer som er bilberger. At bilberger er et farlig yrke det er så sant som det er sagt. Mange tenker sikkert ikke at det er det, men ja det er ikke mye respekt dem får langs veien. Mange billister slipper heller ikke fram bergingsbilene når de kommer, men de må bli eskortert av politet fram til bilene de skal hente. Nå har jeg sett flere situasjoner av mange bilister som ikke senker farten når dem kjører forbi, de oransje blinkende lysa, dem syns på lang vei. Ofte da har jeg tenkt ; Hadde Bilbergerne blitt vist mere respekt og aktsomhet når dem jobber langs veien om lysa var røde? 🚨Ja vi vet med blå lys hadde respekten vært der. Mange av de som jobber langs veien som holder veien ved like og rydder har også oransje blinkende varsel lys. Kanskje burde det rett å slett endres varsellys? At bilbergerne fikk et lys som kunne respekteres og at billister skjønte at senk farten her.De må være der for å hjelpe, og mange av bilbergerne legger mye i jobben sin.
Farten forbi bergings stedet er ofte for høy. Dersom lastebilsjåfører samt de som kjører personbiler senker farten forbi stedet der vi arbeider, vil farten på all trafikken automatisk senkes.Det vil gjøre hverdagen vår sikrere. Vi takker de som senker farten når dere ser oss langs veien på oppdrag.
Jeg og alle skjønner at den som trenger bilbergere vil ha de snarest hvis seg. Noen ganger må man vente. Ikke bare ringer dem å kjefter på de som tar telefon, og bilbergeren som er på natt alene. Mange ringer sine aktører som da er RedGo (Falck), Viking eller SOS (NAF). og lurer på hvorfor det tar så lang tid. At reklamen dems på at at kunder skal få hjelp innen 1 time ikke stemmer. Joda den gjør nok det. Fra du ringer aktøren til du hører fra bilbergerne i ditt område så har det ikke gått mere en 1 time, MEN det kan ta lenger tid for han / hun er hos nettopp deg å kan hjelpe. Bilbergerne her i Ålesund, har et veldig stort område de dekker. Om dere ser på kartet ovenfor så viser det området de faktisk dekker her fra. Så dag sier det seg selv om du trenger hjelp På Finnøya så går fort noen timer før dem er der, samme om det gjelder inne i Valldal, før kanskje kommer bilbergerne fra Vigra med leiebilen din. Om natten er det en som er på vakt så det sier seg om bilen din ikke står farlig til i veien eller at du må ut å kjøre der og da, så får du hjelp på morra med å hente bilen å kjøre den til verksted. De har et stort område fra Avd. Ålesund. Og det kan tid uansett årstid. For du klarer ikke fra fra Stordal til Ellingsøy for så til Digernes for så at han som venter i sula får hjelp. Det vil ta tid uansett, men nei ikke så mye som det kan være nå når dem kjører på flere utover sene kveldene for snøen laver slik ned, og det blir problemer for flere bilister.
Derfor vil jeg i dag takke Bilbergerne først her på Møre. Og ja resten av landet også. Det er ikke mange som vet hvordan deres vakt og turnuser kan være. Det er mange middager dere må og har løpt i fra og forsinket avtaler som ikke kan holdes da i hektiske periodene som nå. Først vil jeg si; Tusen takk for at dere ikke sover deres åtte timer om natten når dere har vakt. Dere går dag og natt ut i all slags vær og vind for at alle billister som trenger veihjelp både skal få hjelpen, for å kjøre videre, eller bli kjørt til verksted, bli dratt opp av ei grøft, eller plugging av dekk , ja noen ganger må dere være klare hoppe til når det kommer inn politi saker og ulykker, da må nok de med flatt batteri vente litt til. Takk for at dere dropper lunsj tiden for at Fru Jensen som sitter i bilen sin langs veien etter en punktering, eller er på kjøring fra et sted til et annet, men da et par timers kjøring.Takk for at dere er rolige når dere kommer til steder og kunder som sikkert har ringt dere 6 ganger for å lure på hvor dere blir av. For dem skulle jo hatt hjelp nå, og ikke skjønner dere har et stort område dere dekker, og at det ikke er dere som bestemmer hvem oppdrag dere tar først eller sjette gang når det kommer fra aktørene. De som er Politi oppdrag går foran alle andre. Det er mange ting dere mister av tid med familien. Dette er ikke et yrke som er lett å skal kombinere med småbarn og turnus foreldre. Jeg vil si til dere alle bilbergerne her i landet ;Takk til deres kjære der hjemme som forstår nettopp jobben dere har. Det er ikke alltid like lett for dem heller! Takk til dere mødre som må ta ekstra i selv på hjemmebanen når dem i hektiske perioder ikke kommer hjem når vakten skulle vært slutt. Selv om det kan bli litt for mye til tider ja. At man stiller opp og jobber både overtid og ekstra om man kan gjør nok de fleste, men har først en fri så må det respekteres til vedkommende er tilbake i turnusen. Takk for dere rydder veien slik at alle kan kjøre trygt forbi et ulykkessted og kommer seg ut av vei banen med deres hjelp. Så kjør forsiktig alle sammen!!!! Og vær så snill og vis Bilbergerne rundt om her i området og rundt i landet RESPEKT, SENK FARTEN NÅR DU SER DEM JOBBER. Vi her hjemme vil ha dem trygt hjem!!
Hei da var helgen her. Ute har det blitt litt ekstra lyst ettersom det har kommet litt snø i natt. En kuldeperiode nå i mars er ikke helt vanlig her. Men var vist noe som kom inn over kysten. Håper du som leser her har en god lørdag så langt. Og at helgen vil gi deg gode små hverdags minner. Jeg har sittet på nett prøve finne ut noe informasjon av noen sølvringer jeg arvet etter min mor. Den gang var det nok veldig populært med store stener. Min mor var ei dame som også likte pynte seg når helgen kom. Disse ligger godt i smykkeskrinet, men tenkte jeg skulle se om noen kjente igjen noen av dem. Denne første har stempel BEH 925S . På nettet kommer navnet Bengt Hallberg Lindstrom , en som har designet mange sølvringer fra 60 og 70 tallet , men ikke noe direkte om han.
På denne sølvringen, står det Viking 925 YOK som jeg tror kan stå for Yngvar O.Kristiansen . Vet du noe om denne ringen? Når den er fra? Hadde vært så gøy og vite🤗
I fjor kom jeg over en annonse på Facebook over noen reproduserte ringer i sølv av : David-Andersen. Da jeg syns den lignet på en ring jeg har i gull av min mor måtte jeg ho finne den fram og se over den, om det kunne være den samme. Og det var det😃 I over 140 år har David-Andersen designet utallig flotte smykker. Denne ringen ble først lansert i 1970, laget i Uni David-Andersens verksted og designet av Marianne Berg. Et stilrent, klassisk og tidløst design, kreert for å bli båret videre av kommende generasjoner. Denne ringen kommer med en vakker Citrin – den gyldne Citrinen skinner som solen.
Så om du vet noe om de sølvringene, så ser jeg frem til litt info om du har. De ligger godt i smykkeskrinet. Minner er det fra den gang man lekte fin frue og hadde store ringer på, ja var vel litt påvirket av både askepott og andre filmer der damene brukte ringer med store stener. I et fotoalbum der finnes mane minner som sangen lyder, men det gjør det i gamle smykker også. Ønsker dere en fin helg rundt om🤗
