Jeg vet at ingen er perfekt! Jeg er ikke pen eller den vakreste, den mest sexy eller kvinnen med den perfekte kroppen, men jeg later ikke til å være noen jeg ikke er. Jeg er god til å være meg, ikke en kopi av noen jeg ikke er. Jeg har ikke alltid vært selvsikker. Jeg slet faktisk med lav selvtillit da jeg vokste opp, og ennå nå til tider…Men den ble ødelagt for mange mange år siden, på grunn av andres ord og handlinger, år før helsen min slo meg selv overende, men jeg gjør dagene mine de beste jeg kan. Til slutt kom jeg til et punkt hvor jeg bare fortsatte å tenke at jeg er meg, du er deg og din mening er ikke nødvendig. Etter det begynte jeg å akseptere meg selv for den jeg var, den JEG ER, og jeg tenkte; den eller de som ikke kan/kommer til å akseptere meg for det, de var egentlig ikke ment å være i livet mitt på den måten! Så mange av oss får mange tanker som dukker opp i hodet når vi ikke ønsker eller trenger dem. Og ja, jeg er stolt av den kvinnen jeg er i dag, fordi jeg gikk gjennom en helvetes tid da jeg ble henne…
Det er tider hvor så mange av oss damer og ja menn også at når vi minst forventer det kommer følelsesmessige tanker over sinnet vårt, følelsene som vi vet ofte kommer fra dypet i oss, som den underbevisste følelsen gir oss mange til mange tanker . Bare fordi det har vært en eller flere ganger folk som har gitt oss den følelsen eller fått oss til å føle at vi ikke var verdige nok. Men DU er verdig, nok bare fordi DU er DU. Faktum er at mange fortsatt får den følelsen av å ikke være gode nok for partneren. Men når tankene kommer om at du ikke føler at du er sexy for henne/ham, når du begynner å savne følelsen av å føle deg begjært, at du er ønsket og det faktum at din kjære tør å vise deg i handlinger hva de mange ganger bare fortelle deg. Ikke minst de rundt deg at hun/han er stolt av deg. Stolt av mannen/kvinnen du er for han /henne. At her er min elskede, min partner , min støttespiller, min beste venn..
Vel, ikke alle liv er som en film. Men hvis alle er ærlige og begynner å tenke på slike små ting. Som for å vise både med handlinger, ord og bilder at dette er min helt/heltinne i min hverdag. Vel, jeg er ganske sikker på at det er mange rundt omkring som tenker og har tenkt dette. Som kanskje også trenger litt oppmerksomhet, nettopp i en stresset hverdag, jobben og tiden som ikke varer like lenger i døgnet. Kanskje de har en kamp i skolehverdagen, jobben eller bare i hverdagen med å holde seg selv i gang. For de fleste av oss vil det være en gave til deres sinn og sjel. Så mange av oss får mange tanker som dukker opp i hodet når vi ikke ønsker eller trenger dem. De spinner seg rundt om, noen ser ut som den store floken, andre som vakre spindelvev…
Siden bloggen ikke far noe følge knapp eller lik bloggen så hadde jeg satt stor pris på om du ville komme innom Facebook siden min og trykke Følg så Lik på siden🫶 Da får du vite når jeg poster noe og jeg blir takknemlig å se bloggen stige litt opp på leselisten for morro. PÅ forhånd tusen takk for besøket og om du
Sommer ferier har ikke vært de siste årene som vi er vant til. Med reiser rundt om i verden. Nå er det mange som har planlagt sine sommerferier med utenlandsk turer reise , men om du tenker på en høsttur og USA frister litt så anbefaler jeg virkelig et besøk til ALCATRAZ selv om du ikke bryr deg om historie så er det virkelig verdt et besøk dit.
Velkommen på turen rundt om på Alcatraz.
Endelig hadde dagen kommet, dagen vi skulle til den berømte fengsel øya. Jeg vet det kan høres rart ut, men jeg har oppigjennom åra lest endel om historien og sett filmer fra Alcatraz. Jeg har lest flere som har vørt der, og hvordan de opplevde det. Det er dog annerledes når man står der selv. Jeg pleide si, tenk den som vandrer der i dag, hva må man ikke kjenne på selv om de værste satt der. Dette var før jeg selv skulle oppleve å få besøkt stedet. For å si det kort og greit, dette var en sterk opplevelse. Og se disse detaljer, kjenne på de følelser som kom, ja min kjære fanget bilder der jeg står og tårene renner , i det jeg tror ingen ser meg. Jeg skal ikke gå inn i alt jeg kjente på, men det var en sterk opplevelse. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle klare vandre over 15000 steg på en dag, men denne dagen klarte jeg det. En lang, nydelig og sterk dag var og ønske velkommen i imøte i det vi ankom pier 33 og 39. La meg vise dere Alcatraz, og litt av dens historie.
Bruken av Alcatraz Island som fengsel begynte i desember 1859 med ankomsten av den første permanente garnisonen. Elleve av disse soldatene ble innesperret i Sally Port kjelleren. Hæren anerkjente at det kalde vannet (53 F) og raske strømmer rundt Alcatraz gjorde det til et ideelt sted for et fengsel, og i 1861 ble posten utpekt som militærfengsel for Department of the Pacific – mesteparten av territoriet vest for Rocky Mountains. Fengselsbefolkningen vokste under borgerkrigen med tillegg av fanger fra andre hærposter, mannskapet på en konføderert privatmann og sivile anklaget for forræderi. Sally Portens kjeller var fylt, deretter et av kanonrommene, og en trehylle ble bygget like nord for Sally Port.
I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895. Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.
Velkommen til Øya.
Frem til 1963 var Alcatraz hjemmet til mordere, gangstere og utbryterkonger. Ikke én unnslapp den isolerte fengselsøya med livet i behold – det var i alle fall det som ble hevdet offisielt. Mellom 1934 og 1963 huset Alcatraz Federal Penitentiary USAs farligste fanger. Ved siden av dødsstraff var en billett til Alcatraz den strengeste straffen for herdede kriminelle. På 1930-tallet var kriminalitet ute av kontroll i USA. I 1932 var det for eksempel 631 bankraner. Gjengangere ville rane en bank, holde en teller som gissel, sprenge safe og gjøre sin getaway. I det landlige Midtvesten ranet Barker-Karpis gjengen flere titalls banker. De drepte alle som kom i veien. I Chicago ledet Al Capone en enorm kriminalitetsring. Ikke bare var disse kriminelle som ranet mennesker blinde, men de slapp unna med det. Gjengangere utviklet nye måter å unnslippe fengsler. Innsatte startet opptøyer og angrep vakter. Så de føderale myndighetene rundet opp de verste gangstere, bråkmakere og fluktkunstnere fra fengsler rundt om i USA. Alcatraz Island ville være deres nye hjem.
I løpet av de neste ti tiårene ble ytterligere bygninger reist like nord for Sally havn for å huse opptil 150 hærfanger. Disse ga hardt arbeid for byggeprosjekter både på og utenfor øya. Til forskjellige tider ble det også holdt “opprørske” amerikanske indere på Alcatraz. Den største gruppen var nitten Hopi, avholdt i 1895.
Den spansk-amerikanske krigen i 1898 økte størrelsen på hæren enormt, og fengselsbefolkningen vokste også. En fengselshylle, kjent som “Øvre fengsel” ble raskt bygd på paradeområdet, og i 1902 var det 461 fanger på øya. I 1904 ble den øvre fengselsstrakten utvidet til å huse 300 innsatte, og de nedre fengselsbygningene nær Sally havn ble brukt til andre formål.
De eneste innsatte som rømte fra Alcatraz var Frank Lee Morris og brødrene John- og Clarence Anglin. Om natten 11. juni 1962 rømte de fra fengslet og er ikke sett siden. Det er fortsatt uavklart hva som hendte med dem, om de druknet eller klarte å komme seg over til fastlandet. Ingen lik er blitt funnet. For å komme seg ut, gravde de hull rundt lufteventilen bakerst i cellen for å komme ut til en servicesjakt for kloakkrør og lufting. Derfra klatret de tre etasjer rett opp og igjennom et luftrør til taket av fengslet hvorfra de firte seg ned, klippet hull i gjerdet og padlet i en flåte laget av regnfrakker. Flåten er aldri blitt funnet.
For ikke å vekke mistanke, og for å ha best mulig med tid, lagde de en falsk lufteventil av papp som de satt på plass i hullet etter seg for å hindre at hullet ut fra cellen ble avdekket. De lagde også et dukkehoder av toalettpapir, avispapir og sement fra hullet, som de la i sengen, slik at vaktene ikke skulle få noe mistanke før morgenen etter. Fengselet ble stengt den 21.mars i 1963 grunnet forfall og høye vedlikeholdskostnader. Siste meny oppslag henger fortsatt oppe i spisesalen hvorav man kan gå inn.
Bilder fra inni fegslet og lufte gården , samt litt runt.
De vennligste naboene noen kan spørre om..
Domfelte som satt i fengsel for ikke-voldelige krenkelser, gjorde mange jobber for familiene som bodde på øya, som å rense tøyet, plukke opp søppel og gjøre landskapet. Hver gang det var behov for en altmuligmann for å gjøre rørleggerarbeid eller elektrisk arbeid, gjorde de straffedømte det også. Så ikke bare fikk foreldrene billig leie, men de fikk også nesten alle husarbeidene sine gjort gratis. Det var så normalt, barna tenkte ikke på noe. Mange av mødrene ble bestevenner, og de tok til og med tur til å lage middag for hverandre. Venner skulle gå over hverandres hus nesten hver natt i uken, noe som reduserte tiden kvinnene brukte på å lage mat.
For mange var ideen om å havne på denne øya et mareritt, og fengselet er visstnok hjemsøkt av sjelen til menneskene som var fanget bak stolper. Imidlertid er det få som har hørt historien om barna som vokste opp på øya og kalte Alcatraz “hjem”. Alcatraz hadde så mange som 300 straffedømte som bodde i fengselet til enhver tid. Forsyninger ble levert periodisk til øya for å hjelpe til med å støtte livene til de domfelte og de ansatte som bodde der.
Over 100 barn bodde på øya, og mange av dem vokste opp sammen fra de var spedbarn. Det ble til og med fødd babyer der, med fødselsattesten deres som sa “Alcatraz Island” som deres fødested. Alle visste hverandres navn, og barna hadde tett sammensveiset vennegjeng som føltes mer som familie. Alle barna måtte ta en båt til og utenfor øya for å gå på skole i byen San Francisco, så gruppene av barn som gikk på klasse frem og tilbake føltes sannsynligvis mer som søskenbarn eller søsken enn naboer mens de fortsatte sine turer hjem igjen.
Etter vandret rundt inne gikk turen ut, måtte ha luft. Vi vandret rundt til lufte gården og vi vandret der de ansatte og deres familier bodde. Der var det lukket så der fikk man ikke gå inn. Bilde dryss rundt øya tilbake til vi entrer båten tilbake til San Francisco.
Tilbake vandret vi på pier 39, kjente selv om bena var slitene så ville jeg aldri vært denne dagen og turen foruten. Jeg bare sugde til meg hvert sekund, og innrykk. Som en med cøliaki er det ikke like lett finne sted å spise som har GF mat, men bare fra på Hard Rock Cafe, dem har, og det værste er at du blir redd de har servert deg feil mat for det smaker så godt. Takk for du leste om turen, del gjerne eller legg igjen en like . siste bilde dryss fra denne dagen
Påsken er inne i sin site dag, mange har siste fridagen og andre er alt tilbake på jobb. Vi var så heldig og få noen dager med litt sol, men opphold selv om temperaturen er kjølig ennå. Men det regner ikke eller snør som vi hadde senest skjærtorsdag. Nå håper jeg vi har hatt det siste snøfallet slikt at den gleden med å se snøklokkene og krokusene spire til langs veien er en glede der små fuglene kvitrer så fint. Jeg må også si det at kveldene blir lysere og lysere utover, ja det gir meg en god gledelig følelse. Ligger vel i en fra barne åra i nord når det var like lyst om natten som dagen.
I dag holt jeg på rydde litt på badet og kom på jeg måtte begynne se hvem lur plass jeg hadde lagt passet mitt på som er gått ut på dato, og ikke vært oppe siden jeg flytta inn her. Så jeg begynte der jeg trodde det kunne ligge , altså der jeg pleide oppbevare det før. Men der låg det ikke, men der kom jeg over mange gamle papirer og jeg åpnet en konvolutt der det ramla ut mange små ark og notater. Jeg tok dem fram og begynte lese over dem. Ja det er faktisk 10 år siden vi fikk beskjed at det var snakk om tid med mamma. Hun hadde ligget på sykehuset i flere uker. Mamma hadde små celle lungekreft, den aggressive sorten. Det er 10 år siden jeg hadde flere samtaler til sykehuset der nord 3-4 ganger daglig. Mamma var ferdig med runden med både cellegift og stråling , og tok nok den positive beskjeden litt feil. Der det var informert at så langt så det ut som behandlingen virket positiv, trodde hun det ble sagt at hun var kreft fri.
Men det skulle vise seg ikke være slik. Etter flere uker på sykehuset da hun hadde en sterk infeksjon i kroppen, ble det til slutt ettersom hun ikke responderte på antibiotika kurene , og ja etter mas fra meg, så tok dem ny Mr . Det må dem ha ros for, for hvordan dem klarte få henne inni maskinen i utgangspunktet når hun ikke var oppegående . Der viste det seg at det ikke bare var en infeksjon, men blodpropp på begge lunger samt det var 5 nye lunge metastaser på hver lunge.. Legen sa det kunne gå alt fra 3-4 uker, men han trodde ikke det det ville gå 2 måneder. Det var bare få ordnet så jeg fikk reist nordover. Ja jeg var ikke der den tiden hun var igjennom behandlinger og etter hun kom hjem , men jeg var der via telefon. Jeg ringte rundt både hjemmesykepleie og leger for henne. Og jeg satt her betalte regninger over nettbanken for henne. Ja noen tenker nok jeg burde vært der fysisk, ja vet der er mange som har tenkt det, men det er ikke alltid slikt går når man bord på et annet sted i landet og er alene forsørger pluss sine egne utfordringer med helsen.. Men jeg dro nord, jeg dro for å sitte ved sengen og gi kjærlighet til henne. Jeg vet vi hadde mye usnakket som jeg nok skulle ønsket vi hadde kunne snakke om, men det ble alltid avvist. Jeg satt der med spillelisten jeg hadde laget med noen av henne favoritt danseband låter, mange minner vi hadde med mange av dem , etter det var swing dansing hun elsket. Hun klarte ikke signalisere at hun forsto jeg var der, annet den tåren som kom hver gang låten ; Kan man elske noen på avstand kom.. Jeg følte jeg fikk gitt henne kjærlighet, gi fred til å slippe taket da jeg var der, men nei. Jeg måtte reise hjem til min sønn. Jeg kom hjem den 25 april, og hun sovnet inn den 29. Selv om vi viste hva som kom til å skje så kommer det som et lite sjokk når man får den endelige beskjeden .
Jeg hadde ikke kunne gjort noe annerledes enn jeg gjorde det. Nei jeg har ingen dårlig samvittighet for jeg gjorde mitt bare på avstand for å hjelpe til. Det er rart hvor fort 10 år snart har gått. Og me det så tenker jeg at nå kaster jeg disse arkene. Det er ikke noe som lenger trenger ligge der , som en påminnelse om hvordan ting gikk fort nedover. Jeg vet at den 29 vil jeg se mot klokken igjen , som den gang da dem ringte med beskjeden som dem ikke kunne si de 20 minutta før da jeg ringte. Husk det er lov å minnes og dele tanker om den du har mistet. Jeg skal nå kaste disse papirene. Så ut med hundene på en liten tur før det blir å forberede middagen. Ønsker deg og der en riktig god uke.
Sitter her med morgen kaffen etter lufte tur med våre firbente små. Endelig en følelse av litt vår ute, det er litt solgløtt selv om det er veldig kjølig ennå. Var friskt ute på tur, deilig dog høre små fuglen synger. Vel hjemme og de krøller seg sammen på hver sin plass i sofaen og tar formiddagen med ro. Det samme gjør vi enn så lenge. Kjell har nattvakt uke så har noen timer fri nå etter overlevert vakten til de på dag, før så tilbake i ettermiddag. Må nok si han har vært litt “uheldig” med påsken de siste åra med og hatt skift når påsken er. Så her er det hjemme påske, og når han har fri i helgen skal vi kose oss, og det er sagt det skal bli oppholdsvær i helgen så da blir det tur ut på oss. Vi bruker heldigvis dra ut på de små turene våre når vi kan. Så etter snøfallet som kom for 2 helger siden var det ubeskrivelig godt med en tur til sjøkanten og kjenne solstrålene i ansiktet og lukten av tang og sjø.
Det er påske og selv om man ikke feirer den slik man engang gjorde i henhold til kristendommen , så er påsken som julehøytiden tiden for barn skal få leke , ha det kjekt med andre både familie og venner rundt om. Mange har hytter dem er på, men veldig mange er hjemme og lager til påsken med litt pynt som mange av oss i generasjoner har vært vant til har vært gjort. Selv syns jeg det er koselig sette frem disse kyllingene og hanen rundt om. Har til og med en Rocke Kylling. Han passer på den kule øl kassen som Kjell fikk i gave en jul. Det er så koselig og hjemme varmt når man tenner lysene rundt om og inntar modus for slappe av, ta vare på små hverdags øyeblikka som kanskje mange ikke tenker på der og da , men som er gaver i minneboken i hjerte. For min del er det noe så lite som ha lysene tent og litt mat klar når Kjell kommer hjem jobb. Bare det og kunne være.
Slik er vår hjemme påske ordnet til, før det i helgen blir god påske middager
SÅ vil jeg dele en kronikk jeg har fått tillatelse til å dele, som jeg kom over. Nettopp for hvert ord som her er skrevet er det så mange rundt om som både har det, og nok tenker i samme bane. Tusen takk for at jeg får dele denne. Så håper du som titter innom tar deg tid å lese denne
Klasseskille… familie Nå har det seg sånn at vi mennesker er noen «rare» dyr. Alle er vi født med de samme forutsetninger. Alle skal vi vokse opp og lære oss ting. Oppføre oss pent, gå på skole og ta utdanning.. Skaffe oss jobb for å møte livets utfordringer, som for de fleste av oss går ut på å tilegne seg mest mulig penger. Kjøpe oss hus, hytte, båt og bil. Reise til eksotiske strøk, gjerne flere ganger i året. Helst ha en jobb hvor man kan «arbeide» gjennom pc skjermen, uansett hvor man er i verden . Dette er realiteten for mange. Det er viktig å bli «målt» på suksess, på hvor mye man har og kan unne seg. Så har man de som har såkalte «lavtlønnsjobber. De som sliter for å ha råd til den «daglige» driften. Som blir veldig påvirket av all prisoppgang, renteøkning osv. De som ikke har råd til lange og hyppige ferier. De som kanskje ikke har råd til å kjøpe seg bolig eller hytte. De som ikke kan jobbe fra hvorsom helst i verden. De som MÅ være fysisk til stede på en gitt plass for å utføre sin jobb… Denne forskjellen blir større og større i verden, og klasseskillet blir mer og mer synlig. Man blir målt på hvor dyrt hus man har, hvor stor hytte man har, hvor mange og hvor dyre biler man har, hvor ofte og hvor langt man drar på ferie osv. Det er ikke sånn for alle. Mange av oss har ikke jobb. Det kan være av forskjellige årsaker. Man kan ha et handikap, man kan være kronisk syk, fysisk og psykisk, føle at man ikke passer inn i et statusjagende samfunn hvor det forventes!! Uansett hvordan man vrenger og vrir på det, dette jaget etter status, penger og makt altoverskyggende. Ikke for de som er «øverst», men for alle fra «midten» og nedover. Og Gud forby den som har status som UFØR! Da har man tapt! Eller man kan være rett og slett lat. Ofte får man som fortjent, ofte er det små tilfeldigheter som avgjør hvor man havner på rangstigen.
Men det å bli målt på menneskelighet og hvordan man er som menneske er visst en saga blott! Man kan oppleve å bli «utstøtt» av familie og venner, rett og slett bli ignorert. Og det paradoksale erat «in the end» stiller alle plutselig likt igjen! Ingen får med seg noe i graven, hverken penger, makt eller prestisje. Så sitter man kanskje igjen med en ting, nemlig ære og stolthet. Visshet om at selv om man har gått noen feil steg på veien, så kan man avslutte med å klappe seg selv på skulderen og si at man har vært et bra menneske og være stolt av det! Moralen er; Slapp av litt i dette «jaget» etter suksess. Lev i nuet, nyt dagene med dine kjære mens du har dem. Vit at du har gjort ditt, og bidratt med at kansje andre kan få det litt letter og bedre. En ferie MÅ ikke koste mest mulig. Man må ikke ha den dyreste bilen i nabolaget.
Man MÅ ikke ha hytte på fjellet. Man kan finne roen og nyte tilværelsen ved et bål ute i skogen, på en strand eller i byen. Det viktigste er samvær med sine Nærmeste og kjære! Familien er viktigst!! Og husk, ALLE driter vi på dass! Hilsen Frustrert
Så jeg ønsker deg og dine en riktig glad og god påske. Lag minner, ta vare på minner ikke minst, og kanskje stoppe opp tenke på noen man skulle tatt litt kontakt med i denne høytiden også og ikke bare julen. Mange sitter med ensomt tanker rundt om i denne tiden også , og dog ikke bare i julehøytiden. Sender en stor påske klem til de som tar imot🫂. Ta vare på din kjære, dine nære men også de ikke så nære med andre ord TA VARE ♡🫶
Så kom da snøen igjen, og det ser ikke ut til å stoppe med det første. Det har lavet å lavet ned i dag. Jeg kan ikke huske sist at jeg har sett det som i dag. Kjørte over broen i formiddag og såg hverken mot byen eller havet, bare en hvit /grå vegg. Og det var virkelig ikke lett med bilen på veien, da man knapt så vei kanten eller fortauskantene. Og selv om ja Ålesund kommune går ut å sier de har kontroll på snø målingen rundt om, så er det nok mange veier som ennå venter på at dem skal komme kjørende akkurat der. Det er ikke lett for de som jobber langs veien, spesielt ikke på en slik dag. Det er mange grupper både langtransport sjåførene, buss sjåfører, taxi , samfunnskritiske yrker osv.
Jeg må si jeg trodde en bilbergerne nettopp var til det å hjelpe oss langs veien.Den 20 Mars 2020 ble blant annet Bilbergerne tatt fram som samfunnskritiske yke. Ja det er bare sent at dem har ansett det først da. De gjør en viktig jobb langs veien. Men dem har mange andre oppdrag dem gjør og deltar på. De er med og fortøye skip, heve båter og små mange andre ting man ikke tenker på. Jeg viste ikke at hunder blir hentet av Viking. Og da er det bilbergerne som drar ut på et slikt oppdrag.
Jeg har hatt muligheten til og være med ut langs veien og på noen små bergings oppdrag i de siste åra og på vinterveien med min samboer som er bilberger. At bilberger er et farlig yrke det er så sant som det er sagt. Mange tenker sikkert ikke at det er det, men ja det er ikke mye respekt dem får langs veien. Mange billister slipper heller ikke fram bergingsbilene når de kommer, men de må bli eskortert av politet fram til bilene de skal hente. Nå har jeg sett flere situasjoner av mange bilister som ikke senker farten når dem kjører forbi, de oransje blinkende lysa, dem syns på lang vei. Ofte da har jeg tenkt ; Hadde Bilbergerne blitt vist mere respekt og aktsomhet når dem jobber langs veien om lysa var røde? Ja vi vet med blå lys hadde respekten vært der. Mange av de som jobber langs veien som holder veien ved like og rydder har også oransje blinkende varsel lys. Kanskje burde det rett å slett endres varsellys? At bilbergerne fikk et lys som kunne respekteres og at billister skjønte at senk farten her.De må være der for å hjelpe, og mange av bilbergerne legger mye i jobben sin.
Farten forbi bergings stedet er ofte for høy. Dersom lastebilsjåfører samt de som kjører personbiler senker farten forbi stedet der vi arbeider, vil farten på all trafikken automatisk senkes.Det vil gjøre hverdagen vår sikrere. Vi takker de som senker farten når dere ser oss langs veien på oppdrag.
Jeg og alle skjønner at den som trenger bilbergere vil ha de snarest hvis seg. Noen ganger må man vente. Ikke bare ringer dem å kjefter på de som tar telefon, og bilbergeren som er på natt alene. Mange ringer sine aktører som da er RedGo (Falck), Viking eller SOS (NAF). og lurer på hvorfor det tar så lang tid. At reklamen dems på at at kunder skal få hjelp innen 1 time ikke stemmer. Joda den gjør nok det. Fra du ringer aktøren til du hører fra bilbergerne i ditt område så har det ikke gått mere en 1 time, MEN det kan ta lenger tid for han / hun er hos nettopp deg å kan hjelpe. Bilbergerne her i Ålesund, har et veldig stort område de dekker. Om dere ser på kartet ovenfor så viser det området de faktisk dekker her fra. Så dag sier det seg selv om du trenger hjelp På Finnøya så går fort noen timer før dem er der, samme om det gjelder inne i Valldal, før kanskje kommer bilbergerne fra Vigra med leiebilen din. Om natten er det en som er på vakt så det sier seg om bilen din ikke står farlig til i veien eller at du må ut å kjøre der og da, så får du hjelp på morra med å hente bilen å kjøre den til verksted. De har et stort område fra Avd. Ålesund. Og det kan tid uansett årstid. For du klarer ikke fra fra Stordal til Ellingsøy for så til Digernes for så at han som venter i sula får hjelp. Det vil ta tid uansett, men nei ikke så mye som det kan være nå når dem kjører på flere utover sene kveldene for snøen laver slik ned, og det blir problemer for flere bilister.
Derfor vil jeg i dag takke Bilbergerne først her på Møre. Og ja resten av landet også. Det er ikke mange som vet hvordan deres vakt og turnuser kan være. Det er mange middager dere må og har løpt i fra og forsinket avtaler som ikke kan holdes da i hektiske periodene som nå. Først vil jeg si; Tusen takk for at dere ikke sover deres åtte timer om natten når dere har vakt. Dere går dag og natt ut i all slags vær og vind for at alle billister som trenger veihjelp både skal få hjelpen, for å kjøre videre, eller bli kjørt til verksted, bli dratt opp av ei grøft, eller plugging av dekk , ja noen ganger må dere være klare hoppe til når det kommer inn politi saker og ulykker, da må nok de med flatt batteri vente litt til. Takk for at dere dropper lunsj tiden for at Fru Jensen som sitter i bilen sin langs veien etter en punktering, eller er på kjøring fra et sted til et annet, men da et par timers kjøring.Takk for at dere er rolige når dere kommer til steder og kunder som sikkert har ringt dere 6 ganger for å lure på hvor dere blir av. For dem skulle jo hatt hjelp nå, og ikke skjønner dere har et stort område dere dekker, og at det ikke er dere som bestemmer hvem oppdrag dere tar først eller sjette gang når det kommer fra aktørene. De som er Politi oppdrag går foran alle andre. Det er mange ting dere mister av tid med familien. Dette er ikke et yrke som er lett å skal kombinere med småbarn og turnus foreldre. Jeg vil si til dere alle bilbergerne her i landet ;Takk til deres kjære der hjemme som forstår nettopp jobben dere har. Det er ikke alltid like lett for dem heller! Takk til dere mødre som må ta ekstra i selv på hjemmebanen når dem i hektiske perioder ikke kommer hjem når vakten skulle vært slutt. Selv om det kan bli litt for mye til tider ja. At man stiller opp og jobber både overtid og ekstra om man kan gjør nok de fleste, men har først en fri så må det respekteres til vedkommende er tilbake i turnusen. Takk for dere rydder veien slik at alle kan kjøre trygt forbi et ulykkessted og kommer seg ut av vei banen med deres hjelp. Så kjør forsiktig alle sammen!!!! Og vær så snill og vis Bilbergerne rundt om her i området og rundt i landet RESPEKT, SENK FARTEN NÅR DU SER DEM JOBBER. Vi her hjemme vil ha dem trygt hjem!!
Hei da var helgen her. Ute har det blitt litt ekstra lyst ettersom det har kommet litt snø i natt. En kuldeperiode nå i mars er ikke helt vanlig her. Men var vist noe som kom inn over kysten. Håper du som leser her har en god lørdag så langt. Og at helgen vil gi deg gode små hverdags minner. Jeg har sittet på nett prøve finne ut noe informasjon av noen sølvringer jeg arvet etter min mor. Den gang var det nok veldig populært med store stener. Min mor var ei dame som også likte pynte seg når helgen kom. Disse ligger godt i smykkeskrinet, men tenkte jeg skulle se om noen kjente igjen noen av dem. Denne første har stempel BEH 925S . På nettet kommer navnet Bengt Hallberg Lindstrom , en som har designet mange sølvringer fra 60 og 70 tallet , men ikke noe direkte om han.
På denne sølvringen, står det Viking 925 YOK som jeg tror kan stå for Yngvar O.Kristiansen . Vet du noe om denne ringen? Når den er fra? Hadde vært så gøy og vite
I fjor kom jeg over en annonse på Facebook over noen reproduserte ringer i sølv av : David-Andersen. Da jeg syns den lignet på en ring jeg har i gull av min mor måtte jeg ho finne den fram og se over den, om det kunne være den samme. Og det var det I over 140 år har David-Andersen designet utallig flotte smykker. Denne ringen ble først lansert i 1970, laget i Uni David-Andersens verksted og designet av Marianne Berg. Et stilrent, klassisk og tidløst design, kreert for å bli båret videre av kommende generasjoner. Denne ringen kommer med en vakker Citrin – den gyldne Citrinen skinner som solen.
Så om du vet noe om de sølvringene, så ser jeg frem til litt info om du har. De ligger godt i smykkeskrinet. Minner er det fra den gang man lekte fin frue og hadde store ringer på, ja var vel litt påvirket av både askepott og andre filmer der damene brukte ringer med store stener. I et fotoalbum der finnes mane minner som sangen lyder, men det gjør det i gamle smykker også. Ønsker dere en fin helg rundt om
Dag 6 på veien fra Las Vegas – Death Valley – Bishop
Dagen ligger foran oss og ut på veien vi skal. Matpakken var smurt så vi starta på etappen fra Vegas til Bishop, vi skulle kjøre igjennom den berømte Death Valley. Når vi var kommet ut av byen oppdaget vi fort at her var det ikke mye å se enn ørken i starten. Fascinert av hvor forskjell det var rundt om satt jeg der og tok alt inn som jeg kunne. Den nye bilde vi hadd fått i utlån tok oss avsted. Som vi kjørte mil etter mil langs rette fine veier , ble det varmere og varmere i luften ute. I dag hadde vi ikke sp lang kjøre etappe i grunn, så det ville gå fint tenkte jeg.
I fare for å repetere meg selv for mange gangner, så må jeg bar si, jeg skulle ønske alle fikk se dette. Death Valley, vel vi stoppet ikke annet enn fylle opp bensin og kjøpe vann. Ettersom jeg ennå hadde det i kroppen fra da dekket på mustangen laga dette styret fir oss, sa jeg bare når jeg såg veien vi skulle kjøre ; Gud no må bare den bilen ta oss trygt frem. Alt jeg så var endeløs ørken og en vei som bare strekete seg fremover å fremover.
Litt om Death Valley som er en nasjonalpark og en overveiende ufruktbar nasjonalpark som ligger i det tørre Great Basin, øst for fjellkjeden Sierra Nevada i USA. Sterkt utseende og hjemsøkende i navn, Death Valley er en veldig levende ørken som ligger mellom høye, snødekte fjell. Navnet gjør ikke rettferdighet mot livets liv i Death Valley – mysteriene i livet som opprettholdes i dette tørre og isolerte landskapet fanger oppmerksomheten til eventyrere.
Amerikas laveste, hotteste og tørreste nasjonalpark, eventyrlige besøkende gleder seg over Death Valley for sine mange ytterpunkter og mysterier, som seil-steinene.
Death Valley National Park, fra den magiske utbruddet av villblomster som blomstrer om våren til lokket av spøkelsesbyer, historiske gruvedrift, dyreliv og rå naturlig skjønnhet, tilbyr Death Valley National Park noe for enhver smak. Death Valley National Park, som ble kalt et nasjonalt monument i februar 1933, skylder mye av sin tidlige utvikling til Civilian Conservation Corps, eller CCC. Fra 1933 til 1942 forbedret tolv CCC-selskaper området ved å lage stier, bygninger og leirer. De introduserte også telefon- og vanntjeneste til noen områder av dalen. Mye av det de bygde eksisterer fremdeles og brukes i Death Valley nasjonalpark i dag. Ikke bare rik på skjønnhet og pionerhistorie, Death Valley var kjent som et velstående gruvemekka i mange tiår. Dalen ble utvunnet mye for gull, sølv, kobber, wolfram, bly, sink, antimon og boraks. Den siste gruvedriften, Billie Mine, som ligger langs Dante’s View-veien, opphørte i 2005.
Noen bilde dryss fra veien til Death Valley og videre derfra
Jeg satt bare tenkte ikke la bilen stoppe her!! Da hadde vi slitet ja. Vi får på fyll av vann og starter videre på veien som vi tror snart stopper litt men det er var en ny bakke topp og en ny slette med mil etter mil.
Det var 44 grader i Death Valley når vi kjørte der. Der sto det til og med skilt, slå av AC når man kjører enkelte plasser, for å unge overoppheting
Vi kom oss igjennom. Fikk kjøpe oss noe vann sør vi kjørte mot et sted .
Independence,CA er et lite tettsted som i sin tid begynte som en amerikansk herleir (to mil nord for den nåværende byen) opprettet av oberst George Evans 4. juli 1862. Oberst Evans etablerte leiren etter ønske fra lokale nybyggere som fryktet indiske fiendtligheter. Leiren ble snart stengt, men ble gjenopprettet som Fort uavhengighet da fiendtlighetene gjenoppsto i 1865. Fortet ble til slutt forlatt i 1877, og det er for øyeblikket et reservasjon for indianere. Vi kjørte videre til Bishop der vil hadde siste overnatting på denne fantastiske road -trippen.
Vel installert på Motel 8 som kartet sa skulle ligge i sentrum, noe det ikke gjorde. Fant vi en Dennys og tok middagen der. Men om du noen gang skal til Bishop, vent til dere er der, der ligger hotell og Motel langs hele hoved gaten, og det er slik gammel westernstil. Vi bodde litt for langt uten for til å orke vandre inn mot sentrum, men det hadde vært så koselig. Gamle puber og spise steder som de har vært fra gammelt av. Virkelig vært å besøke
Bilde dryss
Kvelds himmelen lagde dramatikk i skyene for oss denne kvelden. For å si det slik en slik tur kjennes at man har vært med på. Men man bare suger til sg det man får som en gave i dagen å oppleve. Siden det ikke ble noen rusle tur å få western følelsen koste vi oss allikavel på rommet
Disse siste dager har tåken hengt godt nedover fjellene. Den har ligget så nært at det har føltes som yr når man har vært ute å gått turer. En høy luftfuktighet denne tiden er ikke godt for både store og små som plages med bronkitt og astma. Er vi heldige så får vi en dag i morgen uten nedbør før det vist skal komme litt snø og kulde igjen. Jeg er så takknemlig da for at jeg kan “slå på peisen” ja den er elektrisk, men så fin. Den gir meg ekstremt mye kos med bare ha flammene på, men den varmer også fort opp når vi setter litt varme på. Selv om det har blitt lysere dager, så syns jeg det er kos å tenne opp både levende lys og peisen når kvelden er her, men dog også på dag tid når det er så grått ute. Da gir det meg en stor glede og hjerte varme. Takknemmelig!
I dag blir det grønnsakssuppe med pinnekjøtt rester fra julen. Pinnekjøtt er nydelig i lapskaus og bruke, men også i suppe. Så det skal bli en smakfull suppe selv om jeg i dag ikke har fått kokt noe kraft på forhånd. Skulle nok hatt sellerirot i som jeg pleier, men datt nesten i bakken da jeg såg hva den kostet nå. Ja den har alltid kostet litt, men nå syns jeg det var drøyt, selv om jeg denne uken har kjøpt frukt og grønt på Rema med 30% på Æ appen. Så nå er det kuttet og klar gjort for små putring utover før det blir middags tid. Det er så kjekt også må jeg si og lage slike gode gamle husmannskost middager når husfar liker det og setter pris på det Apropos det å sette pris på , det og være så takknemlig det er jeg hver dag, for hver dag er en ny gave, for hverdagens små øyeblikk og en enorm takknemlighet ja det er det jeg føler inni meg igjen nå. Jeg skrev et innlegg om “Sunn hud er ikke en prosess over natten” Hvor jeg skrev jeg skulle ønsket jeg hadde en av. Biotherm serie for sensitive hud -aging cream…
I går kom denne pakken fra Boozt.com som jeg var så heldig å få muligheten til å bestille. Tilbudet på Kicks var gått ut, men med litt nettsøk kom jeg over nedsatte priser på denne siden. åhhh tenk at jeg fikk mulighet til å ordne meg denne serien. Jeg er ikke den som tar meg råd til slike ting, men nå blir det å ønske litt slikt når det begynner å bli tomt mot jul sikkert, så jeg har klart til nyåret. Penge gaver jeg får til jul går oftes til å ordne ting som briller og synstest, men i år ble det to ny jakker , men de var veldig behøvd må. Dette er dryge produkter så har nok en tid fremover ja. Jeg må innrømme først at i går kveld , kom takknemlighets tårer da jeg sto på bade, rensa huden, før litt serum og litt krem. Tenk at jeg har fått dette.
Jeg vet der er de som syns det er rart av en voksen dame og skrive dette så ut, jeg vet noen har kommentert å sagt ; du kan da ikke bli så glad å rørt over noe som en kjøretur til nye steder gå ture , eller bare se seg om. Små overnattinger eller en middag ute, noe vi kanskje gjør 1 gang i året. Jo JEG KAN og JEG ER SLIK. Det ikke ordene mine klarer si, så kommer tårene fortere enn jeg ønsker, har alltid vært slik. Det verste jeg viste som barn var å si hadde til nye ferie venner , da gråt jeg lenge i bilen. Jeg er en sensitiv emosjonell person. Livet har vist meg å gitt meg mere i løpe av mitt liv, la oss si det å måtte stå på for seg selv og ditt barn, det å ordne opp for andre, det å tidlig ta ansvar for hus og hjemme.. Jeg har pleid å si ; Vi får ikke mere en våre skuldre klare bære, men noen ganger tenker jeg også ; Det er vel nok nå!! Jeg har et ordtak som jeg syns er så bra , da norsk og engelske ord ikke høres like ut når betydningen skal frem så tar jeg orginalen først, så norsk for de som ikke er så inne på språk Dette ordtaket
“Thankfulness is the beginning of gratitude. Gratitude is the completion of thankfulness. Thankfulness may consist merely of words. Gratitude is shown in acts.” —Henri Frederic Amiel“.
“Takknemlighet er begynnelsen på takknemlighet. Takknemlighet er fullføringen av takknemlighet. Takknemlighet kan bare bestå av ord. Takknemlighet vises i handlinger.”
Det ble ikke bare tårer da jeg fikk vite om denne gaven, men gråt, og ja litt slik hulke gråt. For jeg hadde vel aldri trodd at jeg bare skulle få en gave uten at det var noe bursdag eller jul, og i alle fall ikke dette Jeg brukte noen timer den kvelden ta dette innover meg. Jeg gikk her tenkte tenk jeg skal nå kunne få en slik annsiktsserie. Ja noen tenker jeg skulle vel spart de penga til andre viktige ting som kan dukke opp. Og ja det var nesten det jeg gjorde. Jeg hadde ordnet bestillingen klar, men brukte nesten 2 dager før jeg klarte presse kjøp knappen , heldigvis rett før dette tilbudet også gikk ut. Denne personen, denne dama sa jeg skulle kjøpe meg denne serien nå. Det ville være hennes glede om jeg gjorde det. Da ble det lettere også, faktisk gjøre det. Dette er en dame som jeg har fått gleden av og bli mer og mere kjent med. Ei som også er nordfra så vi har hatt oss mang en latter over gamle ord og utrykk fra nord. Hun er en kjærlig, varm og omtenksom kone, mamma, farmor, svigermor og nå oldemor som desverre bor over the Sea, i California. Jeg vet hun savnes her fra, og jeg vet hun savner sine kjære her. Men desto er gleden stor når hun kommer til Norge. Da er dama sprek å deler seg opp for å besøke sine sønner m familie . Slik er det når dem bor litt her og der Jeg må si hun er sprek som reiser frem og tilbake ikke bare norge -Usa, men rundene hun tar her hjemme. Nå er det ikke så lenge til vi ser hun igjen, oldebarn nummer to er på vei.
Kjære Svigermor Tusen takk for du har tatt meg inn i din varme og omsorg. Jeg glemmer ikke vårt første møte som kom litt brått på , men som ble et gledelig varmt møte. Og så gøy som det va at du snakka nordlending . Jeg vet jeg har takket før og skrevt det før på et innlegg fra US, men jeg glemmer heller aldri måten vi ble mottatt hos dere i 2019. Dette må jeg si igjen da dette er en takk til deg. Alle de små tinga du hadde ordnet med GF og laktosefri mat og produkter. Dette er minner i mitt hjerte som jeg aldri kommer til og glemme. Takk for alle de tinga du har gjort og det du gjør når du er her på besøk, som at vi sitter og spiser vafler og multebær etter en fin gå tur ned mot sjøen. Gode og nære samtaler som vi har hatt. Bare at du er her er en gave for oss Tusen takk for at du er deg. Takk for at du har åpnet opp for meg. Takk for du har en slik kjekk sønn som jeg er heldig å ha i live mitt Alle de gleder han har gitt, og gir i de små hverdags øyeblikka, vel han har vel noe fra sin mor lært Dette innlegget er min takk til deg, min framsnakking av deg Jeg ville glede med noen ord ( ja jeg håper dem kan varme og glede litt). Dette er en av mine måter i handling og få vist min takknemlighet. Nå venter det få suppa på kok, og så gleder jeg meg alt til egen pleien i kveld. Takk Svigermor
Dag 5 var kommet, og vi startet morgen tidlig etter en dårlig natt med søvn og uro inni oss for hva ville skje denne dagen. Ville vi få hjelp med bilen nå som det var en ny start på dagen? Vi hadde sittet oppe til nesten 1 om natten i påvente at bilen skulle bli hentet for vi så skulle få ny leie bil, men vi begynte forstå at atter var det bare lovnad om nettopp det. De la til og med på telefon da vi ringte tilbake for å spørre hvor lenge de mente vi skulle vente. Hun vi snakket med koblet oss til AAA og der fikk vi vite han hadde sagt for mange timer siden de ikke kom til å kjøre ut på kvelden. Han ble sjokkert også.
Morgen startet med ny telefon runde og vi ble lovet hjelp innen en time, ettersom vi i løpe av kvelden før hadde fått vite at de ikke ringte tilbake på internasjonale nr, så sa vi bare det er ikke vits i å spørre etter nr vårt for dere ringer ikke tilbake. Jeg postet på Messenger siden til selskapet om saken, jeg tenkte her når de oss så ingen unnskylding kan komme. Var greit så lenge vei hadde wifi på motellet. Jeg vandret frem og tilbake på rommet, og såg plutselig en bergings bil ute, jeg ble glad, løp ut. Jeg spurte om han skulle hente Mustangen, men nei han skulle hente en svart Jeep. Jeg såg meg rundt joda der sto en svart Jeep, jeg spør om han vet om det e flere bergingsbiler som skal til adressen vi var på , men nei det viste han ikke. Han spør hvorfor så jeg forklarer alt. K kommer ut og jeg forklarer han er vist ikke kommet for oss, men at han skulle sjekke det. Vi snakker om i værste fall kjøre til Flagstaff med reservehjulet og nødlys ettersom det var nærmeste sted. I det han sjekker han dekk nr 2 bak etter en følelse han fikk. Han ble blek i ansiktet da han ser på meg å sier; Vi kan ikke kjøre noen meter med denne bilen, dette dekket er også blankt slipt.. Melvin ser dette dekket også og sier ; “Omg they’re sent you off in a killing machine”
Etter over en time kommer svaret: jo det var oss Melvin skulle hente, men han hadde reg nr til mustangen , men det sto det skulle være en svart jeep. Og atter hadde selskapet laga en røre av et rot. Han sier jeg står og prater med dem, så enden på den lange versjon her ble at Melvin tok bilen og oss med til Flagstaff , hvor det vente bytte av bil før vi kunne starte på dagens etappe.
Bilde dryss
Etter en time for å ordne med den nye bilen satte vi og fått i oss litt mat, kjørte vi rett mot Las Vegas. Det var vel den “kjedeligste” strekningen å kjøre, ikke så mye å se på, men sant skal sies dagen før satte sterkt i meg ennå, og jeg var nok mere nervøs i en ny bil fra dem, selv om denne hadde kommet rett fra verksted og faktisk hadde fått nye dekk. Vi har hatt kontakt med en hyggelig person i dette selskapet og det var hun vi møtte i Flagstaff. Etter en liten sving nedom Safeways i Henderson for å kjøpe inn litt mat og vann flasker igjen kjørte vi inn til Las Vegas. Og igjen 4-6 felts vei før man skulle ta av hit eller dit i rett kjøre bane.
Denne morgen hadde vi funnet oss en suite til under 1000 kr på LUXURY LAS VEGAS SUITES på The Signature at MGM Grand. Dette var rimeligere en det som var hente ut fra en film fra første motellet vi overnattet på i LA. Her var det også som på på film. Her parkerte de bilen for deg, og kom opp med den når du trengte den. Velkommen til Vegas, noen bilder
What happens in vegas stays in vegas..Såååå
Jeg har laget mat i Vegas. Vi bestemte oss for å lage oss noe mat på rommet før vi kom til Vegas, dette for å stresse ut i 42 varmegrader å finne en Resturant frista grunn ikke og det å søke opp steder med gf mat. Har laget mat flere steder så hvorfor ikke i luksus suiten. Vi koste oss med å spise inne der, før vi alikavel i natten vandret ut når gradestokken hadde krypet ned til 38 grader. Men ja jeg har kost meg i varmen og det har kjentes på kroppen, men dette var før varmt å vandre rundt i. Så jeg kan jo liksom skryte av at ; I’ve been cooking in Vegas
Bilde dryss fra hotellet og rundt om måtte vi ta, ja og noen tulle bilder
Ettersom vi ankom en dag senere enn planlagt ble det en natt her før vi skulle begynne på returen vår. Sant må sies jeg satt i Williams og sa vi skulle returnere til Menlo Park , at vi skulle drite i Vegas, men takk kjære for du ikke ga deg på det. Takk for du viste meg denne byen også selv om det ikke ble noe casino på oss.
den dama der
,
Da får du vite når jeg poster noe og jeg blir takknemlig å se bloggen stige litt opp på leselisten for morro. PÅ forhånd tusen takk for besøket og om du 
. Han passer på den kule øl kassen som Kjell fikk i gave en jul. Det er så koselig og hjemme varmt når man tenner lysene rundt om og inntar modus for slappe av, ta vare på små hverdags øyeblikka som kanskje mange ikke tenker på der og da , men som er gaver i minneboken i hjerte. For min del er det noe så lite som ha lysene tent og litt mat klar når Kjell kommer hjem jobb. Bare det og kunne være. 
Ja vi vet med blå lys hadde respekten vært der. Mange av de som jobber langs veien som holder veien ved like og rydder har også oransje blinkende varsel lys. Kanskje burde det rett å slett endres varsellys? At bilbergerne fikk et lys som kunne respekteres og at billister skjønte at senk farten her.De må være der for å hjelpe, og mange av bilbergerne legger mye i jobben sin.
I over 140 år har David-Andersen designet utallig flotte smykker. Denne ringen ble først lansert i 1970, laget i Uni David-Andersens verksted og designet av Marianne Berg. Et stilrent, klassisk og tidløst design, kreert for å bli båret videre av kommende generasjoner. Denne ringen kommer med en vakker Citrin – den gyldne Citrinen skinner som solen. 
åhhh tenk at jeg fikk mulighet til å ordne meg denne serien. Jeg er ikke den som tar meg råd til slike ting, men nå blir det å ønske litt slikt når det begynner å bli tomt mot jul sikkert, så jeg har klart til nyåret. Penge gaver jeg får til jul går oftes til å ordne ting som briller og synstest, men i år ble det to ny jakker , men de var veldig behøvd må. 
. Vi koste oss med å spise inne der, før vi alikavel i natten vandret ut når gradestokken hadde krypet ned til 38 grader. Men ja jeg har kost meg i varmen og det har kjentes på kroppen, men dette var før varmt å vandre rundt i. Så jeg kan jo liksom skryte av at ; I’ve been cooking in Vegas
. Takk for du viste meg denne byen også selv om det ikke ble noe casino på oss.